2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater fra arbedet med IPLOS-data for 2008 Avdelng for personstatstkk/seksjon for helsestatstkk
Innhold 1. Innlednng... 2 2. Hva som skjer ved overgangen fra summarske grunnlagsdata tl IPLOS... 3 3. Datakvaltet og kvaltetsskrng... 4 3.1 Datakvaltet... 4 3.2 Kvaltetsskrng... 6 4. Presentasjon av modell for estmerng av tdsserer... 6 4.1 Beskrvelse av metode... 6 4.2 Resultater... 10 5. Beregnng av bstandsnvåene tabellene (samlemål)... 12 6 Foreløpge resultater fra IPLOS-nnsendngen første halvår 2008... 13 Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under 50 år, hver tredje mottaker er mann... 13 Husstand: Halvparten av mottakerne av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende bor alene... 14 Fem av seks tjenestemottakere får hjelp hjemmet... 14 90-årngene har størst behov for bstand... 15 Insttusjonsbeboere nnskrevet på langtdsopphold har stort behov for bstand... 16 Brukere av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år... 16 Tre av fre med langtdsopphold på nsttusjon har omfattende bstandsbehov... 17 Trygghetsalarm tl de eldre, omsorgslønn og avlastnng utenfor nsttusjon tl unge mottakeres pårørende... 17 Fre av t unge mottakere har støttekontakt, mens brukerstyrt personlg assstent er et tlbud som svært få nyter godt av... 18 Tmer tldelt den enkelte bruker av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Yngre og aleneboende får mer ford de trenger mer hjelp... 19 Indvduell plan: Hver fjerde mottaker med omfattende bstandsbehov har ndvduell plan.. 21 Vurdert av lege og tannhelsepersonell: En av fem er vurdert av lege, og en av t er vurdert av tannhelsepersonell sste år... 21 Referanser... 22 1
1. Innlednng IPLOS (Indvdbasert PLee- og OmsorgsStatstkk) er et pseudonymt ndvdbasert regster over brukere og søkere av plee og omsorgstjenester. Regsteret er hjemlet Helseregsterloven og med egen forskrft. Opplysnngene IPLOS-regsteret baserer seg på nnsendnger av uttrekk fra lokale fagsystem kommunene tl et sentralt regster som lgger Statstsk sentralbyrå. At regsteret er pseudonymt nnebærer at fødselsnummer byttes ut med en annen denttet, et pseudonym, slk at fødselsnummeret tl dem som er regstrert kke gjøres kjent for personer som admnstrerer og bruker det sentrale IPLOS-regsteret (SSB). Tltrodd pseudonymforvalter (TPF) er ansvarlg for prosessen med å bytte ut fødselsnummer med et unkt pseudonym før data vderesendes tl IPLOS regsteret. Skattedrektoratet er TPF for IPLOS-regsteret. Det er et vktg krterum for pseudonyme helseregstre at ngen skal ha samtdg tlgang tl fødselsnummer og helseopplysnnger. For IPLOS-regsteret løses dette ved at adgang tl ulke deler av dataene begrenses for de nvolverte aktører: TPF: Bare tlgang tl avsendernformasjon, fødselsnummer og pseudonym SSB: Bare tlgang tl avsendernformasjon, pseudonym og helseopplysnnger Med avsendernformasjon menes her opplysnnger om kommunen som sender data, kke den enkelte bruker. IPLOS-regsteret nnholder standardsert nformasjon om brukere og søkere av plee- og omsorgstjenestene. Informasjonen deles nn seks ulke områder: 1. Personopplysnnger basert på nformasjon som normalt kke endres over td: Pseudonym, kjønn m.m. 2. Personopplysnnger som kan endres over td: Boforhold, svlstand m.m. 3. Bstandsbehov: Opplysnnger om brukers behov for bstand, på 17 ulke områder. For hver enkelt opplysnng graderes behov verdene 1-5. 4. Tjeneste: Hvlke tjenester den enkelte bruker mottar. Regstrerngene omfatter 21 ulke tjenestetyper 5. Dagnose: Dagnoser klassfsert etter det nternasjonale klassfkasjonen for prmærhelsetjenesten, ICPC 6. Ikke-kommunale døgntlbud: Heldøgnsopphold på nsttusjoner utenfor kommunalt ansvarsområde. Omfatter nsttusjoner nnen spesalsthelsetjenesten For mer nformasjon omkrng IPLOS-regsteret vses det tl Helsedrektoratets hjemmesde for IPLOSregsteret: http://www.shdr.no/plos og tlsvarende hos SSB: http://www.ssb.no/plos/. IPLOS-tallene som presenteres dette notatet omfatter resultater fra mer enn 99 prosent av landets kommuner. Fremdeles er IPLOS en oppstartsfase der kvalteten på de ulke varabler er varerende. Landets kommuner arbeder fortløpende med kvaltetsforbedrnger av nnholdet lokale fagsystem. Kommunene har anlednng, frem tl mdten av august 2009, tl å sende rettede data tl SSB. Tallene som presenteres notatet er derfor å betrakte som foreløpge tall. Enkelte regsteruttak som kunne vært ønskelg lar seg ennå kke gjennomføre grunnet svakheter rapporterngene fra en del kommuner. Et vesentlg problem, som det kontnuerlg arbedes med, er fel eller manglende utfyllng av denttetsnummer (organsasjonsnummer) for nsttusjoner. Dette nnebærer at utvalget av nsttusjonsbeboere avvker noe fra det som tdlgere har vært publsert under KOSTRA. I det vesentlgste tar notatet for seg resultater basert på opplysnnger som fremkommer IPLOS. Dsse tallene er kke justert for kommuner som kke har levert data. Unntaket er tabellen avsntt 4.2 som vser nasjonale tall for enkelte utvalgte ndkatorer. Her er KOSTRA-tall for 2006 lagt nn for kommuner som kke har klart å levere lesbare IPLOS-data tl SSB. I tllegg er det gjort forsøk på å estmere tlbakegående tall for dsse ndkatorene. Estmatene er basert på resultater fra IPLOS-data og KOSTRA-tall for statstkkåret 2006. 2
2. Hva som skjer ved overgangen fra summarske grunnlagsdata tl IPLOS Før 2007 var statstkk over brukere av plee- og omsorgstjenestene basert på summarske oppgaver kommunene sendte nn over KOSTRA systemet. Kommunene var selv ansvarlg for opptellng av brukerne og at tallene skjema var beregnet tråd med gjeldende retnngslnjer. Dette gjaldt uansett om tallene ble manuelt telt opp eller om en benyttet seg av elektronske fagsystemer for opptellng av dataene. Ved overgang fra KOSTRA tl IPLOS er overførng av data nå bltt et drekte uttrekk fra kommunale fagsystemet med eksport av ndvdopplysnnger om regstrerte brukere. Dermed har ansvaret for opptellngene bltt flyttet fra kommune tl SSB. Kommunene har fortsatt ansvaret for nnholdet de lokale fagsystemene og eksport av data. Eventuelle rettnger skjer ved at korreksjoner foretas kommunens fagsystem med påfølgende ny nnsendng av data fra kommunen. Slke rettelser av data, sammen med forbedrnger av kommunenes elektronske fagsystemer, er prosesser som pågår kontnuerlg løpet av nnsendngsperoden. Sden IPLOS er et relatvt nytt system med mange nvolverte parter, må systemet ennå vurderes tl å være en nnførngsfase. Kommunene har over noen år sendt nn data tl Statstsk sentralbyrå og