Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse. Passiv opptreden Ingen forsøk gjøres for å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse, men ved henvendelser besvares aktuelle spørsmål. Også ved en bevist valgt passiv handlemåte skal alle forberedelser være gjort for å kunne besvare spørsmål fra media. Hvilken opptreden er den beste? Aktiv opptreden Også i uheldige saker hvor kritikk kan ventes. Ved å gå først ut, legger en premissene for videre behandling. Samarbeidet med journalisten Fokus? Journalisten er ikke målet, men redskapet Behovet? Innser du at den kanalen journalisten representerer faktisk kan endre folks eventuelle negative oppfatninger? Samarbeid I et samarbeid må begge parter bidra 1
Samarbeidet med journalisten Er du passiv? Er det journalistens initiativ og premisser som gjør at du havner i mediene? Prater du for mye? Journalisten liker ikke å bli pratet i senk Skjønner du formatet? Snakker du som en foss og tenker ikke på at intervjuet ofte dreier seg om å snakke i overskrifter Samarbeidet med journalisten Er du tilgjengelig? Eier du folkeskikk? For å lykkes i kontakten med media må du forstå Nyhetsvurderingen Medienes hverdag Rettigheter Hvordan fange medias interesse? Du må forstå medias nyhetsvurdering Presentasjonen baseres på de poeng som er mest interessant ut fra et journalistisk synspunkt (nyhetskriteriene) Det som er interessant varierer fra lokale medier til riksmedier Hvordan vurderes nyheten? Nyhetskriteriet Konsekvenskriteriet Aktualitetskriteriet Konfliktkriteriet Dramatikk-kriteriet Personkriteriet Kjenthetkriteriet Nyttekriteriet Uvanlighetskriteriet Nyheten vokser Hvis den er sensasjonell Hvis redaksjonen er alene om saken Hvis den er lett å forstå Hvis det er nyhetstørke Hvis den avslører Hvis den kan illustreres med gode bilder 2
.og nyheten krymper Hvis de nevnte forutsetningene ikke innfris Jo nærmere deadline nyheten presenteres Hvis temaet er utdebattert Hvis dagen for øvrig er spekket med nyheter Journalistens rolle Er ikke sakkyndig Kan sette seg raskt inn i et problem Har ofte bestemt vinkling på forhånd Vil ha dokumenterbar informasjon Prøver å sette saken inn i en sammenheng Løper gjerne i flokk med kollegene Hva øker sjansene for oppslag? Timing Ukedagene Agurknyheter og agurktider Pressemelding søndag morgen Hva øker sjansene for oppslag? Nyttestoff Informasjon som kan være til nytte for mange Personstoff Alle ansettelser er interessant for lokalavisene Uvanlighet Saker som forteller om noe utradisjonelt eller kuriøst Direkte kontakt Pressebesøk Presseseminarer Pressemelding Pressekonferanse Leserinnlegg Kronikker Nye medier Virkemidler Lag en rapport Lag en konferanse Etabler en pris Journalisters informasjonsbehov Avhengig av kilder Begge parter har interesser som langt på vei er forenlige. Tips om personer Journalister trenger hjelp for å finne fram til informasjon og informasjonskilder. Tips om spørsmål Her kan du gjøre journalisten en stor tjeneste, 3
Gode forberedelser er en forutsetning for å lykkes Intervjuet Forberedelsene Viktigste form for levering av informasjon til redaksjonen Kritisk og avgjørende fase Evnen til å formidle budskapet er avgjørende Hva gjør du når journalisten ringer? Før du snakker: Hva er ditt hovedbudskap? Si det! Slutt å si det! Hva er det egentlig du ønsker å fortelle? Hvordan ønsker du å si det? Hvilke målgrupper vil du nå? Hvilke tilsiktede eller utilsiktede konsekvenser kan budskapet få, og for hvem? Når er det riktige tidspunktet for å gå ut med ditt budskap? Forberedelsene Du må formulere budskapet på forhånd. Budskapet må gis en form som gjør at journalisten vil bruke det. Uttrykkes budskapet for komplisert og kjedelig, vil det ikke bli brukt. Om du ikke er på direkten da ;) Sosiale mediers egenart Det handler ikke om teknologien Sosial på nett er det samme som sosial ellers Hvis du er tilstede uten å bidra med noe er du ikke sosial la det heller være 4
Sosiale medier Sosiale medier er en dialog. Man kan dele tilnærmingen til de sosiale mediene i to. Man kan bruke dem til å bli en samtalepartner samtaletema Å bli en samtalepartner krever ressurser internt og derfor mer av organisasjonen. Hvordan kan vi bruke sosiale medier? 1. Lytte 2. Respondere 3. Delta i nettsamfunnet 4. Skape og underbygge relasjoner 5. Skape ambassadører 6. Styrke merkevaren Sosiale medier Bør sjelden brukes alene Må fylles med innhold Virksomheter som ikke har noe å si og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. Krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Kommunikasjonskriser Krisen i seg selv Bildet som skapes av krisen Vi må håndtere begge deler parallelt Dersom vi ikke lytter til omgivelsene og fanger opp det bildet som er skapt av krisen, kan våre budskap bomme totalt i forhold til den utgangsposisjon som mottakerne har for å forstå budskapene Omverdensanalyse Forståelse for hvordan påvirkning skjer KRISE: Tre faser Mikrofonstativfasen Fakta! Hva har skjedd? Kunnskapsoppbyggingsfasen Fakta i sammenheng med statistikk og andre hendelser Syndebukkfasen Hvem har ansvaret? Hvordan kunne dette skje? 5
The golden hour Gjør du feil i starten, kan du aldri rette det opp igjen Du bedømmes ikke etter krisens årsak eller løsning, men hvordan du håndterte den Når krisen oppstår 1. Løse det faktiske problemet 2. Løse kommunikasjonskrisen Erkjenn at krisen har oppstått De dårlige nyhetene... Presenter dårlige nyheter selv Fokuser på hva du vil gjøre nå og framover Gi årsaker og grunner Vær forberedt på de kritiske spørsmålene Å innrømme feil og ta ansvar virker alltid avvæpnende Legg alle kortene på bordet (Alle på en gang) kjetil@moemedia.no www.facebook.com/kjetil.moe 6