Videreføring av tidlig innsats som strategi i oppvekst

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /12 BTHE Kommunestyret /12 BTHE Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 11/116 Videreføring av tidlig innsats som strategi i oppvekst Saksopplysninger: Tidlig innsats er en sentral føring som blir brukt i mange ulike sammenhenger for eksempel St. meld Læring og fellesskap. Når dette framstår som en ny satsing, ligger erkjennelsen der om at strategien vente og se har fått dominere tidligere. Vente og se om det ordner seg har i mange tilfeller ført til at problematikk har fått utvikle seg og at barn har fått behov for omfattende tiltak som i sin tur ikke har gitt gode nok resultater. Kongsvinger har ikke vært noe unntak i så måte, det viste status i Stort omfang av spesialundervisning og dårlig læringsutbytte har mange forklaringer. Det samme gjelder når barnevernssaker var store og omfattende og at når frister ble holdt, var det nærmest unntaket. Brudd på behandlingstid et av avvikene etter tilsyn fra fylkesmannen i Noen nærliggende forklaringer på situasjonen kan være at innsats har vært satt inn for sent, kanskje har det ikke vært riktige virkemidler. I tillegg har det vært varierende forventninger til barns læringsresultater. Høsten 2009 ble prosjektet Tyvstart for alle igangsatt. Det ble gjort et valg om å starte med forventninger til læring fra første skoledag. Ekstern hjelp blant annet til kartlegging, kompetansehevning og oppgradering av læremidler, ble knyttet til begynneropplæringen ved alle skoler. Samtidig kom kommunelogoped på plass. I tillegg ble barnehagene og barnevern (2008) organisert innunder oppvekst, for å få til sammenhenger og helhet i oppveksttilbudet. I 2010 ble samordningen ytterligere befestet ved at Barn- og ungeenheten ble opprettet og at vi fikk helse og pedagogikk inn som en del av hjelpe- og støtteapparatet. Avbyråkratisering, tverrfaglighet og rask og virksom hjelp der barna er i skoler og barnehager - er en del av styringsdokumentet til enheten. Tyvstart for alle ble videreført etter prosjektslutt som en lokal strategi i alle sammenhenger. Tyvstart for alle er kommunens svar på tidlig innsats. Vurdering: Det tar tid å snu utvikling - men tidlig innsats virker. Det satses på tiltak som gjelder alle. Dette er et godt prinsipp for å gi tilpasset tilbud. Barnehagegarantien gjennomført med stor grad av midlertidighet og svært god brukertilfredshet - betyr pedagogisk tilbud fra 0 år til alle som ønsker det. Alle som ønsker det får SFO-plass før og etter skoletid.

2 Leksetilbud til alle som ønsker det Systematisk observasjon av leseferdigheter (SOL) er innført trinn og har som mål å gjøre alle lærere i Kongsvinger-skolen til leselærere for å høyne leseferdighetene til elevene. Kartlegging og oppfølging gjennom hele skoleløpet er et eksempel på tilpasset opplæring satt i system. Et mål på at tidlig innsats kombinert med tilpasset opplæringstilbud virker er at spesialundervisning i kommunen nå er på landsgjennomsnittet. Barnevernet har fått bukt med fristoverskridelser, men fortsatt er det etterslep i forhold til at omfattende saker vil være i systemet til barnas alder tilsier noe annet. Å snu utvikling betyr nye virkemidler samtidig som det skal tas vare på etablerte tilbud som ikke kan reverseres. Barnevernet er en del av de tverrfaglige teamene som er fast ute i skoler og barnehager. Drøfting gjøres og hjelpetiltak settes inn slik at mange saker løses på et tidlig stadium. Ved en skole er 50 saker behandlet i teamsammenheng. Dette er å betrakte som lavterskel og ubyråkratisk tilnærming. At henvisninger til barnevernet i fjor ble redusert kan ha bakgrunn i at saker løses på en annen måte enn før. I tillegg til et best mulig tilpasset tilbud til alle er det startet og blir iverksatt flere prosjektrettede tilbud. De viktigste er: Home start et tilbud i hjem der det er barn små barn Familieavdeling I barnehage der 0 -åringer er sammen med foreldre PMTO- tverrfaglig kompetansebygging for foreldreveiledning Marte Meo samspillsveiledning Tidlig innsats er også en strategi som har sammenheng med holdningsprogrammet Det er mitt valg. Å gjøre barn i stand til å ta bevisste valg i forhold til å si nei til rus og bevissthet i forhold til egne ressurser og muligheter, er i seg selv forebyggende. Ved å ha et slik fokus fra 1. trinn og arbeide systematisk med dette, vil det være tidlig innsats i forhold til å etablere sunne holdninger. Se Marikollens plan som er lagt ved som eksempel på hvordan dette arbeidet med Det er mitt valg er satt i system. Vurdering Fortsatt satsing på tidlig innsats Barn og ungeenheten videreutvikles i henhold til styringsdokumentet (vedlagt) Barnevernet skal dreie innsatsen mot tidligere og mindre dramatiske tiltak I forbindelse med organisasjonsgjennomgang vil sammensetning av tverrfaglig kompetanse være et naturlig tema. Begynneropplæring SOL videreføres og utvides med registrering i Vokal som er et system for å registrere og følge med på elevenes læringshistorie. Tilpasset opplæring det ordinære tilbudet utvikles til å favne stadig videre og forventninger til elevenes læringsutbytte skal gjelde alle elever. Kultur for læring i hjem og skole handler om innstilling til foreldre og ikke utdanningsnivå. Bevissthet i forhold til dataspill og fritidsaktiviteter og skoleplikten er eksempler på forhold som påvirker læringsutbytte, men som ligger utenfor skolens myndighetsområde. Skoleeier med ambisjoner er en forutsetning for å få til tidlig innsats politisk involvering i innovasjon og medvirkning er en forutsetning for å komme med i sentrale satsinger og

