Den gode skole og barnehage i Kongsvinger Styringselementer og fokus på kvalitet Styringsdokument 2/3: Kvalitetssystemet for barnehage, skole og barnevern Rapport for 2009 Mars 2010 1
INNHOLDSFORTEGNELSE Konklusjon side 4 Rapporten er bygd opp slik Slik skal tallene leses DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE side 5 Rapporten bygger på: Læringspolitisk strategi 2007-2010 Prognose for elevtallsutviklingen til 2021 fordelt på skolekretser Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2009 side 7 1. Læringsutbytte 2. Sosial kompetanse 3. Samarbeid 4. Fag- og timefordeling 5. Utviklingsarbeid i barnehage og skole DEL II: KVALITETSSYSTEM FOR BARNEHAGE OG SKOLE side 10 Dialogbesøk Skoleeiers forsvarlige system Styringskort 2009 DEL III: LÆRINGSUTBYTTE OG SAMARBEID side 11 Obligatoriske tester 2. trinn vår 2008 og 2009 Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2008 og 2009 Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008 og 2009 Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008 og 2009 Frammøteprosent foreldremøter 2008 og 2009 Brukerundersøkelser 2009 Elevundersøkelsen 7.og 10.trinn 2009 DEL IV: BARNEVERNET side 15 DEL V: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON side 17 Rapportering på utfordringer fra årsmeldingen 2008 (barnehagene, skolene, barnevernet) Felles utfordringer for oppvekst Utfordringer 2010 Konklusjon 2
VEDLEGG side 20 Nøkkeltall fra GSI og KOSTRA vedlegg 1 Sykefravær i barnehager, skoler og barnevern 2008 og 2009 vedlegg 2 Fronter påloggingsstatistikk 2008-2010 vedlegg 3 3
KONKLUSJON Resultater og måloppnåelse sett i forhold til ressursinnsats er samlet sett god i forhold til sammenlignbare grupper og landsgjennomsnitt. Dette kan blant annet tilskrives stabilitet og høy kompetanse blant personalet i skoler/ SFO, barnehager og barnevernet. Det er mange tendenser som peker i riktig retning: Full barnehagedekning - Toppen gjort permanent. Bedre læringsresultater Snuoperasjonen i barnevernet Redusert antall enkeltvedtak/spesialundervisning Økt fokus på tidlig innsats Etablering av Barn og unge enheten De positive resultatene på medarbeider- og brukerundersøkelsen Vedlikeholdet som har skjedd på mange av enhetene. Utfordringen blir å videreutvikle alt det som trekker oppvekst i riktig retning og samtidig justere kursen der det trengs. Barnevernet har snudd en negativ utvikling. Utfordringen blir å ta dette utgangspunktet med inn for å forsterke det positive i Barn- og unge enheten. Tidlig innsats virker utfordringen er å prioritere slik at det kan fortsette. Det er aldri nok ressurser til alle gode formål. Kvalitetsmeldinga for 2009 er også et utgangspunkt for å planlegge videre slik kommunedelplan oppvekst, som blir lagt ut på høring i juni, legger opp til. Kvalitetsmelding 2009 er også siste melding før strategidokumentet og kvalitetssystemet fra 2007 revideres. Suksess og utfordringer går ofte hånd i hånd. Full barnehagedekning er på plass og fortsatt full barnehagedekning som mål står ved lag. Det krever nok kapasitet i forhold til at behovet er sterkt skiftende med størst press i vårhalvåret. Behovet må vurderes ikke bare i forhold til prognoser, men i forhold til ønske om befolkningsvekst. Brukerundersøkelsen med barnehagene på topp viser at det leveres gode tjenester innen oppvekst. Å identifisere områdene for forbedring og sette inn riktige tiltak, kan gjøre tjenestene enda bedre! I det ligger at det ikke er nok å gjøre tingene riktig, men å gjøre de riktige tingene. Det blir et stadig sterkere fokus på grunnskolens samfunnsmandat som leverandør til videregående skole. Folkehelseperspektivet er også inne i skoler og barnehager på en stadig tydeligere måte. 4
RAPPORTEN ER BYGD OPP SLIK: Del I: Del II: Del III: Del IV: Del V: Innledning og måloppnåelse Kvalitetssystem for barnehage og skole Læringsutbytte og samarbeid Barnevernet Utfordringer og konklusjon SLIK SKAL TALLENE LESES: Grunnskolepoeng: Kostratall: GSI tall: Eksamensresultater: Elevundersøkelsen: Nasjonale prøver: Beregnes ut fra standpunktkarakterer i 13 fag og alle eksamenskarakterer. Kan leses som snittkarakter ved å flytte komma en plass til venstre. Baseres på rapportering fra kommunene. Merk: spørsmålene besvares med antall, prosent eller kroner. Faktarapport fra skolene pr 1.10 hver år. Antall eller prosent framgår av tabellen. Gis på en skala fra 1 6 med 6 som beste karakter Gis på en skala fra 1-6 med 6 som beste resultat bortsett fra mobbing der det etterstrebes lavest mulig tall Se info over tabellene. DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE Rapporten bygger på: Læringspolitisk strategi 2007 2010 Kvalitetssystem for barnehage og skole Overordnet styringskort for oppvekstsektoren Kostra-rapport for 2008 og 2009 GSI-tall for 2008 og 2009 Elevundersøkelsen 2009 Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2008 og 2009 Lese- og matematikkprøver 2.trinn 2008 og 2009 Eksamensresultater 2008 og 2009 Informasjon fra enhetene Medarbeider- og brukerundersøkelser Læringspolitisk strategi 2007 2010 Kommunestyret er skoleeier og i det ligger et overordnet ansvar for tilbudet i skoler og barnehager. Barnehage og skole er deler av et felles, sammenhengende opplæringsløp. Dette forutsetter et sterkt fokus på samarbeid. 5
