Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 2 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Innhold For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
1. Sammendrag Dette er fjerde tilstandsrapport etter bestemmelsene om rapportering. Målformuleringene, som ligger til grunn for denne tilstandsrapporten, ble revidert av hovedutvalget for undervisning høsten 2012, og er vedtatt i hovedutvalget 18.desember 2012. Rapporten er bygd opp etter en anbefalt mal fra Utdanningsdirektoratet. Disse hovedområdene er belyst: - Elever og undervisningspersonale - Læringsmiljø - Resultater - Gjennomføring - Spesialundervisning - Grunnskoleopplæring for voksne Rapporten viser at Modum har en negativ utvikling på mange områder når det gjelder faglige resultater. Det legges derfor vekt på at tallene brytes ned og arbeides med både felles og på den enkelte skole. Det gjennomføres et analysearbeid ved de enkelte skolene som avklarer hvilke elementer på de ulike områdene som det er behov for å sette sterkere fokus på. Det understrekes imidlertid at det fortsatt er viktig å ivareta en positiv utvikling på de områdene der kommunens skoler er sterke - godt læringsmiljø. Realfagene vil ha et spesielt fokus i tiden som kommer, i tillegg til at lesing som grunnleggende ferdighet fortsatt har stor oppmerksomhet. Ytterligere tre områder må nevnes spesielt: Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer både at en styrker begynneropplæringen, styrer ressursbruken mot lavere trinn og at en kommer tidlig i gang med tiltak for de elevene som trenger hjelp ut over den ordinære opplæringen. På grunnskolens laveste trinn jobbes det etter en forskningsbasert metode for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Modellen er opprinnelig fra Australia: Early Years Literacy Program. Programmet brukes også i noen grad til grunnleggende innføring av regneferdigheter. I Modum er det utviklet en egen modell av programmet, som kalles Tidlig Innsats for Læring i Modum. I kortform kalles det helt enkelt stasjonslæring. Det er viktig å skille mellom stasjonsundervisning og stasjonslæring. Prinsippene som ligger til grunn for stasjonslæring, er at elevene jobber forhåndsinstruert med sin læring på de stasjonene som ikke er lærerstyrt. Kun en av i alt seks stasjoner i denne modellen er styrt av pedagog. Side 5 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Det jobbes også systematisk med å organisere opplæringen på måter som gjør at flere elever som i perioder sliter litt faglig, raskt kan få hjelp uten å måtte gå veien om enkeltvedtak om spesialundervisning. Egen erfaring og forskning viser tydelig at tidlig intervensjon, og rask og effektiv hjelp kan motvirke større behov for hjelp seinere, og bidrar til å bevare og øke mestringsfølelsen. Faktorer som bidrar til å skape læring. Vurdering for læring Hovedhensikten med underveisvurderingen er å fremme læring og utvikling. Arbeidet med fokus på elevvurdering ble intensivert i 2007. Målet var å utvikle et enhetlig system for elevvurdering i Modum kommune. Planen finnes på Modums hjemmesider under linken Pedagogisk utvikling. Vi legger særlig vekt på samtaler og dialog som verktøy for alle aktører i vurderingsarbeidet. Vurderingen skal bygge på viten om elevens ståsted, innhentet gjennom et bredt spekter av dokumentasjonsmetoder. Fra våren 2013 og gjennom hele skoleåret 13/14 gjennomføres det et regionalt prosjekt i Midt Buskerud i samarbeid med Ringeriksregionen, som har til hensikt å utvikle en læringsstøttende vurderingspraksis med fokus på underveisvurdering. Prosjektet er statlig initiert og delvis finansiert av statlige midler. av de totalt 32 skolene som deltar, deltar 5 skoler fra Modum. Læringsmiljø og pedagogisk analyse Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Sigdal og Krødsherad, og fem skoler i Modum er med i dette utviklingsarbeidet. LP-modellen er en analyse modell som stimulerer til å sette fokus på særlig viktige faktorer i virksomhetene; spisse mot læring og utvikling for den enkelte elev. Det legges særlig vekt på å identifisere områder det er mulig å gjøre noe med, og så gjøre det. Faglig ressurs er Lillegården kompetansesenter. PPT er sentrale deltagere i dette arbeidet. Side 6 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Modum skal ha en lærertetthet som minimum er på gjennomsnittet av vår kommunegruppe Side 7 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 8 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Side 