Tilstandsrapport for grunnskolen i Stange kommune 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Stange kommune 2014

Innhold Forord... 3 Personvern... 4 Kvalitetsarbeid... 4 Målsettinger for Stangeskolen... 4 Kvalitetsarbeid i 2014... 5 Elever og undervisningspersonale... 9 Elevtall... 9 Lærertetthet... 9 Læringsmiljø... 10 Mobbing/krenkende atferd... 11 Læringsresultater... 12 Målsettinger... 12 Nasjonale prøver... 13 Karakterer/ eksamen matematikk, norsk, engelsk... 15 Grunnskolepoeng... 18 Gjennomføring... 19 Spesialundervisning... 20 Minoritetsspråklige elever... 20 Konklusjoner... 21 Positive funn:... 21 Utfordringer:... 21 Mål og tiltak i 2015... 21 2

Forord Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Denne tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier det vil si i kommunestyret. Utdanningsdirektoratet anbefaler at tilstandsrapporten sees i sammenheng med det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet Kjennetegn ved en god tilstandsrapport (Rambøll) er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger kan argumentere for hva som er relevante tiltak konkretiserer og prioriterer tiltak hos skoleeier. Datagrunnlaget i tilstandsrapporten er hentet fra Skoleporten, Elevundersøkelsen, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), Hedmark fylkeskommunes tilstandsrapport og fra Stangeskolenes årsrapportering. Fra og med våren 2014 legges tilstandsrapporten fram til politisk behandling i vårsemesteret på lik linje med årsrapporten, i tråd med politisk vedtak. Aktive skoleeiere er en forutsetning for god kvalitet i skolen. Mobilisering av lokalt engasjement og utviklingskraft er grunnleggende viktig for å nå høye faglige resultater, øke gjennomføringsgraden og bidra til sosial utvikling. ( Skoleeier som kvalitetsutvikler Jøsendal, Langfeldt og Roald 2012) I behandlingen av tilstandsrapport for 2013 vedtok kommunestyret: I tilstandsrapport for grunnskolen 2014 skal det legges til rette for konkrete og tydelige styringsmål Forslag til målsettinger og tiltak gjøres punktvis i vedtaksform Deltakelse i KS utviklingsprogram for folkevalgte og administrative skoleeiere i Hedmark og Oppland 2014-2015 Den gode skoleeier Elevene ved skolene i Stange skal prestere over landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng innen 2 år og Stange skal bli en av de 3 beste kommunene i Hedmark når det gjelder grunnskolepoeng innen 10 år. Gjennom deltakelse i KS Den gode skoleeier har vi fått innspill til og arbeidet med forbedring av tilstandsrapporten. De politiske vedtakene fra 2013 har vært utgangspunkt for dette arbeidet. Datagrunnlaget for rapporten er lagt fram og drøftet i rådmannens oppvekstmøte og i driftsutvalget i forkant. Rapporter fra andre kommuner er brukt som ide - grunnlag. Stanges arbeidsgruppe i programmet Den gode skoleeier har vært tydelige på at det ikke skal utløses behov for ytterligere kartlegginger og rapporteringer fra skolene i arbeidet med datagrunnlaget for tilstandsrapporten. 3

Personvern Resultatene kan for små skoler inneholde identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Enkelte data fra de minste skolene, vil derfor ikke være tilgjengelig i rapporten. Kvalitetsarbeid Målsettinger for Stangeskolen Målsettinger i årsbudsjett 2014 Alle skolene skal i samarbeid med kommunalsjef sette konkrete mål for framgang i læringsresultater Resultatene fra elev og foreldreundersøkelsen, nasjonale prøver og kartlegginger, samt kommunalt fastsatte kartleggingsprøver skal gjennomgås og brukes i utviklingsarbeidet ved alle skolene Alle skolene i Stange skal ha gjennomført aktiviteter og kompetanseutvikling i samsvar med plan for Framtida er nå / Ungdomstrinn i utvikling Alle skoler skal følge felles plan for psykososialt miljø og jevnlig oppdatere sine lokale handlingsplaner på dette området Alle skoler skal årlig oppdatere orden - og oppførselsreglement Våren 2014 hadde dialogmøtene følgende tema: Stangeskolen har to overordnede målsettinger: Økt læringsutbytte for alle elever Godt læringsmiljø for alle elever Disse målsettingene skal speile at vi har et dobbelt oppdrag. Vi skal både ivareta at elevene våre skal ha gode faglige resultater og fremme danning. De konkrete målsettingene for framgang i læringsresultater er nedfelt i lederavtalen med den enkelte rektor og gjennomført inn mot budsjett 2015. Dette gjennomføres med noe ulik systematikk og med ulik analysekompetanse og innsatsen på dette området må prioriteres framover. Resultatene fra elev og foreldreundersøkelsen blir presentert og drøftet i elevrådet, i skolens samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg og i det pedagogiske personale hvert år. Skolenes arbeid med de kommunale satsingsområdene har vært tema i dialogmøtene mellom skoleeier og den enkelte skole. Oppfølging av faglige resultater lokale målsettinger videre Psykososialt miljø / orden- og oppførselsreglement Status Framtida er nå / Ungdomstrinn i utvikling Årlige skolebesøk er gjennomført høsten 2014. Tema for skolebesøkene har vært tiltak og praksis etter oppsummering fra dialogmøtene, nasjonale prøver 5/8/9 trinn, klasseledelse og skolens arbeid med læringsstrategier. 4