Læringspolitisk strategiplan for 2007 2010 ble vedtatt av kommunestyret 21. juni 2007 med følgende felles verdigrunnlag: Ny rammeplan for barnehager og krav til kvalitetsvurdering i barnehageloven Kunnskapsløftet og krav til kvalitetsvurdering i Opplæringsloven Spesielle forhold i lokalsamfunnet Kongsvinger Det etiske verdigrunnlaget for kommunen og for arbeidet med barn og unge Bygnings- og utstyrsmessige forutsetninger Godt lederskap og medarbeiderskap Faglig kompetanse og medarbeiderskap Prognose for elevtallsutviklingen til 2021 fordelt på skolekretser Tabell 1: Prognoser for antall barn i alderen 0-5 og 6-12 år fram mot 2021 er basert på reelle tall 2000-2009: 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 Langeland 0-5 år 273 287 308 326 325 306 300 Langeland 6-12 år 363 372 383 374 365 369 381 Vennersberg 0-5 år 230 240 229 248 244 234 217 Vennersberg 6-12 år 309 316 326 321 315 322 319 Marikollen 0-5 år 263 261 269 261 255 254 256 Marikollen 6-12 år 333 339 326 331 323 331 329 Austmarka 0-5 år 51 43 40 36 32 30 29 Austmarka 6-12 år 88 69 60 50 44 40 40 Brandval 0-5 år 57 59 54 49 45 45 44 Brandval 6-12 år 112 93 64 63 58 54 53 Lundersæter 0-5 år 23 20 16 15 14 14 14 Lundersæter 6-12 år 51 26 25 21 21 20 21 Roverud 0-5 år 101 99 87 84 84 90 88 Roverud 6-12 år 144 132 125 122 131 126 122 Tabell 2: Diagram over elevtallsutviklingen i skolekretsene fram mot 2021. 800 Antall 700 600 500 400 300 200 100 Brandval Austmarka Langeland Lunderseter Marikollen Roverud Vennersberg 0 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 År Prognosene viser at Marikollen øker sitt elevtall, mens Langeland forblir største skole. Utkantskolene kan få til dels store reduksjoner, men nybygging, tilflytting og generasjonsskifte kan endre på prognosene. Barnetallet kan endres mye i forhold til den planlagte utbyggingen som kommuneplanen som ble vedtatt i 2009 legger opp til. 6
Den varierende standard på bygningsmassen er velkjent likeså er behovet for oppgradering av utemiljøet/ lekeapparater i skoler og barnehager kjent. Trangboddhet og det som ellers kommer inn under barnehage- og skolestruktur blir satt på dagsorden i forbindelse med Kommunedelplan oppvekst. Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2009 Målene er hentet fra Læringspolitisk strategi 1.Læringsutbytte: Grunnleggende ferdigheter Mål: Barn som har gått i Kongsvingers barnehager og skoler skal ha gode grunnleggende ferdigheter og være vinnere på framtidas arbeidsmarked. Status: Sum grunnskolepoeng 2009 (36,9) viser en svak oppgang fra 2008 (36,6), men ligger under Hedmark (38,4) og landsnivå (39,5). Jfr vedlegg 1. Eksamensresultatene fra 2008 til 2009 viser bedring (se tabeller som viser variasjoner fra skole til skole). Jfr side 13. Obligatoriske kartleggingsprøver i norsk for 2.trinn viser en klar forbedring fra 2008. Andelen elever over kritisk grense var 2009 88,7% mot 82,8 i 2008. Elever på eller under kritisk grense gikk fra 17,2% i 2008 til 11,3%. Resultatene vil bli fulgt opp på enhetsnivå og kommunenivå. Jfr side 11-12. I matematikk er tendensen den samme. Elever over kritisk grense gikk opp fra 84,9% i 2008 til 93,75 % i 2009. Andel elever på eller under kritisk grense sank fra 15% i 2008 til 6,2% i 2009. Jfr. side 11-12. Tilpasset opplæring Mål: Tilpasset opplæring skal være grunnleggende prinsipp for barnehager og skoler i Kongsvinger. Status: Samarbeidsavtalen med GPPS er fornyet slik at ny avtale gjelder fra nyttår. Konsekvenser for Kongsvinger er at systemrettet arbeid blir lagt til det kommunale systemet ved Barn- og ungeenheten. De pedagogiske medarbeiderne skal jobbe tverrfaglig med helse og barnevern ute i skole og barnehager. Kongsvinger har i 2009 redusert antall enkeltvedtak fra 8,6% i 2008 til 7,7%. Dette samsvarer nå med landsgjennomsnittet på 7,6%. Kostragruppe 8 har 8,3%. Jfr vedlegg 1. Lærertettheten på barnetrinnet er stabil i forhold til 2008. Kongsvinger har i 2009 flere elever pr lærer på barnetrinnet (14,5) enn Kostragruppe 8 (13,0), Hedmark (12,4) og nasjonalt (13,2).Jfr vedlegg 1. På ungdomstrinnet er den gjennomsnittlige gruppestørrelsen 0,6 elever mindre enn i 2008, men Kongsvinger har likevel flere elever pr lærer på ungdomstrinnet (15,2) enn Kostragruppe 8 (14,3), Hedmark (14,8) og nasjonalt (14,8).Jfr vedlegg 1. Elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn viser at Kongsvinger scorer lavere på fysisk læringsmiljø, men ellers viser tallene liten variasjon i forhold til Hedmark og nasjonalt. Jfr side 15. 7
Kommunelogopeden driver behandling av enkeltbarn, men også forebyggende tiltak ved kartlegging av barn ved overgang barnehage skole dersom behov for ekstra tiltak ved skolestart skal vurderes. Dette er et viktig tiltak for å kunne starte med tilpasset opplæring fra dag en. Tyvstart for alle har vært styrking av begynneropplæringen i basisfag ved alle skoler på 1. og 2. trinn.