Variasjoner i samarbeid mellom skoler og arbeidsgivere i fagopplæring Christine Trampusch Professor, Internasjonal komparativ politisk økonomi og økonomisk sosiologi, Universitetet i Køln, Cologne Center for Comparative Politics, Tyskland Leading House Co-Director Governance Vocational and Professional Education and Training (GOVPET), Sveits
To hovedbudskap i denne presentasjonen (1) Løsninger for samarbeid mellom skole og arbeidsgiver om grunnleggende yrkesopplæring er landsspesifikke og påvirket av generelle mønstre for IVT-samarbeid mellom bedrifter og sentrale myndigheter. (2) Samarbeid skole/bedrift i yrkesopplæringen utvikler seg ikke av seg selv, men er avhengig av myndigheters policy samt koordinering bedrifter imellom. 2
Disposisjon Variasjoner i fag- og yrkesutdanning Variasjoner i modeller for samarbeid mellom skole og bedrift (CbSF) Variasjoner i CbSF i kollektivistiske løsninger Konklusjoner En oversikt over CbSF i Tyskland, Østerrike, Sveits, Danmark og Nederland (workshop, ettermiddag) Samarbeid mellom skoler og bedrifter i overgangen mellom yrkesopplæring og høyere utd. (workshop, ettermiddag) Konklusjoner (workshop, ettermiddag) 3
Variasjoner i fagopplæring Modeller for yrkesopplæring, VET, varierer mht arbeids-/rollefordeling mellom lærebedrifter og yrkesfaglige skoler. Fire trekk ved kollektivistiske løsninger bedrifter er sterkt involvert i finansiering og administrasjon av opplæring på arbeidsplassen; mellomliggende organisasjoner spiller en viktig rolle i administrasjon og reform av løsningene; portable, sertifiserte yrkesfaglige ferdigheter; opplæring i skoler, men også i bedrifter, vanligvis i form av todelt lærlingordning. 4
Variasjoner i fagopplæringssystemer, typologier Off. engasjement Høyt i IVT Off. engasjement Lavt i IVT Bedriftsinvolvering Lav i IVT Statisme FIN, NOR, S, FR Liberale løsninger US, UK Bedriftsinvolvering Høy i IVT Kollektivistisk løsning D, A, CH, NL, DK Segmentalisme JAP Ill: Busemeyer/Iversen (2012) i Busemeyer/Trampusch Off. investeringer: Off. utgifter - i prosent av BNP - til videregående opplæring multiplisert med andel videregående elever i yrkesfaglige opplæringsprogrammer (både skole og skole/bedriftsopplæringsløsninger) Bedriftsengasjement: Andel videregående elever i yrkesfagprogrammer som kombinerer skole og arbeidsplassbasert opplæring 5
Variasjoner i samarbeid mellom skoler og bedrifter (CbSF) Hvorfor er samarbeid viktig? Matche tilbud på og etterspørsel etter opplæringsplasser Bedre kvalitet i opplæringen Bedre insentiver for små og mellomstore bedrifter til å delta i IVT Overholdelse av gjeldende regelverk og integrasjon av læreplaner i arbeids- og skolebasert opplæring Bringe lokale og regionale nettverk inn i IVT Bygge bro til andre undersystemer innen utdanning/opplæring Forhindre frafall Inkludere deltagere med hindringer for arbeidsmarkedsdeltagelse Hvorfor finner ikke alltid samarbeid sted? Vanskeligheter? Ingen tradisjon for bedriftsinvolvering OG off. engasjement i IVT (ikke-kollektivistiske opplæringsløsninger) Samarbeidsdilemmaer i forkant av politiske retningslinjer og koordinering bedrifter imellom Ulike behov og preferanser mellom store bedrifter og små og mellomstore selskaper Ulikheter i tenkemåte og handlingsmotivasjon mellom skoler og bedrifter: Bedrifter søker fortjeneste og maksimering av denne og styres av markedsmekanismer; off. skoler styres av staten og er sterkt påvirket av partipolitikk og nasjonale politiske skillelinjer. 6
