TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Vestfoldbanen- Dobbeltspor. TILLEGGSREGISTRERINGER 2012 GNR. FLERE, BNR. FLERE Figur 1 Feltmannskapet på soldestasjonen på Vestgård
Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: RAPPORT FRA ARKEOLOGISK Porsgrunn REGISTRERING Jernbaneverket Saksnummer: 09/5761 Registrering utført: 19.3.2012-29.3.2012 Bruksnummer: Postadresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo Vestfoldbanen dobbeltspor Ved: Rapport utført: 29.3.2012- Ved: Maria Westrum Solem Maria Westrum Solem, Knut Fossdal Eskeland, Stian Finmark og Volker Demuth Tidsbruk Forarbeid Dagsverk Maskinell sjakting Overflateregistrering Dagsverk Prøvestikking 34 Dagsverk Metallsøk Dagsverk Etterarbeid 9 Dagsverk Totalt 43 Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Steinalderlokalitet Steinalderlokalitet Askeladden id. 156269 156270 Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprøver ( 14 C) sendt til datering: Steinalderlokalitet (2011) Steinalderlokalitet (2011) Kullmile Kullmile Kullmile Det ble sendt inn en kullprøve til datering id 156352-1 Kullmile og rydningsrøyser 151702 151272 156349 156350 156351 156352-1 -
Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner x Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Merknader: - 2 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 4 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING... 5 Datering... 5 OMRÅDET... 9 Terrenget... 10 ØNNADALEN... 10 LILLEGÅRDSSÆTRET... 13 HERREGÅRDSBEKKEN... 15 PASADALEN TOLLESKOGEN... 19 GUNNARSRØD... 22 ULSBRU OG NØKLEGÅRD... 25 STRATEGI OG METODE... 29 UNDERSØKELSEN... 29 Deltagere og tidsrom... 29 Innmåling... 30 Automatisk fredete kulturminner... 31 Lokaliteter fra 2011... 37 Andre kulturminner... 41 Kullmiler... 41 Kulturmiljø på Gunnarsrød id 156352... 47 KONKLUSJON... 53-3 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med anlegning av ny jernbanetrasé mellom Larvik og Porsgrunn med dobbeltspor ble det foretatt registreringer av anleggsområdet i 2009 (Demuth) og 2010 (Nyland). Planlagt anleggsstart er høsten 2012. I 2011og 2012 ble det foretatt små justeringer av anleggsområdet, og enkelte nye områder ble berørt. Det ble derfor igangsatt et nytt registreringsprosjekt i regi av Telemark Fylkeskommune hvor de nye områdene ble undersøkt. De nye områdene omfattet utvidelser av tidligere registrerte anleggsområder og nye anleggsveier samt rømningsveier. I forbindelse med registreringen våren 2012 ble det registrert 2 steinalderlokaliteter (utheva med fet skrift i tabellen under) som er i direkte konflikt med reguleringsplanen. Det ble også registrert 3 kullmiler og noen rydningsrøyser som ligger i umiddelbar nærhet til de nyregistrerte planområdene. Disse er etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet Område Pasadalen- Tolleskogen Ønnadalen Status Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet ID Askeladden 151702 (2011) Type Bosetningsområde 156269 Bosetningsområde Moh. 49-58 40-42 Datering Gård, Gårds- og bruksnummer MM (strandlinje) Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 SM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 156270 Bosetningsområde 60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 151272 (2011) Bosetningsområde 56-60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet 156349 Kullmile Etterreformatorisk Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet 156350 Kullmile Etterreformatorisk Nøklegård gnr 21, bnr 5 Ikke fredet 156351 Kullmile Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Ikke fredet 156352 Kullmile og rydningsrøysfelt 100 Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Figur 2 Oversikt over kulturminner som ble registrert 2012 Se forøvrig Vestfoldbanen Dobbeltspor tilleggsregistreringer, (Finmark 2011)for beskrivelse og funn fra registreringen vinteren 2011-4 -
Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert.fgh En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 5 -
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 4 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 5 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og frem til vår tid (fvt= før vår tidsregning) - 6 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidligmesolitikum Tørkop / Mellommesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 10 000 8250 fvt Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 4 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 7 -
For steinalderlokaliteter kan beregning av endret vannstandsnivået benyttes. Når isen smeltet etter istiden hevet landet seg, og det er lagt beregninger for denne landhevningen for ulike deler av landet ved hjelp av 14C-dateringer fra steinalderboplasser i forskjellige høyder over havnivået. For å datere steinalderlokalitetene ved dette prosjektet har det vært anvendt et strandlinjediagram av KHM for Vestfoldbaneprosjektet i 2010, og som er basert på regionale steinalderboplasser. Figur 5 Strandlinjekurve for Langangen (Etter: Persson, P. 2012 Vestfoldbaneprosjektet - Årsrapport 2011, Kulturhistorisk Museum, Oslo. Digitalt: http://www.khm.uio.no/prosjekter/vestfoldbanen/pdfer/arsrapport2011lr.pdf Lastet: 06.03.2012) - 8 -