(rapport våren 2010) Arbeidet med å sertifisere dysleksivennlige skoler har startet. Digitale verktøy Mål : Digitale verktøy og bruken av disse skal være et grunnleggende element i all opplæringsvirksomhet i Kongsvingers barnehager og skoler. Foresatte skal kunne nytte IKT i samarbeid og informasjon med barnehage og skole. Status: Antall elever pr datamaskin ligger på landsgjennomsnittet. Nytt administrasjonssystem for barnehager og skoler tatt i bruk. Fronter er innført som lærings- og kommunikasjonsplattform for skolene. Elev- og foreldrebruken varierer fra skole til skole. Innføring av Fronter skal bidra til økt foreldreengasjement og mer læring for elevene.jfr vedlegg 3. Samordnede digitale hjemmesider er utviklet for hver enhet. Digitale skjema- og informasjonssider for oppvekstområdet er innført. Det er felles inngang til skoler og barnehager via kommunens hjemmeside. Den enkelte enhet har hjemmeside med informasjon om pedagogisk plattform og nyheter. Datatilgangen på Brandval, Roverud og Austmarka har til tider vært problematisk.dette påvirker bla bruk av Fronter. Forholdene er bedret. Når kapasiteten fortsatt ikke er optimal, skyldes dette at nettilgangen ikke er god nok. De fleste skolene har tatt i bruk elektroniske tavler Smartboard. Alle lærere i Kongsvinger har datamaskiner. 2. Sosial kompetanse: Sosial kompetanse hos barn og unge Mål: Barn i Kongsvinger barnehager og skoler skal kunne samarbeide i team med ulike språk, kulturer, etnisitet, religioner, alderssammensetninger og kjønn. De skal ha gode kunnskaper, høy sosial kompetanse og god helse. Barnehager og skoler skal være mobbefrie. Status: Elevundersøkelsen på 7.og 10. trinn 2009 viser at elevene trives på samme nivå som for Hedmark og hele landet (4,3).Enkelte skoler ligger over dette. Jfr tabell side 15. Elevundersøkelsen på 7.og 10. trinn 2009 viser at elevene ligger på samme nivå som Hedmark og landet når det gjelder mobbing.jfr tabell side 15. Alle skoler har planer mot mobbing og for trivsel. Planer for sosial kompetanse finnes eller er under utvikling i enhetene. Ved Vennersberg skole representerer elevene ca 30 nasjonaliteter. Det prøves ut oppstartklasse ved Vennersberg som favner elever fra alle skoler som har et behov for å lære norsk. Elevene som bor på flyktningmottaket sogner til Langeland skole 8
3. Samarbeid: Mål: Det skal være et helhetssyn på ressurser rundt barns utvikling og læring gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, kultur-fritid og andre private og offentlige instanser som har oppgaver knyttet til barn og unge. Barn og foreldre skal ha reell innflytelse på læringsarbeidet faglig og sosialt. Barns og foreldres medinnflytelse og medvirkning Mål: Barn og foreldre skal ha reell mulighet for innflytelse på læringsarbeidet faglig og sosialt. Status: I vedtatt rusplan er forebyggende arbeid lagt til Barn- og ungeenheten. Dette arbeidet startes opp som en del av organiseringen av den nye enheten. I dette arbeidet er brukermedvirkning særlig viktig. Elev- og foreldresamtaler gjennomføres ved alle skoler og barnehager minst to ganger årlig. Foreldremøter avholdes i henhold til opplæringsloven ved alle skoler og barnehager. Målsetting er i snitt 80% oppmøte. Jfr tabell side 13-14. Det er opprettet samarbeidsutvalg ved alle skoler og barnehager. Kommunalt brukerråd er opprettet for barnehagene og for skolene. Det er valgt Ungdomsråd. Samarbeid barnehage skole Mål: Det skal være et helhetssyn på ressurser rundt barns utvikling og læring gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, kulturfritid og andre private og offentlige instanser som har oppgaver knyttet til barn og unge. Status: Plan for overgangsrutiner barnehage-skole og barnetrinn-ungdomstrinn utprøvd i 2009. Barnehage, skole og barnevern er organisert under felles ledelse. Omstrukturering av Den kulturelle skolesekken i samarbeid med kultursektoren for å utvide samarbeide til kulturlivet i bred forstand er gjennomført. Skolene har etablert samarbeid med ulike lag og foreninger. 4. Fag- og timefordeling Mål: Fag- og timefordelingen skal sikre den enkelte skole organisatorisk handlingsrom. På den måten vil fag- og timefordelingen kunne anvendes som et verktøy i utviklingen av den enkelte skoles pedagogiske profil. Status: Fag- og timefordelingen er samordnet mest mulig i forhold til alle skolene. 5. Utviklingsarbeid i barnehage og skole Mål: Barnehagene og skolene skal hver for seg og/eller i samarbeid med andre ta initiativ til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidet skal virke fremmende på læringsmiljøet. Alle enhetene skal tydeliggjøre et kollektivt ansvar for utviklingsarbeidet, slik at dette bidrar til en kollektiv forståelse for den enkelte enhets pedagogiske profil. 9
Status: Den enkelte enhet har styringskort som bygger på oppvekstsektorens styringskort. Det drives entreprenørskap ved flere av skolene. Det samarbeides i kommunale nettverk på tvers av skolene Det er fagkoordinatorer ved alle skolene for basisfag og spesialundervisning. Det er kommunale nettverksmøter for alle enhetslederne i oppvekst. Enhetslederne er deltakere i samlinger for alle enhetslederne i kommunen bla i forhold til Medarbeiderskap og lederskap og Langtidsfrisk. Kartlegging av kompetanse for ansatte i skoler og barnehager var en del av kommunal kompetansekartlegging våren 2009. DEL II: KVALITETSSYSTEM FOR BARNEHAGE OG SKOLE Fokus på skoleeiers ansvar for utviklingen av innholdet i skolen er blitt stadig tydeligere, og i kommunestyrets behandling av budsjettet for 2007 ble følgende vedtatt: Kommunestyret som ansvarlig skoleeier skal løpende følge opp kvaliteten og tilstanden i Kongsvinger-skolene for stadig å kunne foreta forbedringer. Det skal utarbeides en felles skolepolitisk plattform, og det skal utvikles et verktøy for kvalitetsutvikling i skolen der ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte kan måles og følges opp. På denne bakgrunn vedtok kommunestyret 21.juni 2007 Kvalitetssystem for barnehage og skole som skal være knyttet opp mot Kongsvinger kommunes Dialogbaserte Styringssystem (DBS) og Læringspolitisk strategi. Dialogbesøk I 2009 er det gjennomført dialogbesøk slik: Vennersberg skole Langelang skole Holt ungdomsskole Tråstad ungdomsskole Roverud barne- og ungdomsskole Vinger barnehage Marikollen skole Sentrum barmehage Halvårsrapporter fra dialogbesøkene er lagt fram for Oppvekstutvalget. I tillegg har Komite for oppvekst hatt sine møter på enheter med orientering og dialog med enhetsleder i forkant av møtene. 10