Variasjoner i samarbeid mellom skoler og bedrifter (CbSF) Hvordan konseptualisere og måle samarbeid? Samarbeid: - Handling eller prosess som innebærer å arbeide sammen mot et felles mål (Oxford Dict.) - Samarbeidsområder? Samarbeidsnivåer? Samarbeidsområder: - Læringsprosessen: Samarbeid i læreplanrelaterte settinger, hvordan integreres læringserfaringer i klasserommet og bedrift? - Styring: Hvordan samarbeider bedrifter (eller arbeidsgiverorganisasjoner & nettverk) og skoler på områder som off. regulering, finansiering, administrasjon og tilsyn med skoler og lærebedrifter? Samarbeidsnivåer: - Mikronivå: Lærings- og undervisningsløsninger på skoler og i bedrifter, f.eks. har skolens lærere kontakt med bedrifter og fagledere? - Mellomnivå: Samarbeid mellom kollektive aktører; for eksempel: Har arbeidsgiverforeninger representanter i skolens styre? Har skolen representanter i bedrifters eksaminasjonskomiteer? - Makronivå: Hvordan samarbeider arbeidsgiverorganisasjoner og skoler om utforming av politikk/regelverk som styrer fagopplæringen, f.eks. deltagelse i utforming av politiske retningslinjer? 7
) Off. engasjement Høyt i IVT Off. engasjement Lavt i IVT Variasjoner i samarbeid mellom skoler og bedrifter (CbSF) Bedriftsinvolv. Lav i IVT Statisme Svak CbSF Liberale løsninger Svak CbSF Kollektivistiske regimer: D, CH, A, DK, NL Bedriftsinvolv. Høy i IVT Bedrifter og skoler innehar ulike roller i VET i ovennevnte land Samarbeid mellom bedrifter og skoler varierer i sterk grad Danmark ser ut til å fungere godt mht styringssamarbeid Mer samarbeid i Østerrike og Sveits enn i Tyskland Kollektivistisk løsning Sterk CbSF, men store variasjoner strong Segmentalisme variation Svak CbSF I Nederland er samarbeidet vanskelig, men evalueringer og prosjekter 8
Konklusjoner Arbeidsgiverkoordinering innen IVT er en tilstrekkelig betingelse for CbSF Kollektivistiske systemer varierer mht presis arbeidsfordeling mellom bedrifter og skoler i IVT Variasjoner i CbSF i kollektivistiske systemer avhenger av det offentliges rolle i IVT Samarbeid er viktig, men skjer ikke av seg selv 9
Litteratur (utvalg) Aarkrog, V. (2012). "Best for the bright? The Pros and Cons of the new Danish Apprenticeship Model." In: Pilz, M. (ed.): The Future of Vocational Education and Training in a Changing World. VS Verlag für Sozialwissenschaften: 341-359. Busemeyer, M./Trampusch, C. (2012): The Political Economy of Collective Skill Formation. Oxford University Press. De Witte, K./Cabus, S.J. (2010): Dropout Prevention Measures in the Netherlands. An Evaluation. In: Educational Review 65(2): 155-176. Euler, 2003 (Hrsg.): Handbuch der Lernortkooperation. Band 2: Praktische Beispiele. Bielefeld: W. Bertelsmann. Frommberger, D./Krichewsky, L. (2012): Comparative Analysis of VET Curricula in Europe. In: Pilz, Matthias (ed.): The future of Vocational Education and Training in a changing world (pp. 235-257). VS Verlag für Sozialwissenschaften 235-257. Graf, L. (2015): The Rise of Work-based Academic Education in Austria, Germany, and Switzerland. In: Journal of Vocational Education and Training, forthcoming. Grollmann, P. et al. (2003): Co-operation between Enterprise and Vocational Schools Danish Prospects. Bremen: ITB-Forschungsberichte. Imdorf, C/Leemann, R.J. (2012): New Models of Apprenticeship and Equal Employment Opportunity. Journal of Vocational Education and Training 64(1): 57-74. Pilz, M. (2009): Initial Vocational Training from a Company Perspective: a Comparison of British and German In-House Training cultures. In: Vocations and Learning 2(1): 57-74. Onstenk, J./Blokhuis, F. (2007): Apprenticeship in the Netherlands: Connecting School- and Work-based Learning. In: Education + Training 49(6): 489-499. Rothe, G. (2001): Die Systeme beruflicher Qualifizierung Deutschlands, Österreichs und der Schweiz im Vergleich. Wien. Schneeberger, A. et al. (2006): Optimierung der Kooperation Berufsschule-Lehrbetrieb. Wien. Sloane, P. F. (2014). Professional Education Between School and Practice Settings: The German Dual System as an Example. In International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning (pp. 397-425). Springer Netherlands. Trampusch, C. (2010): Employers, the State, and the Politics of Institutional Change. Vocational Education and Training in Austria, Germany and Switzerland. In: European Journal of Political Research 49(4), 545-573. Trampusch, C. (2010): Inititial Vocational Training Country Reports. REBECA. Bern. http://www.cccp.uni-koeln.de/de/public/team/professuren/trampusch/rebeca/ 10