REFERAT WORKSHOP GODS 27. MARS, VÆRNES Vedlegg: alle presentasjoner: https://trondelag.pameldingssystem.no/min aktivitet 57#/optional Referat i stikkordsform se vedlagte presentasjoner for utfyllende informasjon. Velkommen ved Gunn Iversen Stokke, politisk leder for Hovedutvalg veg, Trøndelag fylkeskommune Godsanalysen fra NTP v/ Erlend Solem, Fylkesdirektør for samferdsel Trøndelag fylkeskommune (se egen presentasjon) Hva vil det bety for oss Hva kan vi gjøre Momenter fra innledninga: o Uten godstransporten hadde Norge vært et u land. 500 mill tonn transporteres årlig, derav 260 på veg, 200 mill på sjø, 30 mill på bane i 2050: forventet 790 mill tonn o Overføringsmålet i NTP: Ikke fulgt opp, og vi ligger langt etter målene. o Prognosene uten endringer medfører ytterligere press på vei, og nedgang på sjø. o Torgård en del av løsninga for Trøndelag, men ikke finansiert, og kommer ikke i løpet av 2020 tallet. Logistikk i praksis, eksempel ved Hanne Sivertsen, Eggs design (se egen presentasjon) Loadsmart, et konsept for smartere transport og finne riktig pris for transport på bil. En egen app som forenkler transporten betydelig, og fra 5 timer til 18 minutter når en bestiller transport via megler, og fra 30 til 2 dager i forbindelse med betaling en enorm reduksjon av tomtransport. Kunnskapspakke om godstransport ved Beate Kvamstad Lervold, Sintef og Inge Hoff, NTNU (se egen presentasjon) Trøndelag fylkeskommune har tatt initiativ for å etablere en kunnskapspakke for transportkonsepter for gods. TFK har bedt NTNU og SINTEF om å komme med forslag til hvordan vi kan transportere smartere (kunnskapspakke) Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 17 40 00 Epost: postmottak@trondelagfylke.no Org.nr: 817 920 632
Vi må utvikle alternative transportkonsepter, identifisere og forske på sentrale problemstillinger, utvikle fremtidig kompetanse samt satse mer på innovasjon og verdiskapning. Finne modeller for mer effektive og smarte løsninger, nye transportsystemer der antall transportører (sjåfører) går ned, mer vekt på miljø. Det jobbes med å etablere SFI er (senter for fremdragende innovasjon). Lagt en tidsplan frem til 2026 for kunnskapspakken bla via utvalgte case, definere eget professorat i godstransport, utvikling av gode mastergradsoppgaver, samt etter og videreutdanning (bygge opp kunnskap) Ulike problemstillinger: o Industriell transport (eksempelvis fisk eller tømmer) o konkuranseevnen mellom vei vs sjø/gods o digital kommunikasjon for veitransport o ta i bruk vei og værforhold teknologi (vite om veiene vil være åpne evt fare for kolonnekjøring med mer) o intelligente transportsystemer o intermodal transport (mer bruk av roboter) o ladeløsninger på land (bærekraftmål, mer over på strøm) o bylogistikk/byutvikling (fra store varelager i Kina, og helt inn i butikken) o vintervedlikehold/infrastruktur Massetransport Resultat og leveranser utredninger, rapporter, populærvitenskapelige rapporter, work shop, tilgang til kompetanse og forskningsinfrastruktur. Betydning av effektive godsveilenker, innledning ved Erlend Solem Behov for forutsigbarhet stor verdiskapning med små tiltak få vekk flaskehalser som skaper problemer skape forutsigbarhet og en helhet mellom riks/fylkes/kommunevei Betydning av effektive godsveilenker i Orkdalsregionen, ved ordfører Ola Øye, Rennebu og Trygve Dybdahl, Hitra kommune (se egen presentasjon) Det må tenkes nytt, dagens system er ikke bærekraftig. Målene i NTP er ikke nådd for å overføre mer av transporten fra vei til bane og/eller sjø. Muligheten for en etablering av en (eller flere) omlastingsterminaler, basert på nye metoder og teknologi, som bla av Flexiwagon konseptet konsept der etablering av knutepunktterminaler vil ivareta kravet til fleksibilitet og omstillingsevne for fremtidens godsstrømmer.