Området Traséen og tilhørende anleggsområder strekker seg fra grensa mellom Porsgrunn kommune i Telemark og Larvik kommune i Vestfold. Selve jernbanetraséen er ca 13 km lang, og områdene som ble registrert i 2012 ligger nord og sør for denne. De fleste justeringene og tilleggene i reguleringsplanen som ble registrert i 2012 er små utvidelser av anleggsområder og nye anleggsveier. I denne rapporten er de samme områdenavna som ble brukt i rapportene fra 2009 (Demuth) og 2010 (Nyland) anvendt. Figur 6 Oversiktskart over traseen De nye registreringene omfatter delområdene Pasadalen Tolleskogen, Herregårdsbekken, Lillegårdsætret, Ønnadalen, Gunnarsrød, Ulsbru og Nøklegård. Rapporten er inndelt i kapitler som tar for seg hvert av delområdene, og beskriver de enkelte delområders geografiske og topografiske forhold samt tidligere registrerte kulturminner - 9 -
Figur 7 Kart over planområdet Terrenget Traseen og deponiområdene ligger primært i skog, i noe mindre er utstrekning veier og boligområder berørt. Terrenget er overveiende svært kupert med bratte fjellknauser og myrer i dalbunnene. Enkelte steder hvor terrenget tillater det er det ryddet beitemarker og gammel kulturlandskap. Moderne skogbruk med flatehogst og granplantasjer finnes også mange steder. På grunn av den store variasjonen av terrengformasjoner og landskapstyper i traseen er det nødvendig å dele planområdet opp i flere mindre enheter. Oppdelingen skjer da etter landskapsenheter og reguleringsplanen, som avsetter nøyaktig avgrensete områder til utbyggingsformål. Det er 6 områder som blir behandlet og beskrevet hver for seg i det følgende kapitel. Disse fordeler seg forholdsvis jevnt over hele traseen. ØNNADALEN Ønnadalen er et dalføre, ligger innerst i Langangsfjorden. Dalen er relativt flat, og det ligger flere småbruk i dalen, og det renner en bekk i bunnen. I dalbunnen langs bekken, går Markavegen som leder til Bjørkedalen og Oklungen. Åsene på hver side av dalen er relativt bratte, men terrasserte og har meget høyt potensiale for funn av boplasser fra steinalder, noe registreringa i 2009 og 2010 viste. Særlig den østre delen av dalen har en høy konsentrasjon av steinalderlokaliteter. Jernbanetraséen skal gå i bru over dalen, og det er planlagt tunnel på hver side av dalen. På vestsiden av dalen ligger tunnelinnslaget for Storberget tunnel og på østsiden av dalen går jernbanelinja inn i Ønnsåsen tunnel. Det er planlagt å anlegge et massedeponi på en åsrygg vest for dalen, i tillegg til dette skal det bygges flere anleggsveier på begge sider av dalen, samt et midlertidig anleggsområde på østsiden. I 2012 ble det registrert et areal på ca 38 000 m² ble registrert. Området som ble registrert ligger stort sett i tilknytning til en eksisterende vei som går opp på vestsiden av Ønnåsen. Det ble tatt flere prøvestikk og det ble registrert to nye automatisk fredede kulturminner (Id 156269 og 156270). Disse er nærmere beskrevet i kapittelet om automatisk fredede kulturminner. Området ble også overflateregistrert. - 10 -
Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner i Ønnadalen AskeladdenID Rapport Type Status 2905 Gass 10-378 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 52039 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 80565 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 151272 Finmark 2011 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 128960 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136588 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136590 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 136593 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136594 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136597 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136599 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 136601 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 136604 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 136605 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2010-11 Figur 8 Tabell over kulturminner i området Figur 9 Bilde av den nordre delen av planområdet - 11 -
Figur 10 Kart over planområdet ved Ønnadalen - 12 -
