Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon



Like dokumenter
Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Planlegging for sykkeltrafikk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Uttalelse ved høring - forslag til kommunedelplan for sykkel i Bodø del 1 sykkelvegnett for sentrum og Rønvik

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Prinsipper for god planlegging

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

ALTERNATIVER FOR KABLING AV 300 KV LEDNING MELLOM HAFRSFJORD OG STØLAHEIA

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Stamnesøra. Konsekvensutredning. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom , hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Samlet saksframstilling

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Notat planendringer E16 Kjørbo Wøyen, planid

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Utforming av gater Transport i by Oslo

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Planlegging for gåing og sykling

NOTAT TRAFIKKVURDERING

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN TRAFIKALE FORHOLD

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

SKILTING AV SYKKELRUTER

Førdepakken Frå sykkelfelt til sykkelveg med fortau

E39 Klettelva - Otneselva

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Ny vegnormal betydning for sykling

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/ /

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Oslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Transkript:

Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen er det gjort en vurdering av egnet løsning for syklende og gående langs Kongsvingervegen fra Dyrskuevegen til Kløfta stasjon. Bakgrunnen er at det i kommunedelplanen for Kløfta ligger en rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av fortau langs Kongsvingervegen etter gjeldende reguleringsplan (fra 1980). I høringssvar til kunngjøring av oppstart planarbeid med påfølgende møte for områdereguleringen har Statens Vegvesen foreslått at det gjøres en vurdering av om det fortsatt er hensiktsmessig å opparbeide den regulerte løsningen. GJELDENDE PLANER Reguleringsplan for Gangveg langs gamle Rv.2 på Kløfta c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 1 av 8

Figur 1: Gjeldende regulering for fortau/gang- og sykkelveg langs Kongsvingervegen øst for jernbanen. Kommunedelplan for Kløfta Figur 2: Kommunedelplan for Kløfta. Den aktuelle strekningen ligger innenfor eksisterende og planlagt sentrumsområde. Kommunedelplanen for Kløfta viser Utdrag fra kommunedelplanen om utbyggingsavtale om fortau langs Kongsvingervegen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 2 av 8

Gjeldende regulering Figur 3: Gjeldende regulering (eldre reguleringsplaner gjelder utenfor det regulerte området). Langs Kongsvingervegen er det regulert fortau, men ingen akseptabel løsning for syklende. Sykkelplan for Kløfta Det er utarbeidet en plan for sykkelvegnettet på Kløfta (Figur 4, neste side). Planen er fra 2009 og legger grovt sett opp til at det på Kløfta skal benyttes to typer tilrettelegging for sykkel: Ensidig gang- og sykkelveg utenfor sentrumsområdet Tosidig sykkelfelt i vegbanen i sentrumsområdet Utenfor sentrumsområdet er det i stor grad fullført gang- og sykkelveger langs de viktigste vegene, men det ser ikke ut til at noen av strekningene som er planlagt med sykkelfelt er igangsatt eller fullført. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 3 av 8

Figur 4: Utsnitt av sykkelplan for Kløfta fra 2009. Dobbel stiplet linje viser planlagt strekning med sykkelfelt. Heltrukne linjer viser strekning med gang- og sykkelveg. SITUASJON Kongsvingervegen har i dag årsdøgntrafikk på ca. 10.000 og fartsgrense på 50 km/t. Strekningen som mangler tilrettelegging er på ca. 230m. LØSNINGER Her er en gjennomgang av løsningene som kan være aktuelle for strekningen. Fortau og sykling i blandet trafikk Denne løsningen er regulert i begge de eksisterende reguleringsplanene. Det er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning for syklende på en viktig sykkelrute med ÅDT på over 4000 og fartsgrense på 50 km/t. Fortau og sykkelfelt Sykkelfelt er oppmalte kjørefelt for sykkel på hver side av vegen. Sykkelfelt gir god fremkommelighet, men oppleves ikke som trygt nok av mange barn, ungdom, kvinner og eldre. Der det bygges sykkelfelt i gater med høy fartsgrense og høy trafikk vil mange i praksis velge å sykle på fortauet, noe som skaper konflikt med gående og for trafikantene uklare vikeplikts-situasjoner i kryss og utkjørsler. Sykkelfelt vil i dette tilfellet også gi uheldige systemskifter i hver ende av strekningen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 4 av 8

