Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Transkript

1 VALGKAMPHEFTE 2013

2 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er en gylden anledning for Diabetesforbundet til å markere seg og løfte fram våre saker. Valgkamp handler først og fremst om påvirkning. Mitt ønske er at dere bruker valgkampen til å påvirke og utfordre politikerne. Det er nå vi kan kreve klare svar fra politikerne som vil inn på Stortinget. Valgkamppakken består av 3 deler: - Valgkamphefte - Informasjon på - for tillitsvalgte - Politiske postkort Valgkamppakken er ment til å gi ideer og forslag til saker dere kan løfte frem, metoder for å kontakte politikere, aktiviteter og tips til mediehåndtering. Det er helt opp til dere hva dere vil bruke og gjøre, men jeg håper dere vil la dere inspirere og engasjere dere i valgkampen. Ta et tak sammen med oss for å synliggjøre Diabetesforbundet og jobbe for vårt mål om et godt liv med diabetes og en framtid uten. Lykke til - og godt valg! Nina Skille, forbundsleder 2

3 3

4 Diabetesforbundet mener: 6 viktige saker å løfte frem i valgkampen Vi trenger en nasjonal plan for diabetes! Norge hadde en nasjonal strategi for diabetes til Den la grunnlaget for forebygging, forskning og behandling av diabetes, i tillegg til at den la føringer for den nasjonale politikken på diabetesområdet. Regjeringen mente det ikke var behov for en ny strategi og at diabetes skulle ivaretas gjennom samhandlingsreformen og folkehelsearbeidet. Dette har så langt ikke skjedd og diabetesutfordringen øker stadig, både antallet som får diagnosen og andelen som får komplikasjoner. Det er fremdeles nødvendig med en nasjonal forpliktelse om å satse på diabetes. Diabetes må tas på alvor! Diabetes er en komplisert sykdom å behandle og krever innsats og samhandling fra flere faggrupper. Det står derfor i de Nasjonale kliniske retningslinjene for diabetes at personer med diabetes type 1, og personer med diabetes type 2 med komplikasjoner, skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Diabetes kan gi alvorlige komplikasjoner i hjerte, hjerne, øyne, nyrer og føtter. På grunn av komplikasjonene har personer med diabetes en lavere forventet levealder enn resten av befolkningen. 70 % av det vi bruker på diabetes i Norge går til behandling av komplikasjoner. Komplikasjoner kan forebygges gjennom tidlig diagnose, god behandling og grundig opplæring til egenbehandling. En forutsetning for dette er imidlertid at pasientene får rask behandling på poliklinikkene og ikke blir stående på ventelister slik mange gjør i dag. Økt diabeteskompetanse i kommunene! Kompetanseoverføring til kommunene er en av de store utfordringene i gjennomføring av samhandlingsreformen. Et nært samarbeid mellom fastlege og diabetesteam på sykehus er avgjørende for å sikre god behandling og unngå komplikasjoner. Mange som får diabetes type 2 har ikke rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, men trenger like fullt opplæring og veiledning for å mestre sin diabetes. Lokale lærings- og mestringssenter vil være en viktig ressurs for denne gruppen. Et slikt tilbud vil kunne bygges opp i 4

