Eksempel: Bologna-prosessen og arbeidet for the European Higher Education Area (EHEA), Strategien Europe 2020 og flaggskipet Youth on the Move.



Like dokumenter
1 Om forvaltningsrevisjon

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Handlingsplan

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

Universitetet i Oslo Enhet for bedriftshelsetjeneste

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

UNIVERSITETS- og FUSJONSPROSJEKTET Delprosjekt 2 Faglig organisering

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

Hvordan koble utenlandsk kompetanse med arbeidslivets behov?

Årsrapport BOLYST

Ny arbeidstaker-organisasjon

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 13:00 Sted: Rica Hell Hotel, Stjørdal

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

IA-bedrift. og stolt av det!

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

SAB Arbeidsgruppe 4 organisasjons- og beslutningsstruktur. Arbeidsgruppens rolle i oppfølgingsprosessen

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Strategisk plan Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo

Høringsfrist 1. oktober

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

IA-bedrift. og stolt av det!

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Plan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo

NOKUTs roller som Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Gjerpen vår menighet!

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Beretning om virksomheten, Øyehelseprosjektet generelt årsregnskap og revisors beretning for 2012 for Lions Formål Aid Norway. Forslag til vedtak:

Tema for den nye handlingsplanen er «frivillighet i samarbeid med kommunale tjenester».

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen.

HANDLINGSPLAN

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

Strategidokument Fossum IF STRATEGI FOR Fossum IF

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

SATSING MOT FRÅFALL PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

Amnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Tiltaksplan for at VRI og RFF skal bidra til flere større/ internasjonale FoUprosjekter

ENGASJERE GENERASJON Y

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Tilstandsrapport 2016

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Kollektivtransport og kostnader

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

VEILEDNINGSSDOKUMENT FOR FJELLTUR BB11 GRUPPA ARENDALS SEILFORENING

Veileder til arbeid med årsplanen

Hemit-konferansen 2018

Fullmakt til å forhandle om eierskap i nasjonal universitetsavis

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Transkript:

UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID NOTAT Til: Fra: Arkivref.: Dat: Avdeling fr frskning g utviklingsarbeid Avdeling fr utdanning Håkn Fttland, senirrådgiver, AFU Tnje Merete Me, Erasmus krdinatr, UTA 2009/651-3 HF000/ 340 08.09.2012 MAUNIMO-knferanse i Osl, 04-05.09.2012 Det gjøres mye arbeid på tema internasjnalisering g mbilitet blant eurpeiske aktører, g med høyst frskjellige utgangspunkt g målsettinger. Prsjektet MAUNIMO ble igangsatt på grunnlag av EU-strategier med fkus på mbilitet fr studenter, frskere g ansatte. Spørsmålet var hvrdan nasjnale myndigheter g institusjner kan bidra til dette. Eurpean Universities Assciatin (EUA) inviterte disse dagene til sluttknferanse fr prsjektet MApping UNIversity MObility (MAUNIMO). Det tårige prsjektet ble støttet av EUs Lifelng Learning Prgramme g Universitetet i Osl var ett av fire universiteter i prsjektgruppen krdinert av EUA. MAUNIMO-prsjektet tk fr seg hvrdan en på institusjnsnivå kan måle g kartlegge mbilitet. I dette arbeidet ble både hvem sm er mbile g drivere g hindringer fr mbilitet diskutert inngående. Dette er infrmasjn sm er relevant fr vårt arbeid ved UiT. Nedenfr kmmer vi inn på følgende fra knferansen: 1. Hvrfr satsing på mbilitet 2. MAUNIMO Sluttrapprt 3. Andre prsjekt g rapprter 4. Mbilitet i de nye EU-prgrammene 1. Hvrfr satsing på mbilitet EU har erklært mbilitet sm sentralt fr eurpeisk utvikling 1. Utdanning skal bli mer relevant fr unges behv, unge skal ppfrdres til å bruke EU-stipend fr å studere i andre land, g vergangen fra studier til arbeid skal bli enklere. Fr vår sektr innebærer dette tanker m at flere valgmuligheter fr studier internasjnalt pluss samarbeid ver landegrensene m utdanningstilbud g frskning skal gjøre det enklere fr unge å skaffe seg mer relevant utdanning fr arbeidsmarkedet. Fr EU handler mbilitet like mye m hele gradsløp g ansettelser i andre land, sm utveksling g krtere utlandspphld sm del av en grad g en jbb hjemme. EHEA har sm mål at i 2020 skal hver femte student sm uteksamineres i Eurpa (20 %): bachelr, master g ph.d., ha hatt et utlandspphld på minst tre måneder. EU bevilger mye penger til dette frmålet. 1 Eksempel: Blgna-prsessen g arbeidet fr the Eurpean Higher Educatin Area (EHEA), Strategien Eurpe 2020 g flaggskipet Yuth n the Mve. NO-9037 Trmsø pstmttak@uit.n http://uit.n Sentralbrd: 77 64 40 00 Faks: 77 64 49 00 frskningsdirektør Pål Vegar Streheier Tlf: 77 66 04 65 Faks: 77 64 49 00 paal.v.streheier@uit.n