LILLEGÅRDSSÆTRET Lillegårdssætret eller Lillegårdseter ligger omtrent midt i traséen. Mesteparten av planområdet består av skog ved gamle senterområder, som i dag benyttes til skytebane. Området er omgitt av lave skogkledte åsdrag, og med et flatere område hvor skytebanen ligger. Jernbanelinja skal gå i tunnel gjennom området. Det er planlagt et massdeponi og en rømningstunnel ved Lillegårdseter, samt at skytebanen skal opprettholdes. Våren 2012 ble det registrert et tilleggsområde på ca 46000 m som er utmarksterreng. Vegetasjonen var her blandingsskog. Området ligger fra 120 moh. og opp mot ca. 180 moh. Tidligere undersøkelser har påvist nyere tids kulturminner kullmiler ID136620, 129437 og 136618 i området. Området ble kun overflateregistrert, ettersom potensialet for funn fra steinalderen var meget lavt og området stort sett bestod av en høy ås hvor fjellet lå oppe i dagen med spredt furu. Figur 11 Planområdet ved Lillegårdseter - 13 -
Figur 12 Planområdet bestod i stor grad av en stor ås med spredt furu Figur 13 I nedkant av åsen var det meget vått og fremdeles endel snø - 14 -
HERREGÅRDSBEKKEN Herregårdsbekken ligger sørøst for Pasadalen-Tolleskogen. Området består av en lavtliggende dal, med en bekk. Dalbunnen består i hovedsak av et stort flatt område med fin sand og spor etter dyrkning i moderne tid. Bekken har gravd seg dypt ned i løsmassene i dalbunnen, og skapt et terreng bestående av dype kløfter. Ved Herregårdsbekken er det planlagt et stort riggområde, og det skal anlegges ei bru over dette området. På hver side av Herregårdsbekken skal jernbanelinja ligge i tunnel, henholdsvis Eidanger tunnel i vest og Storberget tunnel i øst. På vestsida av bekken blei det i 2011 gravd ut tre graver fra eldre jernalder og et hulveisystem Id 129487. I 2012 ble det registrert en utvidelse av riggområdet på til sammen 3500 m² fordelt over to mindre områder. Det største området (2600 m²) ligger nord for veien (Movegen) mellom Herregårdsbekken og E-18. Området var bevokst med voksen granskog. Området som ble registrert ligger vest for en liten fjellknaus. På den lille fjellknausen ligger en skyttergrav, id 109551, som trolig er fra andre verdenskrig. Det ligger også en gravhaug id 109074 på knausen. Nedenfor denne knausen går en gammel vei, kantsatt med gamle kantsteiner. Det er planlagt å utvide riggområdet sør for Movegen også, denne utvidelsen er på ca 3500 m². Store deler av planområdet omfatter krysset mellom Movegen, Nystrandvegen, Bergsbygdavegen og Langangsvegen. Mesteparten av arealet ligger på en terrasse, bestående av løsmasser og bevokst med granskog, nedafor dagens veikryss. En bratt skråning leder ned til terrassen og det er gjort store inngrep der. Det er blant annet gravd en voll og lagt ned kabler på terrassen. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status 32319 Gass 10-313 Hulvei Undersøkt av KHM 2011 41193 Gravminne 58538 Gravfelt Delvis undersøkt av KHM 2011 109074 TFK 2007 Gravminne 129487 Demuth 2009 Bosetningspor jernalder Undersøkt av KHM 2011 129488 Demuth 2009 Bosetningspor jernalder Undersøkt av KHM 2011 136587 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 136596 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 136603 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 136621 Nyland 2010 Hulvei Automatisk fredet 97039 Veianlegg Automatisk fredet 97036 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet 21267 Gravfelt Automatisk fredet 97033 Gravminne Automatisk fredet 97034 Gravminne Automatisk fredet 97035 Gravminne Automatisk fredet 97040 Veianlegg Automatisk fredet 97037 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet 97032 Veianlegg Automatisk fredet 109074 Gravminne Automatisk fredet - 15 -
109556 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet 40893 Gravminne Automatisk fredet 76236 Gravfelt Uavklart 32320 Veianlegg Automatisk fredet 50865 Gravminne Uavklart 20967 Gravminne Automatisk fredet 109551 Forsvarsanlegg Ikke fredet 52067 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet 32348 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet 69685 Gravminne Automatisk fredet 91107 Funnsted Uavklart 52068 Bosetnings-aktivitetsområde Automatisk fredet Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner ved Pasadalen- Tolleskogen Figur 15 Bilde av gamle veikantseteiner - 16 -
Figur 16 Kart over planområdet ved Herregårdsbekken - 17 -
Figur 17 Arkeolog Stian Finmark på toppen av en gammel skytestilling - 18 -
PASADALEN TOLLESKOGEN Pasadalen Tolleskogen er den vestre enden av jernbanetraséen. Denne delen av planområdet ligger nærmest Porsgrunn sentrum, og mesteparten av traséen skal her ligge i dagen og følge foten av et nordvest-sørøstgående åsdrag. Området er preget av mye utbygging i form av boligfelt, næringsområder, et stort kalksteinsbrudd og søppelfyllinga i Pasadalen. Det finnes dog bevarte skogholt med blandingsskog og små åkerlapper. I tilknytning til traséen skal det anlegges et massedeponi og en rømningstunnel med tilhørende vei i Pasadalen. Våren 2012 ble det foretatt overflateregistrering, og det ble tatt noen få prøvestikk i området. Store deler av området var forstyrret av moderne utbygginger. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status 58550 Gravfelt Automatisk fredet 150599 Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer 2011. (Finmark 2011) 150594 Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer 2011. (Finmark 2011) 151701 Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer 2011. (Finmark 2011) 150614 Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer 2011. (Finmark 2011) 151702 Vestfoldbanen dobbeltspor. Tilleggsregistreringer 2011. (Finmark 2011) Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Bosetning-aktivitetsområde Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet - 19 -
