HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 PLANBESKRIVELSE

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN 20120132 PLANBESKRIVELSE 17. FEBRUAR 2014

PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Detaljreguleringsplan for næringsområde-veterinærvirksomhet på del av gnr 65 bnr 2, Soma Plan 20120132 Planbeskrivelse Oppdragsnummer: 2090 Oppdragsgiver: (Norwegian Equine Diagnostic Centre) Versjon: 5 Dato: 17.2.2014 Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: Tonje Doolan Tonje Doolan Øyvind Engedal TD NE O:\2090_regplan_Soma_landbruksnæring\03_Korr_Ut\Ny innsending kommunne_14.2.2014\2012132_planbeskrivelse_datert[14.2.2014]. docx Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: 51 44 01 00 Fax: 51 63 01 35 Org.nr: 983 513 905

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side ii INNHOLD 1 Om planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2 Tiltakshaver/forslagsstiller... 1 1.3 Konsekvensutredning... 1 1.4 Planprosessen... 1 2 Gjeldende planer... 3 2.1 Overordnete planer og føringer... 3 2.2 Gjeldende planer... 3 2.3 Gjeldende reguleringsplaner... 4 2.4 Pågående planarbeid... 4 2.5 Øvrige føringer... 4 3 Beskrivelse av planområdet... 5 3.1 Beliggenhet... 5 3.2 Størrelse og avgrensning... 5 3.3 Eierforhold... 6 3.4 Grunnforhold... 6 3.5 Landskap og topografi... 6 3.6 Vegetasjon... 7 3.7 Vind, lokalklima og solforhold... 7 3.8 Eksisterende bebyggelse og arealbruk... 8 3.9 Kulturminner og fornminner... 8 3.10 Nærmiljø... 9 3.11 Barnetråkk... 9 3.12 Naturmangfold og biologisk mangfold... 9 3.13 Transportsituasjon... 9 3.14 Kommunalteknisk infrastruktur... 9 3.15 Spesielle miljøforhold... 10 3.16 Bruk av tilstøtende arealer... 10 4 Beskrivelse av planforslaget... 11 4.1 Bærende ide... 11 4.2 Arealbruk... 11 4.3 Bebyggelse... 11 4.4 Trafikkarealer... 13 4.5 Universell utforming... 13 4.6 Andre forhold... 14 4.7 Gjennomføring... 15 5 Kunngjøring av planoppstart... 16 5.1 Innkomne merknader... 16 5.2 Konsekvenser av planforslaget... 19 6 Risiko- og sårbarhetsvurderinger... 25 6.1 Organisering av arbeidet... 25 6.2 Identifiserte risikoer... 26 6.3 Oppsummering... 27

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side iii VEDLEGG 1. Plankart, datert 5.2.2014 2. Planbestemmelser, datert 6.2.2014 3. Trafikkvurdering, datert 5.2.2014 4. Arealtabell, datert 5.2.2014 5. Varselbrev, kopi av annonse og innkomne merknader 6. Brev fra Øksnevad vgs v/kjell Øystein Håkonsen, datert 23.4.2013 7. Sjekkliste ROS 8. Sjekkliste faglig utarbeidelse 9. Sjekkliste miljø og helse 10. Tjenestesjekkliste 11. Sosi- og TXT-fil

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 1 1 Om planarbeidet 1.1 Bakgrunn og formål Det foreslås å utvide eksisterende veterinærnæring på Soma, i Sandnes kommune, til å inneholde diagnosesenter med åpen MRI (Magnetisk Resonans Imaging) til bruk på dyr. Dette innebærer at undersøkelse av blant annet hest og andre dyr kan foregå lokalt. Det er, per i dag, ingen steder i Norge som tilbyr denne type diagnose, og hester og dyr må sendes til Malmø eller Uppsala i Sverige, Storbritannina eller Jylland i Danmark for å bli undersøkt med MRI. MRI er i hovedsak nyttet til anvendelse i diagnostikk av halthetsproblemer (Dansk Veterinær tidsskrift, 12.(2011), s.28-33). Det er en relativt høy andel hester i nærområdet og fylket og andel konkurransehester som har problemer med hovene er relativt høy. Planforslaget omfatter eksisterende veterinærvirksomhet, som tidligere er uregulert, men lovlig etablert. Det legger videre til rette for videreutvikling av veterinærtjenestene gjennom tilrettelegging for diagnosesenter for, primært, hest. 1.2 Tiltakshaver/forslagsstiller legger frem forslag til detaljreguleringsplan for utvidelse av eksisterende veterinærtjenester. Tiltakshaver for planarbeidet er. 1.3 Konsekvensutredning Iht. forskrift om konsekvensutredning skal det vurderes om tiltaket kommer inn under 2 eller 3. I kommuneplanen for Sandnes 2011-2025 er planområdet disponer til LNF. Formålet med reguleringsplanen er å regulere området til næringsbebyggelse. Forskrift om konsekvensutredning 3b stiller krav om at planer og tiltak skal vurderes etter 4 dersom reguleringsplanen inneholder tiltak nevnt i vedlegg II. Planforslaget legger ikke til rette for ny bebyggelse med et bruksareal på mer enn 5 000m 2. I henhold til forskrift om konsekvensutredning er det kommunen som skal gjøre den endelige vurderingen om planen faller inn under kriteriene i 4. Planetaten i Sandnes kommune har vurdert at planen ikke faller inn under vilkårene for slik utredning, jf. Plan- og bygningslovens kap. 14 med tilhørende forskrifter. 1.4 Planprosessen 1.4.1 Tidligere saksgang 23.10.2012 Oppstartsmøte med Sandnes kommune. 21.11.2012 Brev med melding om igangsetting av reguleringsarbeid sendt ut til berørte parter og instanser, og annonse i Stavanger Aftenblad og på kommunens og konsulents hjemmeside med frist for merknader satt til 21.12.2012 11.9.2013 Innsendelse av planforslag til 1. gangs behandling Det kom inn totalt 4 merknader til varsel, disse er kommentert i kapittel 5.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 2 1.4.2 Forventet fremdrift Tema Innlevering av detaljreguleringsforslag og ROS Fjerde kvartal 2013 Antatt tid Førstegangsbehandling av planforslag Fjerde kvartal 2013/første kvartal 2014 Offentlig ettersyn Første kvartal 2014 Annengangsbehandling og vedtak Første/andre kvartal 2014 Tabell 1-1 Antatt fremdrift

