INNHOLD. Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen...

Transkript

1

2 INNHOLD Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen Uni Research

3 FORORD Å ha kontakt med media kan være både morsomt og skummelt. Mange opplever at å snakke med journalister, gjør at man selv blir flinkere til å formulere seg tydelig og forståelig. Men hvordan kommer du i kontakt med en journalist? Hvordan får du omtale av ditt nye forskningsprosjekt? I denne brosjyren har vi samlet noen medieråd som kan hjelpe deg på veien. Lykke til, og nøl ikke med å ta kontakt med oss som jobber med kommunikasjon om det er noe du lurer på. Uni Research 3

4 ALLROUNDARTIKKELEN Når du skal ut i media og kommunisere forskningen din, er allroundartikkelen et godt sted å starte. En allroundartikkel inneholder det viktigste du ønsker å få frem om et forskningsresultat, et prosjekt, en konferanse eller lignende. Allroundartikkelen må ha en interessevekkende tittel, en kort ingress og en brødtekst med utdypninger. Artikkelen bør ikke overstige en A4-side. Allroundartikkelen gir deg et generelt utgangspunkt som med justeringer kan egne seg for mange formål: Tips til journalister Pressemelding Kronikk eller debattinnlegg Blogginnlegg Oppslag på uni.no Intervjuforberedelse Manus til presentasjoner 4 Uni Research

5 SKRIV GODT! Enten du skriver en allroundartikkel eller en kronikk må du passe på å skrive forståelig. Tenk gjennom hva du vil med teksten før du begynner å skrive på den. Tittel: Folks oppmerksomhet daler raskt. Hvis starten er tung og hovedpoenget gjemt langt nede i teksten, er sjansen stor for at folk faller av. Jobb derfor mye med de første linjene av artikkelen. Se på tittelen, gir den lyst til å lese videre? Den skal være kort, og gjerne ha et verb Tittelen bør være konstaterende, og ikke formet som et spørsmål. Et spørsmål overlater for mye til leseren, du bør våge å vise hva du har kommet frem til allerede i tittelen. Ingress: Ingressen skal fange interessen til leseren, og formidle kort hva teksten handler om (hovedpoenget). Den bør ikke være mer enn 2-3 setninger, ta med kun det aller viktigste! Uni Research 5

6 Denne ingressen er for lang: Bakterier som finnes naturlig i sjøvann kan brukes til å øke utvinning av olje. En vanlig utvinningsmetode på norsk sokkel er å pumpe sjøvann inn i reservoaret for å presse mest mulig av oljen ut. Ved å stimulere bakterier til å vokse der olje og vann er i kontakt med hverandre, blir metoden mer effektiv og gevinsten er økte inntekter i milliardklassen. Men den kan skrives om slik: Bakterier som finnes naturlig i sjøvann kan brukes til økt utvinning av olje. Metoden er miljøvennlig og kan gi økte inntekter i milliardklassen. Brødtekst: Etter tittel og ingress følger utdyping og begrunnelser. Tekster som skal ut til et større publikum har motsatt prinsipp enn akademiske tekster. Det viktigste (hovedbudskapet) kommer først. Begrunnelse, hypotese og forklaring kommer lenger ned. Tenk gjennom: Hva har du funnet ut? Hva er konklusjonen? Få det med så langt opp i teksten som mulig. Ha med hvilket forskningsprosjekt du skriver om og evt. hvem du samarbeider med. Men ikke først i artikkelen, det kan komme frem litt lenger ned i teksten. 6 Uni Research

7 Foto: colourbox.com

8 SPRÅKRÅD: Husk aktive setninger, ikke passive Skriv korte setninger! Skriv om en ting av gangen Se etter: Er alt forståelig? Er det noe som kan skrives enklere? Unngå stammespråk! Luk vekk faguttrykk som ikke er allment kjent. Svært ofte er faguttrykkene mye mer interne enn du tror. Forkortelser bør brukes i minst mulig grad, og alltid forklares Hvordan ville du forklart temaet for din bestemor? Prøv å skrive det ned like enkelt og forståelig. Teksten bør ikke være for lang (med mindre det er en kronikk du skriver) Kronikker pleier å være på rundt 6000 tegn, sjekk med redaksjonen som du har tenkt å sende kronikken til. Få en kollega eller noen helt utenfor ditt fagfelt til å lese teksten og komme med tilbakemeldinger. 8 Uni Research

