VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 11.10.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 30/12 12/03081 2 Bosetting av flyktninger fra 2013 31/12 12/04754 1 Orienteringssak om trygghetsalarmer 32/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Vennesla, 04.10.2012 Torhild Bransdal ordfører 1
30/12 Bosetting av flyktninger fra 2013 Arkivsak dok. 12/03081 2 Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 11.10.2012 30/12 2 Kommunestyret 25.10.2012 2
Kommunesektorens organisasjon Til landets kommuner v/ordfører og rådmann Dato: 1.10.2012 Kommunesektoren og staten har gjennom mange år samarbeidet for å sikre en rask bosetting av personer som er kommet som flyktninger og asylsøkere til Norge, og som har fått innvilget opphold. Kommunene bidrar gjennom bosetting og praktisk integreringsarbeid, mens staten bidrar med bl.a. finansiell støtte, veiledning og kompetansebygging. Både kommunesektoren og staten har ønsket å legge til rette for rask bosetting når en flyktning er innvilget opphold. Det er best for den enkelte flyktning. Unødvendig venting i mottak forsinker kommunenes innsats for å integrere den enkelte i lokalsamfunnet, og for å kvalifisere flyktningene for arbeidslivet. For mange kommuner er vellykket bosetting og integrering viktig for befolkningsutvikling og sysselsetting. Kommunene har de siste årene gjort en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Kommunene bosatte i årene 2009, 2010 og 2011 nær 6 000 flyktninger årlig. Kommunene hadde ved utgangen av august bosatt 3 400 flyktninger, nær 400 flere enn på samme tid i fjor. Antall familiegjenforente til bosatte flyktninger ble fordoblet første halvår. For 2012 samlet har kommunene, i henhold til IMDis registrering av svar på anmodningsbrev (senest ved tilleggsanmodningen i mai i år), vedtatt å bosette 5 860 flyktninger. KS og IMDi anslår imidlertid at dette tallet fortsatt vil øke noe, slik at antall bosettingsvedtak for 2012 vil bli over 6 000. Over 80 prosent av plassene er disponert. Imidlertid er behovet for bosetting økt ytterligere gjennom 2012, og det må antas et bosettingsbehov også for 2013 og 2014 som er klart høyere enn hva som var tilfellet i 2011. Oppdaterte prognoser fra IMDi viser at bosettingsbehovet er på nær 8 000 både i 2012 og 2013. Prognosene tyder på samme høye nivå også i 2014. Antall bosettingsklare flyktninger i mottak har økt kraftig i 2012. Det er nå 3 400 flyktninger i mottakene med godkjent opphold som venter på å få komme til en kommune. Dette er det høyeste antallet siden 1990-årene. Hovedårsaken til økningen er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har reelt beskyttelsesbehov og innfrir kravene til flyktningstatus. I tillegg kommer at Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter vedtak raskere enn tidligere, og i 2012 også har bygget ned restansene. Det økte behovet for å bosette flyktninger, innebærer at også kapasiteten i kommunene må økes til et nytt og høyere nivå. Kommunene rapporterer at mangel på egnede boliger er det viktigste hinderet for å kunne øke bosettingen opp til det nivået som nå er nødvendig i landet som helhet. 1
Nasjonalt Utvalg for bosetting og mottak, som er sammensatt av representanter for kommunesektoren og staten, har på denne bakgrunn rettet en henvendelse til Regjeringen og foreslått at rammen for tilskudd til utleieboliger for flyktninger styrkes i 2013 og 2014 og at utmålingen av tilskudd oftere kan være på inntil 40 %. Husbanken presiserer også at det er midler igjen på årets ramme for tilskudd til utleieboliger. KS, IMDi og Husbanken oppfordrer til full utnyttelse av denne rammen. Selv om maksimalt tilskudd normalt ikke skal overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader, har Husbanken anledning til å utmåle tilskudd på inntil 40 % for boligprosjekter med tilknyttede oppfølgingstjenester. Lokale forhold er avgjørende for hva som vil være den beste løsningen ved bosetting av flyktninger. Virkemidler som er tilgjengelige for å sikre rask og god bosetting, kan være: Raskere og høyere utnyttelse av vedtaksplasser