Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse PALS, 19. september 2011 Jan-Erik Ruud
WELCOME TEACHERS - THOUGHT FOR THE DAY I ve come to a frightening conclusion that I am the decisive element in my classroom. It is my personal approach that creates the climate. It is my daily mood that makes the weather. As a teacher, I possess a tremendous power to make a child s life miserable or joyous. I can be a tool of tortureor an instrument of inspiration. I can humiliate or humor, I can hurt or heal. In all situations, it is my response that decides whether a crisis will be escalated or de-escalated and a child humanized or de-humanized. Hain Ginott
Historikk Mål Hvorfor Steg for steg Om oppbygging og bruk Erfaringer
Historikk (1) 1985-88: Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee for Children, Seattle, USA, 1 :.-9. trinn 1990-92 Pilotoversettelse og utprøving på Stig skole i Oslo og Heggedal skole i Asker 1998 Nasjonalforeningen for folkehelsen gir ut Steg for steg
Historikk (2) 2001: Revisjon 2003: Steg for steg for barnehagen 2007: Nasjonalforeningen ser seg ikke i stand til å fortsette med Steg for steg. Den danske organisasjonen CESEL, Center for social og emosjonell læring som gir ut den danske og den svenske utgaven overtar ansvaret. Kursholdere danner PROSOSIAL for å bistå arbeidet i Norge Samarbeidet med Atferdssenteret om kombinasjonen PALS Steg for steg starter
Dagens utfordringer Manglende ferdigheter i å omgås andre Avbrytelser og forstyrrelser Atferdsvansker og tilpassingsvansker Mobbing/vold
Barn i faresonen har tendens til stadig å bli innblandet i krangling, dytting eller annen negativ atferd sterk tendens til å handle på impuls framtredende negativ og trassig atferd selvsentrert verbal kommunikasjon med andre
Mangel på prososial atferd kan skyldes at barnet har: mangel på rollemodeller som viser alternative måter å løse konflikter på kunnskapen, men mangler treningen emosjonelle reaksjoner (sinne, frykt eller engstelse) som hemmer ønsket atferd uheldige oppfatninger av og holdninger til aggresjon
Hovedmål Forebygge vold, atferdsproblemer og negative konflikter og øke trivselen gjennom: Utvikling av sosial kompetanse ved systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter Styrke barns evne til empati, evne til problemløsning og mestring av sinne
SOSIAL KOMPETANSE Hva er det? En oppgave for skolen? Kan det læres?
Hva er sosial kompetanse (1) De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. (Garbarino)
Sosial kompetanse (2) handler om å mestre samspill med andre omfatter oppfatninger, vurderinger og handlinger som gjør barn i stand til å lykkes i sine sosiale interaksjoner. Dette inkluderer både verbal og non verbal atferd - fra å delta i samtaler til å tolke kroppsspråk og å bruke ansiktsuttrykk og bevegelser. (Kari Lamer)
Hva er sosial kompetanse (3) Sosial kompetanse er både en forutsetning for og et resultat av samhandling mellom mennesker. Hvor sosialt kompetent et barn fremstår avhenger både av individuelle forutsetninger og ferdigheter, av kontekstuelle, kulturelle, situasjonelle forhold og av om deres samspillpartnere er voksne eller jevnaldrene
Sosial kompetanse (3) Samarbeid: dele, hjelpe, følge regler Selvhevdelse: be om informasjon, presentere seg, reagere egnet på andres handlinger Selvkontroll: vente på tur, inngå kompromiss, forholde seg til erting Empati: vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter (Terje Ogden)
Opplæring må rettes ikke kun mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. Læreplanen Generell del
.. vesentlig å utnytte skolen som et arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Læreplanen Generell del
SKOLEPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: 1. Gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 2. Stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. Stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. Fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10.Legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Metoder med dokumentert effekt Effektiv bruk av ros og sosial bekreftelse. Klare regler. Forberedte situasjonsskifter. Korte klare beskjeder. Bekrefte ønsket atferd. Moderate, men konsekvente reaksjoner på uønsket atferd. Direkte undervisning i positiv atferd, kognitive og sosiale ferdigheter. Ogden, 2003
Lære for livet Arbeidslivet ønsker arbeidstakere som har gode samarbeidsevner, evne til omstilling, utholdenhet og vilje til stadig å lære nye ting. Det krever: innlevelse og empati å kunne forstå med egne følelser å være engasjert å leve med andre kulturer (Per Dalin)
Hvilke sosiale ferdigheter er viktige i et godt vennskap? samarbeid selvhevdelse selvkontroll omtanke for andre
Undervisningsopplegg for å øke barns sosiale kompetanse Del I: Empati Del II: Impulskontroll/problemløsning Del III: Mestring av sinne
Undervisningsmetodene Utgangspunkt i bilder På baksiden finnes forslag til: Samtale Rollespill Overføring til praksis Råd til lærer
Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Forstå hva andre føler Likheter og ulikheter Følelser endrer seg Rettferdighet Aktiv lytting Vise omtanke Akseptere forskjeller Formidle følelser
Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Forstå et problem Velge en løsning Overse forstyrrelser Avbryte høflig Be om unnskyldning Motstå press fra jevnaldrende Ta ansvar for egne handlinger Føre en samtale Forholde seg til sladder Sette seg mål
Hva leksjoner handler om (et lite utvalg) Det som utløser sinne Roe seg ned Unngå en slåsskamp Akseptere konskvenser Forholde seg til beskyldninger Å bli holdt utenfor Komme med en klage og svare på en klage
That understanding thought Mma R., was the beginning of all morality. If you knew how a person was feeling, if you sould imagine yourself in her position, then it would surely be impossible to inflict further pain. Inflicting pain in such circumstances would be like hurting oneself Morality for Beautifull Girls, Alexander McCall Smith
Del I: Empati Kjenne igjen og forstå egne og andres følelser Ta andres perspektiv Vise medfølelse og omtanke for andre
Empati er: Forståelse, oppmerksomhet og følsomhet overfor en annen persons følelser, og evnen til å leve seg inn i disse"
prososial
Del II: Impulskontroll og problemløsning Anvende en metode for problemløsning Trene sosiale ferdigheter Kognitivt og praktisk Personer som klarer å mestre egne impulser (beherske seg) har et fortrinn fremfor de som ikke klarer det. Forutsetter likeverdige parter.
Utgangspunkt for diskusjon I dag skal vi snakke om hvordan vi kan Løse problemer, akkurat som en detektiv. Vi skal lære å tolke signaler eller tegn og stille spørsmål slik at vi forstår og kan sette ord på problemer. Her ser dere et bilde av Vibeke. Det ser ut til at Vibeke har et problem.
Forslag til samtale Hvordan kan vi se at Vibeke har et problem? (Hun ser lei seg ut, ser ned, har armene i kors.) Dere kan se på ansiktet og kroppsspråket til Vibeke at hun har et problem. Når vi skal løse problemet, må vi først spørre oss selv: Hva er problemet? Hva tror dere problemet er? (Sykkelen hennes kan være ødelagt, hun kan ha gått seg vill, hun har kanskje ingen å leke med.)
Del 2 leksjon 2 fortsatt Her er det samme bildet av Vibeke i parken, men nå kan vi se mer av omgivelsene. Hva er det på dette som sier noe om Vibekes problem? (Vibeke står alene utenfor en gruppe barn, hun ser lei seg ut og ser bort på dem, de står med ryggen mot henne.) (Vis begge bildene) Hvilket bilde gir oss flest signaler om Vibekes problem? (Det siste bildet) Hva tror dere Vibekes problem kan være? (Hun har krangler med de andre, hun kjenne dem ikke, hun har gått seg bort.)