det har etter hver bltt oppdaget svakheter rapporterngene. Dsse er bltt forsøkt løst fortløpende, men ennå gjenstår enkelte problemer. Lkevel er erfarngene at datagrunnlaget blr bedre for hver gang kommunene eksporterer data tl IPLOS-regsteret.. Problemene som sksseres avsntt 2 og 3 må derfor karakterseres som nnførngsproblemer, og dsse vl trolg være løst løpet av noen år. Det forventes blant annet at utarbedelse av ny kravspesfkasjon for IPLOS (versjon 3.0), basert på dagens erfarnger med systemer og rutner, vl kunne løse mange av de gjenstående problemene. Utrullng av testversjoner basert på kravspesfkasjon 3.0 starter høsten 2009, slk at rapporterngen for 2009 vl følge den nye kravspesfkasjonen. Innførng av et ndvdbasert regster basert på uttrekk fra lokale fagsystem betyr effektvserng av eksport av nformasjon fra oppgavegver tl databehandler. Effektvtetsgevnsten lgger at bearbedng tl statstkk skjer hos databehandler, og at mange oppgavegvere behandles samtdg med enhetlge prosedyrer. Dette forhndrer også mulgheter for ulke tolknnger hos forskjellge oppgavegvere. Sammenlgnbarheten mellom ulke kommuner blr dermed prnsppet vesentlg bedre enn tdlgere. Indvdbaserte data betyr også at nformasjonsstrømmen fra oppgavegver blr større. IPLOS vl derfor etter hvert kunne besvare mange spørsmål som det kke fantes svar på den tradsjonelle statstkken basert på summarske skjema. På skt vl IPLOS dermed kunne g både mer og bedre nformasjon enn de tdlgere skjemaene. IPLOS blr dermed et vktg verktøy for å g samfunnet bedre forståelse for og dermed bedre styrngsnformasjon for plee- og omsorgstjenestene. Gjennom dette vl IPLOS bl en vktg del av arbedet med å skre et best mulg tlbud av tjenester tl mennesker som mottar denne type bstand. Innførng av IPLOS har medført utstrakt bruk av IT-baserte fagsystemer kommunene. Det er store forskjeller mellom kommuner hvlken grad de har forutsetnnger for å kunne håndtere slke omleggnger. Mange kommuner arbeder fremdeles med å opparbede seg tlstrekkelg kunnskap om hvordan systemene fungerer. Dette er med på å skape varasjoner kvalteten på data som kommunene leverer tl SSB. Problemet gjenspeles resultater som fremkommer ved kjørnger på IPLOS data. Å ta bruk slke nye systemer er på mange måter en læreprosess, og det er grunn tl å vente seg ytterlgere forbedrnger resultatene årene som kommer. Underves nnførngsprosessen har det vært oppdaget fel og svakheter ved kommunenes lokale systemer for eksport av IPLOS data. Mange av dsse har bltt ryddet av veen, men ennå oppdages svakheter etter hvert som kommunene blr flnkere tl å gjennomgå analyserapporter de får tlsendt fra SSB. I dag er det flere leverandører som tlbyr fagsystemer tl kommunene. Problemstllnger kan varere fra system tl system, og dette er med på å gjøre det vanskelgere å fnne, og å få rettet, svakheter de enkelte systemer. Forskjellge fagsystemer er også med på å gjøre det vanskelgere å 3
bstå enkeltkommuner dersom de oppdager problemer knyttet tl data som sendes nn. Rettelser som tdlgere kunne ordnes med enkel kontakt mellom oppgavegver og SSB krever nå ofte kommunkasjon mellom 3 aktører: Kommune, SSB og systemleverandør. Fordelen er at når dette først er korrgert vl rettelsene bl overført tl alle kommuner som er brukere av det samme systemet og korreksjonene tas automatsk med påfølgende statstkkperoder. Med overgang fra KOSTRA-skjema tl statstkk basert på IPLOS-regsteret, endres klde for statstkken over kommunenes plee og omsorgstjenester. Dette seg selv medfører et brudd SSB sne tdsserer for denne statstkken. Det er åpenbart at bruddet medfører at 2007 og 2008-statstkkene for mange varabler kke uten vdere lar seg sammenlgne med resultater fra tdlgere år. Senere notatet prøver v å estmere tdsserer tlbake td, altså resultater slk de trolg vlle ha vært dersom IPLOS var nnført allerede 1998. Ettersom IPLOS er en nnførngsfase er det mdlertd tlnærmet umulg å sklle endrnger som følge av bedre tjenester fra endrnger som skyldes kvaltetsproblemer knyttet tl nnførng av et nytt system. Det er dermed en stor grad av uskkerhet knyttet tl estmatene som presenteres avsntt 4. Innførng av et nytt statstkksystem nnebærer at det nnføres nye metoder og rutner også for beregnng av tall som tlsynelatende er lke de tall som ble presentert tdlgere årganger. Gjennom IPLOS gs SSB, på en helt annen måte enn før, mulgheter tl å elmnere eller avdekke fel som fantes den tradsjonelle statstkken. Det nye systemet gr blant annet mulghet tl å kunne ta hensyn tl at enkelte tjenester er gjensdg utelukkende og en skrer seg mot at det gjøres tellefel ford oppgavegver msforstår hva det faktsk spørres etter et spørreskjema. Fel knyttet tl at kommunene kan ha brukt ulke metoder for beregnng av tallmateralet faller bort, og det blr lettere å sammenlkne ulke regoner. En ulempe er at nye problemer oppstår en nnførngsfase. Hvordan dette slår ut for statstkkene avhenger blant annet av hvor store forskjeller det har vært metodene som kommunene har benyttet ved beregnng av tall som rapporteres summarske skjema. Fremdeles er tendensen at statstkk basert på IPLOS lgger noe lavere enn tlsvarende tall fra KOSTRA for mange kommuner. IPLOS systemet er også relatvt nytt for SSB. Nye runer er bltt mplementert og andre skal etableres. Som med alt nytt er det fare for at fel kan skje ulke deler av dsse prosessene selv om SSB fortløpende kontrollerer og kvaltetsskrer ulke ledd. 3. Datakvaltet og kvaltetsskrng 3.1 Datakvaltet Ved publserng av KOSTRA 15. jun 2009 var det kun 2 kommuner som kke hadde levert IPLOS data tl SSB. En tredje kommune hadde levert data med så få observasjoner at denne ble utelatt ved publserng. Når resultater fra tjenesterapporterngen IPLOS sammenlgnes med tlsvarende hstorske tall fra KOSTRA, vser det seg at det er tl dels store forskjeller mellom kommunene hvlken grad dsse resultatene samsvarer. Tallene omfatter alt fra kommuner der resultater fra de to kldene er tlnærmet lke, tl kommuner med svært store avvk. I mange kommunene har det vært tl dels store nnførngsproblemer knyttet tl IPLOS. Mangel på kunnskap om de mekansmer som ekssterer eget fagsystem og kombnert med høyt arbedspress under nnregstrernger av alle kommunens tjenestemottakere, medfører at datakvalteten for en del kommuner ennå lgger noe tlbake forhold tl hva en kunne ønske. Dette er nok problemer som en kan vente vl forsvnne om noen år, og som er bltt bedre fra 2007 tl 2008. For eksempel har andelen brukere med uoppgtt bstandsbehov falt fra 18 prosent 2007 tl omkrng 12 prosent 2008. Det presseres lkevel at KOSTRA kke uten vdere kan legges tl grunn som fast for hvordan statstkken fra IPLOS burde ha sett ut. Trolg fnnes det mange 4