konseptet baseres på ny teknologi og metoder. konseptet muliggjør samhandlingen mellom transportformene på en bedre måte, noe som vil gi økt godsoverføring. konseptet er langt mindre kostnadskrevende enn dagens løsninger og ikke minst foreslåtte løsninger fra Jernbaneverket. (Torgård). konseptet bidrar til økt trafikksikkerhet gjennom færre vogntog og færre useriøse transportører. konseptet åpner for mer «nærtransport» gjennom lokale/regionale ruter som understøttet/utfyller banetransporten. konseptet utnytter kapasiteten på skinnegangen fremfor å begrenses av kapasiteten på terminalene. konseptet gir mulighet innenfor det som faktisk er i NTP for Torgård (1,8 mrd). Disse metodene vil gi en bedring av trafikksikkerheten hvor i dag 50% av dødsulykker skjer mellom vogntog og personbiler og at 80 % av disse igjen kjører av utenlandske sjåfører «uten glattkjøringskurs» Etablering av nye markeder med lokale aktører på veien i stedet for utenlandske sjåfører. Kjøreruter Berkåk- Sandmoen- Hitra- Berkåk (på en dag) Togframføring og omlasting metode fra Hub and Spoke til en Korridorløsning. Etablering av kommunikasjon mellom de ulike perspektivene marked og de som fremfører lastbærerne. Autonome båter, forskjell på transport av laks og tømmer 1450 vogntog som passerer i døgnet på Berkåk økende transport av laks via fly utbedre flaskehalser i Orklandspakken sikre samhandling mellom vei, bane og sjø, samhandling mellom marked og produsent, og mellom disse og de som utfører arbeidet (transportørene). For å lykkes må veiene rustes opp, ikke minst med tanke på trafikksikkerhet og hensynet til de myke trafikantene. Betydning av effektive godsveilenker i Namdalsregionen, ved Pål Sæther Eiden (se egen presentasjon) Laksevei nord, fra bil til båt 2016: 24000 trailere per år 2050: 120000 trailere per år Dette skaper store utfordringer, men noen løsninger: o bedre havner i sjømatcluster som en del av det helhetlige transportsystemet, fra sjø til bord o 6 ro ro havner o Mer lokal foredling av råvarene, gir mer effektiv transport og økt verdiskapning o Dårlig vei fra lakseprodusentene og frem til E6
Overføringsmålet bane: Hva skal til for å lykkes, før og etter Torgård, ved Kay Frantzen, Cargonett (se egen presentasjon) Faste årlige ruter Alnabru som knutepunkt Begrensninger via terminal/terminalspor Toglengde begrenses av lengden av krysningsspor Tog er attraktivt ved transport over 500 km fallende volum innenfor godstog Mye ubrukt kapasitet som ikke utnyttes Svak økonomi i bransjen Før Torgård: o 5 7 mill tonn kan overføres fra vei til bane/båt innen 2050 Torgård kan bli droppet, alternativer: o Heggstadmoen, midlertidig løsning o Nord for Melhus Overføringsmålet sjø: Tenketank for sjø, hva jobbes det med og hvordan er framtiden, ved Jan Kjetil Paulsen, Bellona Finne løsninger for overgang fra vei til gods Klimaavtrykket til lakseproduksjon CO2utslipp for sektoren, høyt pga transport av både laks og for, større press på at mer av laksen transporteres via fly. Sjømateksporten vil 5 dobles innen 2050 Barrierer: o høg gjennomstrømning hos produsent (ikke store varelager) o Transportkostnader (press fra markedet) o Regularitet er helt avgjørende (beholde kvaliteten på råvaren) Tenketank sammen med andre aktører om: o Utvide nedslagsfelt bla Helgeland o Samarbeid med nordgående last o Vurdere andre transportkonsept o se på samlet miljø og klimaeffekter o incentivordninger for å få mer over til sjø/gods o samarbeid med forskningsmiljøer o Risikovurderinger (bransje med liten risikovillighet) Oppsummering og veien videre ved Erlend Solem/salen Regularitet er viktig Jernbanen er ønsket, men svært utfordrende vinterstid med forsinkelser og vær Kostnader er viktig for næringa
Trøndelag er ikke alene, se både Solørbanen, Helgeland, Jamtland som en del av løsningene Vi skal ordne morgendagens transport samtidig som dagens produksjon (lakseproduksjonen skal dobles) Samspill mellom transportnæring og laksenæringa. Møtet slutt 14.15 Vegard Austmo referent Revidert 02.04.19 Bjørn Arve Raanes