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 3 2 Gjeldende planer 2.1 Overordnete planer og føringer Plandokumentet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger nasjonale og rikspolitiske retningslinjer til grunn for planleggingen i området: Fylkesdelplan for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T- 5/93 Innskjerping jordvern, St.meld. 29 (1996-97) og St. meld. 24 (2000-01) 2.2 Gjeldende planer 2.2.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget 10.10.2000 og godkjent av Regjeringen 04.05.2001. Planen er for tiden under revisjon og Regionalplan for Jæren er for tiden på høring. Området er i FDP-J avsatt til langsiktig landbruk. 2.2.2 Regionalplan for Jæren Regionalplan for Jæren skal erstatte FDP-J. Det forventes at planen skal vedtas i løpet høsten 2013. I høringsforslaget ligger planområdet som langsiktig landbruk. 2.2.3 Kommuneplan for Sandnes kommune 2011-2025 Kommuneplanen til Sandnes kommune ble vedtatt 6. september 2011. Planområdet er avsatt til LNF. Det heter i bestemmelsenes 7.4 at «Fylkesdelsplan for langsiktig byutvikling på Jæren skal legges til grunn for alle tiltak innenfor langsiktig grense landbruk (vest for E39) og kjerneområde landbruk (Bråstein/Tjessem og Jødestad)». Figur 2-1 Utsnitt fra Kommuneplan for Sandnes kommune 2011-2025 (planområdet indikert med blått) 2.2.4 Landbruksplan for Sandnes kommune 2001-2017 Landbruksplanen har søkt å gi oversikt over rammtvilkår, tilstand (status), framtidsutsikter og tiltak for landbruket i kommunen. Det «er ellers tenkt å gi føringar for bruk av LNF-områda (landbruk, natur og friluftsområda) slik at det kan leggjast grunnlag for ein bærekraftig utvikling, der omsynet til produksjon, miljø og fleirbruk best mogleg sikrar både landbruksinteresser og samfunnsinteresser» (side 5). 2.2.5 Miljøplan for Sandnes 2011-2025 Miljøplanen er kommunens viktigste styringsdokument for arbeidet med miljøvernoppgavene. I kapittelet om jordvern heter det blant annet at «Sandnes kommune er Rogalands tredje største landbrukskommune, målt i antall dyrka jord» (side 31). Ett av målene er at

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 4 «Områdene vest for langsiktig jordbruksgrense i kommuneplanens arealdel skal bevares som jordbruksområder» (side 32). 2.2.6 Kommunedelplan for kulturminner i Sandnes 2011-2025 Visjon for kulturminnearbeidet er «kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og verdiskaping i Sandnes». Det er satt opp fire målsettinger for kulturminnevern, blant annet å «dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden» og «bevare representative kulturminner og kulturmiljøer fra fortid og samtid». 2.3 Gjeldende reguleringsplaner Deler av planområdet er omfattet av reguleringsplan 2005103, Reg plan for massefylling på gnr 65 bnr 2, 11, 20 og 30, Soma, vedtatt 19.6.2007. Figur 2-2 Utsnitt av gjeldene reguleringsplan (planområdet indikert med blått rektangel) (Sandnes kommune) 2.4 Pågående planarbeid Det er ikke kjennskap til pågående planarbeid som har innvirkning på dette planarbeidet. 2.5 Øvrige føringer Innskjerping jordvern, St.meld. 29 (1996-97) og St. meld. 24 (2000-01) Matjorda er en begrenset ressurs i Norge og vern om den produktive jorden er en viktig del av Regjeringens miljøpolitikk. Dyrehold og dyrevelferd, St.meld. 12 (2002-2003) Samfunnets syn og holdninger til dyr har endret seg i løpet av de siste 30 årene. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Formålet med forskriften er å «forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs» ( 1).

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 5 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Soma i Sandnes kommune. Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for Sola flyplass og sør for Somaleiren. Planområdet Figur 3-1 Oversiktskart (Gule sider) 3.2 Størrelse og avgrensning Varslet planområdet har en størrelse på ca. 14 daa og er avgrenset av fylkesvei 509, Sandnesveien i nord, og av LNF i sør, øst og vest. Planforslaget har en størrelse på ca. 7,4 daa og er avgrenset av fylkesvei 509 og LNF i nord, og av LNF i sør, øst og vest. Figur 3-2 Varslet planområde og planforslag

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 6 3.3 Eierforhold Gnr/bnr Hjemmelshaver Kommentar 65/2 Dag Fredrik Vatne Hanne Gro Høie Vatne 65/270 Rogaland fylkeskommune Fylkesveg Hele planområdet, foruten fylkesveg, har samme hjemmelshaver. Smådyrklinikk, landbruk, bolig og gård 3.4 Grunnforhold Planområdet ligger innenfor mulig risikoområde for radon (Miljøplan, 2011-2025). Det ligger i område som er registrert med liten erosjonsrisiko og ligger videre i område som er registrert med «svært god jordkvalitet (temarkart.no). 3.5 Landskap og topografi Planområdet ligger kategorisert som verdifullt kultur- og naturlandskap (Miljøplan, 2011-2025). Planområdet er ikke registrert som verdifullt regionalt kulturlandskap (miljøstatus.no) Figur 3-3 Kartutsnitt (Sandnes kommune, miljøplan 2011-2025). Planområdet indikert med gult Planområdet er relativt flatt, med helning fra vest mot øst.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 7 3.6 Vegetasjon Planområdet ligger delvis registrert som fulldyrka jord og delvis som jorddekt fastmark (skogoglandskap.no). Totalt består planområdet av ca. 3,5 daa fulldyrka jord og ca. 3,9 daa jorddekt fastmark (målt i kart). Planområdets nordlige del er bebygd, mens sørlig del og noe i nordvestre hjørnet er mark og beite. Figur 3-4 Kartutsnitt over gårdskart (skogoglandskap.no). Planområdet er indikert med blått 3.7 Vind, lokalklima og solforhold Planområdet og området rundt er relativt flatt og har således relativt gode solforhold. Vindrosen i figur 3-5 viser at det blåser hyppigst fra sør-sør-øst. I 21,5 % av tilfellene kommer vinden fra denne retningen, mens vind fra nordøst bare forekommer i 2,2 % av tilfellene. Figur 3-5 Vindrose: Hyppighet og stryke vind vinter (Det Norsk Meteorologiske institutt, klimaavdelingen).