9 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Modum kommune har i år en lærertetthet i barnetrinnet som ligger litt under snittet i forhold til det nasjonale snittet, i forhold til Buskerud og i forhold til sammenlignbare kommuner. Når det gjelder ungdomstrinnet ligger Modum i år under snittet nasjonalt, i Buskerud og i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette er en betydelig nedgang fra forrige skoleår/rapportering. Dette har sammenheng med at elevtallsøkningen i hovedsak er i barnetrinnet og at større del av den totale timetallsrammen dermed fordeles til barnetrinnet. Lærertettheten i barnetrinnet har i de siste fem årene gradvis minket ved at antall elever pr. lærer i perioden har økt fra 11,9 til 13,8. Lærertettheten i ungdomstrinnet har imidlertid variert i perioden fra 13,8 til 16,8, og skoleåret er tettheten på 16,0. Det er verdt å merke seg at skolen ved Modum Bad er med i tallgrunnlaget, og vil påvirke lærertettheten på etatsnivå i positiv retning. Når det gjelder forskjellene skolene i mellom er det viktig å merke seg at antall elever pr. trinn har stor innvirkning på tallene. En skole som har gjennomsnittlig 21 elever pr. trinn, vil for eksempel ha høyere lærertetthet enn en skole med 28 elever pr. trinn. Vikersund har spesialavdeling som vil påvirke lærertettheten i positiv retning sett i forhold til andre skoler. I forrige rapportering viste til at tendensen går i retning av at lærertettheten i Modum vil ligge under det nasjonale snittet dersom det nasjonale snittet er stabilt. Denne rapporteringen viser at Modumskolen ligger under snittet, både i barnetrinnet og i ungdomstrinnet. Avstanden mellom Modum og det nasjonale snittet på ungdomstrinnet er vesentlig større enn samme avstand på barnetrinnet. Det samme gjelder i forhold til målsettingen som tar utgangspunkt i kommunegruppen. 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Side 10 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Alle lærere i Modum skal ha godkjent utdanning Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Talet på elevar 1 441 1 451 1 480 1 505 1 525» Årsverk for undervisningspersonale 135,4 132,9 137,8 137,6 132,8 Modum kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Antall elever øker samtidig som antall årsverk til undervisning går ned. Det er også viktig å merke seg at økningen i antall undervisningstimer som følge av innføringen av valgfag i ungdomstrinnet, ivaretas av de samme årsverkene. Dette medfører at lærertettheten, spesielt i ungdomstrinnet går ned. Selv om målsettingen er nådd, er andelen lærere uten godkjent utdanning svært lav i Modum, sammenlignet nasjonalt og med Buskerud forøvrig. Modum 1,88% Nasjonalt 3,04% Buskerud 4,07% Side 11 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
2.1.3. Lærertetthet i ordinær undervisning Dette gjelder lærertetthet ved ordinær undervisning, hvilket innebærer at lærerårsverk til spesialundervisning etter enkeltvedtak er trukket ut. I og med at Modum allerede ligger lavt i forhold til andelen elever som får spesialundervisning, er avstanden til det nasjonale snittet mindre her enn i tidligere indikatorsett. Lokale mål Modum skal ha en stabil lærertetthet til ordinær undervisning; i størrelse minst på landsgjennomsnittet. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Lærertettheten i Modum varierer svært fra år til år. Som det går fram av tidligere indikatorsett gjelder dette først og fremst i ungdomstrinnet. Lærertettheten ved ordinær undervisning i Modum er i år 0,3 prosentpoeng dårligere enn landsgjennomsnittet. Side 12 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) På grunn av tekniske problemer hos systemleverandøren til skoleporten, er ikke data fra elevundersøkelsene 12/13 og 13/14 tilgjengelig via skoleporten. Viser til indikatorer hentet fra kommunens kvalitetssystem PULS og kommentarer til disse senere i kapitlet. 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Trivselsfaktoren for skolene i Modum skal være på minimum 4.3. Side 13 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Undersøkelsen er revidert og tallene for 2013-2014 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. De nye tallene er derfor bare tilgjengelig i tilstandsrapporter opprettet etter 9. mai 2014. 2.2.2. Trivsel 7.