målefel KOSTRA-rapporterngen akkurat som de fleste andre datannsamlnger. Arbedet med mplementerng av IPLOS har avdekket flere svakheter uttrekk av summarsk statstkk tl KOSTRA fra lokale fagsystemer. Mange kommuner har benyttet denne type systemer tl ntern ajourhold av brukere og statstkkuttak lenge før nnsendng av IPLOS-data ble en realtet. Flesteparten av dsse svakhetene har tl felles at de bdrar tl å overestmere antallet brukere som rapporteres over KOSTRA systemet. Dette er tråd med hva som observeres: I de fleste kommunene vser IPLOS lavere tall for antall brukere enn tlsvarende KOSTRA. Lkevel er det slk at stor grad av sammenfall vl styrke antagelser om at resultatene fra begge de to kldene er korrekte for den enkelte kommune. Inspeksjoner av data som sendes nn tl SSB vser at ett og samme fagsystem har kommuner som leverer både svært gode og svært dårlge data. Dette antyder at det er fel rutnene tl kommuner som er hovedårsak tl dårlge resultater statstkken basert på IPLOS. Inntrykket er at dette ofte skyldes manglende kunnskap kommunene om sammenhengen mellom hva som legges nn fagsystemet og det som kommer ut form av eksport tl SSB. Små fel og forglemmelser kan medføre at vktge opplysnnger om tjenestemottakere kke eksporteres. I statstkken gjenspeles dette ved at tallene på brukergrupper blr lavere enn det kommunen forventer ut fra erfarnger og kunnskap om egne brukermasser. En del kommuner har ved forberedelser tl oppstart av rapporterng av IPLOS-data funnet store hull saksbehandlng knyttet tl tldelng av tjenester. I enkelte av fagsystemene er eksport av IPLOS data uløselg knyttet opp mot saksbehandlng av enkeltvedtak. Kort sagt blr kke en del av regstrerngene eksportert tl SSB dersom kke nødvendg saksbehandlng er gjennomført og regstrert kommunens lokale fagsystem. Dette har vært, og trolg er, klde tl en kke ubetydelg underrapporterng av tjenesteopplysnnger IPLOS-regsteret. Samtdg må det også understrekes at rktg saksbehandlng er et vktg element kommunenes tldelng av tjenester. Slke prosedyrer skal blant annet skre brukernes rettsskkerhet knyttet tl tldelng og klageadgang på vedtak. På skt er det derfor svært vktg at kommunen også varetar dsse aspektene ved tjenesteregstrerngene lokalt. Samtaler med kommuner og systemleverandører gr grunn tl å tro at det KOSTRA har vært en del dobbelttellnger av beboere som er nne på korttdsopphold på nsttusjon. Beboere som er nne på slke opphold vl normalt motta tjenester fra den enkelte nsttusjon og kke fra kommunens hjemmetjenester. Lkevel er det slk at dsse brukerne ofte har bltt ført opp både på nsttusjonsopphold og som mottaker av hjemmetjeneste ved rapporterng av KOSTRA. Ved uttak fra IPLOS justeres det for denne type dobbelttellnger. Kontakt med enkeltkommuner har også avdekket tlfeller hvor antallet tjenestemottakere KOSTRA fremkommer ved at kommunen teller populasjonen gjennom et helt år. Dette er fel forhold tl alle defnsjoner og retnngslnjer som legges tl grunn for KOSTRA-rapporterngen. Her forutsettes det tellng av antall mottaker omkrng tdspunktet 31. desember hvert år, slk prosedyren er ved uttrekk fra IPLOS. Avhengg av gjennomstrømnng tjenesten vl dette kunne g betydelge overvurdernger av antall tjenestemottakere de kommunene som har gjort denne type fel. Mange brukere av kommunens plee- og omsorgstjenester har peroder hvor de kke mottar tjenester. Dette kan skyldes forhold som nnleggelser på sykehus eller fravær grunnet andre opphold utenfor egen kommune. En del kommuner håndterer dette ved bruk av ulke varanter av mdlertdg start og stopp av tjeneste fagsystemet. Kontakt med systemleverandører har avdekket at dette noen grad behandles annerledes ved enkle statstkkuttak enn ved eksport av data tl IPLOS-regsteret. Ved eksport tl regsteret blr denne opplysnngen tatt hensyn tl, men kke nødvendgvs ved de enkle statstkkuttakene som lgger tl grunn for mange av kommunenes rapporterng av KOSTRA-data. Dette er en problemstllng som skal rettes opp IPLOS versjon 3.0. En del kommuner har problemer med å få lagt nn organsasjonsnummer på nsttusjoner. Det er dermed kke mulg å fordele beboere nsttusjoner henhold tl nsttusjonstype, og dette får også konsekvenser for kvaltetsskrng av antallet mottakere av hjemmetjenester. For eksempel vl beboere 5
bolger som IPLOS-rapporterngen felaktg er regstrert som nsttusjon, kke bl telt med blant mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand. 3.2 Kvaltetsskrng En av de største utfordrngene med datannsendngen har vært at enkelte kommuner kke får med alle regstrernger uttrekket som sendes tl SSB. Det største problemet er knyttet tl eksport av regstrernger som tjenester, assstansebehov m.m. Dette er svakheter som er svært vanskelg å håndtere sett fra SSBs ståsted som databehandler. Drekte fel utfyllnger er mye lettere å behandle ford en da kan g presse tlbakemeldnger tl oppgavegver om felene som forekommer. Manglende nnsendnger av regstrernger kan bare sees ved sammenlknng med andre statstkklder. I peroden frem tl og med 2009 har SSB derfor fokusert på å sende tlbakemeldnger tl kommunene med sammenlknng av statstkk fra KOSTRA med resultater fra IPLOS. Dette har avdekket store mangler en del kommuner samt enkelte svakheter knyttet tl ulke fagsystem. Arbedet med å rette opp dsse manglene har for svært mange kommuner gtt store forbedrnger statstkkgrunnlaget. Sammenlknng med andre statstkklder er ett element kvaltetsskrngen av data. En annen vktg oppgave er å avdekke fel gjennom detaljerte kontroller av de nnsendte dataene. 