5 samarbeid med kommunens eksisterende helsetjeneste, frisklivssentraler og frivilligheten, som allerede sitter på verdifull kompetanse. Tilpasset informasjon til innvandrergrupper! Det er betydelig høyere forekomst av diabetes type 2 i deler av innvandrerbefolkningen enn blant etniske nordmenn. Erfaring viser at mange innvandrere har lite basiskunnskap om sykdom, helse og kosthold. Bedre tilrettelagt informasjon, både i språk og innhold, er avgjørende for å kunne nå ut og bli forstått. Det må satses mer på forebygging og lavterskeltilbud rettet spesielt mot innvandrergrupper. Gode vaner må etableres tidlig! Diabetesforbundet jobber for at barn og unge skal få de beste forutsetningene for god helse. Helsestasjoner, barnehager, skolen og skolehelsetjenesten er sentrale aktører som når ut til alle barn på tvers av sosiale skillelinjer. Vi ser nå en utvikling hvor flere og flere barn får diabetes type 2, noe som er svært bekymringsfullt og et tegn på at innsatsen i det forebyggende arbeidet blant barn og unge ikke har vært god nok. Det må innføres 1 times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gratis frukt og grønt til alle barn. Frivilligheten inn i folkehelsearbeidet! Frivilligheten er en folkehelseressurs. Frivillige organisasjoner som Diabetesforbundet har lenge drevet med folkehelsearbeid og har mye erfaring og kompetanse å bidra med. Mange kommuner ønsker å samarbeide med frivillighet og vil vil gjerne bidra med våre tilbud. Frivilligheten er nettopp både «fri og villig» Dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å arbeide på andre måter enn det offentlige kan og dermed nå ut til andre grupper. For at man skal lykkes med folkehelsearbeidet lokalt må man engasjere de frivillige, tilrettelegge for samarbeid og utvikle gode modeller for hvordan frivillighet og kommuner sammen kan utvikle og drive gode folkehelsetiltak. Vil du vite mer om disse sakene? Gå til Diabetesforbundet mener 5

6 Hvordan kan du påvirke politikerne? «Snakk med politikere! Politikerne er valgt for å tale vår sak. For å kunne gjøre denne jobben best mulig, er de avhengig av å vite hva folket mener om ting som angår dem» - Stortinget.no Diabetesforbundet skal være en synlig aktør i valgkampen. Vårt mål er å spre kunnskap, påvirke og engasjere. Bruk våre verdier i møte med politikere og velgere: Vær troverdig ha et tydelig budskap, basert på fakta og kunnskap. Vær hjelpsom vis at du bryr deg og gi svar til de som lurer. Vær modig snakk høyt og ærlig om diabetesutfordringene. Tips: Sjekk når og hvor partiene skal stå på stand eller ha valgdebatter - møt opp og still spørsmål, utfordre politikerne, sett diabetes på deres agenda. Vær synlig på sosiale medier. De fleste partier og politikere er både på Facebook og Twitter. Skriv et leserinnlegg om et diabetestema du mener er viktig og send til lokalavisen. Ha stand med lokallaget: del ut informasjon, mål blodsukker eller ta diabetesrisikotesten. Arranger et møte med lokalpolitikere for å diskutere våre saker - inviter media. Inviter lokalpolitikere til å delta på et lokalt arrangement - løp, sykkelritt e.l. Bruk en sprek anledning til å synliggjøre Diabetesforbundet. 6

7 Spørsmål du kan stille politikerne: 1. Hva vil ditt parti gjøre for å forebygge og hindre at flere får diabetes? 2. Omkring halvparten av de som har diabetes vet ikke om det. Hva vil ditt parti gjøre for å finne de som lever med udiagnostisert diabetes? 3. Hva vil ditt parti gjøre for å følge opp personer med diabetes type 2 i kommunene? 4. Hva vil ditt parti gjøre for å øke ressursene og kunnskapen om diabetes i kommunehelsetjenesten? 5. Hvordan vil ditt parti sikre brukermedvirkning i helsetjenesten? 6. Hva vil ditt parti gjøre for at det skal bli enklere for voksne å være mer fysisk aktive i hverdagen? 7. Sunn mat koster mer enn usunn mat, hvordan vil ditt parti gjøre de sunnere valgene lettere og billigere? 8. Barna må oppfordres til å være mer i aktivitet hvordan vil ditt parti bidra til dette? 9. Hva vil ditt parti gjøre for at alle barn sikres sunn mat på skolen? 10. I Norge får rundt 300 barn under 15 år diabetes hvert år. Mange skoler mangler støtteordninger for barn med diabetes, noe som skaper utrygghet i hverdagen. Hvordan vil ditt parti bidra til at barn med diabetes for god oppfølging i grunnskolen? 11. Noen grupper med annen etnisk bakgrunn er spesielt utsatt for å utvikle diabetes type 2. Hva vil ditt parti gjøre for å nå ut til disse gruppene? 12. Data fra norske helseundersøkelser tyder på at røyking, fysisk inaktivitet, overvekt/fedme og diabetes er sterkt sosialt skjevfordelt. Et mål i folkehelsearbeidet er å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvordan vil ditt parti bidra til dette? 13. Hvordan vil ditt parti involvere frivilligheten i folkehelsearbeidet? 7