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score. Lokale mål Trivselsfaktoren for skolene i Modum skal være minst 4,0 Side 14 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Trivsel 7.trinn Trives du på skolen? - 7.trinn Vurdering Indikatorene viser en positiv trend. Det er viktig å merke seg at det er ingen elever som svarer at de ikke trives på skolen. Alle skolene er opptatt av å skape grunnlag for et godt læringsmiljø, der trivsel er en av de viktigste faktorene. Trivselslederprogrammet vurderes til å ha en god effekt. Skolene som har miljøarbeidere peker også på denne funksjonen som en positiv bidragsyter. 2.2.3. Trivsel 10.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score. Side 15 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Lokale mål Trivselsfaktoren for skolene i Modum skal være minst 4,0 Trivsel - 10.trinn Trives du på skolen? - 10.trinn Vurdering Indikatorene i 10.trinn er svært stabile og det er også her viktig å merke seg at ingen av elevene oppgir at de ikke trives på skolen. Dette skyldes et bredt og godt arbeid med læringsmiljøet over tid der hele skolen er involvert i det sosialpedagogiske arbeidet. MOT-satsingen og miljøarbeiderne i skolene er eksempler på tiltak som bidrar positivt i dette arbeidet. Side 16 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
2.2.4. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Det skal være et mobbefritt miljø på skole og skolevei, dvs score 1. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Undersøkelsen er revidert og tallene for 2013-2014 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. De nye tallene er derfor bare tilgjengelig i tilstandsrapporter opprettet etter 9. mai 2014. Indikatorene viser ingen spesiell trend, men det understrekes at det er viktig å ha høy oppmerksomhet på det forebyggende arbeidet der trivsel er en viktig faktor. Beredskapen mot mobbing oppleves som god. 2.2.5. Mobbing på skolen - 7.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score - dvs. jo høyere score - mindre mobbing. Lokale mål Ingen lokale mål vedtatt til denne indikatoren. Mobbing på skolen - 7.trinn Vurdering Viser til tidligere vurdering. Side 21 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
2.2.6. Mobbing på skolen 10.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score - dvs. jo høyere score - mindre mobbing. Lokale mål Ingen lokale mål til denne indikatoren. Mobbing på skolen 10.trinn Vurdering Viser til tidligere vurdering 2.2.7. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Faglig veiledning for skolene i Modum skal ha en score på minimum 4.0. Side 22 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 23 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Spørsmålet er ikke lenger en del av elevundersøkelsen. Det er derfor ikke tigjengelig indikatorer for elevundersøkelsen 13/14. 2.2.8. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Ny obligatorisk indikator - ingen lokale mål for 2013 Side 24 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 25 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Undersøkelsen er revidert og tallene for 2013-2014 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. De nye tallene er derfor bare tilgjengelig i tilstandsrapporter opprettet etter 9. mai 2014. Indikatoren er stabil med små utslag eller variasjoner fra år til år. Modum ligger rundt gjennomsnittet sett i forhold til nasjonalt snitt. Det er interessant å merke seg at elevene i Modum opplever stor grad av mestring til tross for at de faglige resultatene er relativt svake, sett i forhold til nasjonale snitt. Dette tolkes som et positivt trekk. 2.2.9. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Ny obligatorisk indikator - ingen lokale mål for 2013 Side 26 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 27 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Undersøkelsen er revidert og tallene for 2013-2014 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. De nye tallene er derfor bare tilgjengelig i tilstandsrapporter opprettet etter 9. mai 2014. 2.2.10. Motivasjon Lokale mål Det skal være en motivasjonsfaktor på minimum 4.5. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Spørsmålet er ikke lenger en del av elevundersøkelsen. Det er derfor ikke tigjengelig indikatorer for elevundersøkelsen 13/14. 2.2.11. Motivasjon 7.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score. Lokale mål Det skal være en motivasjonsfaktor på minst 4,5 Motivasjon 7.trinn Vurdering Indikatorene her viser en positiv trend de siste 4 årene i barnetrinnet. Det er imidlertid fortsatt grunn til å fortsette arbeidet med å bevisstgjøre elever og foreldre på viktigheten av utdanning og arbeidet med skolearbeid. 