Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1
KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelse PIH 2013 3
Egenledelse består av Hvordan vi utnytter vår kognitive kapasitet Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre Egenledelse PIH 2013 4
Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppen? Hvordan utnytte kognitiv kapasitet Kunne være oppmerksom og konsentrere seg Kunne være aktiv, ta initiativ og være medbestemmende både kommunikativt og motorisk Kunne oppfatte, forstå, gjenkjenne og huske Kunne planlegge og løse problemer Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Være trygg overfor andre mennesker Kjenne sosiale regler som å hilse på, vente på tur, ha felles oppmerksomhet Egenledelse PIH 2013 5
Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Å være god på egenledelse har stor betydning for alles livskvalitet. Å ha en omfattende grad av CP gir store utfordringer også på egenledelsesområdet. For å fremme utviklingen av egenledelse, ønsker vi å sette fokus på: 1. Å gi passende kognitive utfordringer 2. Viktigheten av at barna er delaktige i sitt liv 3. Tilpasset hjelp 4. Barnets samspill med andre mennesker Egenledelse PIH 2013 6
1 Passende kognitive utfordringer Finne barnets nivå: Kognitive tester er som oftest avhengig av motorikk og kommunikasjon Må derfor baseres på Observasjon Kunnskap om barns kognitive utvikling Kunnskap om CP Erfaring Kjenne barnet - individuell kunnskap Samtale med foreldre Egenledelse PIH 2013 7
1 Passende kognitive utfordringer Observasjon av lek og aktivitet for å finne barnets nivå Leken er barns viktigste virksomhet. Her avspeiles og stimuleres barnets utvikling på ulike områder: sansemotorisk, språklig, intellektuelt og sosialt. (Lillemyr,1995 og Olofson, 1993) (Tetzchner, 2001) Egenledelse PIH 2013 8
1 Passende kognitive utfordringer Lekens utvikling 0 1 år Nær lek Opptatt av ansikt Utforsking av egen kropp, bevegelse og atferd Enkel utforsking av gjenstander og leketøy 1 2 år Turtaking Utforsking av gjenstander og leketøy Bevegelseslek (grovmotorisk lek) 2 3 år Funksjonslek (utprøving av leketøy) Utvidet / varierende lekerepertoar Late-som-om lek Egenledelse PIH 2013 9
1 Passende kognitive utfordringer 3 4 år Samlek Konsentrasjonslek på eget initiativ Enkel rollelek 4 5 år Konstruksjonslek Rollelek der rollen er mer avansert Deltar i regellek Egenledelse PIH 2013 10
1 Passende kognitive utfordringer Vi vil at barnet skal være oppmerksomt og kunne konsentrere seg over tid Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon kunne ha felles oppmerksomhet selv ved forstyrrelser Da må vi: Ha god tid Skjerme barnet mot forstyrrelser Fange barnets oppmerksomhet Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Ev. bruke grafiske symboler eller liknende som hjelp til å holde oppmerksomheten Egenledelse PIH 2013 11
1 Passende kognitive utfordringer Tiltak igangsetting/ta initiativ Vi vil at barnet kan ta initiativ til noe, er aktiv og kan være med i et samspill Da må vi: Støtte opp om de initiativ barnet kommer med Øke initiativ bl.a. gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) Gi barnet god tid til respons Egenledelse PIH 2013 12
1 Passende kognitive utfordringer Tiltak Planlegging/problemløsning Vi vil barnet skal kunne bruke sin tankemessige kapasitet Da må vi: Legge til rette for at barnet er aktivt Hjelpe barnet i dets målrettede atferd stillasprinsippet Gi barnet tilpassede problemløsende oppgaver Egenledelse PIH 2013 13
1 Passende kognitive utfordringer Finne barnets kognitive nivå og type lek/aktivitet som da er interessant 0 1 år: Den voksnes ansikt, egen kropp, egen kropp i bevegelse, lekestativ, utforsking av ulike ting, gi-og-ta lek, hive på gulvet 1 2 år: Utforsking av gjenstander og leketøy, rive ned tårn, banke og bråke, starte noe med en bryter, leke med vann/sand/stein, slå av/på lys, åpne og tømme skap/skuffer, leke med klær 2 3 år: Utprøving av leketøy, ha flere ulike leketøy, begynnende late-som-lek, f.eks. leke med biler/dukker, servere mamma/pappa, bygge tårn. 3 4 år: Videre utvidelse av lekerepertoar, konsentrasjonslek, f.eks. puslespill, matche bilder, billedlotto, utvide late-som-lek (bondegård, doktor o.a.). 4 5 år: Konstruksjonslek, rollelek, enkel regellek, trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet, f.eks. butikklek, sykehuslek, billedlotto, memory, puslespill Egenledelse PIH 2013 14
1 Passende kognitive utfordringer Tiltak organisering og arbeidshukommelse Vi vil at barnet skal kunne forstå og gjenkjenne/huske bruke sin tankemessige kapasitet Da må vi: Gi barnet sammenheng og kontinuitet gjennom å skape struktur og oversikt i hverdagen Rutiner og gjentakelser Ev. bruke konkreter/ symboler/kroppsnære tegn Bruke tydelig tale/korte beskjeder Snakke om før/etter Egenledelse PIH 2013 15
