EIODALEN HANDELSSENTER, VINDAFJORD KOMMUNE

MAI 2018 ØLEN SENTRUMSUTVIKLING AS EIODALEN HANDELSSENTER, VINDAFJORD KOMMUNE FAGRAPPORT NATURMANGFOLD

ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2018 ØLEN SENTRUMSUTVIKLING AS EIODALEN HANDELSSENTER, VINDAFJORD KOMMUNE FAGRAPPORT NATURMANGFOLD OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A106138 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 14.5.2018 Fagrapport Petter Torgersen Karl Otto Mikkelsen Petter Torgersen

INNHOLD 1 Innledning 6 2 Metode 7 2.1 Datafangst, verdisetting og vurdering av påvirkning ved gjennomføring av tiltak 7 2.2 Avgrensning av temaet 8 3 Områdebeskrivelse-kort omtale av tiltaket 10 4 Naturmangfold 13 4.1 Naturgrunnlag 13 4.2 Artsforekomster 13 4.3 Vannforekomster 15 5 Virkninger av tiltaket på naturmangfold 16 5.1 Artsforekomster 16 5.2 Eioelva 16 5.3 Forslag til avbøtende tiltak 16 6 Forslagsstillers vurdering i henhold til naturmangfoldloven 18 6.1 Kunnskapsgrunnlag ( 8) 18 6.2 Føre-var prinsippet ( 9) 18 6.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning på naturmangfoldet ( 10) 19 6.4 Kostnadene ved miljøforringelse ( 11) 19 6.5 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) 19 7 Kilder 20

1 Innledning Ølen Sentrumsutvikling AS ønsker å etablere et to etasjers- kontor og forretningsbygg i Ølen, Vindafjord kommune. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for oppføring av forretningsbygg med tilhørende trafikkløsninger. Bygget vil ligge i Eiodalen ved krysset mellom E 134 Haukelivegen og Fv. 514 Sandeidvegen. Arealet er avsatt som sentrumsformål i kommuneplanen og som erverv i gjeldende reguleringsplan. Vindafjord har vurderdert tiltaket til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Plan- og bygingsloven 4-1 og 42. Denne rapporten beskriver naturmangfold i planområdet og planens virkninger på naturen. Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet. Forslagsstillers vurdering av planforslaget ihht naturmangfoldloven kapii 8-12 framgår av rapporten og kan brukes som grunnlag for kommunens vurdering. Eventuelle spørsmål til rapporten kan rettes til Petter Torgersen, peto@cowi.no tlf 92635615

2 Metode 2.1 Datafangst, verdisetting og vurdering av påvirkning ved gjennomføring av tiltak Informasjon om naturmangfold i plan- og influensområde er basert på eksisterende kunnskap, som ligger i nasjonale databaser som naturbase.no, vann-nett.no, NGU sine kart over løsmasse og berggrunn og artsdatabanken sitt artskart, samt gjennomført feltregistering 18.4.2018. Feltregistrering og verdivurdering er gjennomført i henhold til DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Artsdatabanken er benyttet for oversikt over rødliste arter, rødliste for naturtyper (Lindgaard et al 2011) og fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Forkortelser og truethetskategorier/risikokategorier for rød- og svartelistede arter er beskrevet i Tabell 1 og Figur 1. Tabell 1: Forkortelser benyttet for å beskrive rød og svartlistede arter. Kilde: Artsdatabanken Rødlistekategorier Svartelistekategorier RE Regionalt utryddet CR Kritisk truet EN Sterkt truet VU Sårbar NT Nær truet DD Datamangel SE HI PH LO Svært høy risiko for sterk negativ effekt på norsk natur Høy risiko for stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning Potensielt høy risiko for svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt Lav risiko for lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter

Figur 1: Oversikt over rødlistens truethets kategorier. Kilde: Artsdatabanken. Naturmangfoldet endres gjerne over tid, og vurderingsgrunnlaget for virkninger ved gjennomføring av tiltak bør baseres på oppdatert kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om naturmangfoldet og om den samlede, eksisterende belastningen på naturmangfoldet. Det er vektlagt å beskrive det naturmangfoldet som kan eller vil bli påvirket ved realisering av reguleringsplanen. Virkning er vurdert etter en trinnløs skala; fra ingen negativ påvirkning og til tap/ødeleggelse av forekomst/lokalitet. Det blir vurdert om virkning er varig eller reversibel. Vurderingene er gjort i henhold til naturmangfoldloven kapittel 2 og er utført i samsvar med veilederen «Naturmangfoldsloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk» (Klima- og miljødepartementet, 2016). Vurdering av konsekvenser av planen for naturmangfoldet er basert på faglig skjønn utfra kunnskap om naturmangfoldet og tiltakets omfang og art. 2.2 Avgrensning av temaet I Naturmangfoldlovens 3 er naturmangfold definert til: "biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning". I plansammenheng er det først og fremst viktig å belyse naturmangfold som har høy verdi. Med begrepet "verdifullt naturmangfold" menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne, eventuelt rødlistede naturtyper eller arter, og arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for, viktige naturtypelokaliteter og arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold er særegne landskap, vannforekomster, 100-metersbeltet mot sjø og geologiske forekomster. I motsetning til det verdifulle naturmangfoldet er fremmede, uønskede arter som representerer en trussel for det stedegne naturmangfoldet oppført i «svartelisten». I tillegg til vurdering av verdi blir det i rapporten også vurdert økologisk risiko i forbindelse med forekomster av fremmede, skadelige arter først og fremst karplanter. Risikovurdering følger krav i Forskrift om fremmede organismer, 24. Hoveddelen av norsk naturmangfold kommer inn under kategorien «triviell». Dette er den «vanlige» naturen, uten sjeldne arter og naturtyper, men som utgjør leveområde til arter som finnes over store deler av landet. Tiltak som

medfører nedbygging eller endring av slik natur vil ikke medføre endret forvaltningsmål for økosystem, arter eller naturtyper, jf naturmangfoldsloven 4 og 5, og ses i denne sammenhengen som uvesentlige. Bit-for-bit nedbygging/endring av all natur bidrar til den samlede belastningen på naturmangfoldet og skal vurderes iht. naturmangfoldlovens 10. Kunnskap om Eioelva er innhentet via Vann-Nett. Supplerende data er innhentet på befaring. Her inngår beskrivelse av morfologi og strukturende egenskaper som substrat og vegetasjon. Det vil bli foretatt en bunndyrprøve for å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i elva, kunnskapsgrunnlaget fra før er mangelfult. Bunndyrprøven samles inne ved hjelp av sparkemetoden, og ASPT indeksen kan benyttes for å angi tilstanden i elva. Bunndyrprøven er hentet inn men ikke analysert, prøven oppbevares for senere sammenligning.

3 Områdebeskrivelse-kort omtale av tiltaket Området ligger i Ølen sentrum på østsiden av Eioelva. Eioelva renner ut i Ølsfjorden. Selve planområdet er i hovedsak planert og brukt til biloppstillingsplass, næringsbebyggelse, noe rabatter og vegkant (Figur 3). Situasjonsplan viser plassering av næringsbygg, parkering og tilførselsveg (Figur 2). Figur 2. Situasjonsplan. Kilde: Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke as

Figur 3. Dagens situasjon er i hovedsak en planert flate Området mellom den planerte flaten og elva består av en flomvoll og spredt vegetasjon av selje og ask (VU), blant annet en grov ask, se Figur 4. Figur 4. Langs elva er det etablert en flomvoll. Spredt vegetason av selje og ask

Elva er plastret på begge sider med naturstein. Kulverten under vegen er passerbar for fisk (Figur 5). Figur 5. Elva er plastret på begge sider men fisk kan komme opp fra sjøen

