TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata HAMAR Tlf Faks

Transkript

1 Musikkens studieforbund Parkgata HAMAR Tlf Faks TIPS TIL ARRANGØRER Til det videre arbeidet med arrangementene har vi samlet noen ressurser her. Vi håper at dette kan være med på å lette arbeidet, og å gi dere flere fulle hus! Feite Forestillinger - Norsk rockforbunds "bibel" for arrangører - Fra tomme stoler til fulle hus - Norsk musikkråds arrangørhåndbok - Denne kan bestilles på nmr@musikk.no for kr 120,- + porto Fagstoff om mediearbeid - Norsk kommunikasjonsforenings nettsted - TONO - rettighetshavernes organisasjon - finn ut hva ditt arrangement vil koste - ULIKE NETTBASERTE N KULTURKALENDERE Kulturkalenderen - finn ut om andres, og legg inn egne arrangementer Her kan du se et eksempel på den nye versjonen: gdpuls - Gudbrandsdølen/Dagningens nettkalender (både papir og nett) Mjøsby - Oppland arbeiderblads nettkalender HA-tavla - HAs gratis oppslagstavle (til papiravisa) - Kommunenes hjemmesider og lokalavisene har også ulike kalenderløsninger husk at disse stort sett ikke kommuniserer med hverandre du må altså legge inn flere steder. AVTALEMALER Norsk rockforbund har samlet et sett med standardformularer i sin verktøykasse på nettet. Gå til: På de neste sidene finner du 1- Hvordan skrive en pressemelding 2- Hvordan skrive for internett

2 Hvordan skrive en pressemelding Du bør legge arbeid i en pressemelding. Sjansen for å bli sitert eller kontaktet øker betraktelig hvis du formulerer en interessant overskrift, lager en poengtert ingress og bygger meldingen godt opp innholdsmessig og språklig. En pressemelding skal være kortfattet, og journalisten skal kunne se hva saken dreier seg om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene. Slik lager du en pressemelding: Overskrift Pressemeldinger må alltid ha en overskrift. Overskriften skal på en kort og direkte måte fortelle hva som er det viktigste. Overskriften skal være saklig og informativ. Prøv å få med et sitat, eventuelt et verb, det vil gjøre overskriften mer levende. Det viktigste først Bestem deg for hva som er hovedbudskapet. Start meldingen med dette, gjerne i form av en ingress. Denne skal inneholde hovedbudskapet og konklusjonen/resultater. I den videre teksten følger du opp med konsekvenser, premisser og bakgrunnsinformasjon. De første setningene i en pressemelding bør gi svar på følgende: Hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor, når. Fallende viktighet Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet. Det viktigste først, det minst viktige til slutt. Tenk deg at du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten at det får betydning for hovedpoenget. Si det kort En pressemelding skal være så kortfattet som mulig, ikke mer enn en A4-side med bred marg og halvannen/dobbelt linjeavstand. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler. Hvis du har behov for å gi mer informasjon, kan du legge ved et eget faktaark eller henvise til bakgrunnsinformasjon og bilder på selskapets nettsted (med fullstendig nettadresse). Du kan også dele ut vedleggene på en eventuell pressekonferanse. Si det godt Si det enkelt, og bruk dagligspråket som norm så langt det lar seg gjøre. Unngå bruk av spesialord eller "kjepphester" som ikke er meningsbærende eller vanskeliggjør forståelsen av teksten. Forklar hvilken betydning saken har for folk flest. Det beste er å holde seg til et hovedbudskap, framfor å liste opp alle poengene i sakens anledning. Les gjennom teksten flere ganger, gjerne høyt, og sørg for at den ikke inneholder skrivefeil og at alle titler og navn er korrekt stavet.

3 Sitater Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Som hovedregel bør du legge alle faktaopplysninger (prosjektet, begivenheten, omfanget, kostnaden osv) i vanlig tekst, mens du legger alle meninger og vurderinger (hvorfor prosjektet kommer til å bli en suksess) i sitatform. Kontaktpersoner Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Oppgi gjerne både direktenummeret og mobiltelefonnummeret. Kontaktpersonene må ha pressemelding foran seg, og være tilgjengelige når pressemeldingen er sendt ut, og videre ut over dagen/kvelden. Utsendelse av pressemeldinger Den raskeste og billigste formen for utsending av en pressemelding, er gjennom e-post. Du kan sende med et elektronisk bilde som vedlegg, eller henvise til hjemmesiden. Meldingen kommer fram samtidig til alle mottakerne, og i en elektronisk form som gjør det lettere for journalisten å bruke dine ord og vendinger. Du kan sende ut pressemeldingen selv, eller bruke tjenestene til et firma som spesialiserer seg på å distribuere pressemeldinger til media. Disse har til en hver tid oppdaterte lister med e-postadresser, og du kan bestemme tidspunktet for når meldingen skal sendes ut. Internett-publisering En god regel er at alle pressemeldinger også samtidig skal publiseres på bedriftens eget nettsted. På den måten kan egne ansatte og andre interesserte raskt få tilgang til nyheten og bedriftens offisielle syn på saken. Mange journalister bruker søkemotorer eller går rutinemessig gjennom nettsteder på jakt etter nyheter og bakgrunnsinformasjon. Post og telefaks Den tradisjonelle måten var å sende ut pressemeldingen via posten, og kan fortsatt brukes når budskapet eller nyheten ikke er tidskritisk og/eller teksten skal ledsages av et illustrasjonsbilde. Tidligere brukte mange telefaks til utsendelse; pressemeldingen kommer relativt raskt fram, og du får en mottakskvittering. Imidlertid egner telefaks seg ikke til sending av bilder. Det som taler i mot bruk av post og telefaks, er journalistens travle arbeidsdag. Selv om pressemeldingen er velskrevet og nyhetsverdig, vil nemlig journalisten måtte skrive "av" og scanne inn et eventuelt bilde. Dette tar ekstra tid, og utgjør et hinder for publisering. Oppfølging av pressemeldingen De store avisene og NRK får mange pressemeldinger inn hver eneste dag. Det kan derfor være nødvendig å følge opp pressemeldingen med en telefon til journalister som dekker ditt saksområde spesielt. Etter at pressemeldingen er sendt ut, bør du følge med i media for å se hvordan saken blir presentert. Åpenbare saksfeil bør påtales så raskt som mulig, slik at det kan korrigeres til senere sendinger, utgaver eller nettaviser. Det anbefales at organisasjonen går gjennom medieomtalen og evaluerer resultatet. Kom hovedbudskapet fram? Var omtalen positiv eller negativ, eller som forventet? Kunne noe vært gjort annerledes? Artikkelen ble første gang publisert på nettstedet Syskrinet Sist oppdatert: 8/29/2006 8:44:43 PM Kilde: Kommunikasjon.no

