Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Nordlandskonferansen Bodø, 24.01.2018 Kompetanse for framtida Kjære alle sammen, Først vil jeg takke Ungdommens fylkesråd for deres innlegg. Det er alltid inspirerende å høre på engasjert ungdom. Spesielt som utdanningsråd. I november i fjor ble ungplan vedtatt av ungdommenes fylkesting. Et av tiltakene de satte på dagsorden var det å; «Jobbe for at flere får lærlingeplasser i Nordland og for å få en lærlingeplassgaranti i fylket. Det bør også være flere tilrettelagte lærlingeplasser.» Vi skal lytte til ungdommene. Og vi er veldig enige med ungdommen. For vi må huske på at det å klatre høyere opp i verdikjeden må basere seg på kunnskap. Kunnskap som våre ungdommer skal tilføre Nordlandssamfunnet. Det er derfor med stolthet jeg kan si til ungdommene i fylket at vi har utviklet Nordlandsmodellen i vår videregående skole. Det er viktig for elevene. Og det er viktig for arbeidslivet. Som fylkesrådslederen har sagt tidligere i dag ligger det tre hovedstrategier i Nordlandsmodellen. For det første har langsiktig arbeid ført til at vi nå formilder langt flere lærlinger. Og dermed skaper flere fagarbeidere. For det andre øker gjennomføringen. Flere fullfører videregående opplæring. For det tredje blir karakterene og resultatene i videregående opplæring stadig bedre. Det er vår måte å gjøre det på Så! Hvilke grep ligger i Nordlandsmodellen? For de resultatene vi ser nå er ikke kommet tilfeldig. Vi har drevet målrettet arbeid for å få flere lærlingeplasser.
Vi har endret tilbudene våre for å treffe arbeidslivets behov. Og, til sist, vi har økt fokuset på og arbeidet med kvalitet og nærver. Resultatet både for forrige skoleår og målt 5 år etter de starta, er at flere av våre ungdommer i Nordland gjennomfører videregående opplæring Fra å komme langt ned på de fleste statistikker har vi nå «gått forbi feltet» på flere områder for å sitere fylkesrådslederen. For de som går studieforberedende er lå vi allerede bedre enn Oslo og Akershus. Men det er økningen i formidling til læreplass som virkelig tar oss gjennom glasstaket. Det er ikke mer enn fire år siden vi la 10 prosentpoeng bak landsgjennomsnittet på formidling. Av alle som søkte læreplass i 2013 fikk 64 % læreplass. Av alle som søkte i 2017 fikk 74%! I fjor formildet vi altså for første gang over 1319 læreplasser. Også dette er historisk. 2017 var det første året hvor vi formildet mer enn 1000 lærlinger. Mange har bidratt. Jeg er utrolig stolt over dette! Men vi er ikke fornøyd. Det er fortsatt for mange som ikke gjennomfører. Fortsatt mye fordi det ungdommer som ikke får læreplass. Fylkesrådets visjon med Nordlandsmodellen er enkel; all ungdom skal fullføre videregående opplæring. Skal vi komme dit må vi fortsette å jobbe for at flere får læreplass. Når vi sier at alle som er kvalifisert for det skal få læreplass gjør vi noe med det. Derfor har vi varsla vi nå læreplassgaranti. Det vil være et banebrytende arbeid som vi skal få til i nær dialog med arbeidslivet. Vi vil at alle skal fullføre videregående opplæring. Vi har oppheva grensa/målet om at kun 75% av ungdommen vår skal gjennomføre og erstatta det med «alle». Samtidig er det avgjørende at vi ytterligere vrir våre tilbud inn mot arbeidslivets behov. Vi må utdanne ungdom til den kompetansen som etterspørres. Utdanning og opplæring som kan bidra til videre utvikling og vekst for Nordland. Kompetansen til våre ungdommer er en byggestein i forhold til det å klatre høyere opp i verdikjeden. Helse- og sosialtjenester og varehandel er næringene som sysselsetter flest i Nordland. Tre av de fem næringene som sysselsetter størst andel i Nordland er innen offentlig sektor: Helse, utdanning og offentlig administrasjon. Disse sektorene vil alle bli endret med ny teknologi. Det er viktig for oss at vi treffer arbeidslivets behov med våre tilbud.
