Områdemodeller for finansiering av felles infrastruktur
Gjennomføring av by- og tettstedsomforming med kvalitet krever områdeløsninger ut over enkelteiendommer og prosjekter (T-1462) Nytt veisystem og gang/sykkelveier Fysiske tiltak som tilrettelegger for kollektivløsninger Nye torg og parker Ny grønnstruktur Nye hovedanlegg for vann og avløp Tiltak for å sikre samfunnssikkerhet Område under omforming
Skal det være mulig å gjennomføre må 3 forutsetninger være tilstede 1. Plangrunnlag som legger realistiske rammer på områdenivå 2. Aktiv kommunal tilrettelegging for plangrep og gjennomføring 3. Modell og avtaler for finansiering og fordeling av kostnader til felles teknisk og grønn infrastruktur mellom kommunen, private og eventuelt andre offentlige parter
1) Områdemodell for finansiering av felles infrastruktur initiert av kommunen 2) Overordnet utbyggingsavtale (dersom få større private parter) UTBYGGINGSAVTALE 1 UTBYGGINGSAVTALE 2 UTBYGGINGSAVTALE 3 UTBYGGINGSAVTALE 4 Detaljregulering eller rammesøknad Detaljregulering eller rammesøknad Detaljregulering eller rammesøknad Detaljregulering eller rammesøknad 4 EP/SR 12.11.08
Hovedtyper områdemodeller
Erfaringer evaluering 2009 I undersøkelsen svarer 9 av 18 kommuner at de har erfaring med bruk av en form for områdemodell eller er i gang med dette nå. Fra utbyggernes ståsted er erfaringene med områdemodellene i all hovedsak som positive; forutsigbarhet er nøkkelen, få kronene opp i dagen sammen med planen, noen områder umulige uten modelltankegang, svært gode erfaringer, jo flere utbyggere som er med jo bedre er det, sikrer fremdrift,
Eksempel på områdemodell/ finansieringsmodell
Hoved-trinn områdemodell TRINN 1. PLANGRUNNLAG
PLANGRUNNLAG Nylig vedtatt reguleringsplan for Gol sentrum Rekkefølgekrav med krav om bygging av infrastruktur
Nødvendige felles infrastrukturtiltak som følge av planen Torg Grøntareal G-P3 Ny veg V9
Hovedtrinn etablering av områdemodell TRINN 2. VALG AV HOVEDTYPE OMRÅDEMODELL
VALG AV HOVEDTYPE OMRÅDEMODELL Utgangssituasjon: - Mange private aktører, ukoordinerte, konkurrenter - Behov for felles infrastruktur Grunnlag for kommunens forhandlingsposisjon: 1. Eier av eiendom 2. Krav om detaljregulering 3. Rekkefølgekrav I Gol dannet nr. 1 og 3 grunnlag for områdemodellen/finansieringsmodellen.
Type områdemodell i eksempelet
Hovedtrinn etablering av områdemodell TRINN 3. KOSTNADSBEREGNING AV NØDVENDIG INFRASTRUKTUR
Eksempel på detaljert kostnadsberegning
Vurdering av kvalitetsnivå
Hovedtrinn etablering av områdemodell TRINN 4. DEFINERE OFFENTLIG OG PRIVAT ANDEL AV FELLES INFRASTRUKTUR
Forholdsmessighetskriteriet i loven På vegne av allmennheten har kommunen et ansvar for at sentrum blir attraktivt og må delta i fordelingen for å kunne forvente/kreve private bidrag (forholdsmessighet) Torget og det sentrale grøntareal vurderes til å være av størst kommunal interesse. Kommunalt bidrag ble: - kommunal grunn - sørge for nødvendig grunnkjøp/makebytte - tilretteleggerrolle - bidra til mva-kompensasjon Den private andel ble kostnadene til tiltakene.
Hovedtrinn etablering av områdemodell TRINN 5. VALG AV VERKTØY FOR FORDELING AV KOSTNADER
Valg av verktøy for fordeling av kostnader Byggearealenes størrelse ble brukt som fordelingsnøkkel fordi planen hadde tilnærmet lik utnyttelsesgrad på alle arealer. Noen områder ligger perifert og ble ikke med i fordelingen av felles infrastrukturtiltak, men bare enkelttiltak.
Realisering - praktisk bruk av modellen Utbyggingsavtale inngås før tidspunkt for rammeavtale med hvert enkelt område. Økonomiske bidrag går til infrastrukturfond som løpende blir brukt til innfrielse av rekkefølgekravene. Det blir dispensert for resterende rekkefølgekrav med bakgrunn i at det enkelte område har bidratt med sin del. Kommunen er tilrettelegger og tar en aktiv rolle med å søke tippemidler, sørge for mva. fritak og gjennomføre utbyggingen. Tilpasninger i hvert enkelt tilfelle. Avvik fra modellen begrunnes i forbindelse med sluttbehandling av avtalene.
HVORDAN LYKKES?
Før Under Geilo sentrum Etter
Hvordan lykkes? Det å se større arealer og tilhørende behov for infrastruktur i sammenheng er ofte en forutsetning for å få til ønsket arealutvikling. Hva kjennetegner modeller som fungerer? 1. Kommunen har ønske om å få til en bestemt utvikling. 2. Kommunen er villig og har kompetanse til å ta en aktiv tilretteleggerrolle og er villig til å satse. Gjerne villighet til forskuttering. 3. Kommunen og utbygger tenker gjennomføringsaspektet fra tidlig fase (utforming av plan). Være villig til å gå tilbake og endre planen om nødvendig 4. Det må være et tilstrekkelig privat marked. Arealplanen og finansieringsmodellen må være i balanse med markedet. «Passende» ambisiøs. Holdbarhet over tid.