2008 var det første året SSB sendte ut detaljerte felmeldnger tl kommunene (2007-data). Tlsvarende ble gjort 2009 (2008-data), og mange kommuner har sendt nn data på nytt. Kommunkasjon mellom SSB og kommuner forbndelse med dette arbedet har avdekket at det ennå gjenstår nødvendge rettnger flere fagsystemer. Felmeldnger som sendes kommunene omfatter først og fremst fel regstrernger, logske brudd og kontroll av at nsttusjonene kommunene oppgr faktsk ekssterer og er relevante for fagområdet. Kontrollene omfatter alle regstrernger kommunene gjør gjennom hele foregående år. Sden IPLOS mange kommuner har vært en opptrappngsfase har dette medført at fellstene var svært store for mange av kommune. I tllegg vser det seg at kke alle fagsystemer gr anlednng tl å sklle mellom nye regstrernger og rene rettelser av ekssterende opplysnnger. Dette har vært med på øke omfanget av fel som forekommer kommunene. I de kommende årene vl det fortsatt være aktuelt å sammenlgne IPLOS-tall med KOSTRA-tall, men det er klart at jo lenger vekk fra 2006 en kommer (sste år med KOSTRA-data), jo mndre relevant vl sammenlknng mot KOSTRA bl. Sammenstllnger av IPLOS-tall med tall for befolknng, årsverk og utgfter m.m., som gjen sammenlgnes med gjennomsnttverder for regoner og kommunegrupper, vl dermed bl vktgere ndkatorer på kvalteten dataene kommunene leverer. Etter at urevderte IPLOS-data ble publsert første gang mars 2009 er det mange kommuner som har sendt nn data på nytt. Sden mdten av mars har omkrng 80 (omkrng 19 prosent av kommunene) kommuner sendt nn da data på nytt. I tllegg kommer kommuner som har oppdaget fel og mangler, men som kke rakk frst for publserng av foreløpge tall. En del av dsse har meldt tl SSB at de sender nye data før mdten av august. 4. Presentasjon av modell for estmerng av tdsserer På oppdrag fra Helsedrektoratet har SSB forsøkt å estmere tall for hvordan plee og omsorgsstatstkken hadde sett ut dersom IPLOS hadde vært nnført fra 1997. Metoden baserer seg på en tlbakeskrvng av IPLOS resultater fra årsskftet 2006-2007 med bass resultater fra summarske datannsamlnger. I dette avsnttet presenteres denne modellen. 4.1 Beskrvelse av metode Sprednngsplott av IPLOS-tall for 2006 (y) mot KOSTRA-tall for 2006 (x) vser en klar lneær sammenheng mellom x og y for alle varabler der v har tlstrekkelg med data. En modell som 6
beskrver dette er y = β x + ε, der = 1,, K refererer tl kommune. Vdere vser analyser at varansen tl felleddet ε, var( ε ), avhenger av størrelsen på x. Øknng av x fører tl økt varans. 2 γ Det er derfor naturlg å bruke en varansmodell av typen var( y ) = var( ε ) = σ x, γ > 0. Estmater av parametrene β, σ og γ er gtt Tabell 4.1. Tabell 4.1: Parameterestmater som gr sammenhengen mellom IPLOS- (y) og KOSTRA-tall (x) for varable plee- og omsorgsstatstkken. Modell: y = β + ε, der var( ε ) = σ 2 x γ x Parameterestmater Varabel βˆ σˆ γˆ Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt 0,89 0,61 1,54 Mottakere av hjemmesykeplee 0,87 0,70 1,54 Mottakere av praktsk bstand 0,86 0,45 1,67 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, under 18 år 0,65 1,09 1,27 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 18-66 år 0,91 1,15 1,41 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 67-79 år 0,85 0,54 1,46 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 80 år og over 0,90 0,54 1,48 Mottakere av avlastnng, alt 0,61 0,79 1,49 Mottakere av avlastnng, 0-17 år 0,63 0,77 1,49 Mottakere av avlastnng, 18-66 år 0,68 1,26 1,09 Mottakere av avlastnng, 67 år og over 0,22 0,48 1,64 Mottakere av støttekontakt 0,78 1,58 1,29 Mottakere av brukerstyrt personlg assstent 0,81 0,53 1,55 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, alt 0,93 3,83 1,06 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år 0,52 0,73 1,79 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 18-49 år 0,95 1,48 1,26 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 50-66 år 0,95 1,39 1,28 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 67-79 år 0,82 2,24 1,05 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 80 år og over 0,97 1,46 1,32 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, alt 0,93 0,42 1,68 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 0-17 år 0,67 3,39 0,84 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 18-49 år 1,07 1,43 2,03 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 50-66 år 1,00 0,69 1,65 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 67-79 år 0,90 0,46 1,49 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 80 år og over 0,95 0,52 1,56 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, alt 0,90 0,39 1,78 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år 0,00 1,80-13,06 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 18-49 år 0,75 0,58 2,11 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 50-66 år 0,84 0,59 1,54 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 67-79 år 0,75 0,49 1,48 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 80 år og over 0,94 0,40 1,80 7
Justerngsfaktorer Estmatet for stgnngstallet β, benevnt med βˆ, modellen over, vser gjennomsnttlg forhold mellom IPLOS- og KOSTRA-tall over alle kommuner. Dette kan mdlertd avvke mye fra det tlsvarende forholdet for enkeltkommuner, noe som blant annet skyldes at kvalteten på kommunenes IPLOS-tall for 2006 vl varere. Å bruke βˆ som en felles justerngsfaktor for å beregne IPLOS-tall basert på KOSTRA-tall, vl derfor opplagt medføre en del fel. Den andre ytterlgheten valg av metode er å bruke en ndvduell justerngsfaktor for hver kommune, z ˆ = y / x, = 1,, K. Problemet med dette er at uskkerheten dataene lett medfører at varasjonen faktorene zˆ 1, zˆ 2,, zˆ blr større enn hva den faktske forskjellen mellom kommunene skulle tls. Justerngsfaktoren vl bl særlg uskker kommuner der ẑ er basert på små tall. Spjøtvoll og Thomsen (1988) beskrver en metode som trekker de ndvduelle justerngsfaktorene ẑ mot et felles gjennomsntt. Metoden er basert på deen om at det ekssterer noen korrekte, men ukjente, justerngsfaktorer z, z, 1 2, z K som er realsasjoner av en tlfeldg varabel Z. De beregnede tallene zˆ 1, zˆ 2,, zˆ K er da våre anslag på z, z, 1 2, z K. Fordelngen tl Z er ukjent, men v antar at tall for forventnngsverden E(Z) og varansen var(z) er tlgjengelge. En korrgert justerngsfaktor for kommune vl da være gtt ved c = a zˆ + (1 a ) E( Z), der var( Z) a =. var( Z) + E var(ˆ z z ) En estmator av typen c kalles blant for en pseudo-bayes-estmator, se for eksempel Bshop et al. (1975, kap. 12). 2 Våre beste estmat for E(Z) og var(z) er henholdsvs βˆ og ˆ σ = ( ˆ ˆ β ) z z /( K 1). Den forventede varansen tl z ˆ = y / x rundt den korrekte faktoren z, E var( zˆ z ), kan mdlertd kke fnnes analytsk dette tlfellet (dette kan for eksempel gjøres bnomsk stuasjon), og v har heller kke tlstrekkelg med data for å estmere den. Det v dermot kan fnne er varansen tl ẑ rundt 2 γ 2 gjennomsnttsfaktoren β. Denne er σ x, noe som følger drekte av modellantagelsen 2 γ var( y ) = σ x. Merk at dette antagelg er en overestmerng av E var( zˆ z ) da det er god grunn tl å tro at varansen tl y rundt z x for en gtt kommune er mndre enn varansen tl y rundt β x over alle kommuner. Estmatet for a blr da ˆ σ a ˆ. 2 = z 2 2 ˆ 2 ˆ σ + ˆ σ γ z x En stor â betyr at korreksjonen av den ndvduelle faktoren ẑ er lten. Såfremt ˆ γ < 2 vl â øke (mndre korreksjon) dersom x øker. Korreksjonen mot gjennomsnttet er altså mnst der ẑ er basert på store KOSTRA-tall, noe som vl være typsk for store kommuner. Det kan vses, se Spjøtvoll og Thomsen (1988), at den forventede varasjonen blant de korrgerte faktorene c, c, 1 2, ck blr mndre enn varasjonen blant de underlggende ndvduelle faktorene z, z, 1 2, z K. Korreksjonen mot gjennomsnttet har altså en tendens tl å bl for sterk. En estmator som bevarer både forventnngen E (Z) og varansen var(z) er d = a zˆ + (1 a ) E( Z). 2 K 8