9 HVORDAN FÅ MEDIA INTERESSERT? KANALER Du har et budskap og vet hva du vil kommunisere, men hvem snakker du til? Hvem er målgruppen din? Massemediene når stort sett alle målgrupper. Dersom saken din har stor allmenn interesse er landsdekkende avis, tv eller radio fornuftig å sikte seg inn mot. Men dersom saken din angår en mer spesifikk målgruppe, bør du se etter kanaler som treffer akkurat denne målgruppen. Hvis saken din har spesiell interesse for personer i Hordaland, er det naturlig å kontakte regionale eller lokale medier. Hvis målgruppen er tematisk definert, for eksempel industri og næringsliv, er Teknisk Ukeblad og Dagens Næringsliv gode kanaler. fagpressen.no - oversikt over fagpresseblader aviskatalogen.no - oversikt over aviser Det finnes et vell av kanaler, og terskelen for å komme på varierer med medium. Sier alle andre nei, kan det være verdt å prøve lokalavisen din. Er du fra Sotra kan det være god nok grunn for Vestnytt til å skrive om prosjektet ditt. Uni Research 9

10 AKTUALISERING Nyhetskriterier er med på å definere hva som er aktuelt mediestoff. Disse sitter i ryggmargen hos journalistene, og jo flere nyhetskriterier en sak inneholder, jo større sjanse er det for at det blir en nyhet. Her er en liste over noen nyhetskriterier: Det er nytt Det er uventet Det har nærhet i tid og rom Det angår mange Det har store konsekvenser Terskelen for å komme på varierer fra dag til dag, uke til uke. Store hendelser tar mye journalistiske ressurser og gjør terskelen høyere enn vanlig. Noen store hendelser er faste, som for eksempel fremleggelsen av statsbudsjettet. Med mindre man har en sak som kan relateres til budsjettet, vil det være lurt å unngå denne perioden. I alle tilfeller er det smart å se etter knagger som kan aktualisere saken din og gjøre den ekstra relevant for journalisten. 10 Uni Research

11 Mulige knagger: Valg, lovforslag, høringsrunde, pågående debatter, trender, ulike jubileer, årshjulet: skolestart, jul (julebord, rus etc.), været. I tillegg vil media være på jakt etter forskere som kilder ved katastrofer, ulykker e.l. Det kan også være mulig å henge seg på og følge opp saker som er på dagsorden i mediene. Kanskje du har andre funn eller innfallsvinkler på det som blir presentert? Da kan du ta kontakt med journalisten og spørre om hun er interessert i å lage en oppfølgingssak. Timing råd fra Per Anders Johansen, journalist i Aftenpostens samfunnsredaksjon. Kilde: Aftenpostens Facebook-side Bak forsiden Det er visse tider på døgnet og i løpet av uken - det er lettere å få kontakt med oss journalister. Fra kl 9 til 10 er det ofte møter, idedrodling og evalueringer. Mellom 15 og 17 er det heller ikke en god idè å ringe, med mindre det er noe som haster. Da står jeg ofte på hodet og prøver «å lande» en sak. Fredag er den trangeste dagen, da skal vi i tillegg fylle aviser og nettsider for hele helgen. Mitt råd er derfor å ringe mellom 10 og 14 og gjerne mandag til torsdag. Sender du en mail, så er mailboksen min mest tom tidlig på morgenen og på kveldstid. Jeg leser mailen hele tiden. Husk at de fleste journalister får rundt 100 mail om dagen. Her er nok vi journalister forskjellig, men jeg liker ekstra godt gode tips som først kommer på mail med fakta og bakgrunn. Uni Research 11

12 Foto: Camilla Aadland

13 HVORDAN TA KONTAKT Å sende pressemelding til mange redaksjoner samtidig er sjelden en god ide. Mediene krever eksklusivitet og vil gjerne være først ute med saker. Det er dermed lurt å sende en epost direkte til en journalist eller redaksjon. Send epost først med allroundartikkelen, og følg opp med telefon om ikke du får svar. Samme fremgangsmetode gjelder for kronikker. Ved avslag er det helt greit å spørre om hvorfor det ikke ble noen sak. Da kan du få vite om artikkelen falt gjennom på grunn av kapasitetsutfordringer i redaksjonen, eller om de rett og slett ikke ville ha saken. Er det siste tilfelle, kan det skyldes at budskapet ditt ikke kom godt nok frem. Løpet er ikke kjørt: Prøv å spisse saken mer, og gå videre til andre media, i prioritert rekkefølge. Fører ingen av disse tingene frem, er det verdt å følge med og se om det dukker opp knagger som kan aktualisere saken din igjen. Bilder eller video blir et stadig viktigere kriterium for om saken vurderes som interessant. Legg ved bilder hvis du har. Gode bilder øker sjansen for at det blir en sak. Uni Research 13

