«Regional godsstrategi» for Midt-Norge

Transkript

1 «Regional godsstrategi» for Midt-Norge Innledning Fylkeskommunen har gjennom sitt vedtak i fylkestinget vedtatt et mandat for å utvikle en Regional godsstrategi. For å oppnå en regional godsstrategi kreves det helhetlig tenkning og sammenheng. På nasjonalt nivå har det vært en samordning gjennom Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor for å få fram en Nasjonal Transportplan (NTP), og hvor Samferdselsdepartementet er overordnet instans. På regionalt nivå har ikke dette blitt videreført. Fylkeskommunen tar en koordinerende rolle, og da i naturlig samarbeid med de samme instanser. For å lykkes med en strategi for næringstransporter må strategien inneholde flere områder og bør bygges opp med et godt samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor. Strategien må legge til rette for en planlegging som trygger de langsiktige samferdselsmessige strukturene for framtidas godstransporter, og dette bør skje i dialog med næringslivet. Næringslivets deltakelse i utviklingen av mer effektive transportløsninger er viktige for å øke konkurransekraften og for å utvikle transportmarkedet i regionen. Næringslivets organisasjoner må delta i arbeidet sammen med infrastruktureiere som Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor. Vareeierne er en nøkkelgruppe når det gjelder å stille krav og forventninger på transportenes utførelse og kvalitet. En regional strategi må omfatte både de korte og de lange transportene, inkludert bydistribusjon. Det kreves en økt forståelse for næringstransportens betydning med tanke på til verdiskapning, som en vesentlig del av trafikkbildet og dermed også når det gjelder miljø og forurensning. For å lykkes med dette må politikerne bli mer engasjert i næringstransport, og lytte og møte næringen. Politikerne må forstå at næringstransport er en vesentlig forutsetning for verdiskaping og for å skape et godt miljø. Det kan gi næringslivet bedre forutsetninger og bidra til at den offentlige sektor sine mål kan oppnås. Når vi ser på involverte aktører kan det illustreres slik:

2 Aktørkart «Regional godsstrategi» En koordinerende rolle skal utføres på en måte som gjør at vi totalt oppnår mest mulig, samtidig som den enkelte føler at det også er til deres fordel. 1. Gjennomgang av begrepet næringslivets transporter og hva det omfatter. Beskrive hvordan næringstransport utføres, og hvor viktig dette er for virksomhetene og regionen. Lage noen case som beskriver viktigheten av effektiv logistikk og transport for virksomhetens konkurranseevne. Gjøres i samarbeid med virksomhetene. Vise vareflyt inn og ut av IKEA

3 Beskrive logistikken til COOP eller ASKO Kort om transportmidlene bil, båt, bane og fly og deres gjensidige avhengighet. Få fram betydningen av en regional strategi og hvordan aktørene ser for seg hvordan den bør fungere. Dette kan være for å støtte opp under verdiskapingen hos virksomhetene, statlige infrastrukturinvesteringer i Trøndelag, det grønne skiftet, utviklingstrekk og bruk av ny teknologi. 2. Beskrivelse av dagens transportmønster for næringslivets transporter i og gjennom regionen. Utgangspunktet er at oversikt over godsvolum er grunnlaget for å skape mer effektive godstransporter for en voksende region. Disse godstransportene skal være internasjonalt konkurransekraftige, holdbare og grunnet på markedets behov. Det finnes ingen oversikt over de regionale godsstrømmene. Kartlegging av godsstrømmer må gjøres systematisk. Det vil være nødvendig med ekstern hjelp for datainnsamling på dette området, som må gjøres elektronisk. Dette er et omfattende arbeid hvis det skal gjøres på virksomhetsnivå. Etter hvert som vi får fram nødvendig godsvolum, vil vi også få økt forståelse for bransjens særpreg. Det vil for eksempel ikke være samme krav til transport av fersk fisk som for dagligvarer, men kanskje vil det være mulig å se sammenhenger og muligheter. Fortsette kartlegging av varestrømmer hos vareeiere for å få fram grunnlag for en regional godsstrategi, som grunnlag for en regional godsstrategi.