2.2.12. Motivasjon 10.trinn - Fra PULS Denne indikatoren er hentet fra PULS, som har generert resultatene fra skoleportens database. 5 er høyeste score - dvs. jo høyere score - mindre mobbing. Side 29 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Lokale mål Det skal være en motivasjonsfaktor på minst 4,5 Motivasjon 10.trinn Vurdering Indikatoren viser en viss stabilitet. Skolene ønsker å jobbe med å øke motivasjonen blant elever. Begge ungdomsskolene deltar fra høsten 2014 i Ungdomstrinn i Utvikling, som er en statlig initiert satsing på ungdomstrinnet. Jobbe med motivasjon gjennom grunnleggende ferdigheter er et hovedområde. Valgfag er fra 2014 innført på alle trinn i ungdomstrinnet, dette vil også være et viktig bidrag til å øke motivasjonen. 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Side 30 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet sier følgende om nasjonale prøver: «Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.» Generell kommentar til resultatene fra Modum: Som det går fram av diagrammene er variasjonen mellom skoler og fra år til år relativt stor. Det skyldes blant annet små grupper der en elev utgjør flere prosent. Ut fra dette må vi være varsom med aboslutte konklusjoner i sammenligening med andre, og heller legge hovedvekten på prøvenes betydning for økt læring for den enkelte. Dersom resultatene brukes til sammenligning med andre, er det viktig å være klar over at grensene fastsettes hvert år ved at et visst antall på landsbasis skal være på de ulike nivåene. Enkelt sagt kan en forbedring i forhold til andre derfor skyldes to forhold: 1. elevene i Modum har blitt bedre eller 2. De andre har blitt dårligere. Dette, i tillegg til at det er nye prøver hvert år, gjør det også vanskelig å sammeligne indikatorene fra år til år. En har derfor kommet til at vil kunne være nyttig å betrakte hvilke profil som kommer frem i de ulike indikatorene, og de sees i sammenheng med utviklingen og i forhold til nasjonalt snitt. Høsten 2013 tok skolene i bruk et digitalt analyseverktøy som fanger opp flere ulike kartlegginger som gjøres som en del av opplæringen innenfor grunnleggende ferdigheter, på ulike trinn. Dette vil gi den enkelte lærer, skole og skoleeiernivået et bedre og mer nyansert bilde av utviklingen til de enkelte elevene og årskullene over tid. Dette vil også bidra til at lærerne og skolen kan bil mer presise i hva som må vektlegges og utvikles i opplæringen i grunnleggende ferdigheter. 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 31 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 90 % av elevene skal befinne seg på mestringsnivå 2 og 3 i lesing. Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 32 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 33 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Som det går frem av grafene er det indikatorer her som er bekymringsfulle. Andelen elever på mestringsnivå 3 er altfor få, men ikke så forskjellig fra andre kommuner som andelen elever på laveste mestringsnivå. Modum kommune har svært mange elever på mestringsnivå 1, sammenlignet med andre kommuner. Dette kan tyde på at det er altfor mange elever med svake leseferdigheter som ikke blir fanget opp tidlig nok. Målsettingen om 90% av elevene på mestringsnivå 2 og 3 kan for øyeblikket se ut som høye målsettinger. Barneskolene er i gang med å analysere hva som kan være grunnen og hvilke elementer i leseopplæringen som må forsterkes. Det vurderes fortløpende tiltak på kortere og lengre sikt for forbedre leseopplæringen i barnetrinnet. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 75 % av elever skal befinne seg på mestringsnivå 3, 4 og 5 i lesing. Side 34 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 35 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 36 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 37 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Modum kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 38 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 39 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Side 40 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Som det går frem av grafene er det samme utviklingen i 8.trinn som i barnetrinnet. Det er altfor mange elever som ligger på laveste mestringsnivå, sammenlignet med andre kommuner. Dette bekrefter tendensen for 5. årstrinn; at det kan tyde på