Figur 18 Prøvestikking ved Pasadalen. Søppeldeponi i bakgrunn - 20 -
Figur 19 Planområdet ved Pasadalen - 21 -
GUNNARSRØD Gunnarsrød ligger østsørøst for Ønnadalen og nordvest for Gaukåsen. En rekke kulturminner er tidligere kjent fra området. Vegetasjonen består av løvskog i sentrale deler av dalen, mens den domineres av granskog langs østsiden. Flere bekker renner i dalen. Deler av Gunnarsrød er benyttet som beite for kyr i dag. En privat vei går nordover i dalen og blir benyttet som treningsvei for hest Store deler av planområdet våren 2012 gikk i våtmark og myr, og i mørke dalbunner. I disse områdene lå det fremdeles snø, og det var frost i bakken. I de vestvendte og sørvendte liene var det derimot full vår med hvitveis og blåveis. Planområdet bestod av en lang og smal tarm som strekker seg fra Gunnarsrød ned til Ulsbru. Traseen går i stor del i en gammel vei og i deler av en skiløype. De østre delene av planområdet går først og fremst i myr. Siden det er funnet flere kulturminner i området ble det prøvestukket intensivt i området, og da i særdeleshet i de vestre delene av planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner, men det ble funnet et steingjerde, en kullmile og flere rydningsrøyser i området. Disse er nærmere beskrevet i kapittelet om andre kulturminner (s. 46). Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status 12619 Gass 10-138 Bosetningsområde - steinalder 52038 Gass 10-377 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 52041 Gass 10-395 Løsfunn 128953 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128954 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128956 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128957 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128959 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128961 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128962 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128964 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 128965 Demuth 2009 Bosetningsområde - steinalder 129494 Demuth 2009 Kavlebru Undersøkt av KHM 2011 136589 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 136592 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder 136600 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 136602 Nyland 2010 Bosetningsområde - steinalder Undersøkt av KHM 2011 Figur 20 Tidligere registrerte kulturminner i området Gunnarsrød - 22 -
Figur 21 Kart over planområdet ved Gunnarsrød - 23 -
Figur 22 I deler av planområdet var det full vinter Figur 23 Mens i andre deler av planområdet var det full vår - 24 -
ULSBRU OG NØKLEGÅRD Ulsbru er området som ligger øst for Gunnarsrød, og rett nord for nye E-18 som skal være ferdig sommeren 2012. Området er i stor grad skogkledd utmark, med lave knauser, åsrygger og bekkefar. Jernbanetraséen går i tunnel gjennom området, men det er planlagt massdeponi, rømningstunnel og tilhørende vei(er). Massedeponiet og to mulige traséer for vei inn til dette, er tidligere registrert. Terrenget er et utmarksområde med lave åser og koller og smale daler. Flere bekker renner gjennom området. Enkelte partier er også flatere beiteområder. Vegetasjonen omfatter både løv- og barskog. Områdene som skulle undersøkes i år var i hovedsak lagt til smale skar hvor potensialet for funn av steinalderboplasser var lavt. Nøklegård er brukt som benevnelse for delområdet som ligger lengst øst i planområdet, og dermed helt inn til grensa mellom Vestfold og Telemark. Området består av utmark, og er ulendt og småkupert. Det er skogkledde åser i mesteparten av området. Sør for jernbanetraséen ligger et seterområde (Solbergsetra), med seterbygg og kulturlandskap.. Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status 129357 Merkestein Ikke fredet 150615 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet 69667 Seter Automatisk fredet - 25 -
Figur 24 Kart over planområdet ved Ulsbru - 26 -
Tidligere registrerte automatisk freda kulturminner AskeladdenID Rapport Type Status 129354 Kullmile Ikke fredet 97863 Bosetningsområde - steinalder Automatisk fredet- Undersøkt av KHM 2008 Figur 25 Tabell over tidligere registrerte kulturminner på Nøklegård Figur 26 Kart over planområdet ved Nøklegård - 27 -
Figur 27 Planområdet ved Ulsbru Figur 28Planområdet endte ved nye E18 som ennå ikke er tatt i bruk - 28 -
