Demensdiagnoser Knut Engedal
Landskonferansens heading Personer med demens mennesker eller diagnose
Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder
Forekomst av demens i Norge Prevalens (totale antall) 80 000 Insidens (antall nye per år) 10 000/år 65 år+ > 95% AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme : Instit. 60:40 I sykehjem 75-80%
Demens i Norge og verden de neste 40 år 2018 2050 NORGE Totalt 80 000 160 000 Nye syke per år 10 000 20 000 VERDEN Totalt 40 Mill > 140 Mill
Mer enn 100 000 personer med demens vil være over 80 år i 2050
Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom/demens, 60-70% Frontotemporal demens, < 5% Demens med lewylegemer, 10-15 % Parkinson + Ander nevrologiske sykdommer Cerebrovaskulær sykdom, 15-20% Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens, sjeldne tilstander NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom)
Alois Alzheimer. Ueber eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde. Allgemeine Zeitschrift der Psychiatrie und Psychisch- Gerichtliche Medizin 1907; 64: 146-8.
Alzheimers sykdom vanligvis generell atrofi med generell ventrikkeldilatasjon
Alzheimers demens Hippokampus atrofi Coronal, T1W image
Aggregert betamyloid
A β APP α-sekretase reaksjonsvei β-sekretase reaksjonsvei α γ β γ A β Løselige produkter Uløselig beta amyloid
PIB-PET, William Klunk, Pittsburg
CSF biomarkører Normal betaamyloid > 700ng/L Normal tauprotein < 400 ng/l Normal phosfo tau < 80 ng/l NB Alder
Typical findings in AD glucose PET
Risiko for Demens og Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer RR Genetiske faktorer (3,5) Aldring (25) Down syndrom Sannsynlige risikofaktorer hvor vi kan sette inn tiltak (1,5-2) Depresjon Redusert hørsel Høyt blodtrykk Diabetes Hyperhomocysteinemi Overvekt Røyking Lav utdanning (lite bruk av hjernen) Beskyttende faktorer hvor man kan sette inn tiltak Fysisk og mental inaktivitet Ernæring?
Aldring og demens Prevalens 65-69 år 0.9 % 70-74 år 2.1 % 75-79 år 6.1 % 80-84 år 17.6 % 85-89 år 31.7 % 90+ år 40.7 % Insidens 65 år+ 14.8 per 1000 personår 85 år+ 100 per 1000 personår Ott 1995 Launer 1998
Dominant arv og AD Det fins tre former for AD med tilnærmet autosomal dominant arvegang Noen hundretall familier er beskrevet i hele verden Det antas at det fins 30 personer i Norge Debut alder er under 60 år Lokalisasjon Mutasjon Forekomst Kromosom nr. 1 presenilin 2 ekstrem sjelden Kromosom nr. 14 presenilin 1 hyppigst av de tre Kromosom nr. 21 APP (flere) sjelden
Sårbarhets gener ApoE e4 SorL 1 CLU (ApoJ) TOMM 40 GSK 3beta DYRK 1A Tau PICALM TEM2 ++++++ betaamyloid betaamyloid Clustrin og betaamyloid APP Fosforylert tau forforylert tau forforylert tau EOAD (unge med AD) Kommer stadig flere! Ballard et al, 2011
ApoE polymorfisme og risiko for Alzheimers sykdom Genotype OR (95% CI) e3/3e 1.0 (ref. ) e2/e2 0.6 (0.2-0.6) e2/e3 0.6 (0.5-0.8) * e2/e4 2.6 (1.6-4.0) * e3/e4 3.2 (2.8-3.8) * e4/e4 14.9 (10.8-20-6) * Farrer et al., JAMA 1997; 278: 1349-56
Risiko for AD etter depression, Ownby et al, 2004
Høyt Kolesterol og Alzheimers sykdom Kivipelto et al, BMJ 2001; 322:1447-51 1449 av 2000 personer i Finland er fulgt opp i 21 år (kontrollert for alder,bmi,utdanning, røyking, alkohol, CVS, coronar sykdom) AD Normal OR 95%CI) N=48 N=1352 Mid kolesterol < 6,5 mmol/l 23% 47% 2.2 (1.0-4.7) Mid kolesterol > 6,5 mmol/l 77% 53% SBT + høyt kolesterol 3.5 (1.6-7.9)
Fedme og demens CAIDE studien i Finland OR (95% CI) Midlife BMI >30 kg/m2 2.4 (1.2-5.1) BMI >30+ høyt kolesterol+ høyt BT 6.2 Kivipelto M et al. Arch neurol 2005;62: 1556-60
Ernæring og hukommelse Nurk et al. Am J Clin Nutr 2007; 86: 1470-8. Personer i Bergen over 70 år (n= 2.300) som spiste mer enn 10 g. fisk per dag hadde signifikant bedre hukommelse og bedre intellektuelle funksjonsevner enn ikke-fiskespisere. Sammenhengen var doseavhengig opp til 75 g. per dag. Effekten var høyest blant dem som spiste fet og fersk fisk. Hva med rødvin, grønn te og mørk sjokolade?