i kommunene. Langsiktig planlegging av bosettingsarbeidet, med bruk av intensjons og samarbeidsavtaler med IMDi og Husbanken, flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Aktivt bruk av tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, enslige mindreårige tilskudd, tilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger mv). Prioritering av tilskudd til utleieboliger til flyktninger innenfor dagens budsjett. Større og mer fleksibel bruk av Husbankens startlån. Oppfølging i bolig med fokus på boligkarriere og gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette ses som en parallell løsning til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Enklere husvære/midlertidig innkvartering i kommunene, særlig for enslige voksne som venter på familien. Mange kommuner benytter allerede et bredt sett av disse tilgjengelige virkemidlene for å legge til rette for en rask og god bosetting. Om ønskelig vil IMDi sitt regionale apparat svært gjerne svare på henvendelser om hvordan disse virkemidlene eventuelt kan benyttes enda bedre i den enkelte kommune. Dersom din kommune, på bakgrunn av disse opplysningene, ser muligheter for å kunne bosette flere flyktninger enn tidligere vedtatt i løpet av 2012 og 2013, vil det være godt for den enkelte flyktning, og på sikt spare kommunesektoren samlet for økte utgifter. Vi peker i den anledning på at det antall bosettinger som ligger i de enkelte anmodningsbrev, er basert på det beste anslaget for samlet bosettingsbehov og på en fordeling mellom kommuner som er vurdert i et samarbeid mellom KS og IMDi. Vi ber samtidig om at kommuner som ikke har fattet vedtak for 2012 og 2013, tar hensyn til dagens situasjon og fatter vedtak om å bosette flere flyktninger dersom det er mulighet for dette. Med hilsen Geir Barvik Sigrun Vågeng Bård Øistensen direktør, IMDi adm.direktør, KS adm.direktør, Husbanken 2
31/12 Orienteringssak om trygghetsalarmer Arkivsak dok. 12/04754 1 Arkivkode. Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 11.10.2012 31/12 3
32/12 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Arkivsak dok. 11/04469 5 Arkivkode. Saksbehandler Kristin Eidet Robstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget 11.10.2012 32/12 2 Kommunestyret 25.10.2012 4
Torsdag 4. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012
Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Lærertetthet... 4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk... 6 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Trivsel med lærerne... 8 2.2.2. Faglig veiledning... 12 2.2.3. Mobbing på skolen... 15 2.2.4. Mestring... 19 2.2.5. Faglig utfordring... 21 2.3. Resultater... 24 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 25 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 27 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 30 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 33 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 36 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 38 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 41 2.3.8. Grunnskolepoeng... 44 2.4. Gjennomføring... 46 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4.2. Tidlig innsats... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4.3. Spesial pedagogikk og tiltak utenfor ordinær undervisning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4.4. Ungdomstrinnet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Konklusjon... 50 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 2 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. De lokale målene for skolen i Vennesla fremkommer av kommuneplanen, utviklingsplanen «Den gode skolen» og skolenes virksomhetsplaner. Disse planenen er henvist til i rapporten. Tilstandsrapporten viser at sammenlignet med tidligere år har Vennesla kommune bedre resultater på flere felt både når det gjelder læringsmiljø og læringsresultater. Likevel har kommunen fremdeles ikke nådd målsetningen om å ligge på landsnitt på alle målingene. Rapporten viser at det gjøres mange ulike tiltak for å nå dette målet. Tilstandsrapporten