Strategi og metode For 2012-registreringa var størsteparten av planområdet utmark. For utmarksområdene var potensialet for funn fra steinalder stort, og det ble derfor bestemt at det skulle prøvestikkes der hvor det var behov for dette. For øvrig ble alle planområder visuelt overflateregistrert. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca. 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Registreringa ble påbegynt den 19.3.2012, og vi startet med å gå gjennom området og prøvestikke på Vestgård (Ønnadalen) og. Ønnadalen og Gunnarsrød var de stedene hvor potensialet for funn fra steinalder var antatt å være høyest, og ble derfor prioritert først. Samtlige dager i felt gikk med til prøvestikking, overflateregistrering og innmåling. Deltagere og tidsrom Undersøkelsen Undersøkelsen i felt blei gjennomført i tidsrommet 19.3.2012 til 29.3.2012. De som deltok var Maria Westrum Solem, Knut Fossdal Eskeland, Volker Demuth og Stian Finmark. Etterarbeid og påfølgende rapport ble skrevet av undertegnede, fra 29.3-12.4 2012 til sammen 9 dagsverk. Været var svært fint, og det var godt og varmt til å være så tidlig om våren. De værmessige forholdene har ikke spilt noen rolle for resultatet av det utførte arbeidet. Navn Ansatt periode 12 13 14 15 Sum dv. Stian Finmark 19.3.2012-29.3.2012 5 4 0 0 9 Knut Fossdal Eskeland 19.3.2012-28.3.2012 5 3 0 0 8 Volker Demuth 19.3.2012-29.3.2012 5 4 0 0 9 Maria Westrum Solem (feltleder) 19.3.2012-13.4.2012 5 3/2 3 4 8/9 SUM Antall dagsverk 20 14/2 3 4 34/9 Figur 29 Oversikt over tidsbruk for feltarbeid med sorte tall og etterarbeid med røde tall - 29 -
Dokumentasjon i felt besto i hovedsak av at feltleder førte feltdagbok, hvor også lokaliteter og prøvestikk, samt terreng ble beskrevet. Det ble ført fotoliste, hvor alle fotografier er beskrevet med nummer, motiv, himmelretning og dato. Alle foto er tatt med digitalt kompaktkamera. Alle prøvestikk ble fortløpende nummerert. Alle prøvestikk ble fylt igjen etter innmåling og dokumentasjon. I prøvestikkskjemaet ble det notert hvor dypt under torven funnene ble gjort, tykkelse på det funnførende laget, jordsmonn, vegetasjon og eventuelle merknader. Innmåling Alle prøvestikk er innmålt med Toughbook med innebygd gps (negative prøvestikk) eller CPOS (positive prøvestikk) og ArcPAD-programvare. De negative prøvestikka er kun innmålt og ikke videre beskrevet. Positive prøvestikk, det vil si funnførende prøvestikk, er beskrevet i feltdagbok og fotografert. Alle positive prøvestikk er nummerert fortløpende, fra PS 1, og alle funn er oppbevart i funnposer med nummerering. Lokalitetene ble forsøkt innmålt med CPOS men pga dårlige innmålingsforhold ble de redigert i etterkant.. Hver av lokalitetene er beskrevet og fotografert, og funnposene fra de enkelte prøvestikka er samla i lokalitetsposer. På alle posene er gårds- og bruksnummer, askeladdenid og kommune oppgitt. Dårlige satelittforhold, topografi og tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen. Man må derfor regne med en viss unøyaktighet på plasseringen av de innmålte prøvestikkene og lokalitetene. Lokalitetsfilene og enkelte av prøvestikkfilene er i ettertid også redigert. - 30 -
Automatisk fredete kulturminner Det ble våren 2012 registrert to nye steinalderlokaliteter, id 156269 og id 156270, som er automatisk fredet. Begge lokalitetene ligger ved Ønndalen, Vestgård. Dette er et område med flere steinalderlokaliteter, hvorav flere er utgravd av KHM. De nyregistrerte lokalitetene ligger tett på hverandre. De ligger langsmed en skogsvei som går opp fra et lite sagbruk på Vestgård. De nyregistrerte lokalitetene ligger på sørsiden vav veien. I 2011 ble det registrert en Steinalderlokalitet id 151272 nord for veien, mellom de nyregistrerte lokalitetene. Under registreringen ble det etter samtale med jernbaneverket besluttet å utvide traseen. Det ble derfor prøvestukket et stykke utenfor den opprinnelige traseen. I tillegg vil de nye plangrensene påvirke to lokaliteter som ble registrert i 2011 (id 151272 og id 151702). Figur 30 Kart over kulturminner ved Vestgård - 31 -
Figur 31 Planområdet ved Vestgård, med utvidelse - 32 -
Id 156269 Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh. 40 Areal: 300m² Datering: SM (strandlinje) Lokalitetsbeskrivelse Id 156269 ble påvist med to positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en smal øst-vest orientert flate. Mot nord går det en bratt skråning opp til veien, og dette danner den nordlige avgrensingen av lokaliteten. Mot sør faller terrenget og lokaliteten er således avgrenset topografisk mot sør. I tillegg er det et negativt prøvestikk mot sør. Mot øst og vest er det negative prøvestikk og fallende terreng som avgrenser lokaliteten. På flaten vokser det store grantrær og tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen Figur 10: id156269 Graveutstyr og C-pos ved positivt prøvestikk nr 1. Prøvestikk Prøvestikk 1 og 2: Torvlaget på lokaliteten var 5 til 10 cm tjukt, og under dette laget var det et mørkt rødbrunt humusholdig, siltig og sandig lag, med endel grus og noe stein.. Funndybde 5-25 cm. Funnbeskrivelse PS 1: 1 flint PS 2: 1 flint Figur 32 Tabell over id 156269-33 -