4 Naturmangfold I dette kapitelet beskrives naturmangfold i og nær planområdet som kan bli påvirket av tiltaket. Informasjon om naturmangfoldet er basert på eksisterende informasjon og gjennomført feltregistrering. Funn fra feltregistreringer kommenteres til slutt under hvert avsnitt. 4.1 Naturgrunnlag 4.1.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i planområdet er gneis som er dekket av elveavsetninger (Figur 6). Planområdet er i stor grad planert og delvis bebygd. Figur 6. NGUs bergrunn- og løsmassekart viser elveavsetninger (til venstre) og gneis (til høyre) i Planområdet 4.2 Artsforekomster Det ble foretatt et søk i Artskart 2 19.4.2018. Et polygon ble avtegnet rundt planområdet avgrenset av elva og Sandeidvegen (Figur 7). Søket ble utført ved at følgende paramtere ble valgt ut i et filter (Figur 7). Søket ble avgrenset til å

omfatte rødlistekategoriene RE, CR, EN, CU og NT samt svartelistekategoriene SE og HI registrert i tidsrommet 2000-2019. Resultatet av søket er 4 svartelistearter; svensk asal (SE), asal (SE) gullregn (SE)og alpegullregn (SE) vist som et punkt i Figur 7. På befaring ble det påvist ask (VU) i kantvegetasjonen langs Eioelva. Figur 7. Filtersøk i Artskart med avgrensning til elva og Sandeidvegen.Filteret ble valgt med rødlistekategoriene RE, CR, EN og NT og registreringer fra perioden 2000-2019. På befaring (planområdet) ble det observert en del fremmede, uønskede organismer, såkalte svartelistearter i tillegg til hva som er registrert fra før i Naturbase (Tabell 2) Ny svarteliste kommer i 2018, og med denne kan status på registrerte arter endres og nye arter komme til i listen. Tabell 2. Forekomster av fremmede arter i plan- og influensområdet Art Status Inngår i vedlegg I i forskrift om fremmede organismer Kjelde (befaring/naturbase) bulkemispel SE Ja Befaring europalerk SE Befaring hagerips SE Befaring amerikahumleblom SE Befaring rynkerose SE Ja Befaring edelgran HI Ja Befaring Alpegullregn SE Ja Naturbase gullregn SE Naturbase asal SE Naturbase svensk asal SE Naturbase

4.3 Vannforekomster Eioelva er del av bekkefeltvannforekomsten Ølsfjorden bekkefelt med id 041-86- R (Figur 8). Elva er ikke registrert med anadrom strekning i lakseeregisteret (søk 05-2018). Vi observerte ingen vandringshindre nedstrøms tiltaksområdet og vurderer elva som potensielt anadrom. Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand med lav pålitelighetsgrad med påvirkninger fra sur nedbør, jordbruk og renseanlegg (organisk belastning). For å innfri miljømålet om god økologisk tilstand er det foreslått tiltak i regionalt overvåkingsprogram. Det er samlet inn bunndyrprøve for oppbevaring til senere analyse. Figur 8. Eioelva er en del av bekkefeltvannforekomsten Ølsfjorden Eioelva renner ut i Ølsfjorden, en kystvannforekomst med id 0260020300-c. Kystvannforekomsten er delvis lagdelt, beskyttet og med svak strømshastighet. Økologisk tilstand er dårlig med lav pålitelighetsgrad. Kjemisk tilstand er svært dårlig med lav pålitelighetsgrad. Registrerte påvirkninger er diffus avrenning og punktutslipp fra industri og punktustlipp fra renseanlegg på 15 000 PE. Nye tiltak er nødvendig for å nå miljømålet om god miljøtilstand.