Erfaringsvis har det vist seg at det er vanskelig å få bygget ut sykkelfelt i sentrumsområder der det ikke allerede finnes denne typen anlegg, fordi det krever ombygging av gatetverrsnittet på begge sider av vegen. Vinterstid er sykkelfelt vanskelig å vedlikeholde fordi snø, sørpe, vann og grus vil skyves ut i sykkelfeltet av biltrafikken, noe som gjør det vanskelig å opprettholde en attraktiv standard selv med hyppig brøyting og salting. Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveg er en løsning der syklende og gående deler et anlegg som er fysisk adskilt fra biltrafikken med en rabatt. Gang- og sykkelveg er en god løsning der det er lite trafikk, men er uegnet for viktige sykkelruter i sentrumsområder, der det gjerne er stor trafikk av både gående og syklende. Syklende på gang- og sykkelveg har i praksis vikeplikt både for gående og for kjørende på kryssende veger, noe som gir dårlig fremkommelighet. Sykkelveg med fortau Sykkelveg med fortau er en løsning som er adskilt fra biltrafikk med en rabatt, og der gående og syklende har separate arealer adskilt med kantstein. Denne løsningen er ansett for å være den som gir best opplevd trygghet, fremkommelighet og attraktivitet for syklende, men er ofte uegnet i bygater med begrenset tverrsnittsbredde og på strekninger der det er tett mellom kryss og avkjørsler. Sykkelveg med fortau kan og bør forkjørsreguleres med skilting der den er del av en viktig sykkelrute og krysser mindre sideveger og innkjørsler til eiendommer. Sykkelveg med fortau kan bygges med en netto bredde på 3,5 4 meter. I tillegg kommer rabatt og eventuell kantsteinsklaring/skulder. Samlet bredde kommer på ca. 5,5-6 meter. Det er plass til å bygge denne løsningen på nordsiden av Kongsvinger vegen i sonen mellom eksisterende veg og regulert byggegrense. Regulert byggegrense ligger ca. 9 meter fra dagens vegkant. Figur 5: Eksempel på tverrsnitt med ensidig sykkelveg med fortau. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 5 av 8

Figur 6: Utdrag fra Sykkelhåndboka som viser dimensjoneringstabell for gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau. Antallet gående og syklende beregnes ut fra den timen i året med 30. høyeste trafikk, 10 år frem i tid. I praksis betyr dette en time i morgenrushet en sommerdag i skoleåret. Det er antatt at det vil være krav om en løsning med samlet bredde på 3,5 eller 4 meter. Figur 7: Sykkelveg med fortau kan med enkle grep, som kantsteinsutforming og beplantning, gis et urbant uttrykk. Her fra Munkedamsvegen ved Aker Brygge i Oslo. Foto: Trond Berget c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 6 av 8

Figur 8: Illustrasjon av strekning som foreslås etablert med sykkelveg med fortau på nordsiden av Kongsvingervegen. Stiplede piler viser mulige sykkelruter inn mot Kongsvingervegen. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 7 av 8

OPPSUMMERING OG ANBEFALING Strekningen fra Dyrskuevegen til Kløfta stasjon på Kongsvingervegen er en viktig forbindelse for syklende og gående. Deler av strekningen er allerede opparbeidet med gang- og sykkelveg i henhold til eksisterende reguleringsplan. Sykkelplanen for Kløfta anbefaler at det bygges tosidig sykkelfelt på strekningen, men dette er ikke regulert i gjeldende reguleringsplan. Vi vurderer at en løsning som er fysisk adskilt fra vegtrafikken vil gi størst effekt for å øke andelen syklende og gående. Strekningens beliggenhet som hovedferdselsåre inn mot jernbanestasjon, sentrumsfunksjoner og bussterminal betyr at antallet syklende og gående etter fullført utbygging av Kløfta stadion og Dyrskueplassen vil være på et nivå som tilsier at det bør bygges en løsning som skiller syklende og gående. Derfor anbefales det at man, dersom det skal gjøres tiltak på strekningen, bygger ensidig sykkelveg med fortau på nordsiden av Kongsvingervegen som forbinder eksisterende gangog sykkelveg i nord/øst med undergangen for gående og syklende ved nordenden av stasjonen. Gang- og sykkelvegen fra Dyrskuevegen til velhuset beholdes som i dag. Sandvika, 2015-03-27 Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Anders Hartmann Torhild Gausereide Torhild Gausereide Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-ull\679787.docx 2015-03-27 Side 8 av 8