8 Tips til pressehåndtering: Hvorfor er pressehåndtering viktig? Under valgkampen er mediene svært viktige. De fleste velgere leser ikke partiprogrammene, men får politisk informasjon fra tv, aviser, radio og internett. Politiske saker som får stor mediedekning kan påvirke hva som blir viktigst for velgerne, samt at politikerne er nødt til å forholde seg til dem. Hvordan ta kontakt med mediene? Send gjerne en pressemelding på e-post, men husk at journalister får mange pressemeldinger hver eneste dag. Det kan derfor være lurt å ringe journalisten i forkant av utsendelsen, eller å følge opp pressemeldingen med en telefonsamtale i etterkant. Du kan også sende inn et kort leserinnlegg. Fordelen med et leserinnlegg er at det blir trykket akkurat slik du har skrevet det. Hvordan skrive en pressemelding? En pressemelding skal være kortfattet, og journalisten skal kunne se hva saken dreier seg om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene. 8

9 Dette bør en pressemelding inneholde: Overskrift: Overskriften skal på en kort og direkte måte fortelle hva som er det viktigste. Det viktigste først: Start meldingen med hovedbudskapet og konklusjonen/resultater. I den videre teksten følger du opp med konsekvenser, premisser og bakgrunnsinformasjon. De første setningene i en pressemelding bør gi svar på følgende: Hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor, når. Fallende viktighet: Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet. Det viktigste først, det minst viktige til slutt. Du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten at det får betydning for hovedpoenget. Si det kort: En pressemelding skal være så kortfattet som mulig, ikke mer enn en A4-side. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler. Hvis du har behov for å gi mer informasjon, kan du legge ved et eget faktaark eller henvise til en nettside. Si det godt: Si det enkelt, og bruk dagligspråket som norm så langt det lar seg gjøre. Sitater: Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Som hovedregel bør du legge alle faktaopplysninger (for eksempel prosjektet, begivenheten, omfanget, kostnaden osv) i vanlig tekst, mens du legger alle meninger og vurderinger (for eksempel hvorfor prosjektet kommer til å bli en suksess) i sitatform. Kontaktpersoner: Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Ingen journalister liker å bli fortalt hvordan de skal gjøre jobben sin. Du kan derfor ikke kreve å få saken til gjennomlesning før den publiseres, men ofte lar journalisten deg gjøre det for å sjekke tekniske eller andre kompliserte opplysninger for faktiske feil før publisering. Du kan derimot be om å få se igjennom dine sitater som skal brukes i saken. 9

10 Følg med her: På nett: På tillitsvalgte/valg2013 vil du finne bl.a.: Kalender med valgaktiviteter i ditt nærområde. Oversikt over partienes kandidater i ditt fylke. Lenker til lokale medier. Per e-post: I august sender vi ut utkast til pressemelding og leserbrev som dere kan sende til lokale media. Her kan gjerne flere lokalforeninger gå sammen om å signere et felles innlegg. I postkassa: I kampanjepakken vil det være 2 politiske postkort som dere kan dele ut til velgere og politikere under valgkampen. Denne kommer i posten til alle fylkeslag i begynnelsen av august. Ved spørsmål ta gjerne kontakt med politisk rådgiver Stine Vedvik, stine.vedvik@diabetes.no, tlf

11 Mine notater: 11

12 12