Institusjner generelt g UiT kan ha andre synspunkt på g pririteringer fr hvrdan internasjnalisering, mbilitet, g andre tiltak styrker vårt bidrag til samfunnet. MAUNIMO-prsjektets kartleggingsverktøy har særlig fkus på hvrdan en på institusjnsnivå kan frhlde seg til 20 % -målet, hva slags infrmasjn g data sm faktisk finnes g hvilken infrmasjn sm må framskaffes. Ikke minst diskuteres behvet fr institusjnelle strategier fr en helhetlig tilnærming til mbilitet sm tiltak. Kartleggingsverktøyet var utfrmet sm et spørreskjema. 2. MAUNIMO Sluttrapprt - Mbility: clsing the gap between plicy and practice 2 innehlder interessant infrmasjn m mbilitet. Hvem er mbile - klassifisering Skal en treffe tiltak fr økt mbilitet må en vite m hvem sm er aktuelle mbilitetsgrupper g i hvilken studie-, arbeids g karrieremessig situasjn de befinner seg. Rapprten bruker følgende grupper: Studenter: Bachelr g Master, Frskere i tidlig karrierefase. Her ønsker en å få med både ph.d.-studenter sm i Eurpa defineres sm både ansatte g/eller studenter, g pst.dc. Ansatte, sm inkluderer både erfarne g mindre erfarne frskere, undervisere g administrativt ansatte. Den første gruppen er klart den enkleste g mest veldefinerte gruppen. Til denne knyttes det gså flest systemkrav g en har best data. De t andre t gruppene går både i planlegging g rapprtering ver i hverandre, g det er str diversitet særlig innen den siste. Her ønsker prsjektet klarere definerte undergrupper. Drivere, hindringer g resultater av mbilitet Rapprten viser på side 27 en tabell ver frhld mkring mbilitet, nedenfr er et utdrag: Studenter Persnlig realisering Akademisk verdi Utbytte i frhld til øknmi, stipend, kstnader, Språkkmpetanse Familiefrbindelser Frskere i tidlig karrierefase Manglende spesialistmuligheter hjemme Bedre lønn, frskningsstøtte g status i utlandet Bedre infrastruktur g tilrettelegging fr frskning Bedre ph.d.- g pst.dc.-prgram i utlandet Språkkmpetanse Ansatte Frskningssamarbeid Arbeidserfaring Språkkmpetanse, Familiefrbindelser 2 http://www.eua.be/libraries/publicatins_hmepage_list/eua_maunim.sflb.ashx 2