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 8 3.8 Eksisterende bebyggelse og arealbruk Eksisterende bebyggelse på planområdet er veterinærklinikk, Dyredoktoren, med tilhørende parkeringsplass og renseanlegg. Det er i tillegg en paddock, mark og intern veg. Figur 3-7 Mark og del av veterinærklinikk, foto tatt fra øst det mot vest Figur 3-6 Flyfoto av planområdet (Norge i bilder). Fra venstre: paddock, veterinærklinikk, parkeringsplass, veg og mark Figur 3-8 Dyreklinikk og parkeringsplass, fv 509, Sandnesveien til høyre i bildet, foto tatt fra øst mot vest Bygget som er nyttet til veterinærtjenester for smådyr er registrert som «type 249 Annen landbruksbygning» i Kartverkets matrikkel. 3.9 Kulturminner og fornminner Planområdet ligger som verdifullt kultur- og naturlandskap i kommunens miljøplan.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 9 Det er, vest for planområdet, to SEFRAK-registrerte bygg. Det ble i denne forbindelse foretatt befaring av eiendommen med Rogaland fylkeskommunes kulturseksjon, for å undersøke om planlagt tiltak ville true eller redusere verneverdien til bygningene. På bakgrunn av befaring har fylkeskommunen, nyere tids kulturminnevern, gitt tilbakemelding om at huset er for høyt vurdert, på bakgrunn av at det er gjort flere endringer til huset. De har derfor ikke merknader til «varslet plan, som da ikke vil komme i konflikt med eksisterende midtgangshus» (epost datert 15.3.2013, vedlegg 6). Rogaland fylkeskommunes kulturseksjon informerte i brev (datert 27.2.2013) at de anser at potensialet for ikke-registrerte automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate som svært liten. De kan på bakgrunn av dette ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. 3.10 Nærmiljø Nærmiljøet er preget av i stor grad landbrukseiendommer, i tillegg til noe næring som blomsterutsalg langs vegen. I tillegg ligger TS Maskin med kontorbygg og parkering av diverse kjøretøy vest for planområdet. 3.11 Barnetråkk Det er ikke registrert barnetråkk innen planområdet. Da området er i bruk til veterinærvirksomhet og landbruk antas det at området ikke er nyttet av barn, dette bekreftes av grunneier. 3.12 Naturmangfold og biologisk mangfold Det er ikke kjennskap til spesielt biologisk mangfold innen planområdet (temakart.no). Elven som går ca. 550 meter sør for planområdet er registrert som viktig naturtypeområde (Miljøplan, 2011-2025). Området rundt elven er også registrert som viltområde for våtmarksfugl i Direktoratet for naturforvaltnings database. 3.13 Transportsituasjon 3.13.1 Biltrafikk Planområdet ligger direkte tilgrensende fylkesvei 509, Sandnesveien. Ådt på strekket i tilknytning til planområdet er 9 500 (Nasjonal vegdatabank, 2012). 3.13.2 Kollektivtrafikk Det er busstopp langs Sandnesveien, men det er ingen ruter som kjører langs veien (Kolumbus). 3.13.3 Myke trafikanter Det er ensidig gang- og sykkelveg på nordsiden av fv 509, Sandnesveien. Gang- og sykkelvegen er skilt fra vegbanen med beplantet rabatt. 3.14 Kommunalteknisk infrastruktur Det er en høyspentmast med 300 kv linjer i nordøst for planområdet.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 10 3.15 Spesielle miljøforhold 3.15.1 Støyforhold Planområdet er noe utsatt for veitrafikkstøy (Miljøplan 2011-2025). I følge Miljødirektoratets kart ligger deler av eksisterende veterinærvirksomhet i støysone 60-65dB, og nytt tiltak ligger i sone 50-60dB. Figur 3-9 Støykart (Miljødirektoratet.no) (planområdet er indikert med blå ellipse) 3.15.2 Forurensing Over nedre vurderingsterskel for luftforurensing fra veitrafikk (Miljøplan 2011-2025). 3.16 Bruk av tilstøtende arealer Området nord for planområdet er fylkesveg, med gård på nordsiden av fylkesveien. Området i øst består av et eldre bolighus, stall og enebolig. Området i øst er i bruk til landbruk. Området i sør er i bruk som noe landbruk, samt masseuttak. Figur 3-10 viser flyfoto av området. Varslet planområde er indikert med gult. Gård Stall Enebolig Landbruk Masseuttak Figur 3-10 Flyfoto av planområdet og tilstøtende arealer (Kart: finn.no)

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 11 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Bærende ide Bærende ide for planforslaget er utvidelse av eksisterende veterinærvirksomhet til å inkludere diagnosesenter for dyr, med hovedfokus på hest. 4.2 Arealbruk Reguleringsplanen inkluderer eksisterende bebyggelse, som er foreslått regulert slik den foreligger i dag, med noen utbedringer i veg- og parkeringsareal. Dette omfatter f_p1, f_p2, f_n1 og f_v1. 4.2.1 Reguleringsformål og arealregnskap Arealformål Areal (m2) Kommentar 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg LG1 1 723 Luftegård N1 657 Eksisterende veterinærvirksomhet og renseanlegg N2 3 190 Foreslått ny bebyggelse f_steinbrudd/masseuttak 53 Frisiktsone Sum areal denne kategori 5 623 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur F_AVG1 121 Annen veggrunn F_P1 831 Eksisterende parkeringsplass F_P2 43 Sykkelparkering F_V1 764 Eksisterende internveg Sum areal denne kategori 1 760 12-6 - Hensynssoner Frisikt 62 Frisiktsone Frisikt 53 Frisiktsone Faresone 652 Høyspentlinje Sum areal denne kategori 767 Totalt 7 424 4.3 Bebyggelse Bebyggelse i planforslaget består av totalt 4 bygg. Eksisterende veterinærvirksomhet og renseanlegg, som er foreslått regulert slik de foreligger. Eksisterende renseanlegg er planlagt å inngå i eksisterende veterinærvirksomhet og brukes som et stillerom for pårørende ved avlivning. Det er foreslått at eksisterende paddock og mark reguleres til luftegård. I tillegg er det foreslått 2 bygg innenfor N2 sør i planområdet.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 12 4.3.1 Byggegrenser Forslag til plassering av bygg er inntegnet med byggegrense i plankartet, byggene må plasseres innenfor byggegrensen. Eksisterende bygg er foreslått plassert slik de foreligger i dag. Det er lagt en byggegrense utenfor bygget for å sikre fleksibilitet ved en eventuell gjenoppbygging ved for eksempel brann. 4.3.2 Bygningers plassering og utforming Foreslåtte bygninger er plassert i plankart innen området N2. De er foreslått med møneretning som følger kotene i terrenget. Det er satt krav til at byggene skal være mest mulig tilpasset landskapet og gjøre så lite inngrep som mulig. Byggene er foreslått utformet som driftsbygninger i landskapet. Det er satt krav til at fargevalget skal harmonere med eksisterende bebyggelse i området. Eksisterende bebyggelse er foreslått regulert inn slik den er bygget. Høydene på bygg innen N2 er tillatt i en etasje med maksimal mønehøyde 5,30 meter over topp gulv. Bygget er tillatt med saltak, i tråd med utforming av tradisjonelle låver og driftsbygninger. Byggene er planlagt med bruksareal på 864 m 2, i tillegg til takoverbygg som dekker 448 m 2. Materialer på bygget er foreslått å være i tre. 4.3.3 Kvadratmeter næringsareal Det er foreslått, til sammen, 3 847 m2 flate næringsareal innen N1 og N2. Området som innehar eksisterende smådyrklinikk, N1, er 657 m2 og N2 er 3 190m2. Innen N2 må det utarbeides utomhusplan som viser endelig plassering av bygg, interne veger og trafostasjon. 4.3.4 Annet Det er foreslått å tilrettelegge området vest for eksisterende smådyrklinikk for luftegård for hest i forbindelse med diagnosesenter. Dette område har et areal på 1 723m2 som er planlagt gruset opp. Det er foreslått i bestemmelsene at det kun er rene masser som tilføres området, og at eventuell matjord som fjernes skal nyttes på gården. Det er foreslått at Jordlovens 12 skal gjelde for planområdet, i tråd med innspill fra fylkesmannen i Rogaland i dialogmøte. Dette innebærer at det ikke tillates at planområdet deles fra gården. 4.3.5 Grad av utnytting N1 Planområdets næringsdel N1 er 657m2. Eksisterende bygg har en størrelse på 288m2, i tillegg er det lagt til rette for overbygget sykkelparkering på 43m2. Dette gir 331m2 -BYA, ca. 51 % -BYA (bebygd areal for bebyggelse/tomtearealetx100). Det er i bestemmelsene tillatt maksimal utnyttelse på 55 % -BYA for å ha litt sikkerhetsmargin. I tillegg er det tillatt bygg i 2 etasjer. N2 Planområdets næringsdel N2 er 3190m2. Planlagt bygg har en størrelse på 1136m2, inkludert takoverbygg. I tillegg er det krav om å tilrettelegge for trafo i størrelse 25m2. Dette gir

