Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse



Like dokumenter
Å lede klasser i læringsarbeidet

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Elevenes læringsmiljø

Skolens arbeid med læringsmiljøet

Skolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Vurdering for læring

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

din kunnskapspartner

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Vurdering for læring

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Læringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Drop-In metoden.

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl

Satsingen Vurdering for læring

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Foreldreundersøkelsen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Mal for vurderingsbidrag

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Observasjon og tilbakemelding

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

Hetlandsmodellen Organisering og pedagogisk plattform

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Den systemteoretiske analysemodellen

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Trivsel + læring = sant

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Innføring i MI 21.okt 2014

Strategisk plan for Ellingsrud skole

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Mal for vurderingsbidrag

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

Veiledningsplan for grunnskolen i Numedal

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Transkript:

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014

«God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur

En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Undervisning eller læring eller begge deler?

INSIDE THE BLACK BOX Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)

Skoleledelse og læringsutbytte Område Effektstørrelse Effektvurdering Skolelederes støtte til og deltakelse i lærernes læring og utvikling (min oversettelse fra Hattie) Skolelederes planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og fagplaner (min oversettelse fra Hattie) Skolelederes strategiske bruk av ressurser (min oversettelse fra Hattie) 0,91 Stor effekt 0,74 Stor effekt 0,60 Middels til stor effekt Skolelederes etablering av mål og forventninger for lærere (min oversettelse fra Hattie) 0,54 Middels effekt

Refleksjonsoppgave (1minutt alene, 2 minutter med sidemannen) To konkrete ting jeg tenker er viktige for å skape motivasjon for læring og utvikling hos mine kollegaer

Motivasjon?

Klassestørrelse Lekser Formativ vurdering Tilbakemeldinger Skolebytte Nivådelte grupper Lærer-elev-relasjon Lærerens struktur og formidling av forventning Hva gir god effekt på din læring? To enkeltfaktorer på topp? Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Åpne og lukkede romløsninger Egenvurdering Vise eksempler på gode prestasjoner

Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Egenvurdering ( 1.44) Formativ vurdering (0,90) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering (0,74) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer-elev-relasjon ( 0.72) Vise eksempler på gode prestasjoner (0.57) Synlig læring, John Hattie 2013 Vi må se kjennetegn på.

Klasseledelse struktur og rammer regler og rutiner Undervisningsledelse Godt og trygt læringsmiljø Effektivt læringsutbytte Kommunikasjon og relasjon elev-lærer elev-elev Skole-hjem samarbeid

Standard for ledelse av den gode økta «Sjekklistefella»

Den gode timen Struktur og sammenheng, mål og mening 4-7 sekunder SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Læringsaktiviteter Oppsummering faglig/sosialt avslutning motivasjon Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

Refleksjon rundt standarden for ledelse av den gode økta På hvilken måte sørger læreren for at timen starter presis? Hvilken effekt har det på elevene at lærer gjør det på denne måten? Hvilke proaktive grep gjør læreren for å spore elevene inn i god arbeidsro På hvilke måter korrigerer læreren elever som forstyrrer sin egen eller andres læring

«Standard for ledelse av den gode økta» - et bakteppe for utviklingsarbeidet Arbeid på team/fellestid (dypere læring, gi innhold til begrepene) Observasjon (som oppsummeres i minimum3-1) Refleksjonsnotat (gjerne refleksjonskrysset) Veiledningsferdighet Effektiv veiledning 26.08.2014

Relasjon og rammer Plattform for gode læringsmiljøet

Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

Relasjonsorientert ledelse Den emosjonelle relasjonen (Positive forventninger?) Den faglige relasjonen (Tydelige arbeidskrav?)

Få oversikt

Formidle forventninger Synliggjøre støtte

Tomatsuppe Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig

Slik vil vi ha det 1ida: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i Kriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Kriterium betyr kjennemerke (gresk) Elevene bør være med på å lage kriterier

Tips: Vis respekt for hverandre i fellesundervisning og diskusjoner Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La være å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig

Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne på teamet/avdelingen samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor de 5 områdene: Ryddighet Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

FORVENTNING LÆRERRUTINE

FORVENTNING LÆRERRUTINE

Inger Bergkastet Kjetil Andreas Hansen Universitetsforlaget

Takk for meg E-post: ldprivat@online.no Tlf: 91623703