Institusjner, høgre utdanning Strategisk visjn Knkurranse/samarbeid Nasjnalt - innad: demgrafiske endringer, generere inntekt, medlem i knsrtium, frskingssamarbeid, kvalifisert arbeidskraft. Internasjnalt utad: frpliktelser i knsrtium, utvikle studieprgram, frskningssamarbeid Ekstern finansiering Indikatrer fr framdrift g ytelse Funn i rapprten 34 eurpeiske institusjner hadde brukt prsjektets kartleggingsverktøy g rapprten sammenfatter funn i analysearbeidet. Flere av funnene er kjent fr ss her ved UiT, nedenfr refererer vi frhld sm kanskje ikke er så kjent. Bachelr-studenter g administrativ stab er ambivalente g endatil ganske skeptiske til verdien av mbilitet. Frskere i tidlig karrierefase er derimt psitive g entusiastiske. En tredel av tilbakemeldingene mente at mbilitet på Bachelr-nivå ville gjøre det lettere fr kandidatene å få jbb, mens t tredeler mente dette fr ph.d.-nivået. Hindringer fr mbilitet: De fem viktigste hindringene fr studentmbilitet: Prblem med gdkjenning g verføring av grader g karakterer Kmplisert regelverk Bekymringer m utdanningskvalitet hs andre institusjner En administrativ belastning De fem viktigste hindringene fr ph.d.-mbilitet: Vanskelig g tidkrevende å rganisere Institusjnen kan miste de gde studentene En administrativ belastning Få sm finner det nyttig g sm reklamerer fr det De fem viktigste hindringene fr frskere/akademisk ansatte: Vanskelig å finne lærekrefter til erstatning Familiefrpliktelser Legger urimelig arbeidsbyrde på de sm er igjen hjemme Indifferent hldning til frskermbilitet, ikke priritert De fem viktigste hindringene fr administrativt ansatte: Indifferent hldning til mbilitet fr administrativt ansatte, ikke priritert Vanskelig å finne arbeidskraft til erstatning Få sm finner det nyttig g sm reklamerer fr det Familiefrpliktelser Utilstrekkelige ressurser er viktigste hindring fr samtlige grupper. Her er det ikke bare snakk m øknmiske ressurser, men gså veiledning, praktisk tilrettelegging, mbilitetsvinduer i studieprgram, g tilrettelegging av felles gradsprgram. Eksterne interessenter med innflytelse på mbilitet. Dette gjelder både via retningslinjer, plitiske vedtak, pengestøtte, samarbeid m.m.; rangert etter viktighet g med vervekt på de t første: EU-institusjner Nasjnale g reginale myndigheter Nasjnale rektrknferanser Institusjner med ansvar fr kvalitet Kmmunale g lkale myndigheter Fagfreninger g prfesjnsfreninger Arbeidsgivere 3