Vi har en rekke forslag til hva Vibekes problem kan være, men vi er fremdeles ikke sikre. Vi trenger mer informasjon. Hva kunne vi gjort for å finne ut hva som var Vibekes problem hvis vi var i parken? (Spurt Vibeke og de andre barna). Hvorfor skal vi snakke med Vibeke og de andre barna? Når vi spør Vibeke får vi vite at hun nettop har flyttet inn i nabolaget, hun har lyst til å leke med de andre, men hun kjenner dem ikke så godt og vet ikke hva hun skal gjøre for å få bli med å leke. Når vi spør de andre barna, har ikke de lagt merke til at Vibeke står der.
Hvilke tre ting gjorde vi for å finne ut hva som var Vibekes problem? (Vi så etter signaler i ansiktet og kroppen hennes, vi så hva som foregikk ellers på bildet og vi spurte henne og de andre barna.) Nå skal vi si hva vi trodde var Vibekes problem: Dette kalles å tenke høyt. (Vise det første bildet og snakk til deg selv) Lag ansiktsuttrykk som viser at du tenker. Bruk forslagene som barna kommer med).
-senter Fra bilde afor sosial og emosjonell læring forts Vibeke ser lei seg ut og har armene i kors. HM. Hun har nok et problem. Hva er problemet? Det ser ut som hun er alene i en park. Kanskje kun har gått seg vill eller kanskje noen har gått fra henne der. (Vis det andre bildet) Nå ser jeg at det er flere barn i parken og at Vibeke ser på dem. De ser ikke på Vibeke. Kanskje hun føler seg utenfor eller kanskje hun ikke kjenner dem. Eller kanskje de er sinte på hverandre. Nå vet jeg det, jeg spør Vibeke og de andre barna for å finne det ut!
Overføring til praksis Leksjon 3 Velg en løsning Når elevene blir konfrontert med problemer, bør du spørre dem hva de kan gjøre. Be dem hele tide å finne flere ideer og understrek at de vanligvis finnes mange løsninger. Det kan være tidkrevende å vurdere løsningene, spørsmålene bør derfor tilpasses barnas konsentrasjonsevne. Når du oppsummerer dagen kan du spørre elevene om hvilke problemer de har hatt og hvordan de løste dem.
Utgangspunkt for diskusjon. I den forrige Steg for steg leksjonen snakket vi om å stille og svare på spørsmålet Hva er problemet? Vi tenkte høyt. Forslag til samtale: Hva er problemet? (Vibeke vil gjerne leke med de andre barna, men hun kjenner dem ikke så godt fordi hun nettopp har flyttet inn i nabolaget. De andre barna har ikke lagt merke til henne.) I dag skal vi tenke høyt ved og stille og svare på spørsmålene på problemløsningsplakaten. Vi stiller spørsmål til trinn to: Hvilke løsninger kan du tenke deg?
Hva kan Vibeke gjøre? Skriv ned forslagene. (Spørre om hun kan bli med å leke, håpe at de andre vil legge merke til henne, finne ut hva de holder på med, trenge seg på dem): Oppfordre elevene til å komme med flere forslag ved å si: Det er en måte å gjøre det på. Hva annet kan hun gjøre? Hvis de ikke foreslår ar hun kan snakke med dem, kan du gjøre det selv.)
Vi har mange ideer til hva Vibeke kan gjøre. Nå skal jeg late som jeg er Vibeke og svare på spørsmålet: Hvilke løsninger kan du tenke deg? ved å tenke høyt. Dere skal si ELLER mellom hver løsning. Hvilke løsninger fant vi? Jeg kan ELLER jeg kan ELLER jeg kan. Når vi prøver å finne så mange løsninger som mulig, kalles de idémyldring. Nå har vi funnet en rekke løsninger Vibeke kan prøve.