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 13 1161m2 -BYA, ca. 37 % -BYA (bebygd areal for bebyggelse/tomtearealetx100). Det er i bestemmelsene tillatt maksimal utnyttelse på 45 % -BYA for å ha sikkerhetsmargin i forhold til eventuelle biloppstillingsplasser. I tillegg er det tillatt bygg i en etasje med maksimal mønehøyde 5,30 meter over topp gulv. Dette vurderes som en hensiktsmessig måte å sikre grad av utnyttelse på. 4.3.6 Estetikk Bygget er foreslått å fremstå som en driftsbygning i landbruket. Det er stilt krav til fargevalg som harmonerer med eksisterende bebyggelse i området. 4.4 Trafikkarealer 4.4.1 Veg Det er foreslått å benytte eksisterende adkomst som er regulert i Plan 2005103, øst for planområdet, fra fv. 509, Sandnesveien. Adkomst er foreslått med radier og bredder som er dimensjonert for store kjøretøy. f_v1 er foreslått i en bredde på 8 meter ved inngang og videre til 5 meter ved næringsområdet. Bredder og radier som er foreslått sikrer tilfredsstillende adkomst- og kjøreforhold for store kjøretøy. 4.4.2 Parkering Gjeldende kommuneplan setter krav til minimum 1,0 biloppstillingsplasser per 100 m2 BRA. Regionalplan for Jæren setter krav til maksimumsparkering. Planforslaget legger til rette for parkering på eksisterende parkeringsplass, f_p1. Trafikkrapporten (vedlegg 3) viser at 18 parkeringsplasser vil være tilfredsstillende i forhold til antall ansatte og besøkende, da besøkende til veterinærtjenesten er relativt beskjeden. Dyredoktoren anslår at det har ca. 30 besøkende i gjennomsnitt per dag. Det er foreslått maksimalt tilrettelegging av 18 bilparkeringsplasser og 1 bilparkeringsplass for bevegelseshemmede. Det er, i tillegg, åpent for eventuell tilrettelegging for noe parkering innen N2, dette vil i hovedsak dreie seg om kortere parkering for levering av hest på henger. Det er satt krav til minimum 10 sykkelparkeringsplasser. Plassering av sykkelparkering, f_p2, er foreslått på plankartet og skal være overbygget. 4.4.3 Trafikksikkerhet Det er regulert inn siktlinjer i forhold til fylkesveien. Internt er området oversiktlig og flatt og foreslått næring har relativt lite trafikal aktivitet. 4.5 Universell utforming Bygg vil følge forskrift om tekniske krav til byggverk vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven. Planområdet er relativt flatt og nye bygg innen N2 er foreslått i en etasje.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 14 4.6 Andre forhold 4.6.1 Forhold til landbruksinteresser Det har i planprosessen vært viktig å gjøre arealinngrepene minst mulig. Planlagt utvidelse av veterinærvirksomhet er lagt slik at det skal benytte så lite landbruksjord som overhodet mulig. Det er beregnet at ca. 5 356m2 landbruksjord vil bli beslaglagt av tiltaket. Det er stilt krav i forslag til reguleringsbestemmelsene at matjord blir gjenbrukt lokalt. Området på gården, sør for planområdet er i dag nyttet til massedeponi (se figur 4-1, hvor gnr 65 bnr 2 er indikert med gult). Når deponiet opphører vil det være behov for matjord på dette arealet for å tilrettelegge det for planlagt organisk landbruk. Det er avholdt ekstra møte med fylkesmannens landbruksavdeling for å få en utdypning av deres synspunkt, samt å ha dialog i forhold til planforslaget. Figur 4-1 Flyfoto gnr 65 bnr 2 (Sandnes kommune) 4.6.2 Skilting Planforslaget følger skiltnormene som er satt i gjeldende kommuneplans 10. 4.6.3 Støy Etter støyretningslinje T-1442 regnes ikke veterinærvirksomhet som støyømfintlig virksomhet og heller ikke som støyende virksomhet. Det er således ikke stilt krav i planen om tiltak mot støy. Det er vurdert at planlagt tiltak vil tilføre området minimalt med støy. Biltrafikk vil være den eneste støykilden og tiltaket vil føre til liten økning i forhold til eksisterende trafikk (se vedlegg 3). Det er således funnet at det ikke er behov for å utrede dette nærmere. 4.6.4 Forholdet til funksjonshemmede Eksisterende smådyrklinikk har tilgang fra bakkeplan. Nytt diagnosesenter er også foreslått med tilgang på bakkeplan og eventuelt med ramper for å transportere syke dyr. Det er vurdert at tiltaket vil bli tilstrekkelig tilrettelagt i forhold til funksjonshemmede. 4.6.5 Høyspentledning Det er foreslått regulert inn hensynssone for eksisterende høyspentledning. Hensynssonen går over deler av veg og parkeringsplass. Foreslått tiltak kommer ikke i konflikt med eksisterende høyspentledning.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 15 4.6.6 Kommunalteknikk Bestemmelsene har satt krav til at det avsettes område på 5 x 5 meter for trafostasjon innen N2. Denne må ha tilfredsstillende adkomst- og ventilasjonsforhold. Plassering av denne må godkjennes i forbindelse med godkjenning av utomhusplan. 4.6.7 Overvann og utslipp Det er foreslått at overvann ledes direkte til terreng, som drenerer til Skas-Heigre kanalen. Det vurderes at avrenning ikke vil gi noe forurensingsbelastning til kanalen. I anleggsfasen kan det imidlertid forekomme noe partikkelavrenning, og det er stilt krav om at det må gjøres tiltak for å forhindre at dette føres til kanalen. Det er stilt krav om at tekniske planer håndterer dette. Det er, øst for planområdet, tilrettelagt tilkobling til kommunale vann og spillvannsledninger, som er dimensjonert for foreslått tiltak. Klinikken er planlagt tilkoblet denne. 4.7 Gjennomføring Planlagte tiltak kan være i drift innen utgangen av 2015 forutsatt vedtak innen sommeren 2014.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 16 5 Kunngjøring av planoppstart Dette kapittelet oppsummerer merknader og beskriver virkningen av planforslaget. 5.1 Innkomne merknader Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet 21.11.2012, med frist om innspill satt til 21.12.2012. Oppstart av planarbeidet ble varslet i Stavanger Aftenblad, på kommunens nettside, på sin nettside, samt ved brev til naboer og andre berørte parter. Det er kommet inn 4 uttaler fra offentlige instanser: 1. Statens vegvesen, brev datert 06.12.2012 2. Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, brev datert 11.12.2012 3. Lyse, brev datert 17.12.2012 4. Fylkesmannen i Rogaland, brev datert 8.1.2013 For kopi av merknader se vedlegg 5. 5.1.1 Statens vegvesen, brev datert 06.12.2012 De har følgende foreløpige merknader: Forutsetter at eksisterende avkjørsel skal benyttes, flere avkjørsler vil ikke bli akseptert. Byggegrense til fylkesveg er 50 meter, eksisterende bygg står ca. 35 meter fra vegen Det må lages utomhusplan som viser parkeringsdekning Støyretningslinjen T-1442 må legges til grunn Forslagsstillers kommentar Det er foreslått å benytte eksisterende avkjørsel. Eksisterende bygg er planlagt beholdt slik det står. Nytt bygg er planlagt plassert sør for dette bygget, altså lengre bort fra fylkesveg Det er laget vedlegg (vedlegg 3) som beskriver parkeringsdekning. Det er foreslått å beholde eksisterende parkeringsplass, og det er vurdert at denne ikke trenger å utvides som følge av nytt tiltak. Etter T-1442 regnes ikke veterinærvirksomhet som kartleggingspliktig, i forhold til støyresipient. Det vurderes at planforslaget vil tilføre området minimalt med støy og at det således ikke er behov for støytiltak. 5.1.2 Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, brev datert 11.12.2012 De kan ikke gi endelig uttale til planen før de har fått befart området og nødvendige ytterligere registreringer foreligger De ønsker å befare området for å avgjøre potensial for ikke-registrerte automatisk freda kulturminner som kan komme i konflikt med planforslaget. De understreker at de ikke kan kreve dette, men anbefaler at det gjøres på et tidlig stadium i planarbeidet. De ber om å få oversendt tilleggsopplysninger i form av dyrkingsplaner etter 1970, samt evt trase for eksisterende vannledning, kabler og lignende da slike inngrep kan redusere potensialet for bevarte automatisk freda kulturminner.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 17 De varsler mulig innsigelse om tiltak innen varslet planområdet truer eller reduserer verneverdien til verneverdige bygg vest for planområdet. De tilbyr en befaring om ønskelig. Forslagsstillers kommentar Korrespondanse med fylkeskommunens kulturseksjon (brev datert 27.2.2013) avklarte at «ut fra tilsendte tilleggsopplysninger anses potensialet for ikke-registrerte automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate som svært lite. Det vil derfor ikke lenger være behov for befaring av området i forhold til automatisk freda kulturminner». De minner videre om at tiltaket likevel er omfattet av Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Midtgangshus vest for planområdet er SEFRAK-registrert i verneklasse B. Det ble utført befaring med fylkeskommunen i forhold til nyere tids kulturminner 14.3.2013. Epost i etterkant av befaring, datert 15.3.2013 avklarte at tiltaket ikke vil komme i konflikt med eksisterende midtgangshus. På grunn av omfattende endringer utført på huset er denne verneklassen muligens noe høy. 5.1.3 Lyse, brev datert 17.12.2012 Ber om at det blir avsatt et areal til ny nettstasjon på 5 x 5 meter innen området. Nettstasjonen og tilhørende kabelnett må være satt i drift før innflytting i bygningene. Gjør også oppmerksom på eksisterende 300 kv-linje inne på området. Flytting av slike linjer er svært omfattende og kostbart og vil ikke bli utført med mindre dette er svært nødvendig. Ved tiltak nærmere enn 30 meter fra linjer og mastefundamenter må det foretas befaring og måling på stedet for å avgjøre maksimal tillatt heving eller senkning av terrenget. De minner også om at det må innhentes gravemelding før gravearbeider igangsettes. Forslagsstillers kommentar Det er i planforslaget satt krav til at det skal avsettes areal for nettstasjon. 300 kv-linje ligger parallelt med vegen øst i planområdet, og det vil ikke være behov for å flytte denne i forbindelse med planarbeidet. Ved måling i kart ligger nærmeste byggegrense, det nordøstre hjørnet, ca. 40 meter fra linjene. Om tiltaket viser seg å komme nærmere eksisterende mast vil Lyse kontaktes umiddelbart for å avtale befaring. 5.1.4 Fylkesmannen i Rogaland, brev datert 8.1.2013 De opplyser at tiltaket er i strid med gjeldende kommuneplan og at området som ikke er bebygd har noe av Norges beste jordkvalitet. De sier videre at varselet gir lite informasjon om planarbeidet men at det kan ha høyt konfliktnivå med nasjonale jordverninteresser og overordnete planer. Således kan det være aktuelt å varsle innsigelse til planforslaget. Forslagsstillers kommentar Hele planområdet er avsatt til landbruk i gjeldende kommuneplan. De faktiske forhold er at omtrent en tredjedel av planområdet allerede er bebygd med veterinærvirksomhet med tilhørende adkomst og parkeringsplass (se figur 4-1). Utvidelsen av veterinærvirksomheten som er foreslått i planforslaget betyr at omtrent 5,3 daa landbruksjord vil gå tapt. Det er vanskelig å sette en verdi på dette, men det anses at diagnosesenter er samfunnsnyttig, og at det passer med denne type næring i forbindelse med eksisterende gårdsdrift og som utvidelse av eksisterende veterinærvirksomhet.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 18 Det ble avholdt dialogsmøte med fylkesmannen, kommunen, tiltakshaver og plankonsulent 23.4.2013. I dette møtet satt fylkesmannen frem forslag om at Jordlovens 12 skulle gjelde i planområdet. Det er, i bestemmelsene, foreslått at dette tas med som et krav. Dette innebærer at planområdet ikke kan deles fra gården.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 19 5.2 Konsekvenser av planforslaget 5.2.1 Jordvern Hovedtema i forhold til konsekvenser av planforslaget er verdien av tilrettelegging for dette kontra ivaretakelse av matjord. Norges topografi og klima gjør at landet har begrenset potensiale for matproduksjon på land. Norsk landbruk er relativt spredt og småskalapreget, sammenlignet med andre industrialiserte land. 3 % av landet er jordbruksareal, mens gjennomsnittet for OECD-land er nesten 40 %. St. meld.nr. 9 (2011-2012, Landbruks- og matdepartementet) fremsetter viktigheten av å ivareta produksjonspotensialet for å sikre fremtidig matproduksjon gjennom et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet. Regjeringen meldte i 2006 om innskjerpelse av jordvern, målet er å hindre fragmentering av landbruksområder og å sikre forutsigbarhet for landbruket som næring og sikkerhet for framtidige investeringer. Planforslaget legger til rette for utvidelse av eksisterende veterinærvirksomhet for å dekke et behov i samfunnet. Planområdet har eksisterende, lovlig etablert, smådyrklinikk med tilhørende laboratorium og lokaler som også kan nyttes for forslått tiltak. Dyr inngår som en viktig del av vårt samfunn og vår kultur. Befolkningen er generelt opptatt av at dyr skal behandles godt og god dyrevelferd kan regnes som et kollektivt samfunnsgode. Mennesker holder dyr for å tilfredsstille basale behov for mat og klær, men dyr og produkter av dyr brukes også til en lang rekke andre formål. I dagens samfunn holdes dyr ofte for hygge, underholdning og sport. Landbruk og hest har en historisk sammenheng som har endret seg noe over tid. Gjennom mekanisering av jordbruket har hestens oppgaver endret karakter fra å være en nødvendig trekkraft i jord- og skogbruket til å bli brukt innen sport og fritid, i tillegg til bruk i helsesammenheng i forbindelse med rusmiddelomsorg, psykiatri, barnevern, ridning for funksjonshemmede m.m. (St.meld. 12 (2002-2003 Om dyrehold og dyrevelferd). Hest synes således å være en viktig del av norsk kultur, og ha en plass i samfunnet. Denne historiske sammenhengen synes å ha ført til at hest og landbruk har havnet i en gråsone og det er uklart hvor det hører hjemme. Praksis i ulike fylker i Norge har vist at det er en gråsone om hest hører inn under landbruk eller næring, selv om plan- og bygningsloven er klar på at generell veterinærvirksomhet hører inn under næring. Området som ønskes omdisponert fra landbruk til veterinærnæring er på ca. 5,3 daa. Dette er en relativt beskjeden utvidelse, men det er vanskelig å tallfeste betydningen dette vil ha for landbruket da det er vanskelig å sette en verdi på dyrket mark. Statens vegvesen holder for tiden på med arbeid for å vurdere om faste prinsipper kan gi grunnlag for å sette prisen på dyrket mark ved spørsmål om omregulering (www.forskning.no), dette arbeidet er enda ikke avsluttet. Det er likevel grunnlag for å si at tap av ca. 5,3 daa landbruksjord vil få noe innvirkning på gårdens landbruk. Alt areal som er foreslått omdisponert fra landbruk til veterinærvirksomhet, er i følge grunneier, i bruk som beitemark. Gårdsbruket har 4 hester som bruker arealet til sommerbeite i tidsrommet mai til oktober. De spiser i tillegg for som blir kjøpt inn. Hestene bruker de ulike områdene etter tur. For gården vil derfor dette arealet bli mistet som beitemark. Gården har, i forbindelse med planer ved avvikling av massedeponiet, satt av arealer her for beiting til gårdens hester. Det er i tillegg planlagt at marken sør for bolighus skal nyttes til beite. Arealet i nordvest (ved vegen) er vanskelig arronderingsmessig på grunn av form og størrelse på arealet. Det antas at det er liten mulighet for at saken skal kunne skape presedens da det er snakk om en liten utvidelse av et formål som gagner samfunnets dyrevelferd, ikke spredt utbygging i arealer avsatt til landbruk. I tillegg er det satt krav i bestemmelsene om at planområdet ikke kan deles fra gården.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 20 5.2.2 Naturmangfold Nedbygging av natur vil sannsynligvis ha noe effekt på naturmangfoldet. Tiltaket vil gi lavere tilgang på næring for fugl og noe forstyrrelser for fuglelivet, men det er ikke registrert spesielle arter eller naturverdier og naturtyper innenfor planområdet. Området er i dag i bruk gjennom bygg for veterinærtjenester, parkering og landbruk. På bakgrunn av dette vurderes det at tiltakene ikke vil ha vesentlig betydning for økosystemene i området. 5.2.3 Miljøkonsekvenser En av utfordringene knyttet til forurensing fra dyr og hester er håndtering av møkk som samles opp. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav stiller krav til hvordan dette skal håndteres. Møkk vil bli lagret på gården på en slik måte at det ikke er fare for avrenning, før det videresendes til Reve for kompostering. Ved håndtering av hestemøkk som beskrevet vil man på en forsvarlig og god måte legg til rette for begrensning på forurensing til det ytre miljø. Det antas ikke å være en særlig utfordring i forbindelse med tiltaket, da det legges opp til at hester er på diagnosesenteret for en kortere periode. 5.2.4 Trafikkforhold Det anses ikke at trafikkforholdene vil endre seg nevneverdig i eller rundt planområdet. Det er foreslått å tilrettelegge for diagnosesenter som har kapasitet til å ta imot 4 pasienter på en gang. Fylkesvei 509, Sandnesveien har i dag relativt beskjeden trafikkmengde, og det anses ikke at tiltaket vil øke denne særlig. Det går i dag bussrute mellom Stavanger, Kristiansand, Oslo, Trondheim og Bergen som frakter hester til de ulike klinikkene. Denne transporten har potensialet for å reduseres med tanke på at syke hester i Rogaland og omegn har mulighet til å bli transportert til Soma for behandling. Dette vil bety mindre transport og være god samordnet areal- og transportplanlegging på nasjonalt nivå. Figur 5-1 Bussrute for hestetransport og hesteklinikker