Kvalitetsarbeid i 2014 Framtida er nå Framtida er nå omfatter alle ansatte i barnehage, SFO og skole i Stange kommune. Programmet gjennomføres med Overordnede mål for Framtida er nå: Vi skal ha en pedagogisk praksis i Stange kommune med profesjonelle voksne som fremmer læring for alle barn og elever i kommunen uavhengig av skole og barnehage, individuelle forutsetninger, kjønn eller foreldrebakgrunn Alle barn og unge skal oppleve helhet og sammenheng fra barnehage og ut grunnskolen. Det skal være et nært samarbeid mellom barnehager og skoler i Stange. Utviklingsarbeidet skal ivareta både sosial og faglig utvikling. Vi skal ha en resultat- og utviklingsorientert kultur, hvor resultater blir analysert som grunnlag for videre utvikling av pedagogisk praksis. Høgskolen i Hedmark (Senter for praktisk utdanningsforskning, SePU) som fagmiljø og med veiledning fra HIPPT. (Hamarregionens interkommunale pedagogisk psykologisk tjeneste) Programmet Framtida er nå avsluttes våren 2016, men arbeidet er langsiktig og vil fortsette også etter formell avslutning av programmet. Gjennom programmet har det pedagogisk personalet ved skolene fått Vi skal ha god analysekompetanse ved å speile egen praksis i økt kunnskap om teorigrunnlag og praksis forhold til som samfunnsoppdraget forskning har dokumentert gir bedre resultater - og prøvet ut og satt i gang tiltak i forhold til dette. Eksempler på tiltak har vært oppstart/avslutning av timer, felles rutiner for foreldresamtaler, alle elever skal bli sett og anerkjent hver dag, tydelige forventninger. Modulene klasseledelse, språk og kommunikasjon er gjennomført i 2014, og modulen Vurdering for læring er i gang. (2015) Vurderingsarbeidet skal bidra til å fremme elevenes læring gjennom løpende underveisvurdering og utrykke elevenes kompetanse. Nyere pedagogisk forskning om elevvurdering vektlegger i økende grad at vurdering skal peke framover og bidra til elevenes læring (Hattie & Timperley, 2007). Vurdering for læring har som mål å forbedre undervisningen, læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Et hovedområde i programmet er læreplanforståelse / lokalt læreplanarbeid. Prinsipper for lokalt læreplanarbeid i Stange: felles mål og innhold som bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene felles arbeidsmåter som bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene tilpasset opplæring som bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene felles pedagogiske standarder og felles metodevalg hvordan vurdering skal gjennomføres Utarbeidelse av felles lokale læreplaner for Stangeskolen er i gang og planlagt tatt i bruk høsten 2015. De lokale læreplanene skal beskrive tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene. Vektlegging av metodefrihet er ingen garanti for gode resultater. All praksis er ikke like bra, og det er i dag god dokumentasjon på hvilke prinsipper for den pedagogiske praksisen som gir det beste læringsutbytte for elevene. 5

Kommunalsjef følger opp utviklingen i skolebesøk, dialogmøter og ledersamtaler. Vi ser en god framgang i forhold til tydeligere felles mål og oppfølging av disse. Observasjoner og tilbakemeldinger viser at vi i sterkere grad er Stangeskolen, mer enn enkeltskoler med individuell praksis. Oppsummering av halvårsrapportene for Framtida er nå, viser imidlertid at skolene har kommet noe ulikt ut i forhold til oppsatte planer. Det er nødvendig med sterkere grad av forpliktelse. Tydelig og systematisk lederfokus på lærernes læring og utvikling er viktig for fortsatt god framdrift. Skoleforskeren Viviane Robinson peker på skoleleders deltakelse og involvering i lærernes læring og utvikling som den viktigste lederdimensjon også for elevers læring. ( Elevsentrert skoleledelse ) Endrings- og utviklingsarbeid i skolen handler om å etablere profesjonelle læringsfelleskap der alle utvikler seg ut fra felles mål og til beste for eleven. Derfor er det også slik at godt fungerende skoler er preget av et sterkt samarbeid og en kollektiv kultur. Dette følges blant annet opp i ledersamling i april 2015. Ungdomstrinn i utvikling Romedal og Stange ungdomsskoler har deltatt i pulje 1 i den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling med utviklingsområdene klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet. Innenfor tema klasseledelse og regning har skolene arbeidet med: Lederansvar og klassen som et sosialt system. Positive og støttende relasjoner Læringskultur og læringsfellesskap Struktur, regler og rutiner Motivasjon og forventninger Prinsipper for god regneopplæring Praktiske eksempler: tilgang til, produsere, prøve ut Elevene skal vite at skolen har regning som satsingsområde Regning skal oppleves som mer relevant. Øke de faglige resultatene Ottestad ungdomsskole startet i pulje 2 høsten 2014 og har samtidig fulgt opplegget i Framtida er nå. Framtida er nå og Ungdomstrinn i utvikling bygger på det samme teorigrunnlaget: Skal elevenes ferdigheter bli bedre, er de avhengige av å ha lærere som er dyktige klasseledere og som har en vurderingspraksis som bygger opp under gode relasjoner, tydelige faglige forventninger til elevene, et trygt læringsmiljø, læringsfremmende tilbakemeldinger og elever som er aktive deltakere i egen læreprosess. I begge programmene legges det opp til arbeid i refleksjonsgrupper og observasjon av praksis, med mål om forbedring. Satsingen fortsetter ved at ungdomsskolene fases inn i Framtida er nå: 6

