EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet Vi viser til departementets høringsbrev. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ser positivt på muligheten til å bidra i konsultasjonsprosessen rundt EUs grønnbok om helsepersonell. Vi mener det er et viktig initiativ og har fulgt utviklingen av grønnboken tett. Nestleder i NSF var rapporteur i forbindelse med lanseringen i desember 2008. NSF vil understreke at målsetningen med grønnboken må bli mer fokusert, den må konkretisere tiltak og tidsrammer for videreutvikling til hvitbok. Det må også tas med i beregningen at grønnboken ble utarbeidet i en periode da man ikke var klar over konsekvenser og omfang av den finansielle krisen. Det er derfor ekstra viktig å sette klare prioriteringer. Grønnboken bør legge grunnlag for et rammeverk for utvikling av helsepersonell som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å møte fremtidige helseutfordringer ved å: 1. Utvikle et overvåkningssystem innen EU som samler data for å støtte beslutningsprosesser og gir underlag for kollektiv planlegging av helsepersonell. 2. Investere og utvikle strategier for å rekruttere og å beholde helsepersonell, evaluere inntekts- og arbeidsforhold og stimulere entreprenørskap. Strukturfondene bør ha økt fokus i grønnboken for å støtte opp om dette arbeidet. 3. Få på plass et EU rammeverk for videre og etterutdanning, for å opprettholde høy kompetanse og motivasjon hos arbeidsstyrken. 4. Sette likestilling mer på agendaen med hensyn til planlegging av arbeidsstyrken, og verdsette økt deltagelse av kvinner i arbeidslivet. NSF tror at dersom man skal lykkes i å skape flere arbeidsplasser og økonomisk vekst i en tid med finanskrise, bør man sette klare prioriteringer og det kreves sterkt lederskap for implementering. Utfordringene vi står overfor når det gjelder mangel på helsepersonell kan ikke løses kun ved å fokusere på å rekruttere og beholde arbeidskraft. Vi mener at man ikke utnytter kompetansen i ulike yrkesgrupper godt nok, og ofte utfører helsepersonell arbeid som ikke står i forhold til utdanningsbakgrunn. For eksempel kan sykepleiere ha administrative oppgaver som ikke krever deres kompetanse og som kan bli overført til andre arbeidsgrupper. NSF anbefaler at kompetansebehov og utvidede roller for helsepersonell også blir en del av grønnboken. Vi vil i den anledning gjøre oppmerksom på et kompetansebasert styringssystem KOMPASS, utviklet av NSF, kommuner og Høgskolen i Vestfold hvor målet er kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse. For mer informasjon: http://www.sykepleierforbundet.no/category.php?categoryid=2380
Kommentarer til utvalgte områder: Generelt Uformelle omsorgsytere (familiemedlemmer og andre) kan ikke inkluderes i den formelle arbeidsstyrken i helsetjenesten, desto mer fordi de normalt ikke har den utdanning som kreves for å sikre et riktig tilbud og ivareta pasientsikkerhet. De bør derfor ikke omtales i en grønnbok som omhandler helsepersonell. 2. Bakgrunn for grønnboken Bakgrunnen bør inkludere utvikling både av kompetansen til arbeidsstyrken og utdanningsnivå. 3. Juridisk rammeverk og handlingsgrunnlag for EU På bakgrunn av krevende forhandlinger rundt arbeidstidsdirektivet, anbefaler vi at dette tema tas ut av grønnboken 4. Påvirkningsfaktorer og hovedutfordringer i forhold til arbeidskraftbehovet i pleie- og omsorgssektoren Vi mener at grønnboken bør sette fokus på likestillingsperspektivet. I Norge tjener kvinner kun 85 øre for hver krone en mann tjener. For kvinner med inntil fire års høyere utdanning er lønnsgapet enda større kvinner tjener kun 80 øre for hver krone en mann tjener. Forskjellene er ofte enda større i andre europeiske land. 4.1. Demografi og bærekraftighet av europeisk helsepersonell For å oppnå målsettingen om å opprettholde en bærekraftig arbeidsstyrke i EUs helsesystemer, mener NSF at det er avgjørende å planlegge arbeidsstyrken innenfor EUs helsepersonell mer strategisk og effektivt. EUs rolle bør være å sette opp et overvåkningssystem for å tilrettelegge for kollektiv planlegging av helsepersonell i hele helsetjenesten. Den aldrende arbeidsstyrken i helsesektoren godt dokumentert i de fleste europeiske land representerer en spesiell utfordring. Det stiller krav til løsninger som både retter seg mot rekruttering av ungdom til helseutdanninger og implementering av seniorpolitiske tiltak for å stimulere til fortsatt yrkesdeltagelse. NSF mener at økt fokus på primærhelsetjenesten