Skoleeiers forsvarlige system Opplæringslovens 13-10 og Privatskolelovens 5-2 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i Opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Systemet for Kongsvinger ble vedtatt i kommunestyret 30.04.09. Styringskort 2009 Tabell 3: Overordnet styringskort for oppvekst 2009 Overordna mål Mål virksomhetsområde OPPVEKST Resultat SAMFUNN - befolkningsvekst Kongsvinger kommune skal ha et attraktivt barnehage- og skoletilbud med en årlig tilflytting av min 50 barn i i aldersgruppen 0-15 år Totalt: 0-5 år = økning på 5 barn 0-15 år=minus 36 barn TJENESTER - et forutsigbart og godt tjenestetilbud Kongsvinger-skolene skal ha gode læringsresultater som minst ligger på landsgjennomsnittet Kongsvinger har som målsetting, til enhver tid, å kunne tilby full barnehagedekning (ingen på venteliste) Som følge av endret fokus fra tidligere brannslukking til føre-var-prinsippet har kommunen et mål om å redusere antall henvisninger til GPPS med 10 %, samt redusere antall akuttplasseringer i barnevernet med 10 % Grunnskolepoeng: 36,9 Landsgjennomsnitt: 39,5 Full barnehagedekning i 2009 Henvisninger GPPS: 7% nedgang Akuttplasseringer Barnevernet redusert fra 18 i 2008 til 10 i 2009 (4 henvisninger siste halvår). Oppvekstsektorens styringskort er utgangspunkt for den enkelte barnehages og skoles lokale styringskort. DEL III: LÆRINGSUTBYTTE OG SAMARBEID Obligatoriske tester 2.trinn vår 2009 Det foreligger ikke nasjonale sammenligninger for disse prøvene. Siden antall elever i årskullet varierer fra skole til skole teller den enkelte elev også ulikt fra skole til skole. Antall elever som fritas fra prøvene, foreldreengasjement og demografi vil også påvirke resultatene. Tabell 4: Obligatoriske tester 2.trinn 2008-2009 Norsk lesing Matematikk Over kritisk grense På kritisk grense Under kritisk grense Over kritisk grense På kritisk grense Under kritisk grense 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 11
Austmarka 81 93,9 8 0 11 6,1 73 100 0 0 27 0 Brandval 84 96,1 5 3,9 11 0 96 100 0 0 4 0 Langeland 91 85,3 3 3,8 6 10,9 90,7 92,9 2,3 0 7 7,1 Marikollen 86 90,4 8 0 6 9,6 94.1 98,4 0 0 5.9 1,6 Roverud 72 83,8 5 8,1 23 8,1 70 87 0 0 30 13 83 82,5 5 5 12 12,5 86 84,2 2 2,6 12 13,2 Vennersberg Snitt 82,8 88,7 5,7 3,5 11,5 7,8 84,9 93,75 0,7 0,4 23,2 5,8 Norskprøven besto av 7 delprøver der kritisk grense varierte fra prøve til prøve. Resultatene er prosentvis gjennomsnitt av delprøvene. Sett i forhold til 2008 viser norskprøvene 2008 en klar forbedring med en høyere andel over kritisk grense og lavere tall for på eller under kritisk grense. I matematikk ser en den samme tendensen. Nasjonale prøver for 5. og 8.trinn høst 2008 og 2009 Tabell 5: Nasjonale prøver for 5. og 8.trinn 2008 og 2009. Prøvene viser gjennomsnittlig mestringsnivå. 5.trinn har 3 nivåer med 3 som høyeste nivå. 8.trinn har 5 nivåer med 5 som høyeste nivå. Norsk lesing 5.trinn Engelsk lesing 5.trinn Matematikk 5.trinn 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Austmarka 2,2 2,3 2,3 1,9 1,8 2,3 Brandval 2,1 2,2 2,1 1,6 2,1 1,7 Langeland 1,9 2,0 2,1 2,0 1,9 1,8 Marikollen 2,0 1,7 2,1 2,0 1,8 1,6 Roverud 1,7 1,7 2,0 2,1 1,8 1,6 Vennersberg 2,0 1,8 2,1 2,0 1,9 1,7 Kongsvinger 1,9 1,9 2,1 2,0 1,9 1,7 Hedmark 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 Nasjonalt 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 Norsk lesing 8.trinn Engelsk lesing 8.trinn Matematikk 8.trinn 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Austmarka 2,2 4,0 2,5 3,8 2,6 3,2 Holt 2,7 2,4 2,8 2,6 2,9 2,5 Roverud 2,3 2,8 2,3 2,8 2,7 3,0 Tråstad 3,1 2,9 3,0 2,7 3,1 2,8 Kongsvinger 2,8 2,7 2,8 2,7 2,9 2,7 Hedmark 3,1 3,0 2,9 2,8 3,0 3,0 Nasjonalt 3,1 3,1 3,0 3,0 3,1 3,1 Tallene viser liten variasjon fra 2008 både når det gjelder Kongsvinger-tall internt og når vi sammenligner med Hedmark og nasjonalt. Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008 og 2009 Fritak påvirker resultatene. Føringen for fritak sier at eleven skal delta på prøven i den grad han/hun har utbytte av det. Dette åpner for bruk av skjønn. I Kongsvinger varierer fritaket fra skole til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn. Det er ingen grunn til at Kongsvinger ikke skal følge landsgjennomsnittet i forhold til fritak. 12