Comenius Regio Det toårige Comenius-Regio prosjektet: Preventing Early School Leaving avsluttes sommeren 2015. Formålet med prosjektet har vært å bidra til bedre kvalitet i grunnskolen, en mer motiverende skole og på sikt bedre gjennomføring i videregående skole. Resultater fra prosjektet, inkludert anbefalinger og eksempler på god praksis, presenteres i prosjektets sluttkonferanser våren 2015. Ekstern skolevurdering Kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har gått sammen om å benytte ekstern skolevurdering som metode i det skolebaserte vurderingsarbeidet. Det er nedsatt et vurderer korps med skoleledere og lærere fra de fire kommunene. Disse har gjennomgått skolering i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet er at vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk utvikling ved skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra vurderere fra nabokommunene til å se seg selv. I vurderingen involveres elever, foreldre, lærere og skoleledere. Prosessen ender opp i en rapport som presenteres og overleveres skolen og skoleeier. Utviklingsområdene følges opp. I 2014 har Solvin gjennomført eksternvurdering. Alle grunnskolene i Stange kommune vil bli vurdert etter opsatt plan med tre skoler pr år. Det er ønskelig at resultater fra ekstern skolevurdering presenteres også for politisk skoleeier. Fra rapport for skolevurdering Solvin skole, november 2014: Hva vi så og hørte: Gjennomgående gode rutiner og god klasseledelse Felles oppstart i alle timer god struktur Gjennomgang av mål for uka og mål for timen Målene synlige i alle rom Gjennomgang av dagen, hva som skal gjøres og hvilke bøker som skal brukes Bruk av vurderingskriterier i noen grad God arbeidsro I alle klasserom var målene for uka hengt opp på veggen og mål for timen skrevet på tavla. Elevene fortalte at dette var fast, og de bekreftet også at lærerne alltid gjennomgikk alle målene. Lærerne stilte spørsmål for å sikre seg at elevene hadde forstått målene. Elevene var tydelig godt kjent med disse rutinene. Vi så også flere eksempler på at lærerne viste til tidligere målsettinger og at de aktiviserte elevens forkunnskaper i forbindelse med gjennomgang av målsettingene.. Foreldrene fortalte at de har god oversikt over hva elevene skal lære. Videreutdanning For å undervise i fagene norsk og matematikk på barnetrinnet, må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må den som underviser ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Kravene gjelder ved tilsetting. Skoleåret 2013-2014 gjennomførte 4 lærere fra Stangeskolen videreutdanning gjennom nasjonalt program, Kompetanse for kvalitet. Inneværende skoleår er 9 lærere i gang. Fra 2009 og fram til nå, har til sammen 26 lærere fra ulike skoler i Stange, gjennomført denne type videreutdanning (30-60 studiepoeng) hovedsakelig innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk. I fagene matematikk og naturfag ønsker vi å prioritere flest mulig søkere kommende skoleår. Disse utdanningene er nærmest fullfinansiert med statlige midler. Innenfor de øvrige fagene håper vi å kunne tilby inntil 5 lærere studieplass. 7

Telemarksrapporten har gjort en analyse av hvilken formell fagkompetanse elevene i Stangeskolen møter i undervisningen. Skolens behov for kompetanse er avgjørende når studieplasser skal fordeles. Det bør i tillegg settes i gang tiltak der den nye kompetansen kan deles ved skolen og mellom skoler, for eksempel i fagnettverk. Den gode skoleeier Stange kommune deltar i KS utviklingsprogram for folkevalgte og administrative skoleeiere 2014-2015. Målsettingen for dette programmet er å bidra til bedre skoleeierskap og gi folkevalgte og administrativt tilsatte økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Utviklingsprogrammet har hovedvekt på utvikling av den gode styringsdialogen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolenivå. Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nært samarbeid mellom politisk, administrativt og skolenivå. Arbeidet med å forankre og å forbedre tilstandsrapporten har vært et hovedfokus for deltakerne fra Stange kommune: Stange kommunes tilstandsrapport for grunnskolen 2014 og videre skal inneholde konkrete og tydelige styringsmål for læringsresultater og læringsmiljø. Den skal omfatte både kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling og beskrive tellinger, og også fortellinger. Innholdet ikke skal ikke utløse behov for ytterligere kartlegginger og rapporteringer fra skolene. Kommunedelplan oppvekst Høringsutkast til Planprogram for Kommunedelplan oppvekst ble godkjent i formannskapet 19.11.14. Utfordringsbildet for Stange kommune skal gi føringer for hovedtema i det kommende planarbeidet. Stange kommune skal ha klare forventninger til ansatte, elevenes egeninnsats og foreldrenes oppfølging av egne barn i barnehage og skole. Å jobbe for en enhetlig oppvekstsektor i Stange er en kontinuerlig målsetting. Dette betyr at alle som jobber med barn og unge må snakke sammen og samkjøre innsatsen for å gi barn en god oppvekst. PKommunedelplan for oppvekst skal etter planen sluttbehandles i kommunestyret våren 2016. Foreslåtte satsingsområder, kommunedelplan oppvekst Leksehjelp Kommunen plikter å ha et tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen. Fra 1. august 2014 ble de nasjonale bestemmelsene endret slik at leksehjelp kan fordeles fritt på årstrinn. Fra skoleåret 2015/2016 vil leksehjelp i Stangeskolen endres fra å være et tilbud for 1. 4. trinn til et tilbud for 5. 8. trinn i Stangeskolen. Formålet med leksehjelp er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring og gode rammer for selvstendig arbeid. Ny arbeidstidsavtale Arbeidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse, slik at opplæringstilbudet for elevene blir best mulig ivaretatt. Våren 2015 føres det forhandlinger på kommune- og skolenivå i forhold til den totale arbeidstiden for undervisningspersonalet. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å organisere arbeidstiden slik at læringsarbeidet fremmes. Ny avtale skal være gjeldende fra 01.08-2015. 8