og forebyggende helsearbeid vil bidra til forbedring av generell helsetilstand og redusere kostnader. Forbedring av farskapspermisjon og andre fleksible arbeidsmuligheter for menn vil medvirke til å øke arbeidstiden generelt for kvinner i Europa. Den økonomiske nedgangen og finanskrisen vil etter all sannsynlighet resultere i økt arbeidsledighet blant menn (bygge- og produksjonsbransjer). Dersom man kunne trekke flere menn til sykepleieyrket ville det bidra til økt arbeidsstyrke. Å skape en bærekraftig arbeidsstyrke krever strategier knyttet til personalressurser som inkluderer og legger til rette for kompetansebehov og ansvarsfordeling. Bedre planlegging og kartlegging av kjerneaktiviteter og ansvar hos helsepersonell bør redusere den administrative byrden for
helsepersonell, spesielt sykepleiere, slik at de blir i stand til å tilbringe mer tid med pasienten og være mer effektiv i jobben. 4.2. Offentlig helsekapasitet Grønnboken bør fokusere på trygge arbeidsplasser for helsepersonell. Det er viktig at HMS- detaljer er godt beskrevet og gjort kjent. Vi mener det er mulig å redusere antall personer med arbeidsrelaterte skader. Årsakene til skadene er varierte, blant annet antall ansatte ved arbeidsplassen, utdanningsnivå og kompetanse hos personalet, men også villighet fra personalets side til å benytte tilgjengelige hjelpemidler. Andre faktorer som påvirker kapasiteten kan være utfordringene ved retur til arbeidet etter langtids sykemelding eller arbeidsledighet. 4.3. Utdanning av helsepersonell Betydelig investering i utdanning av helsepersonell er viktig. Det er avgjørende at man legger til rette for karrieremuligheter som bidrar til å introdusere ny og variert kompetanse og gjør dette bredt tilgjengelig for helsepersonell. NSF etterlyser en mer konkret handlingsplan for å utvikle et rammeverk for videre og etterutdanning, for å identifisere strategier for å bedre pasientsikkerhet og kvalitetsomsorg, sikre optimale pasientresultater og bidra til harmonisering av resultatene mellom europeiske land. De fundamentale prinsippene i videre og etterutdanning, inkludert en forpliktelse til pasientsikkerhet og kvalitetsomsorg, må være basert på EU- lovgivning (direktiv 36) og fulgt opp av medlemsland og helsepersonell i helsesystemene. 4.4. Håndtering av mobilitet av helsearbeidere innen EU Arbeidsmobilitet er en rettighet forankret i EU- traktaten og EU- direktivet om gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner (direktiv 36). Imidlertid må sykepleiere være skikket for praksis og derfor er det avgjørende at minimumskravene for å kunne praktisere som sykepleier blir effektivt kommunisert, slik at potensielle migranter blir oppmerksomme på hvilke kvalifikasjoner som er nødvendige før de bestemmer seg for å flytte til og arbeide i andre land. Nåværende EU- regler forbyr språktesting av helsearbeidere fra andre EU- land. Dette bør man revurdere da det er av største viktighet at vi har en helsetjeneste med helsepersonell som kan kommunisere med pasienter og forstå deres behov. Grønnboken bør gi retningslinjer om språkkrav. 4.5. Global migrasjon av helsepersonell Mangelen på helsepersonell går langt utenfor EUs grenser. Helsetjenester i utviklingsland blir ofte skadelidende da mange helsearbeidere reiser til rikere industriland for bedre lønns- og levevilkår. EUs politiske retningslinjer i denne sammenheng får globale implikasjoner. NSF mener at nasjonale behov for helsepersonell så langt det lar seg gjøre skal løses ved nasjonale ressurser og man bør unngå tendenser til sosial dumping. EU må forhindre aktiv og aggressiv rekruttering fra tredjeland. Det blir ekstra viktig dersom det ikke lykkes å få vedtatt et robust etisk rammeverk for Verdens Helseforsamling i mai 2009. Bilaterale avtaler mellom enkelte nasjoner om
etisk rekruttering bør oppmuntres, men dersom man satte opp avtaler mellom EU og en individuell nasjon, ville det ha enda større påvirkning. 4.6. Data for å støtte erfaringsbaserte beslutningsprosesser Når store antall helsearbeidere forflytter seg mellom land, blir oppdatert informasjon vanskelig å få tak i. For å adressere disse problemene, må vi samle bedre og mer sammenlignbar informasjon. Nåværende system for datainnsamling er ikke effektive nok. Hva er nyttig å vite i forhold til EUs sykepleiere? 