Tabell 6: Fritak for de nasjonale prøvene 2008 og 2009 2008 2009 Norsk Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk 5.trinn Kongsvinger 6,3 6,4 5,9 4,1 5 3 Landet 2,6 2,4 1,7 3,6 2,8 3 8.trinn Kongsvinger 2,4 0 0 0 0 0 Landet 1,7 1,6 0,8 1,9 1,1 1,5 Fritaket i Kongsvinger er redusert fra 2008 til 2009, men er fortsatt høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Elever som ikke har deltatt grunnet andre årsaker, for eksempel sykdom, inngår ikke i statistikken. Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008 og 2009 Tabell 7: Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008. Beste karakter er 6. Fag/skoler Matematikk Engelsk Norsk Norsk sidemål Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Austmarka 4,0 3,1 Holt 3,2 3,65 3,2 3,66 3,3 Roverud 3,7 3,21 3,51 Tråstad 3,4 3,5 3,49 3,3 3,1 Kongsvinger 3,4 3,59 3,4 3,48 3,2 Landet 3,2 3,7 3,4 Tabell 8: Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2009. Beste karakter er 6. Fag/skoler Matematikk Engelsk Norsk Norsk sidemål Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Austmarka 3,4 3,8 4,1 Holt 3,2 3,9 3,4 2,8 Roverud 2,4 3,5 3,7 Tråstad 3,7 3,9 3,7 3,4 Norsk sidemål Kongsvinger 3,1 3,65 3,9 3,9 3,6 3,1 Landet 3,4 3,8 3,4 3,3 Frammøteprosent foreldremøter 2008 og 2009 Tabell 9: Frammøteprosent foreldremøter. 2008-tall i parentes Barnehager % Brandval 87% (79%) Marikollen (69,5%) Sentrum 80% (78%) Vangen 78% (91%) 13
Vinger 53% (70,7%) Skoler Austmarka b.skole: 79% (83,55%) u.skole: 75,5% (55%) Brandval 72,9% (71%) Langeland 81,7% (82,12%) Marikollen 70% (76%) Roverud b.skole: 81 (76) u.skole: 65 (71,6) Vennersberg 74% (52%) Holt 61,3% (61%) Tråstad 72,2% (75%) Målsettingen er minst 80% frammøte. Frammøtet varierer fra skole til skole og fra klasse til klasse internt på den enkelte skole. Det er lavest frammøte på ungdomstrinnet. Ensidig fokus på frammøte gir ingen indikasjoner på foreldrefornøydheten. Brandval barnehage, Sentrum barnehage, Austmarka barnetrinn, Langeland, Roverud barnetrinn har nådd målet om 80%. Størst forbedring har Vennersberg skole og Austmarka ungdomstrinn. Brukerundersøkelser 2009 Medarbeiderundersøkelsen for skoler, barnehager og barnevern Brukerundersøkelsen for skoler og barnehager Alle resultatene - også enhetsvis - er tilgjengelig via kommunens hjemmeside. Skårene går fra en skala fra 1 6 med 6 som høyeste skår. Oppvekst har jevnt gode resultater. Brukertilfredshet i barnehagene er på 4.9 som er bedre enn landsgjennomsnittet med Marikollen barnehage og de private barnehagene som høyest skårende. Skole har brukertilfredshet på 4.4. SFO-tilbudet skårer 4.1. Eksempel på gjennomgående høy skår er spørsmålene som går på respektfull behandling med resultat 5,2 for barnehager og 4,8 for skoler. Lederskap innen oppvekst skårer 4,5 (kommunen 4,3), medarbeiderskap 4,6 (kommunen 4,5) og langtidshelse 5 (kommunen 4,9). Undersøkelsene blir fulgt opp på enhetsnivå ved at resultatene er formidlet og drøftet. Det skal lages tiltaksplaner som er behandlet i lokalt AMU før de implementeres i enhetsledernes lederavtaler. Fra kommunenivå vil det bli oppfølging i forhold til noen områder: Skoleskyss Innhold i SFO- tilbudet Foreldremedvirkning Brukertilfredshet i de kommunale sammenlignet med de private barnehagene. Medarbeidernes ansvar for å utvikle kompetanse. 14
Det er gjennomført felles elevhøring for alle skolene og det var mange bidrag til forbedringsområder fra elevenes side. Organisering og metodevalg var tydelige innspill. Elevundersøkelsen 7.trinn 2009 Tabell 10: Elevundersøkelsen 7.trinn 2009. 2008-tall i parentes Tema Nasjonalt Hedmark Kongsvinger Aust Bran Lang Mari Rove Venn Trivsel 4,3 (4,3) 4,3 (4,3) 4,3 (4,2) 4,2 (4,1) 4,2 (4,0) 4,1 (4,3) 4,3 (4,2) 4,4 (4,2) 4,6 (4,3) Elevdemokrati 3,6 (3,6) 3,7 (3,6) 3,6 (3,6) 3,5 (3,1) 3,9 (2,9) 3,6 (4,0) 3,5 (3,3) 3,2 (3,7) 3,7 (3,8) Fysisk læringsmiljø 3,2 (3,1) 3,3 (3,1) 3,0 (3,0) 2,1 (2,8) 3,2 (2,2) 2,9 (3,0) 3,1 (2,9) 2,5 (2,8) 3,5 (3,4) Mobbing på skolen 1,4 (1,4) 1,4 (1,5) 1,4 (1,5) 1,5 (1,4) 1,5 (1,4) 1,6 (1,5) 1,1 (1,3) 1,2 (1,9) 1,6 (1,4) Motivasjon 4,2 (4,2) 4,2 (4,1) 4,2 (4,1) 3,9 (3,8) 4,4 (4,1) 4,1 (4,2) 4,1 (4,1) 4,4 (4,0) 4,5 (4,3) Faglig veiledning 3,5 (3,5) 3,5 (3,6) 3,4 (3,6) 2,7 (3,6) 3,6 (3,1) 3,5 (3,8) 3,0 (3,3) 3,4 (3,4) 3,7 (3,9) Elevundersøkelsen 10.trinn 2009 Tabell 11: Elevundersøkelsen 10.trinn 2009. 2008-tall i parentes. Tema Nasjonalt Hedmark Kongsvinger Aust- Marka Trivsel 4,1 4,1 4,2 3,6 (4,1) (4,1) (4,1) (3,8) Elevdemokrati 3,1 3,2 3,2 3,3 (3,1) (3,2) (3,0) (3,1) Fysisk 2,7 2,7 2,3 1,7 læringsmiljø (2,6) (2,6) (2,0) (1,8) Mobbing på 1,4 1,4 1,4 1,3 skolen (1,4) (1,4) (1,4) (1,4) Motivasjon 3,7 3,7 3,8 3,9 (3,7) (3,7) (3,7) (3,7) Faglig 3,1 3,1 3,3 2,8 veiledning (3,1) (3,1) (3,1) (3,4) Medbestemmelse 2,3 2,4 2,6 2,2 (2,3) (2,3) (2,2) (2,7) Karriereveiledning 3,6 3,6 3,7 3,8 (3,6) (3,6) (3,6) (4,3) Holt Roverud Tråstad 4,3 (4,2) 3,4 (2,7) 2,7 (2,4) 1,4 (1,4) 4,1 (3,7) 3,4 (3,4) 2,8 (2,5) 3,9 (3,8) 4,0 (4,1) 2,7 (3,0) 1,8 (1,9) 1,3 (1,2) 3,3 (3,3) 3,1 (3,3) 2,6 (2,4) 3,3 (3,7) 4,3 (4,1) 3,2 (3,0) 2,1 (2,0) 1,5 (1,5) 3,7 (3,7) 3,3 (3,1) 2,3 (2,2) 3,6 (3,6) Resultatene for begge undersøkelsene er kommentert i oppsummeringen Del I DEL IV: Barnevernet Alle stillinger i barnevernet er pr dato besatt, og barnevernet er organisert slik: 15
