Felles utvalsmøte 19.februar 2019

Like dokumenter
Læreplanen - ny overordnet del

Fellesmøte 20.februar

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Fornyet generell del av læreplanverket

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Vedlegg: doc; doc

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Velkommen til Hommelvik skole

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Velkommen til Hommelvik skole

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

Velkommen til Hommelvik skole

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HJELMELAND KOMMUNE Møtebok

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fritid på skulen. Kvalitetsplan for Skulefritidsordninga (SFO) i Sveio kommune Foto: Ida Vollum

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Informasjon om Sør-Fron ungdomsskule. Skuleåret

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Strandaskolen. Utviklingsplan

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune

Overordnet del og fagfornyelsen

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Profesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Høyring om ny overordna del av læreplanverket

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Stillingsbeskrivelser grunnskolen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Læreplan i mat og helse

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Transkript:

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 08:30 Velkommen / fagfornyinga 09:00 God psykisk helse hjå barn og unge 10:15 Skuleproffane 11:15 Mat 12:00 Tilstandsrapport 2018 13:30 Oppsummering

Velkommen Trygve Apeland Rådmann i Time kommune Nina Nygård Magnussen Utviklingsleiar i Jærskulen

Mål for dagen Sette fokus på læringutbytte og læringsmiljø Lære av kvarandre Korleis kan me saman får til at born og unge i kommunane våre opplever livsmeistring Reflektere i lag

https://vimeo.com/25 0453658

Fagfornying og overordna del av læreplanen Ingeborg Dubland Rådgjevar i Time kommune

1-1. Formålet med opplæringa

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Kvifor? Færre mål i kvart fag Djupnelæring i staden for overflatelæring Styrka verdiorientering Styrka tverrfaglegheit Foto: utdanning.no

Kompetanse LK 2006 Kompetanse: evne til å løyse oppgåver og meistre komplekse utfordringar. LK 2020 Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking

Fase 1: 2017-18 Fase 2: 2018-19 Fase 3: 2019-20 Utvikla kjerneelement i fag. Kjerneelementa er eit forarbeid og set rammer for læreplanane. Utvikle læreplanar Utvikle ein ny digital visning av læreplanane Lage rettleiing og støtteressursar Skulane får moglegheit til å førebu seg og til å bli kjent med overordna del. Høyring læreplan 18.mars- 15.juni 19 Læreplanane vert fastsett i november 2019 Skulane får moglegheit til å førebu seg og til å bli kjent med læreplanverket Nye læreplanar vert innført trinnvis frå hausten 2020

Hausten 2018. Tilbakemelding på skisser Færre kompetansemål Kompetansemåla - for stort handlingsrom? Meir konkret kunnskapsinnhald? Timetal i fag? Digitale ferdigheiter og teknologi er i varetatt For stor makt til forlaga?

Overordna del verdiar og prinsipp i grunnopplæringa Formålet Det heile mennesket Omtalar på overordna nivå kva skulen skal byggja på og bidra med i forhold til elevane si danning og utdanning 1.VERDIGRUNNLAG Utdjuping av innhaldet i formålet Utdjuping av innhaldet i formålet 1. Menneskeverdet 2. Identitet og kulturelt mangfald 3. Kritisk tenking og etisk mangfald 4. Skaparglede, engasjement og utforskartrong 5. Respekt for naturen og miljømedvit 6. Demokrati og medverknad 2. PRINSIPP FOR LÆRING, UTVIKLING OG DANNING Definerer områda som skal vera del av undervisninga for å utvikla heile menneske Danning og utdanning 1. Sosial læring og utvikling 2. Kompetanse i fag 3. Grunnleggjande ferdigheiter 4. Å læra å læra Tverrfaglege tema: Folkehelse og livsmeistring Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling 3. PRINSIPP FOR SKULEN SIN PRAKSIS Definerer område og korleis ein må jobba i skulen med desse for å ivareta formålet 1. Eit inkluderande læringsmiljø 2. Undervisning og tilpassa opplæring 3. Samarbeid heim og skule 4. Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 5. Profesjonsfellesskap og skuleutvikling

Tre tverrfaglege tema men ikkje eigne fag Tre tverrfaglege tema i fag der dei er relevante: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmeistring Skal gje elevane kompetanse som fremmar god psykisk og fysisk helse og som gjer moglegheiter til å ta ansvarlege livsval. I barne og ungdomsåra er utviklinga av eit positivt sjølvbilete og ein trygg identitet særs avgjerande

Folkehelse og livsmeistring omfattar m.a.: Handtere motgang, medgang og utfordringar. Fysisk og psykisk helse, levevanar, seksualitet, kjønn, rusmiddel, mediebruk, forbruk og personleg økonomi, verdival og meininga i livet, relasjonar.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 09:00 God psykisk helse hjå barn og unge 10:15 Skuleproffane 11:15 Mat 12:00 Tilstandsrapport 2018 13:30 Oppsummering

Med fokus på livsmeistring: Korleis fremja ei god psykisk helse hjå barn og unge? Cecilie Evertsen Stanghelle Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking Foto: UiS