at skolene ikke klarer å fange opp de svakeste elevene. Dette forsterker bekymringen for at så mange fortsatt er på de laveste mestringsnivåene. Resultatene er noe bedre på 9.trinn. Forskjellen mellom 8. og 9.trinn vurderer skolene kan delvis forklares med variasjoner mellom kullene. Tall fra fjorårets tilstandsrapport sammenlignet med årets, kan tyde på at årets 9.trinns kull er et sterkt kull, sett i forhold til både eldre og yngre kull. Det arbeides imidlertid godt med lesing som grunnleggende ferdighet i ungdomsskolene noe som også kan bidra til bedre tall på 9.trinn. Sentralt i dette arbeidet er bruk av skolebiblioteket som en læringsressurs. Det er det allikevel ikke mulig å si noe entydig om. For årets 9.trinn er også målet om 75% av elevene på mestringsnivå 3,4,og 5 nådd ved at 80,5% elevene befinner seg på disse nivåene. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 80 % av elevene skal befinne seg på mestringsnivå 2 og 3 i regning. Side 41 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 42 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 43 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Grafen her viser den samme bekymringsfulle tendensen som ved lesing. Med kun 52,7% av elevene på mestringsnivå 2 og 3 er det grunn til å analysere nærmere for å finne hvilke konkrete områder elevene i Modum er svake på. Skolene har allerede et sterkt fokus på lesing, men det er grunn til å sette et forsterket fokus også på regning som grunnleggende ferdighet. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 75 % av elevene skal befinne seg på mestringsnivå 3, 4 og 5 i regning. Side 44 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 45 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 46 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 47 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Modum kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 48 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 49 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Side 50 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Som det går frem av den siste grafen her, er det samme forholdet mellom trinnene som er omtalt under kapitelet om lesing. 9.trinn scorer jevnt over høyere her enn 8. trinn. Sammenlignet med tall fra tidligere år forsterker dette inntrykket av at årets 9.trinn er et sterkt kull. 9.trinn når den lokale målsettingen med 81,6% av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene, mens 8.trinn har litt igjen med 70,4%. Ungdomsskolene ser at det er behov for å sette fokus på regning og realfag i tiden som kommer. Både med bakgrunn i disse tallene men også med tanke på status når det gjelder realfagskompetanse blant lærerne. Det er knyttet spesiell bekymring til de svakest presterende elevene, og det prøves ut spesielle tiltak for denne gruppen. Etaten følger opp med et forsterket fokus på realfag gjennom den statlige satsingen på ungdomstrinnet og prioritering ved videreutdanning av lærere, både i barnetrinnet og i ungdomstrinnet. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 90 % av elevene skal befinne seg på mestringsnivå 2 og 3 i engelsk. Side 51 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 52 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 53 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Grafen viser her det samme forholdet som for lesing og regning - for mange på laveste mestringsnivå og for få på høyeste. Det er også her grunn til å gå nærmere inn på hvilke elementer i de nasjonale prøvene i engelsk elevene i Modum er svake på. 58,2% på mestringsnivå 2 og 3 er svært langt unna målsettingen om 90%. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Minimum 75 % av elevene skal befinne seg på mestringsnivå 3, 4 og 5 i engelsk. Side 54 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 55 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 56 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Side 57 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Side 58 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Utviklingen over tid viser ikke her noen dramatisk endring. Profilen er allikevel også her at for mange av elevene ligger på de to svakeste mestringsnivåene i forhold til målsettingen. 63,3% av elevene ligger på de tre øverste mestringsnivåene. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Ingen lokale mål Side 59 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Side 60 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 61 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012-13 Grunnskole Side 62 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Side 63 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Vurdering Karakterene for avgangselevene ligger som forventet i forhold til profilene på tidligere nasjonale prøver. Som det går frem av indikatoren er det et sprik mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Dette ble også omtalt i forrige rapportering og som følge av det, er det fortsatt fokus på problemstillingen ved våre ungdomsskoler. Analyser i PULS viser at elevene som går ut av Modum sine grunnskoler i større grad enn elever ellers viderefører sitt karakternivå i videregående skole. Dette anses som et positivt trekk. For Modum sin del er forskjellene også i år noe mindre enn for resten av landet. 2.3.8. Lesing 8. og 9.trinn Lokale mål Elevenes leseferdigheter i Modum skal minimum ligge på landsgjennomsnittet. Side 64 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Side 65 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Modum kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2013-14 Grunnskole Vurdering Elevene i 8.trinn ligger med 2,8 under det nasjonale snittet på 3,1. Elevene på 9.trinn ligger derimot på det nasjonale snittet på 3,4. Dette bekrefter til en viss grad trenden, som er beskrevet tidligere i rapporten. Når man ser utviklingen over tid, kan det tyde på at årets 8.trinn, samlet sett, ligger noe under snittet i Modum de siste 5 årene, mens 9.trinnet ligger noe over snittet. 2.3.9. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 66 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Lokale mål Elevenes grunnskolepoeng i Modum skal minimum ligge på landsgjennomsnittet. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Grunnskolepoengene i Modum har økt, sett i forhold til de siste 3 årene. med 3,8 ligger Modum allikevel noe under det nasjonale snittet på 4,0. Avstanden har imidlertid minket noe. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Side 67 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål I Modum skal vi gjøre alle elevene i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Modum kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Buskerud fylke 98,2 97,9 97,8 Nasjonalt Modum kommune skoleeier, Grunnskole, 2012-2012 Modum kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2008 2009 2010 2011 2012 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Modum kommune skoleeier Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Kommunegruppe 08 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Buskerud fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole - Nasjonalt 99,3 94,9 98,2 98,5 98,4 97,9 97,7 97,7 97,8 Modum kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering I 2012 var det 98,2 % av elevene som gikk direkte over til videregående opplæring etter avsluttet grunnskole. Med et gjennomsnittlig elevkull på 145 elever betyr det at alle så nær som 3 elever startet opp videregående opplæring. Snittet over de siste tre årene er allikevel under det nasjonale snittet i samme periode, men det skyldes en nedgang i 2011, tilsvarende 1 elev. Dette synliggjør at mindre endringer gir relativt store utslag statistisk på grunn av liten populasjon. 2.5. Spesialundervisning Om Spesialundervisning Side 68 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014
Retten til spesialundervisning er nedfelt i Opplæringsloven 5.1: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2." Dette innebærer at jo mer fleksibelt og tilrettelagt skolen er i stand til å organisere den ordinære opplæringen for elevene, jo mindre vil behovet for enkeltvedtak om spesialundervisning være. 2.5.1. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Andelen av elevene i grunnskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning ihht. opplæringslovens 5.1. Lokale mål Økt innsats på tilpasset opplæring skal føre til redusert behov for spesialundervisning i Modum Andelsen elever med enkeltvedtak Vurdering Som det går frem av indikatoren er andelen elever som får vedtak om spesialundervisning ned på samme nivå som i 11/12 med 7,6%, etter en liten økning i 12/13. Sammenlignet med nasjonale tall (8,8%) som øker, er dette en god utvikling sett i forhold til målsettingen om å ivareta flere elever innenfor ordinære rammer. Side 69 av 74 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013-19. mai 2014