3 prosjekter. Veiledningsprosjektet og SKUP prosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet er eksempler på dette. Ot prop side 13 har fokus på sosial utjevning. Oppvekst har et selvstendig ansvar for å medvirke til å utjevne forskjeller. Samtidig er kommunens satsinger viktige for å få tiltak via foreldre til å virke for barn og unge. Fattigdomsplanen er et eksempel. Forebyggende rusplan er et annet eksempel. Styrk læringskjeden er prosjektet som skal koordinere alle gode satsinger og tiltak i kommunen. Et av kjennetegnene på tidlig innsats er at mange vil mye og tiltak settes i gang med fare for å bli døgnfluer. Derfor vil koordinering i seg selv være et tiltak. Dersom synergieffekten av satsinger tas ut vil det være avgjørende for å få til kontinuitet, oversikt og sømløse overganger for barn og unge fra 0 år og gjennom hele læringsløpet. Det er aldri for tidlig med innsats. Det er viktig med tilpassede tilbud som favner alle Det er viktig med noen tiltak og nok ressurser som favner de som trenger noe ekstra Det er aldri for sent med tidlig innsats. Det siste er NY GIV, arbeidslivsfag, Los og valgfag på 8. trinn eksempler på. Det mest konkrete er at tidlig innsats har virket i forhold til læringsresultater Læringsresultater: Lesing 2. trinn Disse tallene viser resultatene på obligatorisk lesetest for 2. klasse. Lesetesten består av flere delprøver der kritisk grense varierer fra prøve til prøve. Resultatene er prosentvis gjennomsnitt av delprøvene. Under kritisk grense På kritisk grense Over kritisk grense Brandval 11,0 0,0 0,0 5,0 3,9 0,0 84,0 96,1 100,0 - Langeland 6,0 10,9 1,3 3,0 3,8 2,4 91,0 85,3 96,2 100,0 Marikollen 6,0 9,6 4,4 8,0 0,0 2,2 86,0 90,4 93,3 94,8 Vennersberg 12,0 12,5 15,0 5,0 5,0 4,8 83,0 82,5 80,2 92,0 Austmarka 11,0 6,1 7,7 8,0 0,0 0,0 81,0 93,9 92,3 - Roverud 23,0 8,1 0,0 5,0 8,1 0,0 72,0 83,8 100,0 96,8 Snitt 11,5 7,8 4,7 5,7 3,5 1,6 82,8 88,7 93,7 96,5 Regning 2. trinn Dette er resultat av obligatoriske tester i tallforståelse og regneferdighet for 2. trinn Under kritisk grense På kritisk grense Over kritisk grense Brandval 4,0 0,0 0,0 *) 0,0 0,0 0,0 96,0 100,0 100,0 *) Langeland 7,0 7,1 9,0 0,0 2,3 0,0 0,0 90,7 92,9 91,0 100,0 Marikollen 5,9 1,6 25,6 10,4 0,0 0,0 4,2 94,1 98,4 70,2 89,6 Vennersberg 12,0 13,2 15,0 10,3 2,0 2,6 0,0 86,0 84,2 85,0 89,7 Austmarka 27,0 0,0 23,0 *) 0,0 0,0 0,0 93,0 100,0 77,0 *) Roverud 30,0 13,0 21,0 25,0 0,0 0,0 0,0 70,0 87,0 79,0 75,0 Snitt 23,3 5,8 15,6 8,0 0,7 0,4 0,7 84,9 93,8 83,7 92,0 *) For få elever til at resultatet kan offentliggjøres.

4 Dette var en klar forbedring fra 2008 og 2009 for norsk mens matematikk hadde bedre score i Den største utfordringen var ulikheten mellom skolenes resultater. Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger skal fortsatt ha tyvstart for alle som en førende strategi. 2. Helhetlig og tverrfaglig hjelp skal gis der barn og unge er i skoler og barnehager. 3. Tidlig innsats skal være en hovedstrategi for å minske forskjellene innen oppvekst. 017/12: Videreføring av tidlig innsats som strategi i oppvekst Komité for oppvekst Eli Wathne (H) foreslo: Endring i pkt 3: Tidlig innsats skal være en hovedstrategi for å minske forskjellene i læringsresultatene Aud Marie Bryn (A) foreslo: Nytt pkt 4: Foreldresamarbeid som en strategi, der det finnes frem til målbare, konkrete indikatorer for evaluering Komiteen bemerket seg at vedlegget det blir vist til i vurderingen ikke var vedlagt slik det fremsto. KOMO-017/12 INNSTILLING: 1. Kongsvinger skal fortsatt ha tyvstart for alle som en førende strategi. 2. Helhetlig og tverrfaglig hjelp skal gis der barn og unge er i skoler og barnehager. 3. Tidlig innsats skal være en hovedstrategi for å minske forskjellene i læringsresultatene. 4. Foreldresamarbeid som en strategi, der det finnes frem til målbare, konkrete indikatorer for evaluering. Innstillingen er enstemmig Kommunestyret Svein Bjørklund, Ap, foreslo: Saken utsettes. Saken sendes til behandling i Funksjonshemmedes Råd for uttalelse. KS-048/12

5 Vedtak: Saken utsettes. Saken sendes til behandling i Funksjonshemmedes Råd for uttalelse. Vedtaket var enstemmig. Rett utskrift Dato: Kopi til: Rådmannsstaben