Figur 33 Kart over id 156269-34 -
Id 156270 Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh. 60 Areal: 1900 m² Datering: MM (strandlinje) Lokalitetsbeskrivelse Id 156270 ble påvist med åtte positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på nedsiden av veien på en stor flate som vender mot sørvest. Lokaliteten er avgrenset mot nord og nordøst av en bratt skråning opp mot veien. Lokaliteten er videre avgrenset topografisk mot vest og sør ved at terrenget fallet bratt ned i en ravine. Det er flere negative prøvestikk mot vest og sør. Under prosjektet ble det etter avtale med jernbaneverket besluttet å stikke en del utenfor opprinnelig trase. Det ble da registrert flere positive prøvestikk. Disse lå så tett inntil lokaliteten at det ble besluttet å ta disse inn som en del av lokaliteten. Lokaliteten er bevokst med plantet grantrær. Tett vegetasjon vanskeliggjorde til tider innmålingen Innmålingen av prøvestikk og lokalitetens avgrensing er derfor ikke god. Prøvestikk Prøvestikk 3-10: Torvlaget på lokaliteten var 5 til 10 cm tjukt, og under dette laget var det et mørkt rødbrunt humusholdig lag, med endel grus og noe stein. Funndybde 5-35 cm. Mot sør og øst var det mye torv og vår jord. Funnbeskrivelse PS 3: 3 biter flint PS 4: 19 flint, hvorav en med retusj PS 5: 20 flint PS 6: 30 flint, hvorav ett flekkefragment PS 7: 2 flint, hvorav ett flekkefragment PS 8: 1 flint PS 9: 1 bit flint PS 10: 2 flint, hvorav et flekkefragment Figur 34 Tabell over id 156270 med bilde av et utvalg funn - 35 -
Figur 35 Kart over id 156270-36 -
Lokaliteter fra 2011 Under den arkeologiske registreringen i 2011 ble det registrert to automatisk fredede kulturminner som blir berørt av de nye planavgrensningene. Disse kulturminnene er to steinalderboplasser, den id 151275 ligger på Vestgård, i nær tilknytning til årets lokaliteter. Id 151702 ligger på Tveiten Søndre i Pasadalen/Trollskogen. Følgende beskrivelser er hentet fra Vestfoldbanen Dobbeltspor tilleggsregistreringer 2011 ( Finmark 2011). ID 151272 Vestgård Gnr. 20 Bnr. 13 Hoh. 56-60 m Areal: ca 500 m² Datering: MM Strandlinje Lokalitetsbeskrivelse ID 151272 blei påvist med to positive prøvestikk. Lokaliteten ligger på en slakt skrånende flate, som heller mor sør. I sørenden faller flata bratt av mot oppbygd vei. Lokaliteten er avgrensa mot vei i sør, av stigende terreng i øst, vest og nord.i vest er det også en langsgående bergrygg. En gammel traktorvei kan ha påført skade på lokaliteten, men sannsynligvis i liten grad. På lokaliteten vokser det grantrær. Det er en del stein på lokalitetsflata. Grunna meget dårlige innmålingsforhold er lokaliteten manuelt tegna på kartgrunnlaget. ID 151272 med PS 13 ved gul blokk midt i bildet, PS 14 2 meter til høyre for PS 13. Tatt fra vei i sør, mot nord. Prøvestikk Prøvestikk 1 og 2: Massene består av sandig, humusholdig og grusholdig jord. Mye grus og stein. Funndybde: 15-30 cm. Funnbeskrivelse PS 13: 6 flint, hvorav 1 mikroflekke PS 14: 1 flint Funn fra PS 13, og 14(fra venstre mot høyre) Figur 36 Tabell over id 151272-37 -
Figur 37 Kart over id 151272-38 -
ID 151702 Tveten Søndre Gnr. 51 Bnr. 49 Hoh. 49-58 m Areal: ca 4300 m 2 Datering: MM - Strandlinje Lokalitetsbeskrivelse ID 151702 blei påvist med femten positive prøvestikk, og ligger 15 m sørvest for den nye utvidelsen av planområdet. Lokaliteten er avgrensa av en langsgående bergknaus i nord, stigende terreng og negative prøvestikk i øst og sør, og fallende terreng i øst. Terrenget heller slakt mot øst. De positive prøvestikka er spredd over et stort område (4300 m²), men de fleste befinner seg på den nordlige delen av lokaliteten. På den sørlige delen av lokaliteten har det velta mange store grantrær, og dette har berørt et område tilsvarende 10-20 % av lokalitetsflata. Det blei ikke sålda masser fra rotveltene, ettersom massene hadde frosset. Lokaliteten er bevokst med voksen granskog og enkelte løvtrær. Figur 19: ID 151702 mot sør Prøvestikk Prøvestikk 18-32: Torvlaget er ca 5 cm tjukt. Massene på lokaliteten består av sandblanda jord og silt, med litt grus. Funndybde 10-40 cm. Funnbeskrivelse Funn fra PS 18-23 øverste rekke, 24-29 midtre rekke og 30-32 nedre rekke (fra venstre mot høyre) Figur 38 Tabell over id 151702 PS 18: 9 flint PS 19: 2 flint PS 20: 3 flint PS 21: 6 flint PS 22: 1 flint PS 23: 3 flint PS 24: 4 flint, hvorav 1 mikroflekke PS 25: 1 flint PS 26: 6 flint, hvorav 1 flekkefragment, 1 perle av brent leire PS 27: 2 flint PS 28: 6 flint PS 29: 12 flint PS 30: 1 flint PS 31: 1 bergartsavslag PS 32: 2 flint Figur 39 Detaljkart over id 151702-39 -
Figur 40 Oversiktskart over id 151702 Figur 41 Detaljkart over id 151702-40 -