Denne gr en noe større vekt tl de ndvduelle faktorene ẑ enn c gjør. Et annet argument for å bruke d stedet for c vårt tlfelle er at â underestmerer a på grunn av overestmerngen av den forventede varansen E var( zˆ z ), noe som ytterlgere forsterker korreksjonen retnng gjennomsnttet. V estmerer dermed IPLOS-tall ved å multplsere tlsvarende KOSTRA-tall med faktoren dˆ ˆ ˆ ( 1 ˆ = a z + a )βˆ, som er vårt estmat for d. Hvs x t er KOSTRA-tall for kommune, år t, blr det tlhørende IPLOStallet altså lk dˆ xt, og IPLOS landstall for år t lk dˆ x t. Der hvor en statstkk deles opp undergrupper, for eksempel aldersgrupper, blr aldersgruppetallene for en gtt kommune tllegg skalert med en felles faktor slk at summen stemmer med totaltallet. Varansberegnnger Uskkerheten beregnngen av IPLOS-tall basert på gamle KOSTRA-tall lgger faktoren Generelt har v at varansen tl dˆ er gtt ved var( dˆ ) = E var( dˆ aˆ ) + var E( dˆ E a aˆ aˆ ) 2 [ ˆ ˆ ] [ ˆ ˆ var(ˆ z ) + (1 a ) var( ˆ) β + var a E( zˆ ) + (1 a ) E( ˆ) β ] 2 2 var(ˆ z ) + (1 aˆ ) var( ˆ) β + ( zˆ ˆ β ) var( aˆ ). Ingen av de tre varansene som nngår formelen kan beregnes drekte. Det beste v kan gjøre er å 2 ˆ γ 2 estmere varansen tl var( z ˆ ) med ˆ σ x (se over) og var( a ˆ ) med var( a ˆ ), dvs. varansen over alle kommuner. Begge dsse tlnærmngene må antas å g en overestmerng. Varansen tl βˆ vl vanlgvs være så lten at dette leddet prakss kan neglsjeres. Varasjonskoeffsenten (CV) tl landstallet år t blr da tlnærmet lk var( dˆ ) x dˆ x t 2 t = ( zˆ ˆ β ) 2 ˆ 2 2 + 2 aˆ ˆ σ x var( aˆ ) xt γ. dˆ x Beregnnger gr en CV på 1,0 prosent for landstallene tl varabelen «Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt», og en CV på 1,8 prosent for landstallene tl varabelen «Beboere sykehjem og andre nsttusjoner, alt». Det er vktg å være klar over at en varansberegnng av denne typen kun er et anslag på uskkerheten rundt gjennomsnttet av de tallene som er observert, kke uskkerheten rundt de «korrekte» landstallene, som jo er det man egentlg er ute etter. Hvs det skulle fnnes systematske skjevheter landstallene, vl varansen derfor bl for lten. I vårt tlfelle er det grunn tl å tro at IPLOS-tallene for 2006 generelt er noe lave ford kommunenes regstrerngsrutner kke hadde kommet helt på plass på det tdspunktet. Våre CV-tall på 1,0 og 1,8 prosent er derfor antagelg for små tl å vse den faktske uskkerheten landstallene. t dˆ. 9
4.2 Resultater V må som omtalt forrge avsntt regne med en uskkerhet på mnst 1-2 prosent for Mottakere av hjemmetjenester alt og Beboere nsttusjon alt. For aldersgrupper og øvrge varabler tabellen nedenfor må v regne med langt større uskkerhet, særlg når tallene blr små. Inspeksjon av datamateralet vser at det er særlg stor uskkerhet omkrng følgende tall: Mottakere av avlastnng, 67 år og over Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 18-49 år Dsse tallene bør tolkes med stor varsomhet og gr kke grunnlag for å trekke konklusjoner omkrng utvklngen av ndkatoren over td. Bass for estmatene (1998-2006) som presenteres under er KOSTRA og IPLOS tall fra årsskftet 2006/2007. Tallene som presenteres for 2007 og senere er dermot basert på resultater fra IPLOS regsteret, slk dette fremstår ved utgangen av året. I løpet av nnsamlngsperodene vl mange kommuner ha arbedet aktv for å forbedre nnhold de lokale fagsystemene. I et regster som er under utvklng vl slke ajourførnger og opprettnger av data kunne ha stor betydnng for resultatene som fremkommer. Endrnger tallene, peroden 2006-2008, må derfor tlskrves to komponenter: 1. Reell endrnger som følger av utvklngen nnen tjenestene. 2. Endrnger som skyldes forbedret datagrunnlag I dette notatet er det kke gjort forsøk på estmere hvlken betydnng de to komponentene vl ha for forholdet mellom tallene som presenteres for peroden 2006-2008. Endrngene er dermed uttrykk for en kombnasjon av kvaltetsforbedrnger av datagrunnlaget og reelle endrnger tjenestene. Svakheter data ved årsskftet 2006/2007 vl ha betydnng for nvåtallene for hele peroden, 1998-2006. 10
Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken. 1998-2008 1998* 2000 2005 2007 2008 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt 136 562 142 750 146 675 161 817 167 442 Mottakere av hjemmesykeplee 71 367 84 809 101 557 115 929 121 500 Mottakere av praktsk bstand 107 609 106 650 95 877 103 378 104 913 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, under 18 år 672 668 832 1 153 1 425 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 18-66 år 30 760 34 524 44 273 53 771 58 703 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 67-79 år 39 679 38 369 30 780 31 376 31 144 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 80 år og over 65 452 69 189 70 790 75 510 76 169 Mottakere av avlastnng, alt 5 324 5 436 6 143 7 135 7 554 Mottakere av avlastnng, 0-17 3 258 3 589 4 546 5 357 5 645 Mottakere av avlastnng, 18-66 1 699 1 566 1 403 1 639 1 760 Mottakere av avlastnng, 67 år og over 367 281 194 138 149 Mottakere av støttekontakt 14 958 16 720 19 496 23 174 24 949 Mottakere av brukerstyrt personlg assstent 292 620 1 597 2 023 2 270 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, I alt 40 534 45 303 45 212 49 288 51 462 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år 87 110 71 176 174 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 18-49 år 7 051 7 695 9 253 10 607 11 503 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 50-66 år 4 797 5 660 6 390 7 269 8 011 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 67-79 år 10 820 11 761 8 375 8 262 8 191 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 80 år og over 17 779 20 077 21 123 22 974 23 583 Beboere bolger med heldøgns bemannng, I alt : : 15808 19664 20012 Beboere bolger med heldøgns bemannng, 0-17 år : : 75 101 109 Beboere bolger med heldøgns bemannng, 18-49 år : : 5495 6498 6699 Beboere bolger med heldøgns bemannng, 50-66 år : : 2545 3319 3467 Beboere