Vi kan stille oss fire spørsmål for hvilken løsning vi skal velge. Kan det skade noen? Hva vil andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? Vi skal stille disse spørsmålene for hver løsning. Jeg skal spille Vibeke når hun tenker høyt over en løsning:
La meg se. Hva kan komme til å skje hvis jeg trenger meg inn i gruppen? Kan noen bli skadet? Å trenge seg inn er ikke trygt, noen kan bli skadet. Hva vil andre føle? Å trenge seg inn kan føre til at de andre barna blir sinte og at jeg blir flau. Er det rettferdig? Det er ikke rettferdig å trenge seg inn. Vil det hjelpe? Det vil sannsynligvis ikke hjelpe for de andre vil mislike at jeg trenger meg inn. Nå skal dere late som dere er Vibeke og tenke høyt over hver løsning.(stille og svare på alle fire spørsmålene til hver løsning.) Det fjerde trinnet er å velge en løsning. Hvilken løsning ville dere velge?
Utgangspunkt for diskusjon. Vi har snakket om hvordan vi kan løse problemer. Vi så på bildet av Vibeke. (trinn 1) Vi fant problemet ved å spørre Vibeke og barna. (Trinn 2) Etterpå fant vi en rekke løsninger (trinn 3) Før vi valgte en løsning, stilte vi fire spørsmål til hver løsning: Forslag til samtale: Hvilke fire spørsmål stilte vi for hver løsning? Kan noen bli skadet? Hva vil andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? Vi valgte en løsning
Del 2 leksjon 4 Trinn for trinn Overføring til praksis: Oppmuntre barna til å prøve ut løsningene. Hvis et barn klager til deg over et annet barns oppførsel, kan du hjelpe han med å trene på det han kan si til det andre barnet. Etterpå kan du kommentere stemmebruk, øyekontakt osv. Oppmuntre barna til å lære seg å spørre om å få bli med. Når dere oppsummerer dagen kan du spørre elevene hvem som spurte om å få bli med og hva som skjedde. Hvem som lot andre få være med på leken?
Del 2 leksjon 5 Hjelper det? Overføring til praksis Oppmuntre barna til ikke å gi opp når de prøver en løsning som ikke hjelper. Hjelp dem med å prøve alternative løsninger ved å spørre Hva kan du gjøre nå? Utgangspunkt for diskusjon Vibeke bestemte seg for snakke med barna i parken. Noen ganger hjelper ikke løsningene vi valgte. Hva kan vi gjøre da?
Vibeke har begynt å snakke med barna. Da hører de isbilen borte i gata. Alle de andre barna begynner å snakke om isbilen. Forslag til samtale Hvorfor virker ikke løsningen til Vibeke? (Barna er opptatt av isbilen). Den femte problemløsningstrinnet er å spørre Hjelper det? Når en løsning ikke hjelper må vi prøve en annen. Hva kan Vibeke gjøre? (Vente til bilen har kjørt, snakke høyere, bli med de andre for å kjøpe is) Hva kan komme til å skje hvis. Vurder løsingene med å stille og svare på spørsmålene i problemsløsningstrinn 3. Velg en ny løsning og prøv den.
La barnet få beholde problemet så lenge som mulig. Om du er for snar med å foreslå en løsning, vil du ta fra barnet muligheten til å bli en selvhjulpen problemløser Anne Marie Brendmo, kursleder
Del III: Mestring av sinne Kjenne igjen hvordan sinne føles Legge merke til hva som utløser sinne Bruke teknikker for å roe seg ned
Sinne er: Ikke destruktivt eller av det onde En kraft som kan føre oss videre og kan gjøre oss tydelige som individer En hjelp til å sette grenser
SAMTALEN Lag regler for samtale i gruppe Forbered deg godt slik at du kan improvisere og ha øyekontakt med barna Skal leksjonene ha en annen ramme enn leksjoner i andre emner? Oppvarming. Start med noe elevene liker Rutiner Korte leksjoner i ring
Viktige delemner Tenke høyt Aktiv lytting Idemyldring brain-storming Jeg-budskap
Livet leves forfra, men forstås bakfra. Praksis er viktig! HUSK ROLLESPILL!