5 Virkninger av tiltaket på naturmangfold Vurdering av virkninger er basert på at de avbøtende tiltakene som er beskrevet i 5.3 blir gjennomført. 5.1 Artsforekomster Det ble påvist et stort asketre (VU) i kantsonen langs elva. Denne inngår i bestemmelsesområde med formål om å ivareta kantvegetasjonen, se forslag til avbøtende tiltak i 5.3. Treet krever for øvrig ikke særskilte tiltak men bør få utvikle seg fritt. Planforslaget omfatter arealer hvor det er påvist flere svartelistearter. Tiltaket medfører risiko for spredning og avbøtende tiltak er foreslått. 5.2 Eioelva Tiltaket vil ikke medføre risiko for endret avstand til miljømål for Øljforden bekkefelt eller Ølsfjorden. Denne vurderingen forutsetter gjennomføring av avbøtende tiltak Jfr kapitel 5.3. 5.3 Forslag til avbøtende tiltak En kantsone mot elva settes av som bestemmelsesområde. Formålet er å ta vare på en sone med naturlik kantvegetasjon på eksisterende flomvoll. Vegetasjonen innenfor området skal utvikle seg fritt men allminnelig hogst/tynning kan tillates. Kantsonens utbredelse tilsvarer arealet mellom tilkomstveg og elva jfr Figur 2. Der flomvollen bygges på i høyden dekkes vollen med morenemateriale eller tilsvarende og plantes til med stedegne treslag som selje og svartor. Alternativ heves byggegrunn til flomsikker høyde. Erosjonssikring begrenses til et minimum og utføres med uregelmessig steinutlegg med mye hulrom og størst mulig ruhet ("steinrøys"). Dekkes med morenemateriale over vann. Før anleggsstart skal det utarbeides en Ytre miljø (YM)- plan/miljøoppfølgingsplan (MOP), som skal være et levende dokument gjennom hele prosessen. I YM-planen/MOP-en skal registrering av svartelistede arter og tiltak for å hindre spredning av disse som følge av tiltaket inngå. Dersom det påvises risiko for partikkelflukt til vassdrag må YM-planen omtale adekvate avbøtende tiltak. Ved feltregistrering ble svartelistede arter registrert. Vi anbefaler at planområdet gjennomgås før anleggsstart da disse artene kan utvikle seg raskt og det er usikkert når anleggsarbeidet starter. En

massehåndteringsplan utarbeides på grunnlag av ny registrering, slik at en i størst mulig grad reduserer fare for spredning av slike arter. Det er forbudt å bidra til spredningen av de av artene som inngår i vedlegg I i forskrift om fremmede organismer. Rynkerose (SE) har i dag en helt begrenset utbredelse. For å forebygge spredning bør denne forekomsten fjernes så snart som råd.

6 Forslagsstillers vurdering i henhold til naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet for å vurder om prosjektet kan gjennomføres. Lovens formål er: ". at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur." I dette kapittelet er prosjektet vurdert for å se om kravene i 8 12 er ivaretatt, eventuelle tiltak er listet opp og det er henvist til rapporter der det er relevant. Den endelige vurderingen om prosjektet tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven må avgjøres av planmyndigheten. 6.1 Kunnskapsgrunnlag ( 8) Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive naturmangfoldet på stedet, deriblant viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget skal dekke to forhold: Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene er sentralt for å kunne vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok. Kunnskap om virkninger av tiltaket. Virkningene skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet er sammensatt av registrerte, offentlige tilgjengelige opplysninger, i tillegg til gjennomført befaring den 18 april 2018. Kunnskapsgrunnlaget vurderes i dette tilfellet som tilstrekkelig for å belyse virkningene av tiltaket på naturmangfold. Det forutsettes en kartlegging av fremmede arter i forkant av gravearbeidet. 6.2 Føre-var prinsippet ( 9) Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt.

" 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." I dette tilfellet er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for vurdering av tiltakets virkninger. I prosjektet er det lagt vekt på å finne løsninger som har et lavt potensiale for skade på stedeget naturmangfold. En kartlegging av fremmede arter vil bli foretatt før oppstart av gravearbeid og inngrep i vegetasjonen. 6.3 Økosystemtilnærming og samlet belastning på naturmangfoldet ( 10) Loven forutsetter at påvirkningen tiltaket har på naturmangfoldet skal ses i en større sammenheng. Eksisterende og framtidige påvirkninger skal inkluderes i vurderingene. Bakgrunnen for denne vurderingen er først og fremst om tiltaket har betydning for oppnåelse av forvaltningsmålene for arter eller naturtyper Jfr Naturmangfoldlovens 4-5. Under forutsetning om at fremmede skadelige arter ikke spres og at Eioelva ikke blir berørt, så vil ikke samlet belastning endres vesentlig. 6.4 Kostnadene ved miljøforringelse ( 11) Lovverket stiller krav til at tiltakshaver i hovedsak skal dekke kostnadene ved eventuelle miljøforringelser. " 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter." Naturmangfoldloven En kartlegging av evt fremmede arter foretas før oppstart av gravearbeid. 6.5 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Det forutsettes at prosjektet gjennomføres ved bruk av miljøforsvarlige metoder og teknikker.

7 Kilder Artskart 2 Lakseregisteret NGUs bergrunn- og løsmassekart Naturbase Vann-Nett