bolger med heldøgns bemannng, 67-79 år : : 1781 2309 2242 Beboere bolger med heldøgns bemannng, 80 år og over : : 5912 7438 7495 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, alt 40 137 41 143 40 538 42 293 42 129 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 0-17 år 24 494 1 093 1 114 1 134 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 18-49 år 382 756 888 1 109 1 113 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 50-66 år 1 378 1 539 1 795 1 893 1 862 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 67-79 år 8 533 8 227 6 908 7 000 6 882 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 80 år og over 29 820 30 128 29 854 31 176 31 138 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, alt 35 104 35 919 36 569 38 193 38 424 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år 0 0 0 14 21 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 18-49 år 225 212 224 296 301 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 50-66 år 1 102 1 268 1 485 1 610 1 625 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 67-79 år 6 737 6 591 5 689 6 587 6 533 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 80 år og over 27 040 27 848 29 171 29 685 29 944 Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken. For kommuner med manglende eller kke godkjent IPLOS-nnsendng 2007 og/eller 2008 er KOSTRA-tall for 2006 brukt. For nsttusjonsbeboere er også barnebolg og avlastnngsbolg nkludert. Beboere bolger med heldøgns bemannng er hentet fra KOSTRA-skjema. *Tall over beboere nsttusjoner for 2008 nneholder kke avlastnngsnsttusjoner og barnebolger. 11
5. Beregnng av bstandsnvåene tabellene (samlemål) I IPLOS-regsteret er tjenestemottakeres behov for bstand beskrevet gjennom 17 forskjellg mål på behov for personbstand knyttet tl ulke aktvteter daglglvet. For å kunne lage håndterbare fremstllnger av sammenheng mellom brukeres bstandsbehov og tjenestemottak er det laget et mål som sammenfatter resultatene fra 13 av dsse aktvtetene. Dette målet refereres tl som samlemål og er et slags vektet gjennomsntt av dsse 13 varablene. Beregnngen av samlemålet medfører at brukere kan havne kategorer for Noe/avgrenset bstandsbehov og mddel tl stort bstandsbehov selv om brukere har store behov for bstand knyttet tl enkelte bstandsvarable. Dsse behovene kan seg selv utløse omfattende behov for bstand og det behøver derfor kke å være unormalt eller fel at brukere regstrert med Noe/avgrenset bstandsbehov mottar omfattende tmebstand fra hjemmetjenesten eller opphold nsttusjon. I dette avsnttet prøver v å gjøre rede for hvordan samlemålet beregnes med bass resultater fra de 13 bstandsbehovene. I flere av tabellene rapporten er tjenestemottakerne fordelt etter de tre bstandsnvåene Noe/avgrenset bstandsbehov, mddel tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov. Beregnnger er basert på tjenestemottakernes enkeltvarabler for bstandsbehov. Beregnngsprosedyren har 4 trnn. Trnn 1. Bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper av varabler De 17 bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper. Bare 13 av bstandsvarablene nngår drekte gruppene. De resterende bstandsvarablene holdes utenfor ford effekten måles gjennom varablene som er nkludert gruppene. De 4 bstandsvarablene som er holdt utenfor de 5 gruppene er: bevege seg nnendørs bevege seg utendørs syn hørsel Varabelsammensetnngen og betegnelsen på gruppene vses tabellen under: A. Sosal fungerng B. Ivareta egen helsetlstand C. Husholdsfunksjoner 1. Sosal deltakelse 4. Ivareta egen helse 5. Skaffe seg varer og tjenester 2. Beslutnnger daglglvet 6. Almnnelg husarbed 3. Styre atferd 7. Lage mat D. Egenomsorg E. Kogntv svkt 8. Personlg hygene 12. Hukommelse 9. På- og avklednng 13. Kommunkasjon 10. Spse 11. Toalett Trnn 2. Beregnng av gjennomsnttsverder for de 5 varabelgruppene Hver bstandsvarabel har en skår fra 1 tl 5 (kun heltall): 1. Utgjør ngen problem/utfordrng 2. Ikke behov for bstand/assstanse 3. Mddels behov for bstand/assstanse 4. Store behov for bstand/assstanse 5. Fullt bstands-/assstansebehov For hvert ndvd beregnes en uvektet gjennomsnttsskår for varablene hver av de 5 varabelgruppene. 12
Trnn 3. Omdannng tl bstandsnvåer for hver av de 5 varabelgruppene Det gjøres så en omdannng av gjennomsnttsverdene for hver av de 5 varabelgruppene ved følgende prosedyre (fortsatt på ndvdnvå): Gjennomsnttsverder mndre eller lk 2,0 tlordnes verden 1,5 (defneres som noe/avgrenset bstandsbehov) større enn 2,0 og mndre eller lk 3,0 tlordnes verden 3,0 (defneres som mddels tl stort bstandsbehov) større enn 3,0 tlordnes verden 4,5 (omfattende bstandsbehov) Trnn 4. Fra overordnet samlemål tl endelge bstandsnvågrupper Det beregnes tl slutt et uved artmetsk gjennomsntt av de 5 gruppene (A, B, C, D og E) med bakgrunn de avledede verdene. Verden tlordnes bstandsnvåene Noe/avgrenset bstandsbehov, mddels tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov henhold tl trnn 3. 6 Foreløpge resultater fra IPLOS-nnsendngen første halvår 2008 Innførng av IPLOS medfører en stor utvdelse av mulgheter for uttak av statstkk over søkere og mottakere av plee og omsorgstjenester. I motsetnng tl tdlgere kan nå resultater som beskrver forhold omkrng brukermasse, tldelng av tjenester m.m. presenteres som statstkk. I resten av dette avsnttet presenteres noen resultater fra årets nnsendng av IPLOS data. Statstkken omfatter alle som var aktve brukere av plee- og omsorgstjenester ved utgangen av 2008. Med aktve brukere menes alle brukere som mottar IPLOS tjeneste på telletdspunktet. IPLOS-regsteret omfatter svært mange brukere, om lag 260 000 aktve brukere ved utgangen 2008. Selv om resultatene kan vse avvk fra KOSTRA er det grunn tl å påpeke at det først og fremst er de absolutte tallene og ved sammenlknnger mot tdlgere år at kvaltetsproblemene skaper vanskelgheter. Ved bruk av andelstall som for eksempel fordelng på behovsnvåer for tjenester eller gjennomsnttsverder gjelder større utstreknng de store talls lov. Dette betyr slke tall kan forventes å gjenspele stuasjonen slk den faktsk er blant mottakere av plee- og omsorgstjenestene. Beregnng av bstandsbehov er, som forklart avsntt 4, et slags vektet gjennomsntt av alle bstandsvarablene. Noen ganger kan brukere ha omfattende behov for hjelp knyttet tl kun et fåtall bstandsvarable. Gjennomsnttsberegnnger vl kke fange opp dette og det er derfor verken unormalt eller fel at brukere regstrert med Noe/avgrenset bstandsbehov mottar omfattende tmebstand fra hjemmetjenesten eller opphold nsttusjon. Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under 50 år, hver tredje mottaker er mann Ved utgangen av 2008 var mer enn hver tredje mottaker av plee- og omsorgstjenester under pensjonsalderen (36 prosent). En av fem mottakere var under 50 år (23 prosent) og en av tjue (6 prosent) var under 18 år. I tllegg tl mottakere som hadde plass nsttusjon, mottok hjemmesykeplee eller praktsk bstand (hjemmehjelp) er også mottakere som kun mottok tltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng, støttekontakt eller dagsenter nkludert dsse tallene. 13