ROLLESPILLENE Den voksne som forbilde Trening La barna være med på å lage en handlingsplan for oppførsel i gitte situasjoner Spille rollespillet Vurdere sammen med barna
Avslutning på en leksjon Repetisjon Når kan barna bruke det de har lært? Dette er en viktig overgang til praksis oppfølging i hverdagen
Overføring til praksis Imitering - barn trenger gode rollemodeller. Erfaring - barn lærer ved å gjøre. Forsterkning av atferd - voksne forsterker nye ferdigheter.
Vi repeterer undervisningsstrategien Rollespillene Læreren må: Komme med konkrete forslag Være forbilde rollemodell Sørge for positiv tilbakemelding
Overføring til praksis Læreren må plante ideer ved å: Repetere ferdigheten Snakke om når den brukes Snakke om hvordan den brukes
Overføring til praksis Læreren må evaluere (høste) ved å: Kontrollere at ferdigheter er i bruk Evaluere resultater Bevare positiv holdning og optimisme
STEG FOR STEG ER FREDSARBEID Fredsforsker Johan Galtung sier fredsarbeid må bygges på: Empati Ikke-vold Kreative løsninger
Erfaringer med Steg for steg? Systematisk bygget opp - god progresjon, lett å bruke Et hjelpemiddel for å skape et godt miljø i klassen Språk- og begrepsutvikling Gode eksempler - aktuelle situasjoner Variert opplegg
Effekt på voksne som bruker Steg for steg Bevissthet om egen rolle Refleksjon over egen praksis Felles plattform Nye måter å løse problemer på
Praktiske tips Plakater i klasserommet Månedens elev Vurder elevens sosiale kompetanse og sett mål på linje med hva du gjør i andre fag La elevene skrive logg!
Steg for steg og skolen som organisasjon Utarbeid en plan for arbeidet på skolen Motiver alle til å bruke metoden Steg for steg også for de voksne, (empati, problemløsning, mestring av sinne)
Foreldreoppgaver Hva er dine viktigste oppgaver som mor eller far når det gjelder barns sosiale utvikling? Hva ser du som skolens viktigste oppgaver på samme område?
Læreroppgaver Hva er dine viktigste oppgaver som lærer når det gjelder barns sosiale utvikling? Hva ser du som hjemmets viktigste oppgaver på samme område?
Gjensidige forventninger? Hvilke oppgaver bør skole og hjem samarbeide om? Er det områder som peker seg ut der en av partene bør ha hovedansvaret? Foresattes rolle i samarbeidet om videreutvikling av skolens sosiale læreplan? Hva bør gjøres hvis skole og foreldre finner ut at de har ulik oppfatning om hvilke grenser og regler som skal praktiseres for barna?
Skoleundersøkelsen 2001 83% er godt fornøyde med Steg for steg. 91% mener å ha fått et godt hjelpemiddel å bruke for å løse problemer. 58% mener å ha redusert problematferd og konfliktnivået ved skolen. Over 50% svarer positivt på at de har fått et bedre læringsmiljø og et bedre sosialt miljø.
Annen evaluering Hovedoppgave Bente Granberg Hovedoppgave Hvordan egner Steg for steg seg i læreres arbeid med elevers sosiale kompetanse og problematferd, skrevet av Anja Sire. Universitetet i Oslo, 2003 Doktorgradsarbeid: Torill Larsen Implementeringsstudie (2005) Ingrid Holsen Effektstudie (2007)
I KEPT SIX HONEST SERVING MEN THEY THAUGHT ME ALL I KNEW THEIR NAMES ARE WHAT AND WHY AND WHEN AND HOW AND WHERE AND WHO KIPLING