2 Å være delaktig i sitt liv Stimulerer til aktivitet, fremmer kognitiv utvikling og utvikling av egenledelsesfunksjoner, gir mestringsfølelse og god selvfølelse Dette innebærer for små barn f.eks.: Å være aktiv med leker og gjenstander alene eller sammen med andre Å få lov til å velge mellom noe Å kunne uttrykke hva man har lyst til eller behov for Å bli forstått Å være delaktig i det som skjer, f.eks. påkledning, forflytning, se mot en person Individuals who experience a world in which most important events are out of their control, even for a relatively brief period of time, show increased negative affect, slower problem solving, failure to master tasks, and persistent use of unhelpful strategies. Maier et al, 2000 Egenledelse PIH 2013 16
3 Tilpasset hjelp Barna vil alltid trenge mye hjelp Hvordan kan vi tilpasse denne hjelpen slik at barna er aktive selv og føler at de mestrer? Hvordan kan vi legge til rette slik at barnet klarer deler av aktiviteten selv? Hvordan kan vi gi passende kognitive utfordringer til barn som ikke klarer noe selv? Må den tilpassede hjelpen være total? Egenledelse PIH 2013 17
3 Tilpasset hjelp Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt Egenledelse PIH 2013 18
3 Tilpasset hjelp Fins overbeskyttelse i forhold til våre barn? Balansegangen mellom nødvendig hjelp og overbeskyttelse Overbeskyttelse innebære at barnet ikke får optimalt utviklet språklige, motoriske og egenledelsesferdigheter eller sine øvrige sterke sider. Barnet blir mindre robust og samhandlende, og opplever mindre mestring og kontroll i hverdagen. Egenledelse PIH 2013 19
4 Hvordan være sammen med andre Det sosiale aspektet er sentralt i egenledelsestenkningen For å mestre sosial deltagelse og kommunikasjon med andre må man være i situasjoner der det er motiverende i seg selv å kommunisere og å bruke sosiale ferdigheter Egenledelse PIH 2013 20
4 Hvordan være sammen med andre Vi ønsker at barnet skal Være en person som andre mennesker liker å være sammen med Kunne klare/tåle å være litt alene Styre emosjoner som det å kunne vente litt Være fleksibel tåle endringer Kjenne noen sosiale regler Være trygg Bli sett og forstått forstå selv at han/hun blir forstått Kunne vente litt Være blid Det innebærer å Kunne aktivisere seg selv Kjenne rutiner og tåle endringer i rutiner Kjenne til din tur min tur Kunne følge og skifte fokus Egenledelse PIH 2013 21
4 Hvordan være sammen med andre Vi ønsker at barnet skal Være en person som andre mennesker liker å være sammen med Kunne klare/tåle å være litt alene Styre emosjoner - kunne vente litt Være fleksibel tåle endringer Kjenne sosiale regler Generelt: Da må vi voksne Gå gradvis og bevisst frem Repetisjoner øvelse over tid Ha klare grenser og en fast holdning Øve sosial samhandling sammen med andre ikke isolere Tolke barnets signaler Egenledelse PIH 2013 22
Bevisstgjøring i miljøet oppsummering I vårt samspill med barnet må vi bevisst legge til rette for videreutvikling av elementer innen egenledelse Gi barnet utfordringer tilpasset kognitivt nivå Gi tilpasset hjelp Ikke for mye hjelp avhengighet Ikke for lite hjelp tar fra muligheter Strukturere omgivelsene for hjelp til bl.a. hukommelse og forståelse Gi nødvendig skjerming for å kunne holde oppmerksomheten og kunne konsentrere seg Egenledelse PIH 2013 23
Bevisstgjøring miljø forts. Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Ikke passivisering: ha mulighet til å ta initiativ og være aktiv gi muligheter for delaktighet Balanse mellom gjentakelser og det å gi utfordringer/variasjon For å få dette til, oppfordres til å ha diskusjonspartnere For ikke å gå tom/lei Få nye idéer Kunne holde på med det samme over tid Utveksle erfaringer Egenledelse PIH 2013 24
Litteratur/referanser Vestrheim, I et al. Program intensivert habilitering. Sørlandet sykehus HF HABU rapportserie nr 14, 2007. Lerdal B, Modahl M, Lunga E. Egenledelse. Hvordan gi barn med hjerneskader de beste muligheter til å utvikle sine ferdigheter innen området egenledelse. Tips, teori og tiltak. HABU rapportserie nr 8, des. 2005 Sørensen K, Godtfredsen M, Modahl M, Lerdal B. Egenledelse I lek og læring. Høyskoleforlaget 2011 Ursin E, Lillestølen S, Slåtta K. Mer Ja Få. Eksempelsamling med fokus på opplæring i enkle ekspressive uttrykk hos barn, unge og voksne med alvorlig og dyp utviklingshemming. Torshov Kompetansesenter.Statped skriftserie nr. 40 www.statped.no/nyupload/moduler/statped/felles/statped%20skriftserie/40.pdf Egenledelse PIH 2013 25