Statistiske byrå Private bidragsytere, givere Lkalsamfunnet Kvalitetsmål g evaluering av mbilitet var et tema mange kmmenterte, men der få hadde knkrete tiltak eller strategier. Blant frslagene var bedre språktrening (på frhånd), infrmasjn, administrativ g øknmisk støtte, tilrettelegging i studieprgrammene, valg av partnere g samarbeidsprgram, g å gjøre mbilitet mer meritterende g anerkjent. Rapprten legger str vekt på institusjnelle strategier g lederskap sm grunnlag fr å fremme mbilitet. Relasjn til UiT Ved UiT er vi kjent med mange av frhldene sm diskuteres i rapprten, bl.a. at infrmasjn m mbilitet finnes mange frskjellige steder sm ikke er enkle å pusle sammen. Et faktum er gså at vi på flere mråder har begynt å ta aktivt tak prblematikken med sammensetting av data, analyser g institusjnell læring. Rapprten g punktene venfr kan hjelpe ss til mer målrettet læring. Vi pplever i tillegg mer generelle hindringer sm bligmangel, frventninger m minimale språkterskler (partnerinstitusjner tilbyr ikke engelskspråklige kurs) g lav engelsk-kmpetanse hs lærere. En mfattende avtaleprtefølje i antall kan gjøre det vanskeligere å arbeide fr kvalitet i hver enkelt avtale. 3. Andre prsjekt g rapprter MAUNIMO er på langt nær det eneste prsjektet sm søker å klarlegge frhld mkring mbilitet i høgre utdanning g frskning i Eurpa. Rapprten venfr innehlder referanser til flere av dem, her vil vi nevne én rapprt i tillegg: Study n Mapping mbility in Eurpean higher educatin (June 2011) 3. Denne rapprten diskuterer utvikling g mønster i student- g ansatt-mbilitet i 32 eurpeiske land (EU-27, EFTA-4 g Tyrkia) ver det siste tiåret dette i tillegg til kvalitet g tilgjengelighet av data. Her diskuterer de gså pp hindringer fr mbilitet, samt insentiver: Grupper av hindringer fr mbilitet: Manglende infrmasjn m muligheter fr mbilitet Lav mtivasjn g lite interesse i å være mbile Utilstrekkelig øknmisk støtte Manglende, eller dårlige språkkunnskaper Utilstrekkelig tid eller muligheter i studieprgrammene Bekymring fr kvaliteten på mbilitetspphldet Frmelle barrierer, særlig relatert til visa Prblemer med gdkjenning/innpassing av studier i utlandet Insentiver fr mbilitet Øknmisk støtte, fr det meste i frm av mer midler til enkeltpersner eller til mbilitetsprgram Støtte i studieprgrammene med ulike tekniske virkemidler; økt bruk av Diplma Supplement and ECTS, bedre innpassing i studieprgrammene med bl.a. mbilitetsvinduer, m.m. Individuell støtte, særlig i frm av råd g veiledning fr å sikre at flere deltar i mbilitet g at en mer gjennmført sikrer at mbilitetspphldet får høy kvalitet fra start til slutt 3 Infrmasjn: http://ec.eurpa.eu/educatin/erasmus/studies_en.htm, Rapprten: http://ec.eurpa.eu/educatin/mre-infrmatin/dc/2011/aca_en.pdf 4

4. Mbilitet i de nye EU-prgrammene Maria Kristin Gylfadttir fra EU-kmmisjnen, DG Educatin and Culture deltk på knferansen g hadde flere innlegg m de nye EU-prgrammene. Erasmus fr All 4 - skal ha ppstart i 2014 med et planlagt budsjett på EUR 19 milliarder ver sju år. Prgrammet vil samle de fleste av de pågående LLP-prgrammene, Erasmus Mundus, etc. i ett tredelt prgram: Utdanningsmbilitet fr enkeltpersner, inkludert felles studieprgram på Master-nivå g lånegarantier. Samarbeidsprsjekt fr institusjner, bedrifter g resten av verden. Plicy-støtte fr å mdernisere g fremme eurpeisk høgre utdanning. Marie Skłdwska-Curie Actins under Hrizn 2020 5 Hrizn 2020 er EUs nye rammeprgram fr frskning med ppstart i 2014. Marie Skłdwska-Curie Actins vertar her fr det tidligere Marie Curie med støtte til mbilitet, utdanning/praksis g karriereutvikling fr frskere. Budsjettet er planlagt til EUR 5,75 milliarder ver sju år g en vil redusere antall støtterdninger frå åtte til fire: ITN - Early-Stage Researchers. Innvative netwrks supprting early-stage training (Including Industrial dctrates & Jint dctrates) IF - Experienced Researchers. Individual fellwship supprting experienced researchers undertaking mbility RISE - Exchange f Staff. Internatinal and inter-sectr cperatin thrugh research and innvatin staff exchange COFUND - C-funding. C-funding f reginal, natinal and internatinal prgrammes funding dctral and pstdctral researchers (slutt) 4 http://www.maunim.eu/images/osl/maunim_cnf_05.09.2012_mkg%20maria.pdf 5 http://www.maunim.eu/images/osl/mariescurie_hrizn2020.pdf 5