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 21 5.2.5 Lokalisering Det synes å være klart at planforslaget ønsker å tilrettelegge for et tilbud som er både ønsket og nødvendig i området, jamføre brev fra Øksnevad videregående skole (vedlegg 6). Om tiltaket, fordi det defineres som næring, ikke kan anlegges innen landbruksområdet på Soma, men må anlegges i en næringspark, vil dette by på andre utfordringer. Diagnosesenter har lav arealutnyttelse som vil innebære at en beslaglegger arealer i næringsparker, der det er intensjon om høy utnyttelse. Dette legger begrensninger på nærområdene innen næring og kan føre til press på landbruksarealer i fremtiden. I tillegg byr veterinærvirksomhet sammen med annen næringsvirksomhet på utfordringer i forhold til lukt, allergi, støy og frykt. Da tiltaket tilrettelegger for klinikk/diagnosesenter for syke dyr anses det som hensiktsmessig å ha personal i nærheten. Ved å ha bolighus med ansatte på klinikken rett i nærheten er det lettere å sjekke dyrene annenhver time, uten at dette skaper ekstra transport. I forhold til det næringsmessige landskapet er det i dag en hesteklinikk i distriktet, som er tilknyttet Forus Travbane. Denne klinikken tilbyr, blant annet, leddkirurgi, ultralyd, røntgen og indremedisin (www.forushesteklinikken.no). De har ikke MRI og det anes at tilbudet som er foreslått i planforslaget vil utfylle tilbudet som tilbys her. Ved å tilby flere veterinærtjenester lokalt vil det kunne berike det lokale hestemiljøet, og det vil være den eneste klinikken i Norge som tilbyr denne tjenesten. Således vil det også være et verdifullt tilskudd nasjonalt innen hestemiljøene. Som vist i figur 5-1 er det ellers lang reiserute for syke hester. De må fraktes til andre kanter av landet på hestehenger i alle typer vær. Dette har vist seg å være utfordrende, spesielt vinterstid med snø og is. Totalnytten må avveies mot tap av jord. Foreslått lokalisering vil ikke beslaglegge mer sentrale næringsarealer som da kan nyttes til høy arbeidsplass- og besøksintensiv virksomhet. Planforslaget legger opp til en minimering av transportbehovet av hest til andre deler av landet, samt transport av personell i forbindelse med overvåking av syke dyr, i tillegg til at det legges til rette for utvidet dyrevelferd i kommunen og regionen. 5.2.6 Hvordan påvirker planforslaget landskapet Byggene er foreslått utformet som landbruksbygg. De er foreslått tillatt med relativt lav høyde og med materialer og farger som er best mulig tilpasset landskapet og eksisterende bygg i området. Det er foreslått å plassere byggene med møneretning i tråd med kotene i terrenget, for å sikre at det er tilpasset området. Da terrenget skråner noe nedover fra vest mot øst vil byggene bli liggende nedtrappende fra vest mot øst.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 22 Figur 5-2 Fotomontasje som viser bygg plassert i terreng, sett fra sørøst mot nordvest. Fv 509 høyre i bildet, eksisterende veterinærbygg rett bak mast (Zsofia Magyar) På grunn av avstanden til vegen vil ikke byggene oppleves sjenerende eller iøynefallende for biler som passerer langs fylkesveien. Det er allerede i dag en del større landbruksbygninger i området, det antas således at foreslått bebyggelse ikke vil virke utilpasset. 5.2.7 Kulturminner Planområdet ligger som verdifullt kultur- og naturlandskap i kommunens miljøplan. Området er ikke registrert som regionalt kulturlandskap (temakart.no). Kulturlandskap defineres som «landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet» (Store norske leksikon). Store norske leksikon definerer naturlandskap som «landskap som ikke er påvirket og endret gjennom inngrep fra menneskenes side i vesentlig grad, slik at de naturlige økologiske systemer er opprettholdt. Enkelte legger en mer restriktiv definisjon til grunn og lar begrepet stå for landskap som er totalt upåvirket av inngrep i enhver form». Omtrent halve planområdet består av eksiterende bygg og parkering, og den andre halvdelen består av dyrket mark. Landskapet vil, naturlig nok, endres noe som følge av planlagt bebyggelse. Planområdet er foreslått omdisponert fra landbruk, og vil således bli bebygd. På grunn av bygningenes utforming, anses de å fremstå som driftsbygninger i landskapet. Eksisterende landskap i området er preget av marker og driftsbygninger. Det anses ikke at landskapets karakter blir vesentlig endret som følge av foreslått tiltak. Figur 5-4 under gir et inntrykk av påvirkning av landskapet. FØR ETTER Figur 5-3 Fotomontasje som viser tiltaket fra øst mot vest, før og etter tiltaket (Zsofia Magyar) Det er, vest for planområdet, to SEFRAK-registrerte bygg. Fylkeskommunes nyere kulturminnevernavdeling har, gjennom befaring, funnet at foreslått tiltak ikke vil forringe verneverdien på eksisterende midtgangshus. Fylkeskommunens kulturseksjon har vurdert området og konkludert at det er svært lite potensiale for ikke-registrerte automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 23 5.2.8 Klima og energiforbruk Tilrettelegging av foreslåtte tiltak vil bety at dyr kan få behandling og diagnose lokalt og at de ikke må transporteres. Det betyr mindre transport og således mindre klimautslipp. Nye bygg skal ved prosjektering/oppføring tilfredsstille minimumskrav til tetthet/isolering i henhold til en hver tids gjeldene forskrifter og lover. Tilsvarende med hensyn til oppvarming. Minimum 40 % av varmebehovet skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet, i tråd med TEK10 14-7, pkt. 3. 5.2.9 Sol- og skyggeforhold Planforslaget tilrettelegger for utvidelse av eksisterende veterinærvirksomhet. Solstudien (figur 5-4 og 5-5) viser at tiltaket ikke vil kaste særlig skygge. Byggene er lave og skyggene vil ikke strekkes seg utover planområdet. Figur 5-4 Solstudie 23. mars kl.12:00 og kl.15:00 (Zsofia Magyar) Figur 5-5 Solstudie 23. juni kl.12:00 og kl.15:00 (Zsofia Magyar)