Elever og undervisningspersonale Elevtall 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2 200 2 161 2 137 2 091 2 058 Figur 1 Elevtall Stangeskolen Høsten 2014 hadde Stange 2058 elever ved de offentlige grunnskolene. Det har vært en nedgang gjennom de siste 3-5 årene. Elevtallet varierer i dag fra 289 (Hoberg og Stange) til 36 (Espa) Statistisk sentralbyrå (SSB) antar at Stanges folketall fra 2014 til 2030 vil vokse med 9,0 prosent, eller 1 776 personer. SSB ser i samme tidsrom for seg vekst for aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på henholdsvis 5,6 prosent og 5,1 prosent. Det er barn i alderen 6-15 år som er elever i grunnskolen. Veksten for de yngste har allerede begynt. Elevtallene vil få et oppsving fra 2017. Elevtallsveksten skyldes i stor grad tilflytting av barn. De siste årene har den netto tilflyttingen i stor grad skjedd i Arstad/Hoberg-området. (Telemarksforskning: Skolestruktur i Stange kommune) Stange kommune har en høyere andel elever i private skoler enn for landet forøvrig. Det skyldes at det er flere private skoler i distriktet. Andel stangeelever i private skoler har vært stabilt i mange år. Lærertetthet Lærertetthet 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Stange 1.-7. trinn 12,1 12,7 12,6 12,6 12,5 Stange 8.- 10. trinn 16,5 15,7 16,5 15,4 15,9 Nasjonalt 1.-7. trinn 13,1 13,0 13,1 13,3 13,4 Nasjonalt 8.-10. trinn 14,4 14,5 14,6 14,3 14,3 Figur 2 Lærertetthet Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatorene inkluderer timer til spesialundervisning, særskilt språkopplæring og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Det betyr at den reelle gruppestørrelsen er større. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon og ikke et mål i seg selv. På barnetrinnet har lærertettheten i Stange kommune vært stabil og noe høyere enn for landet forøvrig over flere år. Forskjeller i lærertetthet mellom barneskoler i Stange skyldes hovedsakelig skolestørrelse. På ungdomstrinnet har Stange flere elever pr lærer i forhold til nasjonalt nivå. Dette er noe utjevnet for inneværende 4-årsperiode, fordi Romedal ungdomsskole har fått statlig tilskudd til økt lærertetthet. Det er en nasjonal, og kommunal målsetting at opplæringen på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk og variert, samtidig som en rekke praktiske valgfag er innført. En mer praktisk orientert skole kan 9

medføre økt behov for å organisere elever i mindre grupper/økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Læringsmiljø Alle barn og unge har rett til et godt læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Ingen skal bli utsatt for mobbing. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for alle elever på 5-10 trinn ved alle grunnskolene i Stange. Elevundersøkelsen 2014 viser: - Positiv utvikling på de fleste indekser - Ikke store forskjeller i resultat mellom skolene - Antall elever som oppgir at de opplever mobbing har gått ned. Stange kommune er på nasjonalt nivå, men det er fortsatt for stor variasjon mellom skolene. Gjennom programmene Framtida er nå / Ungdomstrinn i utvikling har skolenes personale arbeidet med læringskultur, klasseledelse, motivasjon og forventninger. I Ungdomstrinn i utvikling er det i tillegg klare forventninger om at opplæringen på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk, variert og relevant. Figur 3 viser resultater fordelt på indeksene: trivsel, støtte fra lærerne, støtte hjemmefra, faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medvirkning og felles regler. Det er gledelig å se en slik framgang på indeksene i Elevundersøkelsen som omhandler disse områdene, når vi vet fra forskning at dette har positiv innvirkning på læringsresultater. Det er imidlertid for tidlig å trekke sterke konklusjoner basert på utviklingen fra et år til et annet. 4,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 0,5 1 0 Nasjonalt (Høst 2014) Stange kommune (Høst 2013) Stange kommune (Høst 2014)_1 Figur 3 Elevundersøkelsen 5-10 trinn 10