Andre kulturminner Kullmiler Det ble registrert fire kullmiler, et steingjerde og tre rydningsrøyser under prosjektet. Samtlige av disse er tolket som etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet. ID 156349 Kullmile Vestgård Gbnr: 20/13 Hoh. 98 Diameter: 18 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse ID 156349 er ei kullmile som er meget tydelig i terrenget. Den ligger på en liten flate mellom bergknauser mot øst og vest. Den ligger i et meget bratt terreng. Den er sirkulær og har en diameter på 18 m. I nord går det ei renne ut fra mila, og det ser ut til at den er tømt fra denne siden. Det ble påvist kull med spadestikk. Figur 42 Tabell over kullmile id 156349-41 -
Figur 43 kart over kullmile id 156349-42 -
ID 156350 Kullmile Nøklegård Gbnr: 21/5 Hoh.98 Diameter: 15 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen ligger like ved en anleggsvei, og er tydelig i landskapet. Kullmilen er sirkulær og er ca 15m i diameter. Den ligger i et hogstfelt, like nord for en anleggsvei. Figur 44 Tabell over kullmile id 156350-43 -
Figur 45 Kart over id 156350-44 -
ID 156351 Kullmile Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Diameter: 16 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen er ca 16m i diameter. Kullmilen ligger i en gammel vei, og i kanten av kullmilen er det stablet flere gamle jernbanesviler. Mot sørligger er vårmarksområde. Kullmilen ligger i åpent lende, omgitt av tett granskog. Figur 46 Tabell over kullmile id 156351-45 -
Figur 47 Kart over kullmile id 156352-46 -
Kulturmiljø på Gunnarsrød id 156352 På Gunnarsrød ble det registrert en kullmile, et steingjerde, et rydningsgjerde og flere rydningsrøyser innenfor et meget lite område. Samtlige av kulturminnene er tolket som etterreformatoriske, og er derfor ikke automatisk fredet. Alle kulturminnene ligger innenfor samme lanskapsrom, med en gammel vei mot sør og bergvegger mot øst og nord. Mot vest er det meget vått og en liten bekk. Kulturminnene er derfor tatt inn som en lokalitet med id 156352. Figur 48 Kart over kulturmiljøet på Gunnarsbø - 47 -
Figur 49 Kart over lokalitet 156352-48 -
ID 156352-1 Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Diameter:20 Datering: EREF - Typologisk Lokalitetsbeskrivelse Kullmilen er meget stor og tydelig og ligger i et kulturmiljø med steingjerder og rydningsrøyser. Kullmilen er ca 20 m i diameter. Det ble tatt et prøvestikk i toppen av kullmilen, og det ble tatt ut kullprøve. - 49 -
Figur 50 Tabell over id 156352-1 - 50 -
ID 156352-2 Steingjerde Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Lengde: Datering: etterreformatorisk Lokalitetsbeskrivelse Gjerdet går sørst langsmed den gamle skogsveien, før den brekker mot nord. Gjerdet ligger på østsiden av kullmilen. Den nordre delen av gjerdet er ganske rufsete og gir mer innttrykk av å være et rydningsbelte. Figur 51 Tabell over steingjerde id 156352-2 - 51 -
ID 156352-4 Rydningsrøys Gunnarsrød Gbnr: 20/9 Hoh.100 Str: Datering: etterreformatorisk Lokalitetsbeskrivelse Det ble registrert tre små rydningsrøyser innenfor lokaliteten. Disse ligger alle øst for gjerdet opp mot en liten ås. Steinen varierer fra håndball størrelse til små sekker. Figur 52 Tabell over rydningsrøys 156352-4 - 52 -
Konklusjon Under den arkeologiske registreringen i forbindelse med utarbeidelse av Vestfoldbanen-dobbeltspor våren 2012 ble det registrert to nye steinalderlokaliteter som er automatisk fredet (id 156269 og id 156270). Begge disse lokalitetene ligger på Vestgård 20/13. I tillegg til disse nyregistrerte lokalitetene vil de nye områdene påvirke det automatisk fredede kulturminnet 151272 og 151702 som ble registrert vinteren 2011. Steinalderboplassene må sees i sammenheng med landskapet de befinner seg i. Erfaring har vist at de fleste boplassene ligger i relasjon til gamle strandlinjer. Lokalitetenes plassering i Ønnadalen, på smale terrasser i et ellers bratt landskap er skoleeksempler på hvordan landskapet ble tatt i bruk etter hvert som landet hevet seg etter istiden og havet sank. Tilknytningen til vann har tydeligvis vært en viktig lokaliseringsfaktor både i forhold til kommunikasjon og tilgang på ressurser. Koblingen til vann og sjø kan også ha vært et viktig element i menneskers sosiale eller rituelle liv, og verdensforståelse. Det ble også registrert fire kullmiler, som alle er etterreformatoriske og dermed ikke automatisk fredet. I samband med kullmile id 156352 på Gunnarsrød, ble det registrert et steingjerde og tre rydningsrøyser som også er tolket som etterreformatoriske. SKIEN 12.4.2012 Mari Westrum Solem.. Feltleder / Saksbehandler - 53 -