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 24 5.2.10 Støy Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) punkt 3.2 fremsetter «anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager». Veterinærvirksomhet er ikke omfattet av anbefalingene. I følge Støypåvirkninger på dyreliv, NOU 2001:15 heter det at «generelt vil pattedyr reagere negativt på støykilder med nivå over 90dB». I Retningslinjer til forskrift om velferd for hest, fastsatt av Mattilsynet 21. juli 2006, 11 «Støy» heter det at «vedvarende lydstyrker over 65 dba bør unngås». Støykart, figur 4-9, indikerer at veistøy ligger på 50-55 dba. I tillegg til at støy fra vegen er lavere enn 65dBA, er det ikke er planer om varig opphold for dyr eller mennesker her. Det anses ikke at foreslått tiltak vil tilføre området nye støykilder, utover en beskjeden økning i trafikk. Det antas at det vil være noe lyder fra dyr, men dette anses ikke som sjenerende i et LNF område. 5.2.11 Beredskap, risiko, sikkerhet og sårbarhet Risiko- og sårbarhet er utredet i kapittel 6. I henhold til sjekklisten (vedlegg 7) var det 2 tema som krevde utredning. Dette var radon og smitte av hestesykdommer. Med avbøtende tiltak som beskrevet i kapittel 6 synes området på Soma å være godt egnet for utvidelse av eksisterende veterinærvirksomhet. 5.2.12 Gjennomførbarhet Det antas at byggesøknad og oppføring av bygg kan starte så snart reguleringsplan er vedtatt. 5.2.13 Fremdrift Det antas at søknad om tiltak kan sendes til behandling så snart reguleringsplan er vedtatt. Fremdriftsplanen (tabell 1-1) anslår at reguleringsplanen kan vedtas første/andre kvartal 2014.