4 Skrivetips I - Internett Allerede på barneskolen lærer vi å skrive etter et fastlagt mønster, som gjerne illustreres med en strektegning av en fisk: hode, kropp og hale tilsvarer en innledning, diskusjon og avslutning. Denne malen passer imidlertid ikke bestandig, for enhver sjanger har sine egne form- og innholdskrav. Å skrive for Internett Å skrive for Internett er både likt og ulikt det å skrive for et trykt medium. Du må vite hvem du ønsker å henvende deg til, hvorfor du gjør det og hva du ønsker å formidle. Sammenlignet med for eksempel et tidsskrift med lang levetid, kan Internett framstå som et flyktig medium. Brukerne skumleser ofte mange sider og nettsteder i jakten på relevant informasjon. Din oppgave blir å tilrettelegge stoffet slik at brukeren leser din artikkel og ikke hopper videre til en annen side. Omvendt pyramide En internettbruker ser raskt gjennom et oppslag for å finne det mest interessante og vurderer hvorvidt det er relevant. Derfor bør du plassere den viktigste informasjonen godt synlig, og ordne innholdet etter viktighetsgrad som en omvendt pyramide: det viktigste stoffet øverst, det minst viktige stoffet i bunnen av artikkelen. Innholdet bør ordnes tematisk, gjerne med pekere. Splitt opp lange artikler og legg pekere til andre relevante nettsider. Husk at det er vanskeligere å lese på en dataskjerm enn på papir. Legg vekt på det interessante og bruk beskrivende titler og mellomtitler slik at leseren raskt oppfatter det essensielle. Illustrasjoner og grafikk kan brukes til å støtte opp under innholdet og gjør artikkelen mer levende, men unngå så tung grafikk at siden blir treg å laste ned. Vi anbefaler at nøkkelinformasjon i for eksempel en graf utdypes i teksten slik at leseren ikke mister viktig innhold ved utskrift. Kilde: Kommunikasjon.no

5 10 råd om å skrive for nettet (Kilde: Gazette) 1. Tenk på målgruppen Dann deg et bilde av hvem du skal kommunisere med, og skriv teksten deretter. 2. Skriv kort Å lese på skjerm tar 25 prosent lengre tid enn å lese på papir. Skriv derfor bare halvparten så langt som du ville gjort på papir. Hvis du er nødt til å skrive langt, lag et sammendrag av teksten i starten. Lange dokumenter kan tilbys som vedlegg i Word eller PDF. 3. Det viktigste først Husk "den omvendte pyramiden" plasser det du ønsker at brukerne skal få med seg helt i starten av teksten. Siden presenterer du detaljer og bakgrunnsinformasjon. Bruk ingresser for å oppsummere hovedpoenget på toppen av siden. 4. Del opp teksten i avsnitt Del opp teksten i avsnitt med jevne mellomrom. Et avsnitt bør helst ikke være mer enn 100 ord. Presenter bare ett poeng i hvert avsnitt. 5. Bruk titler og mellomtitler aktivt Brukes for at teksten skal være enkel å skumlese. Tittelen skal fortelle hva teksten handler om. Mellomtitlene skal hjelpe brukerne å finne frem til det de er ute etter. Første ord i tittel skal være meningsbærende. Husk at titlene dukker opp i søkemotorer. 6. Uthev viktige ord og setninger Uthevinger gjør det enklere å skumlese teksten. Bruk fet skrift, ikke understreking og versaler. 7. Bruk lister og punkter Presenter viktig faktainformasjon ved hjelp av lister. Ikke pakk inn det du ønsker å si i en masse unødvendige ord. 8. Begrens bruken av lenker Bruk lenker med måte og hold lenkeråte (=døde lenker) borte ved å sjekke dem ofte. Det er mulig å samle nyttige lenker på bunnen av siden. Skriv meningsbærende lenketitler, slik at brukerne skjønner hvor de peker. 9. Les korrektur og bruk stavekontrollen Det er lettere å lese korrektur før du har publisert teksten på weben. 10. Bruk e-post Tilby leserne nyhetsbrev på e-post. Ikke lag nyhetsbrev som bare er egenreklame; tilby aktualiteter, nytte og underholdning.