4 På en workshop for bane, sjø og veg hvor vegvesenet, lastebileierforbundet, havn, LO, vareeiere og samlastere deltok, ba vi de ulike aktørene vurdere viktigheten av et slikt arbeid. Tabellen viser at de vurderte dette som et meget viktig arbeid: Hovedmål Delmål Rangering Hvordan/måloppnåelse Kartlegge varestrømmer 1 Gjennomføre en bred analyse av godstransport for å kartlegge muligheter og virkemidler for videre styring av godstransport på næringslivets premisser 2 Kartlegge hvem som er motorer innen godsutvikling og hva som er deres utgangspunkt 3 Skape aksept for at forståelsen av godsstrømmer er nødvendig for å diskutere utfordringer og endringer 4 Bruke godsstrømmer som sentral del av kunnskapsløft overfor politikere, næringsliv og organisasjoner 1 97 poeng 4 77 poeng 2 91 poeng 3 94 poeng Anbud for å leie inn ekstern kompetanse for datafangst på godsstrømmer innad i og ut og inn av regionen for å få utgangspunkt for videre arbeid med regional godsstrategi Intervjue store vareeiere for å se på deres varestrømmer og transportbehov på kort og lang sikt samt trender og utviklingstrekk Få god oversikt over godsstrømmer totalt og fordelt på bane, båt og sjø samt bransjer Plan for hvordan dette skal kommuniseres og informeres

5 Vi ønsker å få fram faktagrunnlag for godsstrømmer totalt, se på godsstrømmer inn og ut av regionen, men også de store strømmer som går kun innad i regionen. Vi ønsker også å se på godsvolumer fordelt på bransjer og fordelingen på bil bane og sjø. Det er betydelig retningsubalanse i godsstrømmene til og fra Trøndelag. Detaljhandelsvarene transporteres fra sør til Trondheimsområdet i stor grad med lastebil eller på bane. Industrigods er relativt spredt lokalisert i øvrige deler av regionen med tung overvekt av gods mot sør, men også mye råvarer inn. Det er tidligere utført mye arbeid i forhold til en øst og vest-korridor (NECL I og NECL II) uten at det har kommet noe konkret ut av det nær det gjelder næringstransporter, men vi knytter en link til tidligere arbeid med tanke på fremtidig mulig utvikling. Vi er avhengig av ekstern kompetanse på datafangst for å kunne hente informasjon elektronisk. Dette må ut på anbud. Intervjuer og kartlegging gjøres av egne ressurser. 3. Gjennomgang av nasjonale og internasjonale mål for næringstransporten, som er nærmere spesifisert i forslaget til neste nasjonale transportplan for å se hvordan disse passer inn i den regionale godsstrategien Vi må se på planlagte statlige tiltak fram mot 2029, og hvordan vi skal følge opp dette regionalt. Hovedmål Delmål Rangering /poeng Nasjonale og internasjonale mål 5 Elektrifisering av Trønderbanen og 3 Meråkerbanen 40 poeng 6 Flytting av den regionale godsterminalen på bane til Torgård 1 89 poeng 7 Tilskuddsordning for overføring til kjøl 2 49 poeng 8 Støtteordning for havnesamarbeid 2 49 poeng Hvordan/måloppnåelse Analysere behovet og realisme for en øst/vest-godskorridor. Visualisere behovet og hva som må til for at dette blir aktuelt. Samarbeide med Jernbaneverket. I samarbeid med Trondheim havn og næringen. I samarbeid med Trondheim Havn Vi ser at det ny godsterminal for bane som klart prioriteres av næringslivet. Veisystemene med E- 6 sør og nord blir meget viktig med tanke på næringstransporter.

6 Skisse over Torgård 4. Muligheter og barrierer knyttet til andre strategier. Her kommer andre regionale planer som legger føringer for regional næringsstrategi. Regionale planer som berører regional godsstrategi vil være: Hovedmål Delmål Rangering /poeng Mulighet og barrierer 9 Skape sammenheng mellom regional 1 godsstrategi og Miljøpakken, slik at 100 poeng miljøpakken også tar inn over seg næringstransporter. Hvordan/måloppnåelse Politisk avklaring i første rekke slik at det blir politisk enighet. Samarbeider med Miljøpakken for å skape aksept og forståelse av å ha med næringstransport. 10 Strategiks næringsplan for trondheimsregionen 2 83 poeng Godsstrømmenes utfordringer og endringer i nedslagsfeltet til Miljøpakken. Se næringsutvikling i sammenheng med regional godsstrategi i samarbeid med Trondheim kommune.