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 25 6 Risiko- og sårbarhetsvurderinger Formålet med ROS-analysen er å kartlegge mulige risikoer og sårbarheter som er knyttet til regulering og utbygging av hesteklinikk på Soma. Denne ROS-analysen er gjennomført i henhold til sjekkliste basert på «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser» (1994) og «Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene» (2001) fra Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). 6.1 Organisering av arbeidet Erfaring med det konkrete området, kartstudier og tilgjengelig litteratur danner grunnlaget for tema som er vurdert i ROS-analysen. De forskjellige risikoene er klassifisert i forhold til sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse (tabell 6-1 og 6-2). Grad av sannsynlighet Beskrivelse 1. Usannsynlig Usannsynlig må ikke forstås som at denne hendelsen aldri vil kunne inntreffe, men som at sannsynligheten for en slik hendelse er særdeles lav. 2. Lite sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen ikke vil inntreffe. 3. Mindre sannsynlig Hendelsen kan inntreffe. 4. Sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen vil inntreffe. 5. Meget sannsynlig Hendelsen vil etter all sannsynlighet inntreffe, ofte flere ganger. Tabell 6-1 Klassifisering av sannsynlighet i løpet av 50 år Grad av konsekvens Beskrivelse 1. Ufarlig Hendelsen kan medføre små personskader eller økonomisk eller miljømessig skade av ubetydelig størrelse. Systembrudd er uvesentlig. 2. Mindre alvorlig Hendelsen kan medføre personskade, eller en mindre økonomisk eller miljømessig skade. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke er tilgjengelig. 3. Alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade (men sjelden med døden som følge), eller betydelig økonomisk eller miljømessig skade. System settes ut av drift for en kortere periode. 4. Svært alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade og dødsfall, eller meget betydelig økonomisk eller miljømessig skade. System settes ut av drift over et lengre tidsrom. 5. Katastrofalt Hendelsen kan medføre et betydelig antall alvorlig skade og døde, eller særdeles stor økonomisk eller miljømessig skade. Systemet settes ut av drift varig eller for en betydelig periode. Tabell 6-2 Klassifisering av konsekvens Tema er vurdert gjennom sjekklisten (vedlegg 7). Vurdering av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en matrise for å finne grad av risiko temaet utgjør (figur 6-1).