Tabell 6.1. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og kjønn. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Kvnner Menn I alt 260 604 100 64 36 0-17 år 14 990 100 38 62 18-49 år 44 285 100 53 47 50-66 år 31 660 100 55 45 67-79 år 45 355 100 64 36 80-89 år 91 163 100 73 27 90 år og eldre 33 149 100 79 21 Uoppgtt alder : : : : Totalt er det flere kvnner enn menn som mottar tjenester, men det er særlg blant de som er over 67 år at det er stort flertall av kvnner. I aldergruppene fra 18 tl 66 år er det nesten lke mange menn som kvnner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Husstand: Halvparten av mottakerne av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende bor alene Blant de hjemmeboende tjenestemottakerne er andelen unge mottakere noe større enn for tjenestemottakere alt en av fre av dem er under 50 år (26 prosent). Andelen med uoppgtt husstand IPLOS har gått ned fra 20 prosent 2007 tl 14 prosent 2008. Dette gjenspeler bedrng datakvalteten fra 2007 tl 2008. Om lag halvparten av de hjemmeboende mottakerne (48 prosent) bor alene, og nær to av fem (38 prosent) bor sammen med andre. Av de som er under 50 år bor halvparten sammen med andre, og det er flere som bor alene jo eldre aldersgruppe man tlhører. Tabell 6.2. Mottakere av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende. Alder og husstand. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Bor alene Bor sammen med andre Uoppgtt husstand I alt 223 645 100 48 38 14 0-49 år 58 335 100 30 51 19 50-66 år 30 040 100 48 38 14 67-79 år 39 228 100 47 40 13 80-89 år 73 897 100 57 31 11 90 år og eldre 22 143 100 70 21 9 Uoppgtt alder : : : : : Fem av seks tjenestemottakere får hjelp hjemmet I tabell 6.3 presenteres brukere henhold tl antakelse om tjenestekjeden kommunene og hovedvekt er lagt på å få frem antall tjenestemottakere. Dette betyr at bruker kun plasseres på en av kategorene selv om de har en kombnasjon av tjenester som kunne falle nn under flere av kategorene. F. eks kan en bruker motta både hjemmesykeplee og støttekontakt: Brukeren telles da under Bare hjemmesykeplee og kke samtdg under Andre tjenester tl hjemmeboende. Svært få tjenestemottakere under 67 år har langtdsopphold nsttusjon. Dette gjelder bare 1 prosent av tjenestemottakerne under 50 år, og 4 prosent av mottakerne alderen 50-66 år. Samtdg vser tallene at aldersgruppen 0-17 er den aldergruppen som har størst andel personer nnskrevet på korttdsopphold. Her dreer det seg vanlgvs om avlastnngsopphold eller opphold barnebolg. Dette er enheter som er særlg tlpasset beboere yngre aldersgrupper. Tabellen vser at andelen brukere med opphold nsttusjon øker med alderen, men at en eller annen form for hjelp hjemmet utgjør hoveddelen av tjenestetlbudet tl brukerne uansett alder. 14
Tabell 6.3. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og type tjeneste. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Bare praktsk bstand Bare hjemmesykeplee Prosent Både hjemmesykeplee og praktsk bstand Tdsbegrenset opphold nsttusjon Andre tjenester tl hjemmeboende Langtdsopphold nsttusjon I alt 260 604 100 18 24 23 20 3 13 0-17 år 14 990 100 3 7 0 83 7 1 18-49 år 44 285 100 20 41 16 21 1 1 50-66 år 31 660 100 20 34 25 16 1 4 67-79 år 45 355 100 20 25 23 16 3 12 80-89 år 91 163 100 19 19 26 15 3 18 90 år og eldre 33 149 100 12 12 30 10 4 32 Uoppgtt alder : : : : : : : : Blant tjenestemottakere over 90 år har nesten en tredjedel langtdsopphold nsttusjon. Kun 3 prosent av mottakerne er regstrert med tdsbegrenset opphold nsttusjon ved utgangen av 2008. I aldersgruppen under 18 år er det svært mange (83 prosent) som kun får andre tjenester tl hjemmeboende (kke hjemmesykeplee og/eller praktsk bstand). Dette skal v se nærmere på senere avsntt. 90-årngene har størst behov for bstand Bstandsbehov er et mål for hvlken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/avgrenset bstandsbehov) eller helt avhengg av hjelp på flere områder (omfattende bstandsbehov). Beregnng av bstandsbehov er nærmere beskrevet avsntt 5. Andelen med uoppgtt bstandsbehov har gått ned fra 18 prosent 2007 tl 12 prosent 2008. Dette må sees sammenheng med en generell kvaltetsforbedrng IPLOS-data fra 2007 tl 2008. Det er fortsatt en høy andel med uoppgtt bstandsbehov blant mottakerne under 18 år, selv om den har gått ned fra 38 2007 tl 33 2008. Resultatene tabell 6.3 må derfor tolkes med forsktghet: Holdes kategoren uoppgtt bstandsbehov utenfor har aldersgruppen 0-17 nest størst andel brukere med omfattende bstandsbehov. Mottakere over 90 år har klart størst bstandsbehov, det 30 prosent av dem har omfattende bstandsbehov. For de andre aldersgruppene er det 15-20 prosent som har omfattende bstandsbehov. Tabell 6.4. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt 260 604 100 41 28 19 12 0-17 år 14 990 100 27 24 16 33 18-49 år 44 285 100 39 27 15 19 50-66 år 31 660 100 43 27 16 14 67-79 år 45 355 100 46 27 17 11 80-89 år 91 163 100 45 27 20 8 90 år og eldre 33 149 100 33 33 30 4 Uoppgtt alder : : : : : : 15