14 NÅR MEDIA TAR KONTAKT Det passer sjelden, men likevel: Hurra, de er interessert i å høre hva du har å si! Dette er en gylden mulighet til å få frem din egen forskning/dine synspunkter. Du kan be om tid til å tenke deg om, men ikke tenk for lenge. BLIR DU OPPRINGT AV EN JOURNALIST: Hør hva journalisten er ute etter. Spør hva tema for artikkelen er. Sjekk hvor mye det haster. Si at du ringer opp igjen om et kvarter. Tenk deg om, spør evt. en kollega om råd, skriv ned viktige punkter. Ring til avtalt tidspunkt. Det er lov å si nei dersom det ikke er snakk om ditt fagfelt, men prøv å hjelpe journalisten videre. Kanskje det er noen andre i Uni Research som kan svare? 14 Uni Research

15 DU HAR SNAKKET MED MEDIA, HVA NÅ? Vær varsom-plakaten, pressens egne etiske normer, sier noe om hvilke rettigheter den som blir intervjuet har: Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres. Ref. 3.3 Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. Ref. 3.7 Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Ref. 3.8 Det betyr: Du kan lese gjennom (deler av) artikkelen før den trykkes, men det må du selv be om så tidlig som mulig. Du har rett til å endre faktafeil, men journalisten styrer tittel, ingress og vinkling. Journalistene har alltid plassmangel: Det du sier vil bli forenklet og forkortet. Forenkling trenger ikke være negativt, det handler om å gjøre budskapet mer forståelig. Uni Research 15

16 Kanskje blir artikkelen/innslaget ikke helt slik du hadde tenkt. Likevel: Unngå å legge til lange avsnitt med informasjon du mener må være med. Vær samarbeidsvillig og raus, så får du kanskje muligheten til å si mer en annen gang. Råd for å unngå misforståelser: Ha klart et faktaark som du kan sende journalisten, med de viktigste tallene, samarbeidspartnere etc. Om ikke det får plass i selve artikkelen, kan det kanskje komme med i en faktaboks. Ble det likevel ikke plass til alle forskere og samarbeidspartnere? Sørg for god internkommunikasjon. Si i fra til dine partnere at det kommer en artikkel. Når kolleger har vært i media: Skryt av dem! Bygg dem opp, si det var bra, selv om du ikke er enig i alt. Det koster litt å være i media. Det kan bli debatter som du ikke helt har styring på. Men det er verdt prisen. 16 Uni Research

17 SOSIALE MEDIER: Sosiale medier gir nye muligheter for å spre forskningsstoff, uten at det trenger å ta mye tid. De ulike sosiale mediene har ulike funksjoner: FACEBOOK Din private: Kan dele gode lesesaker. Er du heldig kan de bli plukket opp og delt av noen av dine venner, som igjen deler det og plutselig har du nådd ut til hundrevis. Gruppeside: Forskningsgruppene og avdelingene kan lage egne sider, og dele nyheter og bilder. HUSK: Siden må knyttes opp til Uni Research med fakta, nettadresse og logo. Fordeler: - Gir synlighet - Kan dra trafikk inn til uni.no, slik at flere oppdager hva vi driver med - Det du deler blir ofte lest av mange TWITTER Arena for debatt En god måte å komme i kontakt med beslutningstakere, journalister og meningsbærende personer på. 140 tegn, men ubegrenset med plass likevel, siden du kan lenke videre til egne eller andres artikler. Uni Research 17

18 På Twitter kan du: Vise bruddstykker av forskningen du holder på med. Diskutere med andre forskere, politikere, næringslivsfolk, byråkrater m.m. Lære nye ting om du følger de riktige personene. Snappe opp ideer til forskningsprosjekter. Pass på: Alt som twitres blir værende, selv om du sletter det du har skrevet. Det er derfor alltid lurt å tenke seg om to ganger, før man trykker på «tweet»-knappen. Skriv gjerne i biografien at du er ansatt i Uni Research. Husk da at det du skriver ikke må sette selskapet i dårlig lys på noen måte. Vi har allerede noen aktive Uni-twitrere, sjekk ut LINKEDIN På vei opp «Det profesjonelle Facbook» Bra for rekruttering Her kan du delta i grupper innen ditt felt og bygge nettverk 18 Uni Research

19 BRUK OSS SOM JOBBER MED KOMMUNIKASJON Medieråd Skrivetips Strategiske planer Enkel opplæring Grafisk design: poster, roll-up, flyer, annonser Tips oss om spennende ting: Prosjekter, resultater, felt og tokt, konferanser, møter osv. Kommunikasjonsdirektør Monika Sandnesmo Tel Mobil Kommunikasjonsrådgiver - journalist Andreas R. Graven andreas.graven@uni.no Tel Mobil Kommunikasjonsrådgiver - grafisk design Inger-Lise Dale Davidsen inger-lise.davidsen@uni.no Tel Mobil Uni Research 19

20 Foto: Camilla Aadland