- Barnevernleder - Team mottak og undersøkelse: Teamleder og to saksbehandlere - To team for hjelpetiltak: Teamleder og tre saksbehandlere - To fosterhjemskonsulenter - 1,6 merkantil stilling Barnevernet i Kongsvinger har gjennomgått en svært positiv endring i 2009, men fremdeles har man et etterslep fra tidligere år innen økonomi og oppgaver. Tabell 12: Antall meldinger til barnevernet: 2008 2009 183 158 Antall meldinger har gått ned men antall barn som har fått hjelp har økt fra 4,3% til 5,6%. Kongsvinger ligger da over tall fra Kostragruppe 8 og nasjonalt i forhold til hvor mange barn som får hjelp fra barnevernet. Tidlig og riktig hjelp, økt satsing på forebygging i familie og nettverk og gode lokale løsninger har vært utgangspunktet for barnevernets arbeid. For å få dette til er barnevernet helt avhengig av samarbeid med andre instanser, både for å motta meldinger og iverksette gode familie- og nærmiljøbaserte tiltak. Utvikling av Barn- og unge enheten skal danne grunnlaget for dette. Tabell 13: Andel barn i prosent i alderen 0-17 år med barnevernstiltak i perioden 2005-2008: 2005 2006 2007 2008 2009 Kongsvinger 2,5 2,2 3,6 4,3 5,6 Hamar 2,5 2,4 2,7 3,1 Elverum 2,1 2,4 2,9 2,8 Kostragruppe 8 3,8 3,8 4,2 4,3 4,3 Hedmark 3,1 3,1 3,6 4,0 4,6 Landet 3,6 3,8 3,0 4,1 4,2 Det er en relativt stor økning i andel barn med barnevernstiltak i perioden. Fra å ligge 1,1 prosentpoeng under landgjennomsnittet i 2005, er andelen barn med tiltak 1,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet i 2009. I 2009 lå Kongsvinger kommune 2,8 % høyere enn landsgjennomsnittet i forhold til andelen barn som meldes til barnevernet og 1,4 % høyere med tiltak i forhold til aldersgruppene 0-17 år. Kommunen lå også høyere enn landsgjennomsnittet i saker med behandlingstid over 3 måneder. En stor utfordring finner vi i utgiftene knyttet til barn som er plassert i andre kommuner. Her har Kongsvinger ligget betydelig over landsgjennomsnittet. Tabell 14: Netto driftsutgifter * pr barn i barnevernet for 2007 og 2008: 2007 2008 2009 Kongsvinger 90 716 99 469 104.346 Hamar 128 378 100 488 Elverum 68 286 63 171 Kostragruppe 8 76 295 80 370 90.917 Hedmark 79 010 78 555 84.916 Landet 85 364 87 801 92.438 16
Tallene viser at Kongsvinger brukte omkring 15 % mer enn Kostragruppe 8 til barnevern i 2009, og omkring 24 % mer i 2008. Tidligere dyre vedtak holder driftsutgiftene høye. *Netto driftsutgifter er valgt for barnevernstjenesten for å få fram totalbildet best mulig. Det foreligger ikke like gode bruttotall i Kostrarapporteringen i perioden Situasjonen pr 31.12.09: Barn i hjelpetiltak: Barn under omsorg: 153 under 18 år og 13 over 18 år. Av disse 166 er 19 plassert i fosterhjem som ettervern for ungdom over 18 år og barn plassert som frivillig hjelpetiltak. 36 hvorav 1 på institusjon og 35 plassert i fosterhjem Det har vært en formidabel opprydding 2. halvår 2009. Pr 1.juni var mange barn uten saksbehandler, og de fleste undersøkelser endte med fristoverskridelser, dvs. at det ble brukt mer enn 3 måneder. Dette skyldtes etterslep fra 2008 og 1. halvår av 2009. Pr 31.12.09 var etterslepet borte. Fra 1.januar 2010 blir saker fordelt til undersøkelse i løpet av 1 2 uker etter at de er kommet inn, og fristene skal holdes. Det jobbes samtidig med å lage gode rutiner slik at myndighetskrav overholdes. Ved nyttår var fristoverskridelsene fra 2009 og saker som gikk helt tilbake til 2008 ryddet opp i. Akuttplasseringer 2008 var til sammen 18 fordelt med 9 på hvert halvår. I 2009 gikk akuttplasseringene ned med til totalt 10, fordelt med 6 på 1.halvår og 4 på siste halvår. Barnevernets dataprogram Familia er tatt i bruk på en annen måte enn tidligere. Dette har bidratt til snuoperasjonen. Barnevernet har driftet barnevernsvakt for Sør-Hedmark. Ordningen skal evalueres våren 2010. Barnevernet inngår som en del av den nye Barn og unge-enheten. Derfor har det vært avgjørende å ha fått til oppryddingen som har skjedd i barnevernet fram til 01.01.10. DEL V: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON Årsrapporten viser status og samtidig er det slik at kursen følges opp i forhold til langsiktige føringer uavhengig av enkeltresultater i rapporten. Overordnet, langsiktig strategi er videreført i styringskort for 2010 2013. Det gir føringer for utfordringer og oppgaver som skal løses det kommende året. Det samme gjør den enkelte enhetens styringskort og rapportering. Rapportering på utfordringer fra årsmeldingen 2008: Barnehagene: Å spare 1.5 millioner ved strukturendring. Konsekvensoppfølging. Status: Gjennomført. Full barnehagedekning. Det er en utfordring med tilstrekkelig, men ikke overkapasitet. 17
Status: Gjennomført Iverksetting av løpende opptak for barnehagene. Status: Gjennomført Skolene: Et rammebudsjett 13% under nasjonalt gjennomsnitt Status: Avstanden minsket i 2009 til 4,85%. Høyne læringsresultater. Jfr Lavere grunnskolepoeng enn Kostragruppe 8 og nasjonalt nivå. Redusere fritak for elever som skal ha sentrale og lokale prøver. Status:Stabilt m h t grunnskolepoeng læringsresultater for yngre barn er forbedret. Fritak er høyere enn landsgjennomsnittet. Utjevne læringsresultater mellom skoler og grupper Status: Resultatene varierer men det er ikke et mønster ved at de samme skolene ligger nederst på kartleggingsprøver Balansen tilpasset opplæring og spesialundervisning Status: Behovet for enkeltvedtak redusert til landsgjennomsnittet. Likeverdighet for elevene på ungdomstrinnet (jevnfør blant annet kravene til fagkompetanse hos lærerne og nærhet til videregående) Status: Uendret Trangboddhet (Langeland, Tråstad og Holt) Status: Uendret Læringsmiljø/ kvalitet i bygningsmassen fra Marikollen til Tråstad Status: Uendret, men gjennomført vedlikehold har gjort forskjellene mindre. God nok datatilgang (linjer) til Brandval, Roverud og Austmarka. Status: Utbedret, men manglende fiberoptikk er ikke løst. Implementering av 13.10 systemet Status: Iverksatt Opprette tilbud til brukergrupper i forhold til tidlig innsats sosial utjevning på kort og lengre sikt: Eksempler på målgrupper kan være barn med ikke-norsk bakgrunn som ikke går i barnehage og skolestartere som ikke har gått i barnehage. Status: Oppstartklasse på Vennersberg Samordne og kvalitetssikre opplærings- og fritidstilbud til funksjonshemmende barn i førskole- og grunnskolealder. Status: Iverksatt som prosjekt ikke videreført p g a manglende behov for et slikt tilbud. Barnevernet: Økonomi. Ventelister Ustabil personalsituasjon Status: Situasjonen ved årsskiftet viser at gjennomførte tiltak har hatt ønsket virkning. Felles utfordringer for oppvekst: Tidlig innsats i forhold til brukeres behov for bistand. (Jevnfør sentrale føringer om tidlig innsats/ sosial utjevning). Status: Etablering av Barn- og ungeenheten. Sikre gode overganger. Status: Revidert overgangsplaner. 18
Tilstedeværelse langtidsfrisk. Status: Jevnfør langtidsfrisk. Se vedlegg 3. Forskyve ressursbruk fra brannslokking til forebyggende arbeid Status: Eksempel Tyvstart for alle. Øke frammøte på foreldremøter Status: Ingen store endringer. Utfordringer 2010: Det er krevende å identifisere utfordringer i 2010 i forhold til mer langsiktige utfordringer. Et eksempel på utfordringer i 2010 er at fag- og timefordeling må justeres i forhold til leksehjelp, 1 time økning fra 1.-7.trinn og fysisk fostring på mellomtrinnet. Dette kan få konsekvenser for skoleskyss og SFO-tilbudet. Bruken av SFO har vist en synkende tendens fra 2007. Med hensyn til utfordringer framover vises til Planprogrammet og Kommunedelplan for oppvekst som skal behandles i vår med blant annet framtidig barne- og skolestruktur som tema. Konklusjon Resultater og måloppnåelse sett i forhold til ressursinnsats er samlet sett god i forhold til sammenlignbare grupper og landsgjennomsnitt. Dette kan blant annet tilskrives stabilitet og høy kompetanse blant personale i skoler/ SFO, barnehager og barnevern. Det er mange tendenser som peker i riktig retning: Bedrede læringsresultater Full barnehagedekning - Toppen gjort permanent. Snuoperasjonen i barnevernet Redusert antall enkeltvedtak/spesialundervisning Økt fokus på tidlig innsats Etablering av Barn og ungeenheten De positive resultatene på medarbeider- og brukerundersøkelsen Vedlikeholdet som har skjedd på mange av enhetene. 19
VEDLEGG 1. Nøkkeltall fra GSI og KOSTRA 2. Sykefravær i barnehager og skoler 3. Fronter påloggingsstatistikk 2008-2010 20
VEDLEGG 1 NØKKELTALL FRA GSI Tabell 15: GSI-registreringer pr 01.10.08 og 01.10.09 Skole Antall elever Antall skysselever Elever pr årsverk lærer Barn i SFO Prosent spes.ped Prosent No2/morsmål Austmarka 2008 119 10,76 84 6 4,9 0 46 2009 122 10,22 86 8 9,8 0 48 Brandval 2008 106 11,1 66 38 7,9 0 61 2009 112 11,76 82 30 7,1 0 66 Antall PC Langeland 2008 356 14,8 35 90 6,7 4,8 180 2009 370 13,98 34 97 5,67 2,97 169 Marikollen 2008 350 14,8 81 88 9,3 3,3 109 2009 336 13,68 70 82 6,5 1,2 141 Roverud 2008 242 10,8 152 43 26,0 0 88 2009 230 10,36 111 22 10,4 0 87 Vennersberg 2008 304 12,9 0 51 12,3 6,4 174 2009 310 13,75 6 70 5,16 4,2 145 Holt 2008 263 10,4 0 0 5,9 2,6 134 2009 262 10,0 0 0 11,07 1,15 134 Tråstad 2008 266 11,3 95 0 16,0 3,2 125 2009 261 10,7 102 0 8,8 4,2 125 Tallene for 2009 viser: (2008-tallene i parentes) Kongsvinger har 4 rene barneskoler med 1128 (1116) elever, 2 kombinerte skoler med 352 (361) elever og 2 rene ungdomsskoler med 523 (529) elever og 1 friskole (Montessorri) med 53 (60) elever. Av disse er 27 fra Lunderseter/Øyermoen/Gressberget, 14 21
fra Roverud/Hokåsen, 10 fra Brandval og 2 fra Grue. Totalt elevtall i kommunen pr 1. oktober 2009 : 2056 (2106). 487 (513) elever i de kommunale skolene har skoleskyss. Finnskogen montessoriskole har 46 (50) elever med skyss. Det er 13,12 (13,7) årsverk administrasjon, 167,76 (162,01) årsverk lærere, 34,43 (30,18) årsverk assistenter og 7,43 (6,64) årsverk til andre oppgaver. Det er 309 (316) elever i SFO med til sammen 19,44 (14,94) årsverk ledere og assistenter. Antall elever med enkeltvedtak om spesiell tilrettelagt opplæringstilbud er 155. Dette gir et snitt på ca 7,7 (8,6%) av elevene. I snitt utgjør dette ca 13% (11,16%) av undervisningsrelaterte ressurser. Antall elever med No2/morsmål ligger på 117 (102) som utgjør ca 2,5% (3,4%) av ressurser til undervisning. Kommunens satsing på IKT gir uttelling; det er nå 915 (917) maskiner ute på skolene. Av tabellen kan det se ut som om elevgruppene i gjennomsnitt er større på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. I tabellen går det inn all voksenressurs blant annet rådgiverressurs for ungdomstrinnet. Den reelle lærertettheten framgår av Kostratabellen og viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse er mindre på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Tall fra KOSTRA-undersøkelsene 2008 og 2009 I oversiktene nedenfor er Kongsvinger sammenlignet med Kostragruppe 8 (Askim, Vestre Toten, Holmestrand, Strand, Lindås og Kristiansund) samt Hedmark og hele landet. Tabell 16: Ureviderte Kostra-tall barnehager pr 15.mars 2009 Barnehager Kongsvinger Kostragr. 