4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Nasjonalt (Høst 2014) Stange kommune (Høst 2013) Stange kommune (Høst 2014)_1 Figur 4 Fra Elevundersøkelsen 8-10 trinn Figur 4 viser i hvor stor grad elevene på 8-10 trinn i Stange kommune mener at opplæringen er praktisk, variert og relevant. Det er et statlig mål å skape et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring, og som gir bedre læring gjennom mer praktisk og variert opplæring. Disse målene uttrykkes og begrunnes i Kunnskapsdepartementets strategi for ungdomstrinnet: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/strategiplaner/f_4276_b_web.pdf En tydelig framgang på disse indeksene slik vi ser i Stange kommune fra 2013-2014, bør på sikt ha en positiv innvirkning på faglige resultater. Mobbing/krenkende atferd Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken. Andelen elever som oppgir at de opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden» På nasjonalt nivå er prosentandelen 4,7 (7 trinn) og 4,8 (10.trinn) Prosentandel elever i Stange som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger pr mnd eller oftere 2010 2011 2012 2013 2014 10,5 10,4 8,9 5,9 4,1 Figur 5 Elevundersøkelsen: Mobbing kommunenivå 4,1 % av elevene (48 elever) på 5-10 trinn i Stangeskolen oppgir i 2014 at de blir mobbet 2-3 ganger pr måned eller oftere. I 2010 var dette tallet 10,5 %. Opplevd mobbing oppgis noe lavere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Jenter melder om noe mindre grad av mobbing enn gutter. 11

5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Figur 6 Opplevd mobbing - skolenivå (NB annen skala) Vallset skole: Elevundersøkelsen viser en høy score på trivsel blant elevene, og at det er lite mobbing. Dette er et arbeid som vi jobber kontinuerlig med. Trivselsledere i matfri 4 dager pr uke, er et godt bidrag til miljøet på skolen Det har vært nedlagt et grundig og langsiktig arbeid ved alle skolene for å etablere og forbedre felles rutiner for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Dette er et arbeid som fortsetter kontinuerlig og som spesielt må intensiveres ved de skolene som ikke har hatt den samme gode utviklingen. Tallene i figuren ovenfor, viser et gjennomsnitt ved alle skolene høsten 2014. Indeksen følger en skala fra 1-5, hvor 5 indikerer ingen mobbing. Vi vet at mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett foregår mest utenfor skolen og ikke alltid avdekkes i Elevundersøkelsen. Derfor er det spesielt viktig med et tett samarbeid med hjemmet og felles ansvar for å forebygge og å løse digitale mobbesaker. Læringsresultater Målsettinger Alle skolene skal i samarbeid med kommunalsjef, sette konkrete mål for framgang i læringsresultater Resultater fra nasjonale prøver og kartlegginger, samt kommunalt fastsatte kartleggingsprøver, skal gjennomgås og brukes i utviklingsarbeidet både på individog systemnivå på alle skolene. De konkrete målsettingene for framgang i læringsresultater er nedfelt i lederavtalen med den enkelte rektor og gjennomført inn mot budsjett 2015. Dette gjennomføres med noe ulik systematikk og med ulik analysekompetanse og innsatsen på dette området må prioriteres framover. 12

60 50 40 30 20 10 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Fra og med 2014 publiserer Utdanningsdirektoratet de nasjonale prøvene på en ny skala, som i år ikke er direkte sammenlignbar med resultater fra tidligere år. På sikt vil den nye skalaen gjøre det enklere for skoler også å følge sin egen utvikling. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig ikke bare å se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater. På 5. og 8-9 trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med Engelsk målene for den grunnleggende Lesing ferdigheten lesing. På Regning kommunenivå for 5.trinn er Stange Stange et skalapoeng under landsgjennomsnitt i lesing. (49) Arstad, Hoberg, Solvin og Stange skoler har et snitt som ligger på Nasjonale prøver 5. trinn 2014 eller over landsgjennomsnitt, Breidablikk, Espa, Tangen, Vallset og Åsbygda under. Med unntak av Breidablikk skole, ser utfordringen for skolene som har svake resultater, å være at det er for stor andel elever på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver på 8 trinn måler kunnskaper elevene har med seg fra barnetrinnet. Samtlige ungdomsskoler har svakere resultat i lesing på 8. trinn enn forventet - og under landssnitt. Med unntak av Ottestad ungdomsskole, sees lignende tendens også for 9. trinn. 0 Figur 7 Nasjonale prøver 5. trinn 2014 Nasjonale prøver 5.trinn 2014 Praksisfortelling fra Solvin skole En metode som har økt både leselyst og lesekompetanse i 2. klasse på ganske kort tid, er det vi kaller kamerathjelp. En gruppe lesesterke elever har fått eksplisitt undervisning i hvordan de skal veilede og støtte medelever i sin leseprosess. Kamerathjelperne skal først lese teksten i et rolig tempo, mens den som får støtte følger med pekefingeren. Etterpå skal den som skal få støtte lese for kamerathjelperen. Kamerathjelperen skal følge nøye med når han/hun leser. Ved feillesing skal kamerathjelperen vise tilbake til det feil - leste ordet (setningen), og hjelpe med - eleven med å avkode nøyaktig, gjerne ved hjelp av stavelseslesing. Kamerathjelperen skal under hele prosessen gi positiv tilbakemelding, og varm støtte. Hatties forskning viser at denne formen for arbeid er svært positiv for både den som gir og mottar støtten, men faktisk i enda høyere grad for den som gir. Hjelperne utvikler større ferdigheter, og større innsikt i egen lesing. Begge parter vurderer til slutt, i samarbeid med læreren, den andres innsats. Hva var bra? Hva må vi jobbe med videre? Barna må da gi konstruktiv tilbakemelding. 13