7 Det er bred enighet om at Miljøpakken også må ta hensyn til næringstransporter. Det er avgjørende at politikerne har forståelse for denne koblingen. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er viktig når det gjelder arealbehovet. Planen tar i stor grad opp arealbehov, noe som også blir viktig for effektiv næringstransport spesielt når det gjelder knutepunkter 5. Strategiske mål Det vil naturlig være flere strategiske mål. Hovedmål Delmål Rangering /poeng Vurdering av strategiske mål 11 Styrke framkommeligheten for 1 godstransport på vei gjennom å 97 poeng forbedre standarden på eksisterende veinett og bygge ut veikapasiteten 12 Tilrettelegging av knutepunkter som gir effektivitet for brukerne 13 Oppfølging av statlige samferdselsinvesteringer slik at nytten for næringslivet og transportbransjen i Trøndelag blir best mulig 14 Næringslivets transportkostnader og avstandsulemper skal reduseres 15 Bedre bylogistikk gjennom bedre tilrettelegging av levering og henting av varer i byområder 2 94 poeng 3 89 poeng 3 89 poeng 3 89 poeng Hvordan/måloppnåelse I samarbeid med næringen og SVV lage en prioriteringsliste over tiltak og framdriftsplan, som forankres politisk. I samarbeid med næringen og se på mulige løsninger og plasseringer for knutepunkt. Her må kommune, SVV trekkes inn. Bruke regional godsstrategi arbeidet aktivt inn mot NTP for å synliggjøre realistiske behov i samarbeid med næringen og politiske mål fra fylket. Finne flaskehalser i samarbeid med næringen og offentlige aktører som påvirker effektiviteten i for godsnæringen i regionen. Delta i bylogistikkprogrammet for Trondheim og bruke erfaringer fra

8 16 Delta i forskning og utvikling som kan effektivisere godstransportene 17 Avklare begrensninger og trusler i infrastruktur og vei. 18 Effektivisere havneprosesser (laste/losse operasjoner, havnetjenester- skip, arealutnyttelse 19 Utvikle det enkelte transportmiddelets fortrinn og styrke samspillet mellom dem 20 Stimulere til samarbeidsordninger mellom transportørene og mellom vareeierne, slik at hente- og leveranseomfang per sted øker 21 Globale og internasjonale trender og utviklingstrekk og deres betydning for Norge/Midt-Norge 22 Få mer godstransport på sjø, tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart 23 Redusere tungtrafikk i bymiljøer gjennom omkjøringsveier, krav til motorteknologi, begrensninger i tilgjengelighet etc poeng 5 77 poeng 4 77 poeng 5 74 poeng 6 69 poeng 7 66 poeng 8 63 poeng 9 57 poeng denne prosessen inn mot andre bymiljø i regionen. Samarbeid med forskningsinstitusjonene, NTNU, SINTEF der det er naturlig I samarbeid med SVV og næringen avdekke svakheter i vei infrastruktur og lage tiltakspakke med forbedringer og tiltak på kort og lang sikt. I samarbeid med maritim næring, rederier, speditører og Trondheim havn. Ut i fra delmål 1 se på muligheter for det enkelte transportmiddel, knutepunkt for gods og samlastmuligheter for å effektivisere godsframføring og dermed bedre miljøet. Samme som delmål 19. Sette oss inn i trender og utviklingstrekk som kan ha betydning for regionalt arbeid. Forstå internasjonale godsstrømmer og den innvirkning de har på godsstrømmene i regionen. Se på hva som er mulig sammen med maritim næring og aktører i godsnæringen/vareeiere I samarbeid med næringen og bylogistikkprogrammet se på effektive tiltak. Det er flere forhold som må avklares innen de ulike strategiske målene. Tilrettelegging av regionale samferdsels- og næringsknutepunkter er noe næringen har etterspurt. Det er flere knutepunkter som har vært skissert. Her kan nevnes Fiborgtangen som baneknutepunkt og med bilterminal, Orkanger som regionhavn, Torgård som godsterminal for bane og Jøstenøya som knutepunkt for fersk fisk på sjø. Problemet er at ingen av de nevnte knutepunkter er realisert, og vi må forsøke å finne ut av dette. Godskonsentrasjon er nødvendig for å få mer gods over på skip og tog. Slike knutepunkt må gi økt kapasitet og effektivitet i terminalleddet som fører til reduserte kostnader for næringslivet skal de få suksess. Viktig å merke seg at slike knutepunkt er avhengig av god vegtilknytning. Det er spesielle utfordringer med transport i Trondheim. Bylogistikken kan bli påvirket av endret kjøpsmønster ved at netthandel øker sterkt. Det vil bety at varer blir levert på andre måter. Se på hvilke muligheter som finnes, og om verdikjeder kan kobles.