Insttusjonsbeboere nnskrevet på langtdsopphold har stort behov for bstand Om lag 40 prosent av mottakerne har noe/avgrenset bstandsbehov, og knapt 20 prosent har omfattende bstandsbehov. Det mangler opplysnnger om bstandsbehov for 12 prosent av alle mottakerne. Tabell 6. 5. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Bstandsbehov og type tjeneste. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt 260 604 100 41 28 19 12 Bare praktsk bstand 45 891 100 68 16 8 8 Bare hjemmesykeplee 62 460 100 51 29 6 14 Både hjemmesykeplee og praktsk bstand 58 842 100 34 46 18 2 Andre tjenester tl hjemmeboende 51 351 100 44 17 7 32 Tdsbegrenset opphold nsttusjon 7 836 100 17 40 35 7 Langtdsopphold nsttusjon 34 224 100 4 22 73 2 Det er klar sammenheng mellom hvlke typer tjenester mottakerne er tldelt og deres bstandsbehov. Tre fjerdedeler av mottakerne av langtdsopphold nsttusjon har omfattende bstandsbehov. Blant mottakere av bare hjemmesykeplee, bare praktsk bstand eller bare andre tjenester er det kun 6-8 prosent som har omfattende omsorgsbehov. Mottakere av korttdsopphold, og mottakere av både hjemmesykeplee og praktsk bstand, kommer en mellomstllng. Henholdsvs 35 og 18 prosent dsse gruppene har omfattende omsorgsbehov. Dette er kke overraskende sden en må forvente at en stor andel av brukere nnskrevet på korttdsopphold mottar hjemmesykeplee og praktsk bstand perodene hvor de kke er nnskrevet på nsttusjon. Brukere av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år Også blant brukerne av hjemmesykeplee og praktsk bstand er en av fem mottaker under 50 år. Svært få, under 1 prosent, er under 18 år. Hovedtyngden av de som får hjemmesykeplee og praktsk bstand (64 prosent) er over pensjonsalderen. Tabell 6.6 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand. Alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt 167 193 100 50 31 11 8 0-17 år 1 424 100 30 17 19 34 18-49 år 33 917 100 41 29 15 15 50-66 år 24 737 100 46 30 15 9 67-79 år 31 071 100 53 30 9 7 80-89 år 57 993 100 55 32 8 5 90 år og eldre 18 050 100 47 39 11 3 Uoppgtt alder : : : : : : 16
Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart større blant yngre brukere av dsse tjenestene enn blant eldre. Dersom en holder gruppen uoppgtt bstandsbehov utenfor blr forskjellene enda større. Dette har sammenheng med at eldre med omfattende omsorgsbehov ofte får langtdsopphold nsttusjon. Samtdg er det et mål å unngå langtdsplass nsttusjon for yngre mottakere, og speselt gjelder dette de som er under 50 år. Andel med uoppgtt bstandsbehov har gått ned sammenlgnet med 2007. Tre av fre med langtdsopphold på nsttusjon har omfattende bstandsbehov Blant de som har langtdsopphold nsttusjon har de fleste, tre av fre, omfattende bstandsbehov. Dette gjelder nesten uansett alder, bortsett fra aldersgruppen 0-49 år, der 63 prosent har omfattende bstandsbehov. Dette må sees sammenheng med at denne gruppen normalt omfatter helt andre typer nsttusjonsopphold enn tlsvarende for eldre brukere. Under 2 prosent av beboerne langtdsopphold er under 50 år. Tdsbegrenset opphold brukes større utstreknng av yngre mottakere. Om lag hver femte mottaker av tdsbegrenset opphold nsttusjon er under 50 år. Alt alt har en av tre av dsse mottakerne omfattende bstandsbehov. Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart størst blant mottakerne under 50 år det gjelder mer enn 50 prosent av denne gruppen. Rundt 30 prosent av mottakerne over pensjonsalderen har omfattende bstandsbehov. Mottakere av tdsbegrenset opphold nsttusjon alderen 50-66 er en mellomstllng 40 prosent av dem oppgs å ha omfattende bstandsbehov. Tabell 6.7. Mottakere av heldøgnsopphold på nsttusjon. Opphold, alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall beboere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov Tdsbegrenset opphold I alt 7 836 100 17 40 35 7 0-49 år 1 675 100 9 26 53 12 50-66 år 457 100 14 38 40 8 67-79 år 1 431 100 16 43 32 9 80-89 år 3 061 100 20 45 29 6 90 år og eldre 1 212 100 20 48 28 3 Langtdsopphold I alt 34 224 100 4 22 73 2 0-49 år 570 100 5 20 63 11 50-66 år 1 403 100 3 15 77 5 67-79 år 5 434 100 3 19 76 2 80-89 år 16 146 100 3 22 73 1 90 år og eldre 10 671 100 4 25 70 1 Trygghetsalarm tl de eldre, omsorgslønn og avlastnng utenfor nsttusjon tl unge mottakeres pårørende Hver tredje hjemmeboende tjenestemottaker har trygghetsalarm. Jo eldre mottakeren er, jo større andel er det som har trygghetsalarm. Få yngre mottakere har denne tjenesten, men blant tjenestemottakerne alderen 80 år og eldre er det 50-60 prosent som har trygghetsalarm. Avlastnng utenfor nsttusjon og omsorgslønn dermot er stor grad rettet mot de yngste mottakerne og deres pårørende. Av mottakerne under 18 år er det nær 40 prosent som har avlastnng utenfor nsttusjon, og nær 25 prosent som har pårørende som mottar omsorgslønn for å bstå de unge. Blant mottakere over 18 år er det svært få som mottar slke tjenester. 17
Tabell 6.8a. Andel hjemmeboende tjenestemottakere som mottar trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon. Alder. Foreløpge tall 2008 Antall hjemmeboende mottakere Trygghetsalarm Prosent som mottar Avlastnng utenfor nsttusjon Omsorgslønn I alt 223 645 32 3 4 0-17 år 14 635 1 39 24 18-49 år 43 700 3 4 5 50-66 år 30 040 13 0 4 67-79 år 39 228 33 0 3 80-89 år 73 897 53 0 1 90 år og eldre 22 143 65 0 1 Uoppgtt alder : : : : Tabell 6.8b. Hjemmeboende tjenestemottakere som mottar trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon. Bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere Trygghetsalarm Prosent Avlastnng utenfor nsttusjon Omsorgslønn I alt 223 645 32 3 4 Noe/avgrenset bstandsbehov 106 137 34 2 1 Mddels tl stort bstandsbehov 63 469 38 4 5 Omfattende bstandsbehov 24 022 23 8 12 Uoppgtt bstandsbehov 30 017 20 4 3 Det er ngen klar sammenheng mellom bstandsbehov og andel som har trygghetsalarm. Dette kan forklares ved at trygghetsalarm gs tl hjemmeboende eldre som et første hjelpemddel tltakskjeden, og at tjenesten beholdes selv om bstandsbehovet øker. Avlastnng utenfor nsttusjon og omsorgslønn gs noe større grad tl mottakere med omfattende bstandsbehov enn tl de med avgrenset bstandsbehov, men alder ser ut tl å være et mnst lke vktg tldelngskrterum som bstandsbehov. Fre av t unge mottakere har støttekontakt, mens brukerstyrt personlg assstent er et tlbud som svært få nyter godt av Støttekontakt er et tlbud som oftest brukes overfor barn og unge. Nesten fre av t mottakere under 18 år har støttekontakt. Også aldersgruppen 18-49 år har en av fre mottakere støttekontakt, og nesten en av fem mottakere alderen 60-66 år har dette tlbudet. Støttekontakt brukes lten grad overfor mottakere over pensjonsalderen. Dagsenter er et tlbud som er nokså jevnt fordelt mellom mottakere aldergruppene fra 18 år og oppover, men som nesten kke gs tl noen under 18 år. Fra 6 tl 11 prosent av mottakeren har et tlbud om dagsenter. Dagopphold er et tlbud som kke gs tl noen mottakere under 50 år. Det er også få mottakere aldersgruppene 50 år og over (1-3 prosent) som har et tlbud om dagopphold. Også brukerstyrt personlg assstent er det svært få som har tlbud om, nemlg 1 prosent av alle mottakere av plee- og omsorgstjenester. Det er noen få (1 prosent) av unge mottakere under 18 år som har brukerstyrt personlg assstent, og 2-3 prosent aldersgruppene mellom 18 og 66 år. Nesten ngen mottakere over 67 år har brukerstyrt personlg assstent. 18