60 50 40 30 20 10 0 Figur 8Nasjonale prøver 8. trinn 2014 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning. På kommunenivå er Stange et skalapoeng over landsgjennomsnitt i regning. (51) Arstad, Breidablikk, Espa, Hoberg, Solvin, Stange, Vallset har et snitt som ligger på eller over landsgjennomsnitt, menstangen og Åsbygda har et lavere snitt og for stor andel elever på laveste nivå. Romedal og Stange ungdomsskoler har svakere resultat i regning på 8. trinn enn forventet og under landssnitt. Både på 8. og 9. trinn har Ottestad resultat over landssnitt, Romedal og Stange under. Nasjonale prøver 8. trinn 2014 Engelsk Lesing Regning 60 50 40 30 20 10 0 Figur 9 Nasjonale prøver 9. trinn 2014 Engelsk Nasjonal prøve i engelsk er en leseprøve som blant annet tester leseferdighet, forståelse, ordforråd og informasjonshenting på engelsk. Prøven tester ikke muntlige ferdigheter, som er en viktig del av et språkfag. På kommunenivå er Stange på landsgjennomsnitt i engelsk (50) Arstad, Breidablikk, Hoberg, Solvin, Vallset har resultater over landsgjennomsnitt, Espa, Stange, Tangen og Åsbygda har et lavere snitt og for stor andel elever på laveste nivå. Ingen av ungdomsskolene har resultat over landssnitt i engelsk. Nasjonale prøver 9. trinn 2014 Lesing Regning Konklusjoner nasjonale prøver Jenter på 5 trinn har gjennomgående bedre resultat enn gutter. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må en være forsiktige når en sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Det er derfor ikke uventet at variasjonen er større fra år til år ved de minste skolene. Stange barneskole ser ut til å slite med svake resultater på nasjonale prøver over tid, men har hatt framgang i lesing og regning i år. Det er gledelig å se at den positive utviklingen ved Solvin, Vallset, Hoberg fortsetter. 14

En generell utfordring ser ut til å være overgangen til ungdomstrinnet, med svakere resultater på 8 trinn enn forventet også fra skoler med forholdsvis gode resultater på 5. trinn. Dette tilsier behov for økt innsats på 5-7 trinn og et tett samarbeid mellom barne- og ungdomstrinnet i forbindelse med overgangen. Karakterer/ eksamen matematikk, norsk, engelsk 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Målsettinger Forskning viser at mange elever som har karakteren 3 eller 2010-2011 svakere, får problemer med å 2011-2012 gjennomføre videregående 2012-2013 skole. Det er et mål at flest 2013-2014 mulig elever skal komme over denne grensen Eksamen er sluttvurdering av elevenes kompetanse etter 10 år i grunnskolen. Eksamenskarakteren er én av mange faktorer som beskriver elevens læringsutbytte. Skriftlig eksamen gjennomføres i fagene norsk hovedmål og sidemål, Figur 10 Skriftlig eksamen engelsk 2014 matematikk og engelsk. Det er om lag 20-30 elever ved hver skole som trekkes til hvert av eksamensfagene. Med et så lite antall, må en regne med variasjon fra år til år. Skriftlig eksamen engelsk 2014 Engelsk Eksamensresultatene i engelsk er over nasjonalt nivå i Stange kommune i 2014. Både Ottestad og Stange ungdomsskoler har resultat over nasjonalt nivå. Praksisfortelling fra Stange ungdomsskole: Stange ungdomsskole har prøvet ut ny tentamensform. Tentamen fordeles over to dager. Før dag 2, får elevene tilbakemelding og veiledning slik at de kan forbedre teksten før endelig innlevering og vurdering. Elev 9. trinn: «Veldig bra å få tilbakemeldinger hvor man har mulighet for å gå inn og forandre/forbedre teksten før man får vurdering på den» Lærer: «Som lærer gir det mulighet for tettere oppfølging av hver enkelt elev. Elevene tar til seg tilbakemeldingen på en helt annen måte. Slik type tilbakemelding er også tidsbesparende.» 15

Matematikk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Eksamensresultatene i matematikk er under nasjonalt nivå i Stange kommune i 2014. Videreutdanning for lærere innenfor fagene matematikk og øvrige realfag har høy prioritet både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Figur 11 Skriftlig eksamen matematikk 2014 Skriftlig eksamen matematikk Prinsipper for god regneopplæring (Utdanningsdirektoratet) 1. Sett klare mål, og form undervisningen deretter 2. Vær bevisst i valg av oppgaver 3. Varier mellom arbeid i hel klasse, i mindre grupper og individuelt 4. Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før 5. Bruk det matematiske språket aktivt 6. Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet 16