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 10:15 Skuleproffane 11:15 Mat 12:00 Tilstandsrapport 2018 13:30 Oppsummering

Forandringsfabrikken: Skuleproffane Jærskulen har nesten 10 000 elevar Eleven sitt perspektiv ut frå slik «Forandringsfabrikken» ser det

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 11:15 Mat 12:00 Tilstandsrapport 2018 13:30 Oppsummering

Mat 11:15 12:00 Overordna del av læreplanen Folkehelse og livsmeistring God psykisk helse hjå barn og unge Skuleproffane Kaffi, te og påsmurt frå Coffeeberry Nokre bord inne på VIP rom Benker ved rulletrapp

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 12:00 Tilstandsrapport 2018 13:30 Oppsummering 14:00 Utvalsmøte Klepp rådhus og Time rådhus

Ikkje alt som kan teljast, tel - og ikkje alt som tel, kan teljast! Albert Einstein

Nesten 10 000 elevar Skule- heim samarbeid Samarbeid med lokalmiljø https://www.youtube.com/watch?v =B3_52CULpJg

Elevtalet stig noko Elevar, tilsette og rekruttering Rekruttering nå og i 2021

Lærarnorm, minstenorm Tal på elevar i ordinær undervisning, gruppe 2 Ikkje spesialundervisning eller særskilt norsk Oppstart hausten 2018, auka krav hausten 2019 Kommune Skule Lærernorm 1-4 Lærernorm 5-7 16 elevar pr lærar 21 elevar pr lærar Gjesdal Solås skole 14,0 21,9 Hå Varhaug skule 15,4 19,5 Klepp Kleppe skule 15,1 17,2 Time Bryne skule 15,7 20,5

Spesialundervisning Færre elevar i Jærskulen sine kommunar har spesialundervisning enn landsgjennomsnittet Nasjonalt Gjesdal Hå Klepp Time 2016/2017 7,84 % 4,43 % 7,04 % 6,20 % 6,74 % 2017/2018 2018/2019 7,85 % 7,82 % 6,21 % 6,89 % 6,17 % 5,56 % 6,43 % 6,32 % 6,54 % 6,38 %

Læringsmiljø Elevundersøking Medarbeidarundersøking Foreldreundersøking Trivselsundersøking Observasjon

Elevundersøking: 7.trinn haust 2018 Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Time kommune Nasjonalt snitt Støtte fra lærer 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Vurdering for læring 4,0 3,8 3,8 3,8 3,9 Læringskultur 4,1 3,9 4,1 4,1 4,0 Mestring 4,1 4,1 4,0 4,0 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 4,0 3,9 3,7 3,8 3,8 Motivasjon 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 Mobbet av andre elever på skolen 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3

Elevundersøking: 10.trinn haust 2018 Gjesdal kommune Hå kommune Klepp kommune Time kommune Nasjonalt snitt Støtte fra lærer 3,9 4,0 4,0 4,1 4,0 Vurdering for læring 3,2 3,3 3,2 3,3 3,3 Læringskultur 3,7 3,8 3,9 3,9 3,8 Mestring 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,4 3,2 3,4 3,4 Motivasjon 3,3 3,2 3,4 3,4 3,5 Mobbet av andre elever på skolen 1,4 1,2 1,2 1,1 1,3

Motivasjon? Bak indikatoren «motivasjon» svarar elevane på tre spørsmål: Er du interessert i å læra på skulen? Kor godt liker du skulearbeidet? Eg gler meg til å gå på skulen. Foto:pixbay

Mobbing «Mobbet av andre elever på skolen» Gjennomsnittsverdi Andel Kor mange Kor ofte Ikkje antal elevar Prosent som har svart at dei vert mobba

Mobbing Av alle elevar som har svara på elevundersøkinga i Norge så svarer 6,1% av elevane at dei vert mobba to til tre gongar i månaden eller oftare hausten 2018. 6.- 7.trinn 8.-9.-10. trinn 2016 2017 2018 2016 2017 2018 Gjesdal 3,9% 5,9% 6,5% 3,3% 4,6% 7,2% Hå 10,8% 8,8% 7,3% 4,2% 6,7% 4,4% Klepp 6,1% 7,2% 8,3% 3,0% 5,0% 4,9% Time 7,8% 4,8% 5,4% 3,5% 2,7% 3,7%

Mobbing Mobbing i barnehagen Meir kunnskap om mobbing enn nokon gong Kvifor får me det ikkje godt nok til? Kvifor aukar ikkje mobbinga? Kva kan me alle gjera? Foto: Fub og NTB Scanpix

Aferd Handling Normer / spelereglar Kompetanse Verdiar Haldningar: Vilje + mot

Læringsutbytte

Eit kollektivt fagleg trykk i skulen Nasjonale prøvar Eksamensresultat Gjennomføring vidergåande opplæring

Nasjonale prøvar, 5.trinn Resultat på nasjonale prøvar er i stor grad rundt landsgjennomsnittet for dei fire kommunane. MEN: Time, Hå og Klepp har over tid for svake resultat i lesing, 5.trinn Eksempel frå rettleiinga lesing 2018

Nasjonale prøvar, 5.trinn lesing 2018

Meistringsnivå 1, 5.trinn lesing Gjesdal stabilt få Hå god forbetring OBS Time og Klepp!