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 26 Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. Mindre 3. Alvorlig 4. Svært 5. alvorlig alvorlig Katastrofalt 5. Meget sannsynlig 6 7 8 9 10 4. Sannsynlig 5 6 7 8 9 3. Mindre 4 5 6 7 8 sannsynlig 2. Lite sannsynlig 3 4 5 6 7 1. Usannsynlig 2 3 4 5 6 GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak er nødvendig Figur 6-1 Matrise som viser prinsippet for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens 6.2 Identifiserte risikoer Alle tema som er identifisert med risiko i sjekklisten er nærmere utredet her. Det er også vurdert risikoreduserende tiltak der dette er nødvendig. Når risikoreduserende tiltak skal vurderes så skal sannsynlighetsreduserende tiltak vurderes først. Dersom man ikke oppnår effekt av dette, eller det ikke er mulig, skal man vurdere tiltak som begrenser konsekvensen. Dersom det er forskjeller i risiko og sårbarhet mellom de ulike alternativene er dette kommentert. Forskjellene mellom alternativene vil også i konklusjonen bli vurdert samlet for risiko og sårbarhet. ROS-analysen skal gi et representativt bilde av risiko forbundet med fremtidig utbygging av planområdet. Analysen viser 1 tema i grønn sone og 1 tema i gul sone. Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. Mindre alvorlig 5. Meget sannsynlig 4. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 1 2. Lite sannsynlig 36 1. Usannsynlig Tabell 6-3 Tema oppsummert i matrise 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt

Planbeskrivelse, Detaljreguleringsplan 20120132 Soma Side 27 6.2.1 Radon (1 i sjekklisten) I kommunens miljøplan er planområdet avsatt som område med fare for radongass. Sannsynligheten for at det er radon i området er derfor satt til den midterste graden, mindre sannsynlig. Det legges i planforslaget til rette for at hesteklinikk. Det er usikkert i hvilken grad hester og veterinærer vil kunne bli påvirket om det er radon i grunnen, konsekvensen er satt til alvorlig, at hendelsen kan medføre alvorlig personskade (men sjelden med døden som følge). Dette gir risiko i grenseland. Plan- og bygningsloven, og TEK10 13-5 hjemler maksimalt tillatte nivåer for radon i bygg for å sikre at det ikke gir helsemessig skade. Byggesak vil dermed sikre at det ikke er for høye mengder radon i bygg. Gjennom dette blir sannsynlighet for risiko i forbindelse med radon usannsynlig og grad av konsekvens ufarlig. Dette er akseptabel risiko. Figur 6-2 Utsnitt fra Sandnes kommune Miljøplan 2011-2025, Radon og forurenset grunn/sjøbunn Kart 3.1/3.2 (Sandnes kommune) 6.2.2 Annet smittefare (36 i sjekklisten) I tillegg til sjekklisten er det naturlig å vurdere eventuell smittefare. Da det er forslag om å tilrettelegge for diagnosesenter vil det i utgangspunktet være friske hester med problemer med hovene eller halthet som er pasienter. Det er likevel fare for at eventuelle dyr som kommer til veterinærklinikken kan ha sykdommer. Det anses at det er lite sannsynlig at hendelsen vil inntreffe, og at hendelsen er mindre alvorlig. Dette gir en akseptabel risiko som tilsier at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. I tilfeller hvor hester som kommer til klinikken kan være smittet vil prosedyrene som er satt av Mattilsynet gjelde for varsling og behandling. 6.3 Oppsummering Vurderingen viser at Soma er godt egnet for foreslått utbygging. Ingen av de forhold som er avdekket i analysen er av en slik karakter at de medfører en vurdering av om tiltaket bør gjennomføres. Avbøtende tiltak som er beskrevet over vil kunne gi området en tilfredsstillende sikkerhet.