4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 12 Skriftlig eksamen norsk hovedmål 2014 4,0 Skriftlig 3,5 eksamen norsk hovedmål 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Norsk Eksamensresultatene i norsk hovedmål er under nasjonalt nivå i Stange kommune i 2014, med Ottestad som eneste ungdomsskole på nasjonalt nivå. Både Ottestad og Romedal har hatt framgang på eksamen i norsk hovedmål fra 2013. I norsk sidemål har alle ungdomsskolene resultater under nasjonalt nivå og også under fylkesnivå. Konklusjoner karakterer / eksamen Med unntak av matematikk, er det forholdsvis stor forskjell i gutter og jenters resultater. Denne forskjellen sees også i øvrige fag. Gode tiltak som gjør at gutter øker sitt læringsutbytte, vil ha stor innvirkning på grunnskolepoeng og på gjennomføring i videregående skole, men resultatene til jenter, viser at Stange og Hedmark også her har utfordringer i forhold til nasjonalt nivå. Figur 13 Skriftlig eksamen norsk sidemål 2014 Skriftlig 4,5 eksamen norsk sidemål 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 14 Resultater skriftlig eksamen 2014, sammenlignet kjønn Eksamensresultater Stange kommune 2014 sammenlignet kjønn Begge kjønn Gutter Jenter Elever som har positive relasjoner til sine lærere er mer motiverte for å jobbe med faglige aktiviteter enn andre elever. De synes i større grad det som skjer på skolen er meningsfylt og verdt å bruke tiden sin på. De vil også i større grad forsøke å mestre utfordringer som oppstår i skolehverdagen på en konstruktiv måte. Generelt er det større bevissthet rundt betydningen av gode lærer-elev relasjoner for de yngre elevene enn for de eldre. Positive lærer-elev relasjoner har aller størst effekt for tenåringer. Det betyr at elever i ungdomskolen og i videregående skole som har lærere som inngår i positive relasjoner til dem, vil kunne ha svært stor nytte av dette, både faglig sosialt. Relasjonen til lærer betyr like mye for jenter og gutter, men det er høyere andel av positive relasjoner mellom lærere og jenter enn mellom lærere og gutter. (May Britt Drugli, professor, Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU), NTNU.) 17

Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er et gjennomsnitt av avsluttende karakterer som føres på vitnemålet. Det er bekymringsfullt at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Sett i siste 5 års gjennomsnitt har Stange kommune grunnskolepoeng under nasjonalt nivå, og så vidt over fylkesnivå. 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Snitt siste 5år Nasjonalt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3 40,1 Hedmark 39,1 38,9 39,1 39,2 39,3 39,1 Stange kommune 39,6 38,9 39,2 40,1 39,0 39,4 Ottestad 40,7 38,6 40,2 40,7 40,4 40,1 Romedal 38,9 37,4 37,0 39,6 38,1 38,2 Stange 39,3 41,0 40,5 39,8 37,9 39,7 Figur 15 Grunnskolepoeng siste 5 år I forbindelse med politisk behandling av tilstandsrapporten for 2013 vedtok kommunestyret: Kommunestyret ber om at elevene ved skolene i Stange skal prestere over landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng innen 2 år, og at det er et mål at Stange skal bli en av de 3 beste kommunene i Hedmark når det gjelder grunnskolepoeng innen 10 år. Fra 2013 til 2014 sees ikke framgang i grunnskolepoeng ved ungdomsskolene i Stange. Samtidig sees framgang på nasjonalt nivå. Ottestad har som eneste ungdomsskole i kommunen så vidt over landssnitt i 2014. Jenter i Stange kommune har høyere grunnskolepoeng enn gutter. (Grunnskolepoeng siste 5 års gjennomsnitt, Stange kommune: Jenter 41,6, gutter 37,3) Det er grunn til bekymring over den vedvarende store forskjellen mellom gutter og jenters skoleresultater i Hedmark generelt, og den store (relativt til nasjonal statistikk) forskjellen mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring spesielt. (Tilstandsrapport Hedmark fylkeskommune 2012-2013) 9 kommuner i Hedmark har høyere grunnskolepoeng enn Stange, 10 kommuner har lavere. 18

Figur 16 Grunnskolepoeng kommuner i Hedmark 2010-2014 Gjennomføring Figur 17 Andel elever bestått videregående opplæring i løpet av 5 år, sammenslått kullene 2005-2008 97,3 % av stangeelevene begynner i videregående skole direkte etter 10. trinn. Men dette tallet gir ingen indikasjon om gjennomføring. Det er mange ulike forhold som kan forklare gjennomføring i videregående opplæring. Av disse er det elevenes grunnskolepoeng, som har sterkest direkte effekt gjennomføring. I Hedmark er det satt mål om at 73% av ungdommen 19