Nasjonale prøvar, 8.trinn og 9.trinn 8.trinn: Gjesdal og Time gode resultat i engelsk Hå er under landsgjennomsnittet på 8.trinn. Klepp på og under. Time på og over. Gjesdal over Eksempel frå rettleiinga lesing 2018

Nasjonale prøvar, 8.trinn og 9.trinn 9.trinn: Same prøve som 8.trinn Utvikling rekning: Svak for alle 9.trinna. Utvikling lesing: Time og Gjesdal har ei auke på 4 skalapoeng.

Eksamen 2018 I norsk skriftleg eksamen ligg Gjesdal over gjennomsnittsresultata. Time og Klepp har gode resultat i norsk sidemål samanlikna med landet og fylket, elles er resultata på eller under landsgjennomsnittet i norsk skriftleg eksamen. I munnleg norsk har Time eit svært godt resultat på eksamen. Klepp har eit resultat som landsgjennomsnittet. Gjesdal og Hå har under landsgjennomsnittet. I matematikk skriftleg eksamen ligg kommunane jamt på eller litt under gjennomsnitta i landet og fylket. I matematikk munnleg eksamen ligg Klepp og Time over gjennomsnittet medan Gjesdal og Hå ligg under. I engelsk skriftleg eksamen ligg Klepp over gjennomsnittet, Hå og Time under gjennomsnittet og Gjesdal på gjennomsnittet. I engelsk munnleg eksamen ligg alle fire kommunane under gjennomsnittet.

Grunnskulepoeng 42,5 Jærskulen sin kommunar Rogaland Nasjonalt 42,0 41,5 41,0 40,5 40,9 40,3 40,4 41,0 40,8 40,6 41,2 41,0 40,7 41,5 41,4 41,8 41,7 41,0 40,0 39,5 39,0 39,6 39,2 39,0 39,9 39,9 40 39,4 39,5 39,5 39,5 39,2 39,2 40,1 40,0 39,7 38,5 38,0 37,5 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18

Gjennomsnitt elevar som har fullført og bestått vidargåande opplæring innan 5 år: 2010, 2011 og 2012 kulla. Kjelde:SSB 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0

Vidergåande opplæring Kjelde: Rogaland fylkeskommune Fullført og bestått Vg1 for elevar som starta i vidargåande opplæring hausten 2017 (tal i parentes er 2016 tal) Studieforberedande Yrkesfagleg Totalt % Elevar % Elevar % Elevar Rogaland 93,7 (91,7) 2891 89,9(88,4) 2216 92,1(90,2) 5107 Gjesdal 94,5 (95,0) 73 90,3 (89,5) 72 92,4(92,7) 145 Hå 89,7 (91,2) 68 90,1 (86,9) 111 89,9(88,2) 179 Klepp 89,6 (84,9) 96 91,5(89,5) 117 90,6(87.6) 213 Time 93,3 (91,1) 105 92,5(83,1) 93 92,9(87,6) 198

Overordna del verdiar og prinsipp i grunnopplæringa Formålet Det heile mennesket Omtalar på overordna nivå kva skulen skal byggja på og bidra med i forhold til elevane si danning og utdanning 1.VERDIGRUNNLAG Utdjuping av innhaldet i formålet Utdjuping av innhaldet i formålet 1. Menneskeverdet 2. Identitet og kulturelt mangfald 3. Kritisk tenking og etisk mangfald 4. Skaparglede, engasjement og utforskartrong 5. Respekt for naturen og miljømedvit 6. Demokrati og medverknad 2. PRINSIPP FOR LÆRING, UTVIKLING OG DANNING Definerer områda som skal vera del av undervisninga for å utvikla heile menneske Danning og utdanning 1. Sosial læring og utvikling 2. Kompetanse i fag 3. Grunnleggjande ferdigheiter 4. Å læra å læra Tverrfaglege tema: Folkehelse og livsmeistring Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling 3. PRINSIPP FOR SKULEN SIN PRAKSIS Definerer område og korleis ein må jobba i skulen med desse for å ivareta formålet 1. Eit inkluderande læringsmiljø 2. Undervisning og tilpassa opplæring 3. Samarbeid heim og skule 4. Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 5. Profesjonsfellesskap og skuleutvikling

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 13:30 Oppsummering 14:00 Utvalsmøte Klepp rådhus og Time rådhus

Oppsummering Eskil Nygaard Kommunalsjef i Time kommune https://padlet.com/nina51/kt7scd8dfg9s

Felles utvalsmøte 19.februar 2019 14:00 Utvalsmøte Klepp rådhus og Time rådhus

Utvalsmøte 14:00 Gjesdal Utvalg for levekår Hå Time Utval for opplæring og kultur Utval for levekår Formannskapssalen, (Time rådhus, mellomgang 1.etg) Møterom Fritz Røed (Time rådhus, mellomgang 1.etg) Kommunestyresalen Klepp Hovedutval for barn og unge Klepp rådhus Formannskapssalen

Takk!