Vedlegg: Liste over strukturer fra registreringen våren 2012 Område Pasadalen- Tolleskogen Ønnadalen Status Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet ID Askeladden 151702 (2011) Type Bosetningsområde 156269 Bosetningsområde Moh. 49-58 40-42 Datering Gård, Gårds- og bruksnummer MM (strandlinje) Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 SM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 156270 Bosetningsområde 60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 151272 (2011) Bosetningsområde 56-60 MM (strandlinje) Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet 156349 Kullmile Etterreformatorisk Vestgård, gnr 20, bnr 13 Ikke fredet 156350 Kullmile Etterreformatorisk Nøklegård gnr 21, bnr 5 Ikke fredet 156351 Kullmile Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Ikke fredet 156352 Kullmile og rydningsrøysfelt 100 Etterreformatorisk Gunnarsrød, gnr 20, bnr 9 Område Pasadalen- Tolleskogen Strukturlister registreringen vinteren 2011 ID Askeladden Feltlok. navn Type Moh. Kvm./ tykkelse funnf. lag 150594 2 Bosetningsområde 40-42 400/20 150614 3 Bosetningsområde 36-39 400/30 151701 7 Bosetningsområde 42-46 250/15 151702 8 Bosetningsområde 49-58 4300/30 Ønnadalen 150590 1 Bosetningsområde 60-62 400/30 151272 5 Bosetningsområde 56-60 500/15 151276 6 Bosetningsområde 20-22 450/15 Ulsbru 150615 4 Bosetningsområde 53-54 400/20 Datering SM (strandlinje) SM (strandlinje) MM/SM (strandlinje) MM (strandlinje) MM (strandlinje) MM (strandlinje) MN (strandlinje) MM (strandlinje) Gård, Gårds- og bruksnummer Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 og 343 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 343 Tveten Søndre, gnr. 51, bnr. 49 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Vestgård, gnr. 20, bnr. 13 Lønnebakke og Solberg, gnr. 20, bnr. 11 Funnliste: PS 1: 1 flint PS 2: 1 flint PS 3: 3 biter flint PS 4: 19 flint, hvorav en med retusj PS 5: 20 flint - 54 -
PS 6: 30 flint, hvorav ett flekkefragment PS 7: 2 flint, hvorav ett flekkefragment PS 8: 1 flint PS 9: 1 bit flint PS 10: 2 flint, hvorav et flekkefragment Prøver Det ble sendt inn en kullprøve til datering id 156352-1 Figurliste Figur 1 Feltmannskapet på soldestasjonen på Vestgård... 1 Figur 2 Oversikt over kulturminner som ble registrert 2012... 4 Figur 3 Hovedperiodene fra istidens slutt og frem til vår tid (fvt= før vår tidsregning)... 6 Figur 4 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling.... 7 Figur 5 Strandlinjekurve for Langangen (Etter: Persson, P. 2012 Vestfoldbaneprosjektet - Årsrapport 2011, Kulturhistorisk Museum, Oslo. Digitalt: http://www.khm.uio.no/prosjekter/vestfoldbanen/pdfer/arsrapport2011lr.pdf Lastet: 06.03.2012)... 8 Figur 6 Oversiktskart over traseen... 9 Figur 7 Kart over planområdet... 10 Figur 8 Tabell over kulturminner i området... 11 Figur 9 Bilde av den nordre delen av planområdet... 11 Figur 10 Kart over planområdet ved Ønnadalen... 12 Figur 11 Planområdet ved Lillegårdseter... 13 Figur 12 Planområdet bestod i stor grad av en stor ås med spredt furu... 14 Figur 13 I nedkant av åsen var det meget vått og fremdeles endel snø... 14 Figur 14 Tabell over tidligere registrerte kulturminner ved Pasadalen- Tolleskogen... 16 Figur 15 Bilde av gamle veikantseteiner... 16 Figur 16 Kart over planområdet ved Herregårdsbekken... 17 Figur 17 Arkeolog Stian Finmark på toppen av en gammel skytestilling... 18 Figur 18 Prøvestikking ved Pasadalen. Søppeldeponi i bakgrunn... 20 Figur 19 Planområdet ved Pasadalen... 21 Figur 20 Tidligere registrerte kulturminner i området Gunnarsrød... 22 Figur 21 Kart over planområdet ved Gunnarsrød... 23 Figur 22 I deler av planområdet var det full vinter... 24 Figur 23 Mens i andre deler av planområdet var det full vår... 24 Figur 24 Kart over planområdet ved Ulsbru... 26 Figur 25 Tabell over tidligere registrerte kulturminner på Nøklegård... 27 Figur 26 Kart over planområdet ved Nøklegård... 27 Figur 27 Planområdet ved Ulsbru... 28 Figur 28Planområdet endte ved nye E18 som ennå ikke er tatt i bruk... 28 Figur 29 Oversikt over tidsbruk for feltarbeid med sorte tall og etterarbeid med røde tall... 29 Figur 30 Kart over kulturminner ved Vestgård... 31 Figur 31 Planområdet ved Vestgård, med utvidelse... 32 Figur 32 Tabell over id 156269... 33 Figur 33 Kart over id 156269... 34 Figur 34 Tabell over id 156270 med bilde av et utvalg funn... 35 Figur 35 Kart over id 156270... 36 Figur 36 Tabell over id 151272... 37 Figur 37 Kart over id 151272... 38-55 -
Figur 38 Tabell over id 151702... 39 Figur 39 Detaljkart over id 151702... 39 Figur 40 Oversiktskart over id 151702... 40 Figur 41 Detaljkart over id 151702... 40 Figur 42 Tabell over kullmile id 156349... 41 Figur 43 kart over kullmile id 156349... 42 Figur 44 Tabell over kullmile id 156350... 43 Figur 45 Kart over id 156350... 44 Figur 46 Tabell over kullmile id 156351... 45 Figur 47 Kart over kullmile id 156352... 46 Figur 48 Kart over kulturmiljøet på Gunnarsbø... 47 Figur 49 Kart over lokalitet 156352... 48 Figur 50 Tabell over id 156352-1... 50 Figur 51 Tabell over steingjerde id 156352-2... 51 Figur 52 Tabell over rydningsrøys 156352-4... 52-56 -