FINGER Intervensjonsgruppe 631 60-77 år, Demensrisikoskåre 6+ Kontrollgruppe 629 60-77 år, Demensrisikoskåre 6+ Intervensjon: Diet, rik på fisk og grønnsaker Fysisk trening Kognitiv trening Optimalisering av vaskulær sykdom/risiko for sykdom
Frontal atrofi Frontotemporal demens
Fronto-Temporal demens (FTD) Atferdsvariant (55%) 1) Picks Sykdom 2) Frontallappsdegenerasjon Ingen arvelighet?? Kromosom 17 (tau gen) mutasjon Kromosome 3 mutasjon Språkvarianter (45%) Progressiv nonfluent Afasi (PA) Semantisk demens (fluent afasi)
Fronto-Temporal demens (FTD) Endring av personlighet og sosial atferd Apatisk (flat/pseudodepressiv) eller hyperaktiv atferd Tap av innsikt og hemninger Stereotypisk atferd og tale (repeterende) Tap av motorisk språkproduksjon (iblant talepress) Kognitiv svikt i form av eksekutive problemer = redusert oppmerksomhet, problemløsning og planlegging og hukommelse Forståelse, stedorientering og spatiale funksjoner er intakt - ikke global kognitiv svikt Nevrologisk u.s og EEG normal SPECT, CT og MR viser bilateral symmetrisk utfall av begge frontallapper/fremre temporallapper
Demens med Lewylegemer Forekomst Ukjent, men antas å være den tredje hyppigste årsak til demens Blant av demente pasienter som blir obdusert finnes Lewy-legemer hos 15-20% Patologi Lewy-legemer i hjernestammen og diffust utbredt i korteks og celledød i samme områder Ofte samtidig senile plakk og nevrofibrillære floker, dvs at ADS og LLD opptrer samtidig
Lewy legeme sykdommer Nevrodegenerative sykdommer med -synuklein i nerveceller og dystrofiske nevritter Sykdom Lewy legeme patologi Klinisk bilde Parkinsons sykdom Substantia nigra Parkinsonisme Demens med (kortikale) Lewy legemer Storhjernebark Demens Autonom funksjonssvikt Intermediolaterale cellesøyle Autonome forstyrrelser Lewy legeme dysfagi Dorsale vaguskjerne Dysfagi Intranevronale Lewy legemer i s.nigra, H&E
DaT SCAN (123-I FP-CIT) AD DLB Normal distribusjon av DaTSCAN viser et komma formet striatum (caudatus pluss putamen) på hver side. Tap av dopamin transportere i striatum reduserer DaTSCAN opptaket: komma - formen (caudatus pluss putamen) forandres til punktum uni- eller bilateralt.
Demens med Lewylegemer Klinikk Fluktuerende og progressiv kognitiv svikt Fluktuerende og betydelige synshallusinasjoner Fluktuerende vrangforestillinger Depresjon Ekstrapyramidale symptomer Svært sensitiv til antipsykotika Falltendens
Demens med Lewylegemer Prognose og behandling Ingen kausalbehandling tilgjengelig Acetylkolinesterasehemmere kan forsøkes spesielt ved betydelige synshallusinasjoner (påvist stort acetylkolintap, og bevarte reseptorer) Betydelige EP bivirkninger ved bruk av antipsykotika. N.B. MALIGNT NEVROLEPTIKASYNDROM Vanlig levetid etter diagnosestilling 3-6 år
Malignt nevroleptikasyndrom EP symptomer Hypertermi Konfusjon Labilt BT Tachykardi Inkontinens Forhøyet S-CK og Levkocytter
Vaskulær demens TIA eller hjerneslag i sykehistorien Kognitiv svikt (KS) er ujevn Temporal sammenheng mellom KS og TIA/slag Brå debut eller trinnvis svekkelse av KS Fokale nevrologiske tegn og symptomer CT/MR til å bekrefte diagnosen Hypertensjon og bilyder over karotider er vanlig
Fazekas 0-3 Lena Cavallin 4 april 2019 42
Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom/demens, 60-70% Frontotemporal demens, < 5% Demens med lewylegemer, 10-15 % Parkinson + Ander nevrologiske sykdommer Cerebrovaskulær sykdom, 15-20% Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens, sjeldne tilstander NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom)