Innkalling for Kommunestyret

Birkenes kommune Innkalling for Kommunestyret Møtedato: Torsdag 17.12.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-22:00 EON Vind orienterer om Vindkraftprojektets tidsplan og status og kommentarer til innsigelsene i punktene A til L, vedtatt i kommunestyret 11.02.2014. Behandling av saker starter ca 18:30. Saksnr Tittel Saksliste 117/15 Godkjenning av møteprotokoll 05.11.2015 118/15 Meldinger 119/15 Klage på kommunestyrets vedtak - Flakk hundepensjonat 120/15 Handlingsprogram idrett og fysisk aktivitet 2016 121/15 Statens vegvesen, Region Sør.Grunnlagsdokument for utvikling av Rv 41 122/15 Status Luftforsvarets skolesenter Kjevik 123/15 Birkenes kommunestyre og utvalg justering reglement 124/15 Møte og arbeidsplan 2016 for Kontrollutvalget 125/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 23.11.20.15 Anders Christiansen Gro Anita Trøan ordfører rådmann

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 117/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/3383 Godkjenning av møteprotokoll 05.11.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 05.11.2015 godkjennes.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 118/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/3383 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Hovedtall økonomi september 2 Hovedtall økonomi oktober 3 Informasjon om anbud banktjenester

Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-14, jp. 2015018398 Saksbehandler: LIDA Dato: 21.10.2015 Hovedtall økonomi september Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. september med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. september (bokført pr. 15.10.2015): Regnskap sept. Budsjett sept. Avvik i kr Regnska p tom september Avvik i kr Avvik i % Budsjett tom september Totalbudsjett 2015 Regnskap 2014 Teknisk 3 384 4 516-1 132 28 153 26 335 1 817 106,9 36 097 37 896 Ressurssenter 1 617 2 062-445 14 256 17 717-3461 80,5 23 884 20 468 Barnehage og skole 10 145 9 946 199 87 878 82 328 5 550 106,7 114 951 116 066 Helse og velferd 8 156 7 871 285 57 186 56 768 417 100,7 77 223 77 500 Servicesenter 1 168 2 933-1 766 17 229 17 874-644 96,4 20 443 19 300 Kirken 305 311-6 2 766 2 797-31 98,9 4 021 3 823 Fellesområder -33 742-32 335-1 407-234 481-239 466 4 986 97,9-276 619-275 052 Mer/mindreforbruk -8 968-4 696-4 272-27 013-35 646 8 634 75,8 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 8,6 mill. hittil i år. Avviket gjelder i hovedsak Teknisk, Barnehage/skole og Fellesområdet, mens Ressurssenteret har et betydelig mindreforbruk. Når det gjelder Teknisk skyldes dette hovedsakelig periodiseringsavvik. Det store avviket i Ressurssenteret skyldes flere årsaker, en del av dette avviket forsvinner med planlagt bosetting av flyktninger. Barnehage og skole har stor differanse som først og fremst kommer av at det har vært økte behov ved skolene og barnehagene i høst, og at vi har flere elever i andre kommuner. Læringssenteret har heller ikke mottatt sine tilskudd fra staten ennå, slik at en del av avviket vil jevne seg ut, men her forventes det et merforbruk. Gjeldende fellesområdet må vi forvente oss et negativt avvik, nærmere kommentert nedenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

Birkenes kommune Servicesenter Årsprognose I tertialrapporten rapporterte Ressurssenteret en årsprognose som er lik budsjettert ramme. Basert på oppdatert informasjonen som nå foreligger, forventes det et mindreforbruk innen Ressurssenteret på ca kr. 1,0 mill. Øvrige tjenesteområder har ikke endret årsprognose i forhold til det som fremkom i rapporten for 2. tertial 2015. Frie inntekter pr september: Regnskap pr september Budsjett pr september Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Frie inntekter pr september** - 235 697-236 500 803-286 068 Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 0,8 mill. pr. september. Underliggende er at vi ikke har mottatt integreringstilskudd eller andre statlige overføringer ennå med kr 2,2 mill. Vi forventer imidlertid en merinntekt på integreringstilskuddet, mens andre statlige overføringer forventes redusert. Totalt med et negativt avvik på kr 0,3 mill. I motsatt retning er det regnskapsført mer inntekter på eiendomsskatt med kr 1,1 mill. Dette er et periodiseringsavvik, forventet prognose er kr 0,3 mill. lavere inntekter enn budsjettert. Skatte og rammeinntekter er regnskapsmessig inntektsført med kr 0,4 mill. Prognoser mottatt av Telemarsksforskning viser imidlertid at vi kan forvente et negativt avvik på kr 1,1 mill. Alt i alt viser årsprognosen for frie inntekter et negativt avvik på kr 1,8 mill. pr september. Netto finans pr september: Regnskap pr september Budsjett pr september Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Netto finans pr september*** 1 217-2 967 4 183 9 450 Netto finans har totalt et negativt avvik på kr 4,2 mill. Regnskapsmessig ugjør dette hovedsakelig renter og avdrag med kr 3,1 mill. og lavere gevinst på avkastning fra finansielle verdipapirer med kr 1,2 mill. Det forventes et negativt avvik på årsbasis også. I forhold til årsprognoser kan rente- og avdragskostnadene bli over 1,2 mill. høyere enn budsjettert. Vi kan i tillegg forvente oss dårligere avkastning på verdipapirer enn budsjettert med ca kr 1,7 mill. Renteinntekter har også en negativ prognose på kr 0,2 mill. Til sammen blir dette en negativ årsprognose på kr 3,1 mill. Det presiseres at dette er basert på anslag om hvordan dette ser ut nå. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utvikling i likviditet: Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

Birkenes kommune Servicesenter bundne fond. Pr september er det kr 22,6 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Nedgangen i løpet av året kommer av at investeringene er i gang for alvor. 80 000 Utvikling i likviditet 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Sum likvide midler Sum justerte likvide midler 20 000 10 000 0-10 000 Utviklingen i personalkostnader t.o.m. okt: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

Birkenes kommune Servicesenter 25 000 Lønnskostnader inklusiv sosiale kostnader, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Regnskap Budsjett Budsjett gjennomsnitt Grafen over viser utvikling i personalkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et negativt avvik pr september. Trenden er at kostnadene har vært høyere enn budsjett de siste månedene. Sykelønnsrefusjon gjeldende oktober er ikke med i tallene Kommunen har avsatt for lite til lønnsjusteringer i 2015. Årets lønnsoppgjør er ferdig og viser et negativt avvik på kr 1,3 mill. Dette er ikke inkludert i grafen ovenfor. Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( september 2015) Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

Birkenes kommune Servicesenter 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Personalkostnader og budsjett pr område Regnskap Budsjett Teknisk ligger litt over budsjett denne måneden.vi har slått sammen en del tekniske tjenester med Lillesand i høst som har medført at lønnskostnadene blir høyere enn budsjettert på Teknisk. De lønnskostnadene får vi refundert fra Lillesand. Ressurssenteret ligger fortsatt under budsjettet også gjeldende september. Barnehage og skole ligger litt over sitt budsjett. Noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak er det ikke mulig for Barnehage og skole å holde sine budsjettrammer. Det har vært stort trykk i skolen i høst pga. nye behov som ikke var forutsatt i budsjettet. Helse og velferd, samt Servicesenteret ligger omtrent på sitt budsjett i september. Pensjonskostnadene ser ut til å bli omtrent som budsjettert pr 2. tertial. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men det henvises til rapporten for 2. tertial. Med hilsen Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-16, jp. 2015019818 Saksbehandler: LIDA Dato: 09.11.2015 <Hovedtall økonomi oktober Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. oktober med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totalt pr. oktober (bokført pr. 13.11.2015): Regnskap oktober Budsjett oktober Avvik i kroner Regnskap pr. oktober Budsjett pr. oktober Avvik i kr Avvik i % Totalbudsjett 2015 Regnskap 2014 Teknisk 2 387 1 817 570 30 539 28 152 2 387 108,5 36 097 37 896 Ressurssenter 2 581 2 050 532 16 838 19 767-2 929 85,2 23 884 20 468 Barnehage og skole 8 326 9 423-1 097 96 203 91 751 4 452 104,9 114 951 116 066 Helse og velferd 7 051 7 511-461 64 236 64 280-43 99,9 77 223 77 500 Servicesenter 1 905 2 074-169 19 134 19 948-814 95,9 20 443 19 300 Kirken 656 311 345 3 422 3 108 314 110,0 4 021 3 823 Fellesområder -16 453-15 776-677 -250 934-255 242 4 308 98,3-276 619-275 052 Mer/ mindreforbruk 6 452 7 410-958 -20 561-28 236 7 675 72,8 0 0 Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 7,7 mill. hittil i år. Teknisk, Barnehage og skole, samt Fellesområdet har merforbruk sammenlignet med budsjett pr. oktober, mens Ressurssenteret har et betydelig mindreforbruk. Noe av dette vil bli brukt mot slutten av året, men det kan forventes et mindreforbruk på opp til kr 1,0 mill. innen Ressurssenteret. Når det gjelder Teknisk skyldes dette hovedsakelig periodiseringsavvik gjeldende kalk av Tovdalselva, der vi får refundert de fleste kostnadene knyttet til dette. Barnehage og skole har stor differanse som først og fremst kommer av at det har vært økte behov ved skolene og barnehagene i høst, og at vi har flere elever i andre kommuner. Helse og velferd ligger omtrent på budsjett. Alle forventede kostnader er ikke med her, men prognosen for merforbruk fra 2. tertial kan sannsynligvis nedjusteres noe innen dette tjenesteområdet. Servicesenteret fremstår med et positivt avvik pr. oktober, men mye av dette skyldes periodiseringer. Gjeldende fellesområdet må vi forvente oss et negativt avvik, nærmere kommentert nedenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr oktober: Regnskap per oktober Budsjett per oktober Avvik Budsjett inkl. endringer 2015 Frie inntekter pr oktober** - 257 895-260 110 2 215-286 068 Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 2,2 mill. pr. oktober. Det er som forventet, men ikke helt periodisert. Det er forventet lavere inntekter enn budsjettert gjeldende eiendomsskatt med kr 0,3 mill. Vi forventer noe lavere andre tilskudd, men høyere integrasjonstilskudd. Totalt negativt med kr 0,3 mill. Siste prognoser gjeldende skatte- og rammeinntekter viser et negativt avvik på kr 1 mill. Prognosen for det negative avviket er dermed litt lavere enn i september, totalt kr 1,6 mill. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til dette. Netto finans pr oktober: Regnskap per oktober Budsjett per oktober Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Netto finans pr oktober*** 6 961 4 868 2 094 9 450 Netto finans har totalt et negativt regnskapsmessig avvik på kr 2,1 mill. Avviket utgjør hovedsakelig renter og avdrag med kr 2,5 mill. I oktober har avkastningen på verdipapirene vært god, og gir et positivt avvik på kr 0,2 mill.. I forhold til årsprognoser kan rente- og avdragskostnadene bli over 1,4 mill. høyere enn budsjettert. Det er rentekostnadene som er noe oppjustert. Hvordan avkastningen på verdipapirene blir på årsbasis er usikkert, og vi opprettholder et negativt avvik meldt i 2. tertial på kr 1,6 mill. Mottatt utbytte fra Agder Energi er kr 0,2 bedre enn budsjettert. Kalkulatoriske renter og avkastning har også en negativ prognose på kr 0,4 mill. Totalt forventes netto finans å få en negativ årsprognose på kr 3,2 mill. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Utvikling i likviditet: Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr oktober er det kr 21,5 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Nedgangen i løpet av andre halvår skyldes blant annet at flere av investeringsprosjektene er helt eller delvis ferdigstilt. 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Sum likvide midler Sum justerte likvide midler 20 000 10 000 0-10 000 Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Utviklingen i personalkostnader t.o.m. november 2015: 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 Regnskap Budsjett Budsjett gjennomsnitt 5 000 000 0 Grafen over viser utvikling i personalkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik per oktober. Trenden er at kostnadene har vært høyere enn budsjett de siste månedene. Noe av dette henger sammen med nye ansatte som følge av samarbeid med Lillesand kommune innenfor teknisk. Disse refunderes fullt ut. Sykelønnsrefusjon gjeldende november er ikke med i tallene. Kommunen har avsatt for lite til lønnsjusteringer i 2015. Årets lønnsoppgjør er ferdig, og viser et negativt avvik på kr 1,3 mill. Dette er ikke inkludert i grafen ovenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( oktober 2015) 10 000 000 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 Regnskap Budsjett 2 000 000 1 000 000 0 Teknisk ligger litt over budsjett i oktober måneden.vi har slått sammen en del tekniske tjenester med Lillesand i høst som har medført at personalkostnadene blir høyere enn budsjettert. Dette er kostnader vi får refundert fra Lillesand. Ressurssenteret ligger noe over budsjettet i oktober. Det kommer sannsynligvis av at de har gjort en del planlagte tilsettinger nå i høst. Barnehage og skole ligger en god del over sitt budsjett. Noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak er det ikke mulig for Barnehage og skole å holde sine budsjettrammer. Det har vært økt aktivitet i skolen i høst pga. nye behov som ikke var forutsatt i budsjettet. Helse og velferd ligger noe under sitt budsjett i oktober. Servicesenteret ligger omtrent på sitt budsjett i oktober. Pensjonskostnadene ser ut til å bli omtrent som budsjettert pr 2. tertial. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men det henvises til rapporten for 2. tertial. Med hilsen Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 5

Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/3245-1, jp. 2015020160 Saksbehandler: TOOL Dato: 13.11.2015 Informasjon om anbud banktjenester Birkenes kommune, som alle andre kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter, må forhold seg til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006. Birkenes kommune har brukt Birkenes Sparebank som hovedbankforbindelse i svært mange år uten at tjenesten har vært konkurranseutsatt. Dette er i strid med overnevnte lov og forskrift. For å gjøre noe med dette, har administrasjonen igangsatt et arbeid som skal ende opp med en skriftlig avtale med den banken som leverer det beste tilbudet basert på kravene i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget planlegges sendt ut i månedsskifte november/desember. Ny hovedbankavtale forventes signert innen 1. kvartal 2016. Til informasjon vil naturlig nok Birkenes Sparebank være blant de bankene som vil få tilsendt konkurransegrunnlaget. Med hilsen Tom Olstad Økonomisjef /Tjenestesjef Servicesenteret Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND 37 28 15 00 postmottak@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no 964 965 870 Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 119/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 38/44, K2 - L42 15/490 Klage på kommunestyrets vedtak - Flakk hundepensjonat Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret behandlet 10.09.2015 søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens til bruksendring fra garasje til hundepensjonat for 3 år og dispensasjon til den fysiske tilretteleggingen som er gjort på eiendommen. Kommunestyret valgte å gi dispensasjon til tiltaket som omsøkt og gikk imot administrasjonens forslag som var å gi dispensasjon til de fysiske tilretteleggingene som var gjort og ikke dispensasjon til bruksendring fra garasje til hundepensjonat for 3 år. Kommunen har nå mottatt klage på kommunestyrets vedtak, se vedlegg. Kommunestyret må nå se på saken og avgjøre om vedtaket gjort i kommunestyret 10.09.2015 skal opprettholdes eller ikke. Dersom kommunestyret bestemmer seg for å opprettholde vedtaket, vil saken sendes over til fylkesmannen for endelig avgjørelse. 0T Klage på vedtak om tillatelse til tiltak Vedtaksbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Flakk hundepensjonat Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Flakk hundepensjonat Merknader til advokat Løhaugens skriv Rapport kontroll Flakkefossen hundesenter Administrasjonens svar til merknader fra innvolverte parter i saken på Flakk Oversendelse av uttalelse om Flakkefossen Kennel Birkenes kommune Forhåndsuttalelse til søknad om dispensasjon for bruksendring fra garasje til hundepensjonat på gnr bnr 38 44, Ole Gunnar B Oversendes for uttalelse - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til bruksendring fra garasje til hundepensjonat, samt drift av hun Flakkefossen hundepensjonat kommentarer til brev fra naboer Anmodning om å pålegge stans i drift av næringsvirksomhet Protest til søknad om dispensasjon Flakkefossen hundepensjonat, innsending av søknad 1000128_driftsrutiner_tiltaksplan 1000128_Notat_Soknadsbrev_Hundepensjonat 05 02 2015 1000128_Svar_paa_naboklage 13 03 2015

1000128_vedlegg til revidert søknad som viser naboer for og imot Kvittering for nabovarsel mattilsynet naboprotest nr 1 171787_1_A opplysninger gitt i nabovarsel Skisse lydmåling 02 07 2014 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - Flakk hundepensjonat (L)(411323)

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 058/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 120/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Wenche Flaa Eieland K1-223, K2 - C21 15/2802 Handlingsprogram idrett og fysisk aktivitet 2016 Administrasjonens forslag til vedtak: Handlingsprogrammet 2016 i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2013-2016 vedtas med en kommunal bevilgning i tråd med vedtatt budsjett for 2016. Kr 600.000 fra investeringsprosjekt 9452/9453 samt kr 40.000 fra driftsbudsjett kultur 4206, jfr. administrasjonens forslag til budsjett 2016. 0T STATUS BYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET forslag handlingsprogram 2016 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2013-2016 ble vedtatt i kommunestyret, sak 81 i 2012. Planen inneholder målsetninger for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og kulturbygg, Den gir også oversikter over eksisterende anlegg/områder og legger et grunnlag for det videre arbeidet.

Kommunedelplanen skal legge føringer for hvert års handlingsprogram. Langtidsprogrammet for perioden 2013-2016, gir en oversikt over prioriterte tiltak og økonomiske behov/finansiering knyttet til dette. Denne delen er en forutsetning for å kunne utløse f.eks. spillemidler. Handlingsprogrammet skal revideres årlig. Alle innspill som er innkommet fra lag og foreninger er innarbeidet i planen. Det er mulig å flytte opp anlegg fra langtidsplanen i løpet av inneværende 4-årsperiode hvis det skulle vise seg å være behov for det. Det er ikke mulig å få inn større anlegg som ikke står inne i 4-årsplanen. Det må i så fall søkes om dispensasjon til kulturdepartementet. Nærmiljøanlegg er unntatt fra dette og kan komme inn i handlingsprogrammet uten å ha vært med i langtidsplanen. Bakgrunn STATUS : Før arbeidet med handlingsprogram for 2016 kunne begynne var det nødvendig å lage en statusoversikt (se vedlegg 1) over hva som er gjort og hva som eventuelt må utsettes ifht opprinnelig plan. Det er verd å legge merke til at i løpet av perioden 2013-2015 er 28 tiltak ferdige/under arbeid; 17 anlegg i regi av frivillige og 11 anlegg i regi av Birkenes kommune. Det er heller sjeldent at kommunen har så mange spillemiddelberettigede anlegg. Hovedgrunnen er de nye utendørsanleggene ved Birkeland og Valstrand skole samt rehabilitering av gulvet i Birkeneshallen og en del mindre friluftsretta tiltak. Totalt utgjør disse 28 anleggene en kostnad på ca 9,5 mill. Kommunen har bevilget ca 2,8 mill og det er innkommet ca 3,5 millioner i spillemidler. Resten er dekket opp via dugnad og tilskudd fra næringsliv/private. Systemet er slik at man ofte må beregne å stå i kø 2-3 år for å få tilsagnet om spillemidler. Det avhenger av hvor mange søknader det kommer inn til fylket og hvor mye midler de får bevilget fra Norsk Tipping. Uansett er det meget positivt med spillemidler og denne type midler har hatt stor betydning for anleggsutbyggingen i Birkenes i mange år.

Statlig anleggspolitikk fremhever: at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anlegg i lokalmiljøet og anlegg med stort brukspotensial skal prioriteres særskilt. Kulturbygg: Det er ingen nye søknader om spillemidler til kulturbygg i Birkenes. Kr 500.000 er tidligere bevilget som et årlig lån i 5 år til Birkenes bygdemuseum. Dette gjelder fom 2013 tom 2017. HANDLINGSPROGRAM 2016 Det er i årets handlingsprogram satt opp anlegg med en total kostnadsramme på ca 4,6 millioner kroner. I handlingsplanen for 2016 er det satt opp 3 kategorier: Ordinære anlegg nærmiljøanlegg - anlegg for friluftsliv. Ordinære anlegg: I 2016 ligger det inne kun 2 søknader om spillemidler til ordinære anlegg. Garasje til løypemaskin er allerede utført og man avventer tilsagnet om spillemidler. Regelen er imidlertid slik at man må søke på nytt helt til man får tilsagnet. Nytt anlegg er rehabilitering av garderober, lager,nytt lysanlegg, brannalarmanlegg samt skillevegg i Birkeneshallen. Dette er flyttet opp fra langtidsplanen og tatt inn i planen i håp om å få ut spillemidler til dette prosjektet. Prosjektet gjennomføres i 2015 i henhold til vedtatt investeringsbudsjett og styres av avdelingsleder for byggdrift. Nærmiljøanlegg: I handlingsprogrammet er det satt opp 3 anlegg i denne kategori. Til rehabilitering av tennisbanen i Birkenesparken i regi av Birkenes IL ble det søkt spillemidler i 2015. Søknaden ble godkjent, men avslått og må derfor settes opp på nytt. Natveitåsen balløkke har stått på planen i flere år. Anlegget har også fått tilsagn om kr 300.000 i

spillemidler, men er ikke blitt realisert. Den settes opp igjen i planen med hensikt å realisere det kommende år med en kommunal andel på kr 400.000. Skatepark var opprinnelig satt opp at skulle søkes spillemidler til i 2016 og i langtidsplanen lå det inne en kommunal andel på kr 300.000. Dette anlegget kom inn i planen i 2013 etter innspill fra en del ungdommer som ønsket skatepark. Det ansees ikke aktuelt å etablere et slikt anlegg i 2016 ut fra den totale ressurssituasjonen. Det er også behov for nærmere planlegging og avklaring av plassering i samarbeid med SLT- koordinator og politiet spesielt knyttet til plassering. Dette vil bli utført i 2016. Det er kommet inn 1 nytt anlegg etter ønske fra rektor på Valstrand skole. Skolen ønsker å lage ei hinderløype med tre-elementer i området rundt skolen. Det er avsatt en kommunal andel på kr 50.000 til dette på lik linje med Engesland skole som fikk tilsvarende beløp til sin hinderløype. Det er foreslått utsatt 4 anlegg i denne kategori etter innspill fra de ulike lagene. Anlegg for friluftsliv: 5 tiltak er foreslått i handlingsprogrammet innen denne kategorien. Herefoss IL ønsker å bygge et skileikområde nær skolen, noe som vil være et flott tilbud til barn og unge og familier på Herefoss. Det har vært et ønske å se på parkeringsmuligheter ved Teinefossen/elva både for turgåere og laksefiskere. Det er stt av noe midler også til dette i håp om at man har kapasitet til å starte med dette arbeidet. Det er også satt av noe midler til aktivitetsområde Tobias jorde. Disse midlene må sees i sammenheng med pågående arbeid med utviklingsplan. 12 anlegg er foreslått utsatt. Grunnene til det er blant annet manglende kapasitet, både økonomisk og personellmessig. Birkenes kommune har de siste årene hatt stort fokus på anlegg for tilrettelegging av friluftsliv, blant annet anlegg nær Birkeland og Valstrand skoler samt friluftsanlegg ved Elveplassen og Berse. Det vil fortsatt være fokus på denne typen anlegg, men må prioriteres ut fra den totale ressurssituasjonen I flere år har det vært snakket om viktigheten av grøntstrukturer i nærheten av sentrum. Det var opprinnelig satt opp i planen at man skulle starte arbeid i 2014 med å tilrettelegge Mølledalen som et friluftsområde nær sentrum. Dette tiltaket er utsatt og må sees i sammenheng med Sentrumsplanen.

Økonomi I foreslått handlingsprogram for år 2016 (vedlegg 2) er det totalt satt opp anlegg til en kostnad på kr 4.624.000 Det er beregnet kommunale egenandeler totalt på kr 600.000 samt kr 40.000 i tilskudd til frivillige som bygger anlegg. Statlige spillemidler er beregnet til kr 1.791.000, mens dugnad og private tilskudd er beregnet til kr 1.480.000. Frem til 2014 har man satt opp kommunal andel i investeringsbudsjettet, uansett om midlene skulle gå til kommunale anlegg eller anlegg i regi av frivillige lag. Revisor har imidlertid påpekt at det er feil å ta tilskudd til andres anlegg fra investeringsbudsjettet. Det må tas fra drift. Det er kun midler til de anlegg kommunen selv eier som kan tas fra investering. Det er derfor tatt høyde for kr 40.000 i driftsbudsjettet for tilskudd til anlegg som bygges i regi av frivillige. Drift og vedlikehold: I fireårsperioden vi har bak oss er det blitt bygget flere nye nærmiljøanlegg ved Birkeland skole (hinderløype, nye lekeapparat, gapahuk, taulek m.m.)og Valstrand skole(kunstgress ballbinge, oppgradert håndball/basketbane, oppgradert sandvolleyballbane samt nye benker og bord og bordtennisbord). Friluftsområdet ved Berse er blitt betydelig oppgradert med større strand, større grøntområde, ny tursti, oppgradert lekeplass og toalett, ny grillplass, større parkeringsplass m.m. Birkenes kommune kjøpte i 2004 ved hjelp av midler fra Direktoratet for naturforvaltning et stort område ved elva (fra Teinefossen og sør til Flakkebrua). Området er blitt bygget ut med tursti, gapahuk, grillplasser, 2 sandvolleyballbaner, toalett, fiskeplass og parkeringsplass. Disse anleggene hadde ikke vært mulig uten tilførsel av statlige spillemidler. Det er en selvfølge at det krever årlig vedlikehold og ettersyn. Det er derfor helt nødvendig at det settes av midler og ressurser til å drifte disse områdene på en god måte slik at områdene vil være til bruk og glede for både store og små i mange år framover. Omfang av nye anlegg må tilpasses slik at det samtidig er tilstrekkelig ressurser til vedlikehold av eksisterende anlegg

Vurdering Det er svært viktig å innarbeide kommunale egenandeler i de årlige handlingsprogrammene. Dette er midler som vi får mye igjen for. Tiltakene er viktige for trivsel og helse, både psykisk og fysisk, for alle innbyggere. Den nye samhandlingsreformen legger stor vekt på folkehelse og kommunene blir forpliktet til å satse på forebyggende helsearbeid. I denne sammenheng har anlegg for idrett og friluftsliv stor betydning. Det er viktig at kommunen kan tilby gode og attraktive idrettsanlegg. Det anbefales, så langt råd er, å støtte opp om anlegg som bygges av frivillige lag og foreninger. Små summer kan generere mye både i form av dugnad, støtte fra næringsliv og statlige spillemidler. Birkenes kommune er heldig som har flere oppegående idrettslag som bygger og driver idrettsanlegg til gode for alle. Det største anlegget er Birkenesparken som eies og drives av Birkenes IL. I Birkenes har vi mye flott og variert natur og det er et pluss for en kommune å kunne tilby merka turstier. Allemannsretten gir mulighet for alle til å benytte naturen, men for mange er det vesentlig for å føle seg trygge, at det finnes merka løyper. Det er også viktig med universell utforming. Det er blitt merket og tilrettelagt mange nye turstier de siste årene og det er plassert ut benker og bord på fine naturplasser. Det har vært, og blir fremdeles avsatt noen midler også til slike tiltak i plan for idrett og fysisk aktivitet. Planen for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres i løpet av 2016 og det må da lages en ny plan for 2016-2019. Anbefaling Det anbefales at handlingsprogram 2016 godkjennes.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 059/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 121/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - Q12 09/1402 Statens vegvesen, Region Sør.Grunnlagsdokument for utvikling av Rv 41 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre slutter seg til de anbefalinger Statens vegvesen, region sør gir til tiltak og prioriteringer i Grunnlagsdokument for utvikling av RV 41. 0T Rv 41 Grunnlagsdokument 29102015 Link til andre dokumenter Saksopplysninger / Bakgrunn Det har i mange år vært drøftet både innad i de enkelte berørte kommunene og i felles samlinger for kommunene langs RV 41 hvordan en kunne få til en hardt tiltrengt utbedring av vegstandarden. I juni 2014 tok ordførerne i Seljord, Kviteseid, Nissedal, Åmli, Froland og Birkenes et initiativ til et felles møte i Treungen om saken, der også Statens vegvesen, region sør, ble invitert. Dette ble starten på en prosess der ordførerne i disse kommunene bestemte seg for at dette skulle bli et felles politisk initiativ, i samarbeid og forståelse med Statens vegvesen, region sør, for å få på plass en realistisk plan for hvordan hele strekningen fra Kjevik lufthavn til Brunkeberg/E-134 kan utbedres, hvordan dette skal kunne skje og også hvordan det kan finansieres. Statens vegvesen, region sør, sa seg villig til å føre plandokumentet i pennen, noe som har resultert i foreliggende grunnlagsdokument. Ordfører Halvor Homme i Nissedal ble bedt om å lede gruppa. Ordførerne og Statens vegvesen, region sør, har avholdt fem møter i løpet av arbeidsprosessen, samt

en felles befaring langs hele strekningen som grunnlag for utarbeidelse av grunnlagsdokumentet. I tillegg har det vært avholdt et eget møte mellom ordførerne og den politiske og administrative ledelse i Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner. Der ble det felles forståelse for at det også skulle fremmes innspill til de respektive fylkesting i forkant av fylkeskommunenes egne innspill til revisjonen av Norsk transportplan (heretter kalt NTP). Grunnlagsdokumentet inngår i Statens vegvesenet innspill til neste revisjon av NTP, i tillegg til at det også er et bidrag til de berørte fylkeskommunenes uttalelse til NTP. Det inneholder beskrivelse av tiltak i prioritert rekkefølge, og skiller mellom kortsiktige og langsiktige tiltak. Finansieringen skjer gjennom Stortingets behandling av NTP og de årlige statsbudsjettene. Som det framgår av dokumentet, er RV 41 en viktig transportkorridor mellom Vest-Telemark og Sørlandet, men også som knutepunkt mot både østlandet og vestlandet pga. tilknytningen til E-134 ved Brunkeberg. Strekningen har stor betydning for så vel godstransporten som for trafikk til turistog opplevelsesmål langs strekningen. De enkelte kommunestyrer inviteres med dette til å uttale seg til det foreliggende grunnlagsdokumentet med tanke på en planstyrt bedret standard for Rv 41 fra Kjevik til Brunkeberg/E-134. Vurdering Det framstår som et viktig og framtidsrettet initiativ å få en plan for en systematisk og planlagt utbedring av viktige deler av RV 41, også kalt Telemarksvegen, for at strekningen skal nå en tidsmessig standard og tjene de funksjoner den skal i vår tid. Det er viktig å peke på at dette har skjedd gjennom et felles initiativ fra ordførerne i kommunene langs RV 41 som har involvert både Statens vegvesen og Telemark og Aust-Agder fylkeskommuner. Ordførerne står samlet bak dokumentet ut fra tanken om at det som er bra for RV 41, er bra for den enkelte kommune, uansett i hvilken av kommunene de enkelte anbefalte tiltak til enhver tid skjer. Ordførerne ser det nå som svært viktig at også alle kommunestyrene står samlet bak forslagene i dokumentet. Dette vil gi en tyngde direkte mot Statens vegvesen, samtidig som det kan få betydning for både fylkeskommunenes uttalelser til NTP og Statens vegvesens prioriteringer.

Anbefaling Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til grunnlagsdokumentet slik det foreligger.

Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 122/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - X15, K2 - A79 15/3301 Status Luftforsvarets skolesenter Kjevik Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune ber Regjering og Storting forkaste forslagene fra FMR om å flytte LSK Kjevik med tilhørende avdelinger fra Kjevik til Værnes. Birkenes kommune ber Regjeringen og forsvarsledelsen vurdere hvordan legge til rette for et kompetansesenter med utgangspunkt i næringslivet, UIA og Forsvaret 0T Ordforer Harald Furres presentasjon ved dialogmøtet 161115 Kjevikfakta Brev til Forsvarsdepartementet Innspill til ny langtidsplan for forsvarssektoren Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Saken er utredet av Kristiansand kommune og enstemmig vedtatt i formannskapet 11.11.2015. Det er ønskelig at saken blir politisk behandlet i kommunene tilknyttet Kjevik. Saken legges derfor fram for kommunestyret. Det arbeides med en ny langtidsplan for forsvaret som regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget våren 2016. Som ett av flere, men et viktig innspill til utarbeidelsen av langtidsplanen, har

forsvarsministeren bedt om råd fra Forsvarssjefen om den videre utviklingen av Forsvaret. Rådene fra Forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR) skal Regjeringen arbeide med frem mot vårsesjonen. Stortinget vil vedta Langtidsmelding for Forsvaret juni 2016. FMR har lagt frem en rekke anbefalinger. Blant disse er å flytte luftforsvarets skolesenter på Kjevik (LSK) til Værnes. I tillegg ønsker Forsvarssjefen også å flytte andre skoler i Luftforsvaret til Værnes. Dette for å samle kompetanse på færre steder og innrette baser og garnisoner slik at de har operativ merverdi. Det må understrekes at en rekke andre skoleavdelinger i Forsvaret ikke er tilknyttet baser med operativ merverdi. LSK er en styrkeprodusent for de operative enhetene i Luftforsvaret. LSK innehar ikke funksjon som operativ kapasitet. Dette er fjerde gangen siden 2000 at LSK foreslås lagt ned! Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) sin hovedoppgave er å utdanne kompetent personell til Luftforsvaret. Her gis befalsutdanning til alt personell i Luftforsvaret, og teknisk fagutdanning innen teknisk og operativ tjeneste. Hvert år utdannes det mer enn 250 nye befal til Forsvaret. I tillegg gjennomføres det en årlig kursaktivitet for 1.500 1.800 personer. Kompetansen ved skolesenteret høy og skolen har multinasjonalt samarbeid om utdanning og har evnet å omstille seg og påta seg stadig nye oppdrag, og har god kompetanse på de systemene som Luftforsvaret bruker i dag. Samtidig vet vi at all teknisk utdanning til AW 101 (nye redningshelikoptre) skal foregå ved LSK Kjevik fra 2017 fordi kompetansen er vurdert høyest og besparelser store. Kostnadene forbundet med å flytte Forsvarets aktivitet på Kjevik kommer til å bli større enn antydet fra FMR. Investeringskostnaden ved Værnes er sjablongmessig vurdert til 809 mill. Et beløp som ikke omfatter de andre avdelinger som foreslås flyttet til Værnes. En vurdering basert på Forsvarsbygg faktaark antyder mer enn 2, 1 milliarder kroner. FMR vurderer bygningsmassen på Kjevik som i svært dårlig forfatning, noe som står i kontrast til den faktiske kontinuerlig modernisering av bygningsmassen. Forsvarsbygg har vurdert bygningsmassen som tilfredsstillende. Samtidig øker frykten for at kompetanse forsvinner fra LSK når slike forslag blir lansert med jevne mellomrom. Det er forventet en naturlig avgang (pensjon) på 60 % innenfor den neste tiårs perioden i Luftforsvaret. Av den grunn er det særdeles viktig at man ikke mister mer av det personellet som skal utdanne fremtidige teknikere. Forsvarssjefen har understreket at det skal være en åpen og inkluderende prosess i sektoren. Det er ikke slik de tillitsvalgte vurderer prosessen til nå. LSK er siste militære installasjon i Agderfylkene etter at øvrige er fjernet siden 90-tallet og vil blottlegge landsdelen helt for militært nærvær i forhold til baser eller garnisoner. Agderfylkene har 300.000 innbyggere, en viktig flyplass som lever i et tett og godt samarbeide med LSK. Agder ligger nærmest kontinentet og for befolkningen representerer LSK og det militære nærværet en betydelig samfunnssikkerhet og er en viktig bidragsyter til økt forsvarsvilje. I stedet for å avvikle og flytte bør Forsvaret heller samle flere viktige kompetanseinstitusjoner til LSK og Kjevik for nettopp å oppnå de synergier som ønskes fra Forsvarssjefen. Forsvarets interesser på en

god måte. Forsvarssjefen vil forenkle og på sikt samle utdanningsvirksomheten der hvor det gir økonomisk eller faglig gevinst. Ved å samle flere av luftforsvarets utdanningsbehov vil en oppnå synergier. I tillegg til F-35 og AW 101 (nye redningshelikoptre), kan en også samle Bell 412 (transporthelikopter) radarsensorer med mere. I samarbeid med Universitetet i Agder og lokalt næringsliv kan LSK skape et avansert IT /web basert skolesenter som kan betjene Ørland og andre steder i og utenfor landets grenser dersom Forsvaret ønsker å samle og virkelig oppnå en kompetansemessig merverdi for Luftforsvaret og andre deler av Forsvaret. Bakgrunn Det arbeides med en ny langtidsplan for forsvaret som regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget våren 2016. Som ett av flere, men et viktig innspill til utarbeidelsen av langtidsplanen, har forsvarsministeren bedt om råd fra Forsvarssjefen om den videre utviklingen av Forsvaret. Rådene fra Forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR) skal Regjeringen arbeide med frem mot vårsesjonen. Stortinget vil vedta Langtidsmelding for Forsvaret juni 2016. FMR har lagt frem en rekke anbefalinger. Blant disse er å flytte luftforsvarets skolesenter på Kjevik (LSK) til Værnes. I tillegg ønsker Forsvarssjefen også å flytte andre skoler i Luftforsvaret til Værnes. Forsvarssjefen og Generalinspektøren i Luftforsvaret ønsker å samle all utdanning på en base som vil gi synergier mellom de forskjellige skolemiljøene, og reduksjon i stab og støttefunksjoner. Samtidig ønsker Forsvarssjefen og innrette sine baser og garnisoner til baser som har operativ merverdi. Dette er fjerde gangen siden 2000 senteret foreslås lagt ned! Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) sin hovedoppgave er å utdanne kompetent personell til Luftforsvaret. Her gis befalsutdanning til alt personell i Luftforsvaret, og teknisk fagutdanning innen teknisk og operativ tjeneste. Hvert år utdannes det mer enn 250 nye befal til Forsvaret. I tillegg gjennomføres det en årlig kursaktivitet for 1.500 1.800 personer. Tilknyttet senteret er også en rekke andre avdelinger slik som Cyberforsvaret CKT og CTO (Drift og utdanning), Forsvarets Sanitet, Forsvarsbygg, Forsvarets Logistikk Organisasjon samt Forsvarets Personell- og Vernepliktsenter. Dette tilsvarer rundt 200 høyt kompetente stillinger ved skolesenteret. Flyttingen vil medføre nedleggelse eller flytting av disse avdelingene. Vurdering Høy kompetanse ved LSK Ombudsmannens (for Forsvaret) skriv til Stortinget etter befaring på Kjevik juni 2014 slår fast at kompetansen ved skolesenteret er høy. Skolen har multinasjonalt samarbeid om utdanning og har

evnet å omstille seg og påta seg stadig nye oppdrag, og har kompetanse på de systemene som Luftforsvaret bruker i dag. Underlagsdokumentasjonen til FMR understøtter også dette. LSK har også pågående samarbeid med Universitetet i Agder om flyingeniørfag. Regjeringen har besluttet å kjøpe 16 maskiner av helikoptertypen AgustaWestland AW101for å erstatte redningshelikopteret Westland Sea King. Innfasingen skal skje fra 2017, og all teknisk utdanning til AW 101 skal foregå ved LSK Kjevik. Det er betydelige besparelser ved å velge "in-house" kompetanse på Kjevik. Fra 2021 og utover vil besparelsene bli enda større ved at investeringene i materiell og kompetanse er nedbetalt. Flytte kompetanse Samtidig øker frykten for at kompetanse forsvinner fra LSK når slike forslag blir lansert med jevne mellomrom. Det er forventet en naturlig avgang (pensjon) på 60 % innenfor teknisk bransje den neste tiårs perioden i Luftforsvaret. Av den grunn er det særdeles viktig at man ikke mister mer av det personellet som skal utdanne fremtidige teknikere. All erfaring fra det sivile og fra det militære viser at kompetanse i liten grad følger med ved flytting av virksomheter. Ved tidligere flyttinger av avdelinger i Forsvaret, spesielt skolemiljø har man sett at instruktører ikke har blitt med til ny lokasjon. Blant flere eksempler er Forsvarets ammunisjonsskole. Et annet er LBTS skole (baseforsvarstaktisk) som ble flyttet fra Rygge til Ørlandet. Kun 1 av 19 instruktører med kritisk kompetanse fulgte med. Signalene fra FMR har allerede nå fått negative konsekvenser ved at den gir stor usikkerhet for kritisk kompetanse som ønsker å være på LSK. Økonomi I følge innspillet fra FMR har Forsvaret ansvar for å forvalte virksomheten forsvarlig og effektivt. Effektivisering er et kontinuerlig og systematisk arbeid i Forsvaret. Likevel kan det virke som økonomi og effektiv drift er mindre viktig. Kostnadene forbundet med å flytte Forsvarets aktivitet på Kjevik kommer til å bli betydelig større enn antydet fra FMR. En rapport fra McKinsey slår fast at Forsvarssektoren har et internprisingssystem som kun delvis reflekterer de reelle kostnadene og i følge rapporten må antatte flyttekostnader økes betraktelig mer enn planlagt. Det er ikke gjort noen forprosjektering av reelle kostnader forbundet med en flytting. Investeringskostnaden ved flytting til Værnes er sjablongmessig vurdert til 809 mill. Et beløp som ikke omfatter de andre avdelinger som foreslås flyttet til Værnes. Forsvaret har god dokumentasjon på at tidligere flyttinger har gitt mange ganger så høye kostnader som først antatt. (eks: flytting av FOHK (Jåttå) til FOH (Reitan) ble estimert til 240 mill NOK, mens kostnadene ble langt over 1 mrd NOK. IKT kostnadene alene utgjorde over 1 mrd NOK). Basert på faktaark for Værnes er det i innspillet fra FMR utelatt en del investeringer som tilsier at kostnaden vil bli mer enn 2, 1

milliarder kroner. FMR vurderer bygningsmassen på Kjevik som i svært dårlig forfatning, noe som står i kontrast til den faktiske kontinuerlig modernisering av bygningsmassen. Forsvarsbygg har vurdert bygningsmassen som tilfredsstillende. Forsvarssjefen nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe ledet av FD IV 2 (Sondov) som hadde som mandat å finne kostnadsbesparelser på 20 % og skulle utrede tre alternativer: 1) Videreføre Kjevik slik som i dag, 2) Flytte alle Forsvarets avdelinger til andre egnede lokasjoner og 3) Hybridløsning, som innehar elementer av de to første alternativene. Det var imidlertid kun 2) som ble utredet. I studien oppsummeres 0-alternativet Kjevik (ingen endring av lokasjon) som følger: «Dersom det vektlegges lave investeringskostnader, en spisset base mot utdanning og lav risiko for kompetansetap, er Kjevik det klart beste alternativet». Her lanseres muligheten om en spisset base mot utdanning for Luftforsvaret på Kjevik. Åpen og inkluderende prosess Forsvarsministeren har i sitt oppdragsskriv til Forsvarsjefen beskrevet sine forventinger om at det skal være en åpen og inkluderende prosess i sektoren. Samt at den offentlige debatt om temaene er viktige innspill for regjeringen i forbindelse med langtidsplan for Forsvaret. Det oppfattes ikke slik lokalt. Dokumentasjon og underlagsmateriale har vært vanskelig å oppdrive og i flere tilfelle unntatt offentlighet. Operativ merverdi ved flytting FMR argumenterer med at Luftforsvarets baser skal legges til baser med operativ merverdi fordi, slik FMR uttrykker det, at Luftforsvaret må være tilstede for å motta alliert støtte som følge av en krise eller krigssituasjon. Forslaget innebærer imidlertid at LSK flyttes fra en base til en av Heimevernets garnisoner der Luftforsvaret ikke har vært tilstede siden 2002. Det er Heimevernet som ivaretar forpliktelsene for å være en slik mottaksbase. Det er en rekke andre skoleavdelinger i Forsvaret som ikke er tilknyttet baser med operativ merverdi. LSK er en styrkeprodusent for de operative enhetene i Luftforsvaret. LSK innehar ikke funksjon som operativ kapasitet og har heller ikke behov for å være på en base med operativ merverdi. Luftforsvarets ledelse ble i Stortingsproposisjon 73S 2012-2016 besluttet re lokalisert til Reitan. I gjeldende FMR har Luftforsvarets ledelse konkludert annerledes. FMR har vurdert det slik at det er vesentlige kostnader å flytte Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Reitan. Til tross for at det er åpenbare operative fordeler knyttet til å samlokalisere ledelsen med sitt eget operasjonssenter (NAOC) på Reitan. Det anbefales etter en vurdering og prioritering, av operative og økonomiske forhold, at ledelsen forblir på Rygge. Luftforsvarets krigsskole flyttes heller ikke til Værnes av økonomiske

hensyn. Agder uten militært nærvær? LSK er siste militære installasjon i Agderfylkene etter at øvrige er fjernet siden 90-tallet. En flytting vil blottlegge landsdelen helt for militært nærvær i forhold til baser eller garnisoner. Følgende er lagt ned siden 1995: Gimlemoen (1995), Odderøya, (1999), Randøya (1999), Evjemoen (2002), Marvika (2002), Kristiansand - Distriktskommando Sør og Vestlandet (2002), Kjevik HV07 (2007). LSK er siste faste militære base i landsdelen. Agderfylkene har 300.000 innbyggere, en viktig flyplass som lever i et tett og godt samarbeide med LSK. For befolkningen representerer LSK og det militære nærværet en betydelig samfunnssikkerhet og beredskap og er en viktig bidragsyter til økt forsvarsvilje. Sterke kompetansemiljøer i regionen Agder er også en betydelig kompetanseregion. Universitetet i Agder (UiA) har mer enn 11.000 studenter og 1200 ansatte. Blant spesialområdene ved UiA er multimedieteknologi, mobilkommunikasjon og informasjonssystemer som er viktige elementer i moderne læringsteknologi. UiA har også bachelorutdanning i flyteknikk. Næringslivet i Agder har særlig mange aktører innen læringsteknologi. Blant disse finner vi virksomheter i Kristiansand som har levert avanserte opplæringssystemer til F35! Ikke uvesentlig er teknologiklyngen NODE med nærmere 10.000 medarbeidere som nå satser sterkt innen robotisering, simulering, samt tilstandsbasert vedlikehold og bruk av store data. Kjevik som kompetansesenter for Luftforsvaret? I stedet for å avvikle bør Forsvaret heller samle flere viktige kompetanseinstitusjoner til LSK og Kjevik. Alle forutsetninger er til stede for utvidelse av arealer og bygningsfortetting. Dette i motsetning til hva som er antydet fra FMR. Reguleringsplanen for området ivaretar Forsvarets interesser på en god måte. Forsvarssjefen vil forenkle og på sikt samle utdanningsvirksomheten der hvor det gir økonomisk eller faglig gevinst. Ved å samle flere av luftforsvarets utdanningsbehov vil en oppnå synergier. I tillegg til F-35 og AW 101 (nye redningshelikoptre), kan en også samle Bell 412 (transporthelikopter), radarsensorer, luftvern, samband, elektronisk krigføring, redningsutstyr, bakkeutstyr, våpensystemer, flyteknisk grunnutdanning, kompositt teknologi, termineringsteknologi og