Profesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

Transkript

1 Profesjonsutvikling i styringsdokument Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

2 Aktuelle styringsdokument Rammeplan for barnehagen Ny overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Fagfornyelsen Stortingsmelding 21, Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Profesjonelt samarbeid for kvalitetsutvikling (kap 4) Kompetanseutvikling i skolen (kap 8)

3 Fornying av faga i skolen - Kor langt har vi komme i arbeidet? - Kva er planane framover? - Korleis vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyinga? Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

4 Dersom vi rettar blikket framover

5

6 Kvifor ei fornying av læreplanverket? Læreplanverket skal fornyast fordi samfunnet vert endra og da må også utdanningssystemet følgje med mange elevar har eit for svakt fagleg utbytte av opplæringa det er ikkje god nok samanheng mellom ulike delar av læreplanverket læreplanane for fag er for omfattande så det vert for lite tid til djupnelæring

7 Ulike fasar i arbeidet og status

8 Ny overordna del verdiar og prinsipp for grunnopplæringa Forslag til ny generell/overordna del av læreplanverket for grunnopplæringa er no fastsett (men formelt ikkje iverksett enno), og skal erstatte gjeldande Generell del og Prinsipp for opplæringa. Den nye overordna delen skal sikre eit verdiløft i skolen gjennom betre å innlemme verdiane i formålsparagrafen i opplæringa skal gi føringar for opplæring i fag og prinsipp for skolens praksis

9 Kva skal gjerast læreplanar for fag Alle faga i grunnskolen og dei gjennomgåande faga i vidaregåande opplæring skal gjennomgåast og fornyast Tydelegare prioriteringar - djupnelæring - kjerneelementa i faga Kompetansebaserte læreplanar, men tydelegare retning for val av innhald Struktur: Formål, hovudområde og kompetansemål skal vidareutviklast Betre progresjon og samanheng i fag og mellom fag

10 Kva skal gjerast læreplanar for fag Tre prioriterte, tverrfaglege tema skal komme tydeleg fram i læreplanane i dei faga der det er fagleg relevant Demokrati og medborgarskap Berekraftig utvikling Folkehelse og livsmeistring

11 Hovudprinsippa i Kunnskapsløftet skal liggje fast Framleis kompetansemål men fornya kompetanseomgrep Dei grunnleggjande ferdigheitene skal behaldast men skal vidareutviklast

12 Kjerneelement er det viktigaste i faget vi er midt i dette arbeidet Fagets kjerneelement er det elevane må lære for å kunne meistre og bruke faget det mest avgjerande faglege innhaldet elevane skal arbeide med på skolen sentrale omgrep, metodar, tenkjemåtar, kunnskapsområde og uttrykksformer i faget Kjerneelementer skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Meld. St. 28 ( )

13 Kvifor kjerneelement? Tydelegare prioriteringar i faga Fagfornyinga skal definere kjerneelement i fag Tydelegare prioriteringar i faga og fordeling av innhaldet mellom fag Det skal leggjast betre til rette for elevane si djupnelæring Meir fordjuping, forståing og relevans Redusert omfang, men framleis høgt ambisjonsnivå

14 Djupnelæring «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» Kilde: Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse

15 Ny kompetansedefinisjon for fagfornyinga: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

16 Betre samanheng mellom dei ulike styringsdokumenta Læreplanverket skal vere eit godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivå i skolen

17 Ny generell del Fase 1 i fagfornyinga: Planleggje fagfornyinga, implementering og evaluering Avgjere korleis verdigrunnlaget og generell del skal integrerast i fag Utvikle og avgjere korleis dei grunnleggjande ferdigheitene og dei tverrfaglege tema skal integrerast i fag Ta stilling til læreplanfaglege spørsmål Utvikle kjerneelement i fag Utforme retningslinjer for utvikling av læreplanar FASAR FASER I ARBEIDET I ARBEIDET OG TIDSPLAN OG TIDSPLAN Involvering og implementering Evaluering Fase 2 i fagfornyinga: Utvikle læreplanutkast Høyring av læreplanutkast Utvikle endelege læreplanar Utvikle rettleiingsressursar Fase 3 i fagfornyinga Førebu bruk av læreplanane i fag Læreplanane vert tekne i bruk i opplæringa

18 Involvering og implementering frå starten av arbeidet kva betyr det? Nokre eksempel: Vi legg vekt på at implementering startar samtidig med utviklinga av innhaldet i læreplanane. Vi ønskjer blant anna at vi saman med skolesektoren utviklar ei felles forståing av endringane, kva dei inneber, og at vi førebur oss på endringane som kjem. Vi ønskjer å jobbe ope, involverande og skape innhaldet saman med skolesektoren. Skolane og andre interessenter vil få moglegheit til å komme med innspel og bidrag tidleg og undervegs i arbeidet. Vi vil blant anna bruke nettsida vår, blogg, spørjingar, ulike sosiale medium med meir til å gi informasjon, få merksemd, bidrag og oppslutning rundt dei endringane som skal skje. Vi ønskjer å utvikle relevant informasjon og ressursar skolane kan ta i bruk undervegs i arbeidet kom gjerne med ønske (post@udir.no). Vi samarbeider med partane i strategi for fagfornyinga gjennom alle fasane i fagfornyinga. Dette er ein del av forankrings- og implementeringsarbeidet.

