Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

Like dokumenter
Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Historikk (1) : Committee for Children, Seattle, USA, finner vesentlige fellestrekk hos overgripere 1988 Utprøving av Second step, Committee

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE BARNS SOSIALE KOMPETANSE

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Ørmelen skole 2016/17

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Nordnes skole. Sosial læreplan

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial kompetanse Plan for Ambjørnrød skole

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Prestfoss skole Sigdal kommune

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

Røren barnehage MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG HUMLA

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Plan for sosial og emosjonell læring. Sælen oppveksttun

Velkommen Oppstarten Organisering Norsk, matematikk og sosial kompetanse Lekser, ukeplan m.m. Praktisk informasjon

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Dimensjoner i sosial kompetanse

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Handlingsplan for sosial kompetanse Viggja oppvekstsenter, skole

APRIL 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BURSDAGER : VIKTOR 3 ÅR OSKAR 3 ÅR JULIA 4 ÅR GRATULERER SÅ MYE!!

HelART i Varden barnehage

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Kan vi klare å få bedre resultat på nasjonal prøve i lesing hvis vi får bestemme hvordan den skal gjennomføres?

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Innlæring og relæring av disse forventningene

Vennskap og trygghet

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Hva betyr det å lære sammen?

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Sandved skole skoleåret

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Handlingsplan mot mobbing

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Møtereferat. Vennegrupper: Lærerne spør om foreldregruppa ønsker å sette i gang med vennegrupper. Dette har skolen svært gode erfaringer med.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

God læring gjennom mestring, fellesskap og trivsel

Sosial kompetanse og deltagelse

MODUL 4. Å takle konflikter. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Å hjelpe andre med å takle konflikter

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

MARS 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Tema: vinter. 6. Tur for barna født i Steg for steg 3 åringene

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

Vi skal vi vil vi kan

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

Røren barnehage MÅNEDSBREV FOR MARIHØNA OG HUMLA

REFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Zippys venner; effekter av et universelt stressmestrings program for 6-8 åringer.

Trygge voksne trygge barn.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Månedsplan\ Goliat. Oktober UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 2 Grupper: Kreps sos.komp\gruppe Barn født 2013\2014 på tur.

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Transkript:

Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter

Sosiale ferdigheter må læres

For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert

Hvordan lærer barn prososial atferd? Imitasjon Praktisering /trening Forsterking

De 3 delene i steg for Steg 1. EMPATI 2. IMPULSKONTROLL 3. MESTRING AV SINNE

Empati 1. Bør være den første byggeklossen i et undervisningsopplegg for å øve opp sosiale ferdigheter og forebygge vold 2. Empati er å ta hensyn til andre i tanker, ord og handling 3. For å kjenne andres følelser, må man kjenne sine egne

Impulskontroll Problemløsningsmetode; trinn for trinn Sosial ferdighetstrening; trening på ønsket atferd

Mestring av sinne Kjenne igjen den sinte følelsen Forstå hva som utløser sinne Snakke til seg selv for å roe seg ned Lære teknikker for å roe seg ned DET ER LOVÅ BLI SINT, MEN DET ER IKKE LOV TIL Å LA DET GÅ UTOVER ANDRE

Leksjoner om empati Vi arbeider med følelser

Impulskontroll Vi arbeider med problemløsning

Problemløsningsmodellen 1. Hva er problemet? 2. Hvilke løsninger finnes? 3. Spør for hver løsning: Er det trygt? Hva vil andre føle? Er det rettferdig? Vil det hjelpe? 4. Velg en løsning og prøv den 5. Hjelper det? Hvis ikke, - hva kan jeg gjøre nå?

Case for problemløsning Det er friminutt og elevene på 5. trinn stormer mot fotballbanen. Det er deres tur til å ha banen i dag. Det gjelder å utnytt hver minutt! Asle løper ikke. Han vet hvordan det kommer til å bli. Ingen kommer til å spørre om han vil bli med. Når han kommer bort, har de allerede ordnet lagene, og ingen har tatt hensyn til han. Det betyr liksom ikke noe om han er med eller ikke. Han føler seg utenfor. Hva kan Asle gjøre for å løse problemene? La oss prøve problemløsningsmetoden.