8 Hedmark Landet 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Andel barn 1-5 år med plass 87,6 88,5 88,4 89,6 88,1 89,5 87,1 88,5 i barnehage Andel barn 1-2 år med plass 73,8 76,9 75,3 77,0 74,5 78,0 74,7 77,1 i barnehage Andel barn 3-5 år med plass 96,4 96,5 96,8 97,5 96,8 96,8 95,5 96,2 i barnehage Andel barnehager med min 100 100 42,7 46,4 27,5 29,1 27,6 28,7 10 t åpningstid Andel styrere/ped.ledere med 97,4 98,8 85,7 84,9 91,7 91,9 83,8 83,9 godkj. føsk.utdanning Andel assistenter med fagl. 74,5 51,5 28,4 29,4 30,0 34,4 25,0 24,2 Utdanning Leke- og oppholdsareal pr 4,9 5,2 5,5 5,7 5,7 6,0 5,5 5,6 barn i kvadratmeter Netto driftsutgifter pr Innbygger 1-5 år, barnehager 19.157 10.505 12.232 12.929 16.537 17.562 16.561 17.383 Barnehager 2009: Kongsvinger ligger på landsgjennomsnittet for andelen barn i alderen 1-5 år i barnehage (88,5%), mens Kostragruppe 8 har 89,6% og Hedmark (89,5%. 22
Kongsvinger har færre barn i alderen 1-2 år med barnehageplass (76,9%) enn Kostragruppe 8 (77,0%), Hedmark (78,0%) og nasjonalt (77,1%). For aldersnivåene 3-5 år ligger Kongsvinger (96,5%) litt under Kostragruppe 8 (97,5%) og Hedmark (96,8%), men over nasjonalt gjennomsnitt (95,2%. Kongsvingers barnehager har alle (100%) minimum 10 timers åpningstid pr dag og ligger høyt over Kostragruppe 8 (46,4%), Hedmark (29,1%) og nasjonalt 28,7%). Kongsvinger har en høyere andel styrere/ped.ledere med godkjent pedagogisk utdanning (98,8%) enn Kostragruppe 8 (84,9%), Hedmarksnivå (91,9%) og nasjonalt nivå (83,9%). Kongsvinger har den høyeste andel assistenter med faglig utdanning (51,5%), mens Kostragruppe 8 har (29,4%), Hedmark (34,4%) og nasjonalt (24,2%). Kongsvinger har mindre leke- og oppholdsareal pr barn (5,2 m2) enn Kostragruppe 8 (5,7 m2), Hedmark (6,0 m2) og nasjonalt 5,6 m2). Kongsvinger har lavere netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (10.505) enn gjennomsnittet i Kostragruppa (12.929), Hedmark (17.562) og landsnivå (17.383). Pr 20.09.09 hadde Kongsvinger 5 kommunale barnehager med 447 barn og 4 private barnehager med 284 barn. Tabell 17: Ureviderte Kostra-tall skoler pr 15.mars 2009 Grunnskoler Kongsvinger Kostragruppe 8 Hedmark Nasjonalt 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Korrigerte brutto 69.949 79.480 79.462 84.767 81.740 89.461 80.409 83.532 driftsutgifter til grunnskole pr elev Andel elever i grunnskolen 8,6 7,7 7,7 8,3 7,8 8,3 7,0 7,6 med spesialundervisning i %. Gj.snittlig gruppestørrelse 14,4 14,5 13,1 13,0 12,8 12,4 13,3 13,2 1.-7.trinn Gj.snittlig gruppestørrelse 15,8 15,2 14,5 14,3 14,6 14,8 14,8 14,8 8.-10.trinn Antall elever pr datamaskin 2,9 3,1 3,7 3,4 3,5 3,1 3,5 3,2 Andel ansatte i SFO med 39 41 37 38 44 46 33 34 førsk.- eller fagarb.utd. i %. Gj.snittlig grunnskolepoeng 36,6 36,9 38,3 38,4 39,7 39,5 Skoler 2009: Kongsvinger brukte mindre penger pr grunnskolelev (79.480) enn Kostragruppe 8 (84.767), Hedmark (89.461) og nasjonalt (83.532). Dette betyr ca 5 % under nasjonalt nivå. Kongsvinger har et høyere antall elever pr undervisningsrelatert årsverk 1.-7.trinn (14,5) enn Kostragruppe 8 (13,0), Hedmark (12,4) og nasjonalt (13,2). Det samme gjelder for 23
8.-10.trinn der Kongsvinger har (15,2), Kostragruppe 8 (14,3), Hedmark (14,8) og nasjonalt (14,8). Dette har sammenheng med lavere rammer til skolesektoren. Kongsvinger hadde i 2009 en nedgang i andelen elever med spesialundervisning fra 8,6% til 7,7%. Dette er lavere enn Kostragruppe 8 (8,3%), Hedmark (8,3%), men så vidt over nasjonalt (7,6%). Kongsvinger har lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng (36,9) som er noe opp fra 2008 (36,6), men lavere enn Hedmarksnivået (38,4) og nasjonalt nivå (39,5). Kongsvingerskolene har et noe høyere antall datamaskiner (3,1 elever pr maskin) enn i Kostragruppe 8 (3,4 elever pr maskin), men på nivå med Hedmark (3,1 elever pr maskin) og nasjonalt (3,2 elever pr maskin). Kongsvinger har en høyere andel ansatte med fagutdanning i SFO (41%) enn Kostragruppe 8 (38%) og nasjonalt (34%), men under Hedmark (46%). Dette er resultatet av en bevisst satsing på å ha medarbeidere med relevant fagutdanning. VEDLEGG 2 SYKEFRAVÆR I BARNEHAGER, SKOLER OG BARNEVERN 2008 0G 2009 Gjennomsnitt barnehager 2008: 8,4% 2009: 9,4% Gjennomsnitt skoler 2008: 8,9% 2009: 8,8% Gjennomsnitt SFO 2008: 11.0% 2009: 12.7% Gjennomsnitt barnevern: 2008: 9,1% 2009: 12,2% Tallene viser i snitt en negativ utvikling fra 2008 til 2009. Kvartalet med svineinfluensa påvirket fraværet også innen oppvekst. 24
VEDLEGG 3 Fronter - påloggingsstatistikk 2008-2009 Tabell 18: Bruk av Fronter Antall brukere Pålogging aug08- mars09 Gj.snitt pr bruker Pålogging aug09- mars10 Austmarka 143 5356 37 4208 Brandval 117 9979 85 10889 Holt 282 17715 63 32315 Langeland 300 28326 94 22817 Marikollen 283 5599 20 25275 Roverud 384 15859 41 9163 Tråstad 296 42801 145 42582 Vennersberg 333 9051 27 14138 Alle 2138 134686 63 161387 Statistikken viser en markant økning av pålogginger skoleåret 2009-2010. Økningen viser seg særlig på Holt, Marikollen og Vennersberg. Austmarka, Langeland og Roverud har nedgang i antall pålogginger. 25
26