9 Effektivisering av næringstransport i byområdene er noe vareeiere har påpekt som et viktig tema. Hvilke forutsetninger legger kommunen for næringstransporter, herunder lastesoner, leveringstidspunkter og type kjøretøy som kan brukes i ulike områder i Trondheimsregionen. Mulig bruk av kollektivfelt f.eks utenom rushtid Kommunen i samarbeid med fylkeskommunen må sørge for en effektiv infrastruktur mellom de store vareeierne og de ulike transportformene veg (riksveg/fylkesveg/kommunal veg), bane og sjø Stimulering til samarbeidsordninger slik at hente- og leveranseomfanget per sted øker. Se på krav om samkjøring og miljøvennlig drivstoff/energi for biler. Staten har som mål å få mer godstransport på sjø, og har lagt opp til tiltak som skal stimulere til økt bruk av nærskipsfart. Blant annet ønsker staten å utforme en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. I den regionale godsstrategien kan vi se på hvilke muligheter som finnes i vår region. Dette kan også innebære effektivisering av havneprosesser. Vareeierne mener havn og redere i større grad må «selge» inn sine produkter da dette er et «ukjent» område for mange vareeiere Deltakelse i FoU-tiltak knyttet til næringslivets transporter, som innen bydistribusjon, autonome skip etc. For å få en helhetlig sammenheng vil vi knytte arbeidet sammen med fylkeskommunens klima-, og veistrategi, samt visjon for samferdsel som omhandler samhandling av gods og folk. 5. Drøfting av potensielle regionale og kommunale tiltak på kort og lang sikt for hvert strategiske mål. Virkemidlene er knyttet til Hovedmål Delmål Rangering /poeng Potensielle tiltak 24 Sammenheng mellom arealpolitikken 1 knyttet til utførelse av 97 poeng næringstransport 25 Fylkesveiinvesteringer 3 91 poeng 26 Teknologisk utvikling (autonome skip, biler og tog) 4 57 poeng Hvordan/måloppnåelse I samarbeid «Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen» få fram en arealplan som tar hensyn til arealbehovet innen transport og logistikk. Ut i fra delmål 1 lage en prioritering sammen med SVV og næringen, som forankres politisk.se på både etterslep og framtid. I samarbeid med NTNU, Sintef og andre forskningsinstitusjoner se på aktuelle muligheter. Følge utviklingen, arrangere samlinger for å presentere aktuelle løsninger for framtiden og FU-prosjekt.

10 27 Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport. 28 Involvere kommunene i regional godsstrategi tilpasse planer til kommuner og næringslivet i kommunene 3 91 poeng 2 97 poeng Delmål 26. samt bedre framkommelighet for næringstransport i byområder. Bylogistikk programmet. Avdekke godsstrømmer og behov. Møter med kommunene og næringsforeninger. Arealpolitikken må sikre areal for næringsvirksomhet i et 50 års perspektiv. Det er et utvalg som ser på ny havnelov som kan få betydning for blant annet anvendelse av havnekassen i Trondheim Havn og bruk av areal i havneområder. Regionale FoU-midler må utnyttes til forskning og utvikling som kan effektivisere godstransportene. Se på hvordan kan forskningsinstitusjonene bidra, og teknologisk utvikling (Autonome skip, biler og tog) Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport Vi må involvere kommunene i arbeidet med regional godsstrategi tilpasse planer til kommuner og til næringslivet i kommunen. 6. Oppsummering og anbefalinger. Næringslivet er tydelige på at det må være tydelige tiltak, og ikke en fjern strategi. Rolf Aarland Bjørn-Arve Raanes