19 Status i kjerneelementarbeidet Vi har etablert grupper som jobbar med kjerneelementa og er godt i gang med arbeidet Vi har lagt ut dei første skissene til arbeidet og sendt ei masseutsending til skolane spennande å sjå kva vi har fått inn! Vi opprettar referansegrupper Vi har oppretta tverrgåande gruppe og tiltak som skal sikre heilskap og samanheng på tvers av fag

20 Status i arbeidet med vidareutvikling av læreplanstruktur Vi innhentar kunnskap og tilrådingar til vidareutvikling av læreplanstruktur (bl.a. workshop, arbeidsgrupper, tenestedesign/brukarinvolvering, digital løysing for vising av læreplanar og ressursar m.m.) Vi skal samanstille/oppsummere/ kvalitetsjekke med interne og eksterne Strukturtiltaka og retningslinjer for læreplanutviklinga skal vere ferdige før sommaren Læreplangrupper startar arbeidet i august 2018

21 Vi skal jobbe ope, involverande og samskapande

22 Vi ønskjer innspel til arbeidet i fleire omgangar 6. September første skisse på kva som skal vere det viktigaste i faga, vert publisert 27. september frist for å gi tilbakemelding på skissene for alle interesserte 23. oktober andre skisse på kjerneelement vert publisert på udir.no 10. november frist for å gi tilbakemelding på skissene Feb./mars 2018 ferdige utkast vert publiserte på udir.no og alle kan gje innspel Juni 2018 Kunnskapsdepartementet fastset kjerneelement i fag August 2018 læreplangrupper startar

23 Kva kan vi gjere allereie no? God læreplanforståing er kjernen i ein relevant læringsfremjande opplæringspraksis

24 Endringar i skolen som påverkar kvarandre

25 Ny modell for kompetanseutvikling i skolen Modell for kompetanseutvikling Innovasjonsordningen - For dei med «overskudd» Desentralisert ordning - For alle Oppfølgingsordninga - For dei med svake resultater over tid

26 Fagfornyinga og ny modell for kompetanseutvikling Fornyinga av Kunnskapsløftet og ny desentralisert ordning og oppfølgingsordninga må ein sjå i samanheng God læreplanforståing er grunnleggjande for at arbeid med elevane sitt læringsutbytte er i tråd med intensjonane Vi er alle viktige bidragsytarar i utvikling og implementering av endringane som kjem med fagfornyinga og for å bruke dei moglegheitene ny modell for kompetanseutvikling gjev til å kople kompetanseutvikling til fagfornyinga

27 Innspel og bidrag Innspel og bidrag? Følg med på udir.no/fagfornyelsen, på bloggen elsen/ og på sosiale medium

28 Ny rammeplan

29 Oversikt over kapitlene i den nye rammeplanen 1. Barnehagens verdigrunnlag 2. Ansvar og roller 3. Barnehagens formål og innhold 4. Barns medvirkning 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage 6. Overganger 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet 8. Barnehagens arbeidsmåter 9. Barnehagens fagområder

30 Fagområdet Språk, Kommunikasjon og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.

31 Kap. 3: Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse.

32 Implementeringen skjer først og fremst i den enkelte barnehage Felles refleksjoner og diskusjoner rundt innholdet i ny rammeplan Anledning til å «stoppe opp» og ta en status for det pedagogiske arbeidet Oppdatere planer, arbeidsmåter og innhold i barnehagen slik at det er i tråd med ny rammeplan

33 Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller (s7) tenke og handle langsiktig og systematisk (s13) observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre (s14)

34 Overgangen barnehage -skole «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skole legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole» «bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid» «De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen»

35 Korleis legg de til rette for gode overgangar i dag?

36 legge til rette for at lærernes skjønnsmessige vurderinger utvikles i undersøkende og reflekterende praksisfellesskap. (s33) lærere utvikler sin faglige, pedagogiske, etiske og didaktiske dømmekraft gjennom refleksjon over egen praksis, og i diskusjon og samhandling med kollegaer og skoleledere. (s34)

37 3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling.

38 3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. ( ) Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen

39 Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvare på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.

40 I kva grad og korleis påverkar styringsdokumenta praksis i barnehage og skule?