Når du blir sint, løs det steg for steg 1. Hva føler du? 2. Ro deg ned Trekk pusten dypt Tell sakte baklengs fra 10 Tenk positivt Si til deg selv: Ta det med ro 3. Tenk høyt og løs problemet Steg for Steg

Refleksjon etter sinne Tenk hvorfor var jeg sint? Hva gjorde jeg? Tenk Hvorfor var jeg sint? Hva gjorde jeg? Hva hjalp? Hva hjalp ikke? Greide jeg det bra? Kunne jeg gjort noe annerledes?

Bakgrunnen for Steg for Steg «Second Step» fra Commitee for Children i Seattle 1988 Prøvd ut på elever fra 1. 9. klasse 2001: ekspert panel fra utdanningdepartementet i USA vurderte 133 undervisningsopplegg for trygge skolemiljø, - Second Step hadde best læringseffekt 1996: Nasjonalforeningen for folkehelsen sender en delegasjon til Seattle for å bli sertifisert til å bruke programmet i Norge 2000: Bente Granberg; hovedoppgave om programmets virkning på barns sosiale kompetanse: Dokumenterer positiv virkning

Organisering og gjennomføring Kontaktlæreren bør ha leksjonene Alle på trinnet må kunne modellen for problemløsning og Steg for Steg generelt Informasjon til foreldre på møte og på ukeplaner Elevene sitter i hestesko på stoler eller på gulvet av leksjonene

Organisering av leksjonene Elevene sitter i hestesko på stoler eller på gulvet Alle kan se hverandre Rollespill ; trening på ferdigheten

Ledelse av leksjonene Hold deg leksjonen og ikke la deg avspore Hvis du får svar som er «feil», still spørsmålet en gang til Ved «tullesvar», si: Det er ett forslag, har dere flere? Gå deretter raskt til de andres forslag. Vent minst 5 sekunder på svarene, for å få med alle Blir gruppen rastløs, ta en pause i leksjonen og fortsett senere. Dette er uproblematisk. Be elevene snakke sammen to og to Unngå ja/nei-svar

Oppfølging av leksjonene - overføring til praksis Heng opp en kopi av ukens tema/leksjon i klasserommet Gi beskjed til SFO/faglærere hva ukens tema er + oppfølging i praktiske situasjoner Fortell elevene hver morgen hvilken sosial ferdighet vi øver på nå og forbered dem på hvilke situasjoner de kan få bruk for denne sosiale ferdigheten. Oppsummer på slutten av dagen konkrete positive hendelser: Da dere skulle rydde opp etter arbeidet i dag, hørte jeg at Kaja og Petter diskuterte hvordan de kunne samarbeide. Dere brukte det vi lærte i Steg for Steg. Flott! Jeg så at det var noen som prøvde å forstyrre deg da du holdt på med arbeidsprogrammet i dag, Kathrine. Men du ignorerte dem og fortsatte med det du holdt på med. Det klarte du fint!

Selve leksjonen o Plansje som vises til elevene mens du forteller om situasjonen på bildet og stiller spørsmålene på baksiden o Unngå verdivurderinger av elevenes svar; «Det er én løsning. Har dere flere?» (Ikke Bra! Fint! osv.) o Forslag til svar står i parentes etter hvert spørsmål. Disse er ikke «absolutte» svar. I Steg for Steg er det få absolutte svar. o Rollespillet er ment som trening for elevene; forsalg til rollespill på plakatene

Modell-læring ; læring ved imitering De voksne som gode modeller på atferd Barna som gode modeller for hverandre: Få de positive barna som modeller. Rett oppmerksomheten bevisst mot disse og bruk gruppedynamikk for å få avvikerne til å rette seg etter gruppepresset.

Huskeliste ved arbeid med sosial kompetanse: Lag en aktivitetsplan for sosiale aktiviteter, både for foreldrene og skolen I dagligsituasjoner: Hvor skal vi ha hovedfokus? Hva skal vi forsterke og hvordan? Tilpasning til årsplanen; legg inn leksjonene Informasjon og tilbakemelding til foreldrene - hvordan og når?