1. Hvor mange kvalifiserte sykepleiere er tilgjengelige for arbeid i hvert land? Hva er informasjonskilden til denne type data i hvert land? 2. Demografiske opplysninger om den eksisterende arbeidsstyrken av sykepleiere i hvert land: alder, kjønn, andel full- og deltidsansatte 3. Migrasjonsinformasjon dvs. antall og andel av den eksisterende arbeidsstyrken som forlater landet hvert år. I tillegg antall sykepleiere som ankommer landet hvert år og ideelt sett hvor er de fra. Eventuelle hindre for rekruttering fra andre land. Det ville også være interessant å få data om antall helsepersonale som returnerer til sitt hjemland hvert år 4. Gjennomsnittsalder for nylig utdannede sykepleiere i hvert EU- land 5. Vanlig pensjonsalder for sykepleiere i hvert EU- land 6. Andel av arbeidsstyrken som jobber i offentlig og privat sektor, og sykehus versus kommunesektoren 7. Turnover av sykepleiere og om arbeidsstyrken er overtallig, for få eller i balanse. Eventuelle spesielle rekrutterings- og retensjonsutfordringer EUs overvåkningsmekanisme bør samle relevant informasjon: 8. Et kart over alle kilder til arbeidsstyrkeplanlegging for hvert EU- land og andre aktører involvert i å planlegge sysselsetting i hvert land 9. Tiden det tar å utdanne en kvalifisert sykepleier i hvert land og frafallsraten for sykepleiestudenter. Antall sykepleiestudenter i utdanning 10. All ny regulering/lovgivning i forhold til beslutningsprosesser som påvirker sykepleiestyrken 11. Nasjonale arbeidsledighetstall og, dersom det er kjent, antall arbeidsledige sykepleiere 5. Påvirkningen fra ny teknologi: forbedring av effektiviteten til helsepersonellstyrken Ny teknologi vil gi muligheter til å møte samfunnets behov for helsetjenester. De eldste vil i fremtiden være aktive, mobile og klare seg hjemme lenger. Derfor må det satses mer målrettet for å utvikle og implementere omsorgsteknologi. For å oppnå optimal bruk av teknologien, må det bli bedre integrert i grunnutdanningen for sykepleiere, dette innebærer blant annet kunnskap om telemedisin, skreddersydd pasientinformasjonssystemer og sensorteknologi. Ny teknologi skal ikke
erstatte direkte omsorg eller helsepersonell. Ny teknologi må bli utviklet for pasienten og i tett samarbeid med ansatte. Brukervennligheten bør ha fokus på pasientsikkerhet. Utviklingen i helsetjenesten er at pasientene får stadig kortere liggetid i sykehus og overføres raskere til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og antall eldre i befolkningen vil øke sterkt. Dette forsterker behovet for mer effektiv, tryggere og bedre kommunikasjon på tvers av og innenfor de enkelte nivåene i helsesektoren, slik at pasientene får forsvarlig behandling og riktig oppfølging gjennom hele sitt pasientforløp. NSF har utviklet et samarbeidsprosjekt med KS som omhandler dette. For mer informasjon: http://elin-prosjektet.com 6. Helsepersonells entreprenørskap i arbeidsstyrken NSF er positiv til entreprenørskap i helsesektoren, men alle aktører må være underlagt offentlig styring og kontroll for å sikre likeverdige tilbud og lik tilgjengelighet. Kommisjonens politiske beslutninger når det gjelder små og mellomstore bedrifter påvirker tilgjengelig støtte til disse entreprenørene. 7. Integrasjonspolitikk Strukturfondene, spesielt i forhold til sosial integrasjon, bør bli benyttet på lokalt og regionalt nivå for å implementere forandringer. Effektiv benyttelse av 5.2 milliarder for helse er en viktig strategi i en periode med økonomisk krise. Det er ingen overraskelse at helse og dets rolle i å promotere økonomisk vekst har blitt tatt i betraktning i de 12 integrasjonsprioriteringene for investering i perioden 2007-2013: Første prioritet: rekruttering, retensjon og effektiv utnyttelse av arbeidsstyrken Tilretteleggelse av opplæring Tilretteleggelse av bærekraftig sysselsetting Utvikling av karrieremuligheter Andre prioritet: å takle global konkurranse Arbeidsmobilitet Høyere utdanning Fleksibilitet av arbeidsstyrken Sykepleiere er den største yrkesgruppen innen helsesektoren, og bidrar med opptil 80 % av helsetjenestene. NSF mener derfor at en investering i arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren vil være avgjørende for å opprettholde og forbedre EUs helsenivå og direkte bidra til en positiv påvirkning på EU- innbyggeres liv.
Konklusjon NSF er positiv til innhold i grønnboken, men etterlyser mer fokus, klare handlingsplaner med tidsrammer, og noe bearbeiding i forhold til realitetene vi står overfor med den nåværende økonomiske krisen og økende arbeidsledighet. Med vennlig hilsen Lisbeth Normann Per Godtland Kristensen Forbundsleder Internasjonal sekretær/seksjonsleder