Det er innenfor helse- og sosialtjenester vi har hatt den største sysselsettingsveksten i Nordland i perioden 2008 2015. Deretter følger bygg- og anlegg og annen offentlig administrasjon. De fleste næringene har hatt liten endring i andel av antall sysselsatte. Det første grepet som fylkesrådet gjør er å dimensjonere tilbudsstrukturen etter arbeidsmarkedets behov og framtidige ungdomskull. Vi fikk høre på starten av dagen i dag om ståa i dagens Nordland. Vi har fått gode indikasjoner på hvor etterspørselen og behovet er størst. Og vi vet hvilke næringer som har størst vekstpotensiale. I høst da fylkestinget vedtok endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring ble dette vektlagt. Samtidig står vi ovenfor en stor reduksjon i elevtallet. I følge SSBs befolkningsprognose er det forventet en nedgang på antall personer i alderen 16-18 år i Nordland. Samlet forventes det en gradvis reduksjon på 1500 frem mot 2021. Bare ved Polarsirkelen videregående skole har de nå ca 150 færre elever enn bar for et par år siden. En by med stor industri og der ordføreren nettopp har varsla en dobling av antallet lærlinger i kommunen. Dette må vi ta høyde for, og det gir seg selv at det får konsekvenser for tilbudene. Lavere søkning. For mange ikke igangsatte tilbud. Og for mange klasser med få elever krever tilpasninger. Dette illustrerer på mange måter godt situasjonen vi står oppe i: Mange færre elever og et stirt behov for kompetent arbeidskraft. Det kan for å være helt ærlig se ut som mange ikke helt hat tatt inn over seg denne nedgangen i elevtallet. Men da er det samtidig viktig med forutsigbarhet og trygghet for skolene, og lokalsamfunnene skolen skal gi et tilbud til. Fylkesrådet vil sikre at skolene samordner seg mer, og utvikler seg gjennom mer tydeligere profiler. Det må altså være en arbeidsdeling mellom skolene som bidrar til et helhetlig tilbud innad i de enkelte regionene. Og i fylket som helhet. Samtidig er det det helt avgjørende at vi må få til en bedre balanse mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. Nordland har en nedgang i andelen elever som kvalifiseres til høgere utdanning. Det er en utvikling som ikke passer med morgendagens arbeidsmarked. Indeks Nordland viser dette tydelig: Høgere utdanning er den viktigste endringsfaktoren i arbeidsmarkedet i Nordland. Det er økt etterspørsel etter flere med høgere utdanning Samtidig er det altså en nedgang i en allerede ganske lav andel unge som søker seg til studieforberedende videregående utdanning i Nordland. Det er derfor nødvendig å satse sterkere på studieforberedende.
Vi trenger flere sykepleiere og lærere for å sikre gode tilbud og utdanning i alle våre kommuner. Vi må også bidra til en privat sektor som må skape flere arbeidsplasser framover. Så vet vi at flesteparten av den andelen vi har med høgere utdanning i Nordland befinner seg i offentlig sektor. Det er jo bra for offentlig sektor. Men det bekymrer meg at vi har for få med høgere utdanning i privat sektor. Det er et slags utdanningsgap mellom offentlig og privat sektor som er større/skjevere i Nordland enn i resten av landet. Forretningsmessig tjenesteyting og teknisk tjenesteyting har hatt stor sysselsettingsvekst på nasjonalt nivå. I Nordland har vi ikke hatt den samme utviklingen. Andel sysselsetting i disse næringene har endret seg lite de siste årene. Dette er næringer med høy kompetanse som bidrar til høy verdiskaping i samfunnet. Og er nødvendige om vi skal klatre i verdikjedene. Derfor er det viktig at vi øker andelen på knappe 40% av vår ungdom som velger studieforberedende. Jeg mener den andelen må opp. Samtidig har vi en historisk lav ledighet i Nordland. Ledigheten i Nordland var i november 2017 mye lavere enn i fjor på samme tid. Det er nedgang både blant kvinner og menn. Vi ser økt sysselsetting innen de fleste bransjer. Det er noe som likevel bekymrer meg. Det er den aldersgruppen som har høyest ledighet. Det er aldersgruppen fra 25 til 29 år med 2,7 %. Vi trenger alle. Menneskene i Nordland er vår viktigste ressurs. Vi har ikke råd til å ha folk som står utenfor. I Nav sin rapport om fattigdom og levekår i Norge fra 2016, påpekes det at andelen med vedvarende lavinntekt har økt i perioden fra 2010 til 2015. I Nordland er det cirka ti prosent av de unge som står utenfor skole, arbeid eller annen aktivitet. Denne gruppa omtales internasjonalt som NEET-ungdom: Not in Education, Employment or Training. Fellesnevneren for denne gruppen er at de ikke har fullført videregående opplæring. Så dere, på tross av at vi altså får flere ungdommer gjennom videregående opplæring. Så er størrelsen på denne gruppen ungdom uforandret. Det må vi gjøre noe med. Dette er en utsatt gruppe som ofte kommer fra vanskelige levekårsforhold. Noen av disse har bare blitt værende på gutterommet. Som står i fare for å oppleve varig utenforskap dersom de ikke får hjelp til å fullføre videregående. Fylkesrådet ønsker at flere elever med sviktende motivasjon og gjennomføringskraft kan få fullført videregående skole. Det er på mange måter nøkkelen.
Vi ser derfor på særlige tiltak for å gi et tilbud til elever som ikke finner seg helt til rette i de tradisjonelle skoletilbudene. Dette kan være elever som trenger en mer praksisnær opplæring med mye aktivitet. Slike tilbud krever tett samarbeid med lokalt arbeidsliv, NAV, kommuner og andre kompetansemiljø. Dette samarbeidet er vi allerede i gang med. Ikke alle elever har forutsetninger for å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse. Disse går og bør gå isteden planlagte løp som gir kompetanse på et lavere nivå. Jeg mener flere av våre elever burde penses inn på slike løp tidligere enn vi gjør i dag. Det finnes mange former for kompetansebevis som har stor gyldighet i arbeidslivet. Dette er elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning i ett eller flere fag, og som ikke skal ha opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen. Dette kalles planlagt grunnkompetanse. Og kan gi dem den kompetansen som er nødvendig for å kunne bidra. Alle må vi få lov til å bidra med det vi kan, og utvikle oss ut i fra det utgangspunktet vi har. På denne måten forhindrer vi utenforskap. Også innen andre deler av opplæringa tar vi grep for å hindre frafall. Vi legger fram en ny sak om elev- og lærlingetjeneste nå i februar. Det blir en viktig sak som skal styrke innsatsen rundt den enkelte elev, og skape tryggere og enda bedre skolemiljø. Vi vet at mange unge i dag slitere med lettere psykiske plager eller opplever psykososiale problemer, og flere trenger hjelp for å finne sin vei. Da skal vi ha gode elevtjeneste. Rådgivere, oppfølgingsteam- eller nærværsteam, helsesøstre og skolefrokost. Fylkesrådet ønsker et likt tilbud i elevtjenesten for alle som er i videregående opplæring. Uavhengig av skolevalg og skolestørrelse. Kartlegginger og undersøkelser viser at tilbudet elever og lærlinger gis er ulikt på flere områder. Det er bare å se på hjemmesidene til skolene våre så ser vi at disse tjenestene er svært ulikt organisert. Årsaker til dette er manglende felles føringer for hva tjenesten skal tilby. Hvilke funksjoner som skal inngå i tjenesten. Og hvordan disse skal organisere sitt arbeid. Elever og de som jobber i elevtjenesten ønsker en synlig og tilgjengelig tjeneste. En tjeneste hvor det er lett å få hjelp til enten til karriereveiledning og/eller til mer personlige utfordringer. Her må vi også bruke ny teknologi. En digital tilstedeværelse vil sikre større tilgjengelighet uavhengig av geografi og kontortider. Men som sagt. Nordland må forberede seg på framtida. Framtida som på mange måter er her allerede. Det grønne skiftet og sirkulær økonomi stiller nye kompetansekrav. Det samme gjør digitalisering og automatisering. Dette må vi rigge vår opplæring for.