fullfører og består videregående opplæring innen 2015.(Vedtak i Fylkestinget 2011) Tilstandsrapporten for videregående skoler i Hedmark viser positiv utvikling i gjennomføringsstatistikken de siste årene, med unntak av 2008-kullet, hvor andel elever som har gjennomført videregående skole har gått ned. Dersom en sammenligner 5- årsperiodene 2004-2007 og 2005-2008, sees en positiv utvikling i Hamarregionen og også i Stange. I Stange har andel elever som har bestått videregående opplæring i løpet av 5 år i disse periodene økt fra 66,2% til 67,6%. Nasjonalt gjennomsnitt for perioden 2005-2008 er 70,6%. Spesialundervisning Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning. Det er både et nasjonalt og lokalt mål at flere elever skal få bedre utbytte av den ordinære opplæringen, slik at behovet for spesialundervisning går ned. Tallene for Stange viser at andel elever som får spesialundervisning har gått betydelig ned den siste 5- årsperioden og at flere av disse elevene nå får denne opplæringen innenfor klassefellesskapet enn tidligere. På nasjonalt nivå er andelen elever som får spesialundervisning 7,9 % for skoleåret 2014-2015 og 5,2 % i Stange kommune. Inneværende skoleår, er det om lag dobbelt så mange gutter som jenter i Stangeskolen, som har vedtak om spesialundervisning. Andel elever som har vedtak om spesialundervisning er fortsatt høyest på ungdomstrinnet - og lavest på 1-3 trinn. Disse forskjellene i kjønn og alder, følger nasjonale trender. Minoritetsspråklige elever Skoleåret 2014-2015 har Stangeskolen 103 elever som har vedtak om særskilt norskopplæring. Om lag halvparten av disse elevene får i tillegg opplæring på sitt morsmål i deler av skoletiden. Det er ikke mulig å skaffe lærer til alle språk som er morsmål i Stangeskolen. Elever som har rett til og behov for opplæring på morsmålet og hvor det ikke er mulig å finne tospråklig lærer med kompetanse, får styrket opplæring i norsk i stedet. Det gis tilbud om intensiv norskopplæring til nyankomne elever i innføringsklasser ved Stange skole og Stange ungdomsskole. Inneværende år har vi 2 grupper (5-7 trinn, 8-10 trinn) Tilbudet gis som et heldagstilbud. Elevene får norskopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter etter egen læreplan. De følger aktuelle klassetrinn i praktisk-estetiske fag. Elever på 1. trinn får all sin opplæring ved nærskolen. Elevene følger i utgangspunktet opplæring i innføringsklasse i ett år. Enkelte elever har behov for denne type opplæring i kortere tid, andre noe lenger. Alle minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper kartlegges minst en gang i året. Skoleeier gjør en analyse av disse resultatene hvert år. Denne kartleggingen er utgangspunkt for tildeling av ekstra timer til de aktuelle skolene og for organisering av språkopplæringa. Mange elever har god framgang i sin norskopplæring, men enkeltelever kan slite med språkinnlæring over lengre tid. Skolene er med utgangspunkt i denne kartleggingen, tildelt en samlet ekstraressurs innenfor en ramme på 6500 årstimer til norsk- og om lag 3000 årstimer til støtte på morsmål for skoleåret 2014-2015. I tillegg har de skolene med størst andel 20

minoritetsspråklige elever, fått en større andel av timer til generell styrking av norsk og matematikk på 1-4 trinn. Ved innføring av leksehjelptilbud vil det være et spesielt ansvar å sikre at minoritetsspråklige elever som har behov for leksehjelp får delta. Konklusjoner Positive funn: Økt grad av kollektiv praksis i skolene Større grad av konkrete målsettinger for fag og resultater Den positive faglige utviklingen ved enkelte skoler fortsetter Positiv utvikling i Elevundersøkelsen nedgang i mobbing Økt antall lærere som deltar i videreutdanning Over nasjonalt nivå på skriftlig eksamen i engelsk Høyere gjennomføringsprosent i videregående skole Utfordringer: Forpliktelse og systematisk arbeid med Framtida er nå ved alle skoler Ikke like god nedgang i opplevd mobbing/krenkelser ved alle skolene For store forskjeller i resultater for jenter og gutter Fortsatt barneskoler med for svake resultater på nasjonale prøver Faglige utfordringer for mange elever ved overgang til ungdomstrinnet Grunnskolepoeng i Stangeskolen er ikke tilfredsstillende Mål og tiltak i 2015 Det foreslås ikke nye omfattende satsinger. Det er mange store prosjekter og programmer som skal videreføres. Vi ser det som viktig å holde fast ved disse framfor å innføre nye. Det vil imidlertid bli arbeidet med økt forpliktelse og systematikk innenfor eksisterende satsingsområder med tanke på at dette er tiltak som skal settes i drift. Mål for 2015 og langsiktig Bedre læringsresultater Økt kollektiv kapasitet og praksis i pedagogisk personale Sterkere mål og resultatstyring Tiltak skal bygge på det som forskning viser har positiv effekt på læring Tiltak i 2015 Videreføre arbeidet med Framtida er nå / Ungdomstrinn i utvikling Comenius Regio avslutte prosjekt og dele god praksis Videreføre arbeidet med Vurdering for læring Utarbeide og ta i bruk felles lokale læreplaner og felles arbeidsmetoder som har dokumentert positiv effekt på læring 21

Gjennomføre ekstern skolevurdering ved 3 skoler i 2015 (Vallset, Åsbygda, Romedal usk) Videreføre fagnettverk for lærere, spesielt for å lette overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn Videreføre ledernettverk Ungdomstrinn i utvikling i regionen Fortsatt satsing på videreutdanning for lærere skolenes behov for kompetanse er avgjørende i prioritering av fag og lærere Videreføre arbeidet med programmet Den gode skoleeier Fortatt systematisk arbeid med matematikk, grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier (ØLU) Identifisere og igangsette tiltak som virker positivt på spesielt gutters læringsutbytte Utarbeide Kommunedelplan for oppvekst 2015-2020 22