Det er nettopp grunnen til at vi har satt av 90 millioner til utstyrsløft til yrkesfagene frem mot 2021. Vår økonomi påvirkes i sterk grad av det som skjer internasjonalt. Og det vi vil oppleve nå, er at kompetanse vil bety mer enn arbeidskraftkostnadene. Vi må derfor bli best ikke bare i Norge, men i verden, på de næringene vi har. I dag representerer havbruksnæringen i fylket en betydelig andel av norsk sjømatproduksjon gjennom oppdrett av laks og ørret. Vi skal få høre etterpå hvordan våre skoler bidrar med kompetanseutvikling i forhold til levendefanget torsk. Sjømatproduksjon vil sammenlignet med andre former for matproduksjon være svært effektivt og bærekraftig. I fremtidens matfat kan alger være en viktig del. Allerede ser vi at alger benyttes i det som kalles «supermat». Våre elever og lærlinger skal være forberedt på det arbeidslivet som venter dem. I tillegg må vi skape enda tettere bånd mellom våre skoler og arbeidsliv. At akvakulturutdanningen vår om kort tid vil orientere seg mot for eksempel alger er jeg helt sikker på. I Meløy er industrifag i Glomfjord i nær inngripen med industrimiljøet. Blå fag på Inndyr er fremst i landet på kunnskapsinfrastruktur i sjømatfaget. Og de har egen opplæringskonsesjon, og snart splitterny fiskebåt. I Mosjøen har vi snart på plass en avansert skogsmaskinsimulator. Og det skal etableres ei nasjonal dronelinje ved Andøy videregående skole. Målet er oppstart høsten 2019. I Sandnessjøen skal det startes et nytt opplæringstilbud i akvakultur. Det vil være et fireårig opplæringsløp som kombinerer fagopplæring med studiekompetanse - med full fordypning i realfagene. YSK gir dobbel kompetanse, både fagbrev og studiespesialisering. Og det planlegges et tilbud innen lyd, lys og sceneteknikk i saltdal. Alle disse nye utdanningstilbudene er kommet til gjennom nært samarbeid med lokalt arbeidsliv nært skolene. Forsøket med en ny IKT-utdanning hat utgangspunkt i samarbeid med IT-forum her i Bodø. Nå er forsøket igang ved alle de 16 videregående skolene våre. Og vi har satt i gang et samarbeid mellom Polarsirkelen videregående skole, campus Helgeland og Mo industripark knyttet til sirkulær økonomi i opplæring og utdanning. Men dere, spesielt alle dere ordførere. Vi har nå snakket om utdanningstilbudene vi trenger og at vi må ha rett kompetanse. Men hva må til for å få ungdom til å trives og ønske seg til Nordland?
Et Nordland som er attraktivt å bo i. Flytte til. Og et bærekraftig og innovativt Nordland. Et Nordland som klatrer i verdikjedene, ikke for at noen få skal bli rike, men for at vi alle skal få et best mulig samfunn å bo i. Ei særskilt oppfordring går til dere knyttet til at det er for få innvandrere som blir værende her. Tilflyttinga er god, men mange drar. Og mye tyder på at det er de best kvalifiserte som drar. Her må vi samordne oss bedre rundt de som er i grunnskole og skal over i vgs. Men ikke minst er introduksjonskurset en viktig nøkkel. Det ser ut som et tilbud som varierer veldig, og der det kan være en ide og samkjøre mer? Dette er også innspill vi har fått fra NAV nord Så til slutt: Hva vet vi om den såkalte millenniumsgenerasjonen som er den ungdomsgenerasjonen som kommer nå? Undersøkelsen av milleniumsgenerasjonen som er gjennomført av Ipsos i 2017 i hele Norden viser tre viktige ting: De er mer opptatt av bærekraft og klima De er mindre opptatt av å eie ting Og 80 % vil ha fast jobb, kun 14 % foretrekker freelance. Men det betyr ikke at de ønsker samme jobb hele livet. De vil ha fremtid med utvikling - som gir karrieremuligheter og som har en hensikt. Glem vinlotteri og kaker. Fokuser på muligheter for etter- og videreutdanning. Millennials føler at de har størst innflytelse og påvirkningskraft på arbeidsplasser hvor de blir ansvarliggjort. Likevel føler færre ungdom i Norge at de har opplevd muligheten til å bidra til samfunnsnyttige formål gjennom jobben. 29% mot 54 globalt. Her må vi i Nordland vise at våre lokalsamfunn ikke bare har behov for arbeidstakere, men samfunnsdeltakere. Involvering i lokalsamfunnet skaper bolyst og gjør at man blir. Vi må også huske at mileniumsgenerasjonen også er framtidens forbrukere. De krever allerede i større grad produkter som er produsert på en bærekraftig måte. Og etterspørsel avgjør hva som blir lønnsomt. Det er her vi i Nordland har våre fortrinn. Masse hav, ren energi, ren mat og ren luft. Takk for meg!