viser at det er store forskjeller mellom gutter og jenter spesielt når det gjelder læringsresultater. Videre ser vi at mens elevene skårer tett opp mot landssnitt på nasjonale prøver i åttende trinn er eksamensresultatet under nasjonalt gjennomsnitt på 10. trinn. Side 3 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Vennesla kommune vedtok i 2007 "Den gode skolen i Vennesla" med 10 utviklingsmål for grunnskolen. Under punkt 5 heter det: Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Side 4 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vennesla kommune har noe større lærertetthet enn Vest - Agder og landet for øvrig på 1. 7. trinn. Dette skyldes blandt annet kommunens skolestruktur. Kommunestyret vedtok i budsjett for 2012 at skolestrukturen i Vennesla skulle utredes. Det foreligger nå en rapport om skolestrukturen i nedere Vennesla som er ute på høring med høringsfrist 10. november 2012. Eventuell endring i skolestrukturen vedtas i forbindelse med budsjettbehandlingen 20. desember 2012. Side 5 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
2.1.2. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Dette punkte vil også være omfattet av punkt 5 i "Den gode skolen": Gode økonomiske rammevilkår. God voksentetthet. Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Talet på elevar 1 981 1 987 1 959 1 908 1 882 1 867 1 818 1 814 Årsverk for undervisningspersonale 2011-12 169,7 166,0 155,8 158,9 171,0 173,5 174,8 170,2 Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 Talet på elevar - Vennesla kommune skoleeier Talet på elevar - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 1 981 1 987 1 959 1 908 1 882 1 867 1 818 1 814 83 88 80 74 65 64 72 77 Talet på elevar - Hunsfoss skole 302 299 275 285 258 247 228 217 Talet på elevar - Kvarstein skole 119 122 128 131 124 123 133 132 Talet på elevar - Moseidmoen skole 215 249 256 244 259 242 239 233 Talet på elevar - Samkom skole 113 115 120 112 108 108 99 93 Talet på elevar - Skarpengland skole 279 271 278 283 292 311 292 282 Talet på elevar - Vennesla skole 357 344 329 315 308 297 290 304 Talet på elevar - Vennesla ungdomsskole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla kommune skoleeier Årsverk for undervisningspersonale - Eikeland Oppvekstsenter - Avdeling skole Årsverk for undervisningspersonale - Hunsfoss skole Årsverk for undervisningspersonale - Kvarstein skole Årsverk for undervisningspersonale - Moseidmoen skole Årsverk for undervisningspersonale - Samkom skole Årsverk for undervisningspersonale - Skarpengland skole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla skole Årsverk for undervisningspersonale - Vennesla ungdomsskole 513 499 493 464 468 475 465 476 169,7 166,0 155,8 158,9 171,0 173,5 174,8 170,2 7,1 6,8 6,8 7,1 7,6 8,2 9,2 9,6 20,2 20,1 18,4 18,6 19,8 19,7 18,4 17,8 11,7 11,2 10,2 10,4 9,9 10,2 11,2 10,2 19,4 21,9 21,4 21,3 23,3 23,2 23,1 21,5 13,5 13,0 11,0 10,4 10,6 10,3 9,3 8,9 22,8 21,5 22,1 23,5 28,4 27,4 29,1 26,9 25,0 23,0 21,5 23,1 25,2 25,2 24,4 26,5 50,1 48,5 44,1 44,5 46,1 49,3 50,0 48,8 Vennesla kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Vi ser at tallet på elever har gått ned de siste årene mens antall beregnde årsverk ikke har sunket tilsvarende. Det er flere årsaker til dette i tillegg til skolestrukturen: Kommunestyret har bevilget ekstra penger til økt lærertetthet, det har vært en økning i antall elever som får spesialundervisning, skoleeier har fulgt opp den nasjonale politikken om tidlig innsats 1. -4. trinn og fysisk aktivitet på 5. - 7. trinn. Flere av disse forholdene blir omtalt på andre steder i rapporten. Side 7 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø 2.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Hensikten med elevundersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke opplæringen på skolen, ved å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. For at resultatene fra undersøkelsene skal kunne være med å utvikle skolens læringsmiljø må disse følges nærmere opp i form av for eksempel klassediskusjoner, foreldresamtaler og behandling i skolens formelle fora. Resultateme fra elevundersøkelsene skal diskuteres i skolenes personaler og de danner en viktig bakgrunn for de årlige oppfølgingssamtalene rektorene har med rådmannen. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Venneslaskolen skal være et godt sted å være for alle elever, og alle elever skal få en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole. Venneslaskolen skal ha et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og sosial og faglig læring. Utdanningsdirektoratet peker på fem forhold som er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisasjon og kultur for læring Forholdene utdanningsdirektoratet påpeker bygger på samsvarer med aktuell forskning på området. På bakgrunn av dette har skolene i Vennesla følgende utviklingsområder for å sikre et inkluderende læringsmiljø: - Grunnleggende sosiale ferdigheter Side 8 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
- Klasseledelse - Vurdering for læring - Muligheter og likeverd - Samarbeid mellom skole og hjem -Tydelig ledelse Det er utarbeidet mål og tiltak på alle disse feltene. I "Den gode skolen" heter det i punkt 1: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. I punkt 4 heter det: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Utover dette er det ikke spesifisert mål for hva trivsel med lærere skal innebære. Side 9 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2011-12 Grunnskole Side 11 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at indikatoren" trivsel med lærerne" har hatt en noe svingende tendens. Resultatene for denne indeksen ser ut til å være avhengig av forhold knyttet til det enkelte klassetrinn heller enn at enkelte skoler peker seg ut med bedre eller dårligere trivsel med lærerne enn andre skoler. For 2011-2012 er det ingen signifikantforskjell mellom våre elever og elevene i resten av landet. I den årlige oppfølgingingssamtalen med rektor på skolene blir dette punktet fulgt spesielt opp. I tillegg skal skolene etter intern komtrollsystemet følge opp resultatene fra elevundersøkelsene.det betyr at rektor skal følge dette opp og melde tilbake til den kommunaleskoleledelsen. Disse forholdene har fått spesiell fokus i prosjeketet "Mestring og muligheter", og det er utarbeidet gode rutiner for veildning og elevsamtaler. Om elevene trives med lærerne er blant annet avhengig av om lærerne praktiserer god klasseledelse. Gjennom virksomhetssplanen som utarbeides for hver skole i Vennesla er det formulert en forventning om at lærerne driver relasjonsbasert klasseledelse. Det vil si at de både etablerer struktur og tydelighet i undervisningen samtidig som de skal skape trygghet og ta ansvar for det relasjonelle klimaet i klassen. 2.2.2. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Punkt 4 i "Den gode skolen" sier: Dyktige lærere med god faglig og sosial kompetanse. Side 12 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2011-12 Grunnskole Side 14 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Elevundersøkelsene viser varierende resultater i løpet av perioden. For skoleåret 2011-12 er det en tilbakegang i forhold til foregående år. Både på 7. og 10. trinn rapporterer våre elever om noe dårligere opplevelse av faglig veiledning enn på nasjonalt nivå. Med dette som bakgrunn er det viktig å fortsette satsingen på kompetanseheving innen vurdering og veiledning blant undervisningspersonalet. Skolene i Vennesla er dette året med på utdanningsdirektoratets nasjonale satsing på vurdering for læring. Satsingen er kanalisert gjennom Pedagogisk senter og gjøres i felleskap med de andre knutepunkt kommunene. Satsingen har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingenbygger på forskning og erfaring fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis(2007-2009). Deltakerne reflekterer over egen vurderingspraksis, deler erfaringer med hverandre i lærende nettverk og utforsker nye måter å vurdere på. 2.2.3. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål I " Den gode skolen" punkt 1 heter det: En skole der alle trives og ingen blir mobbet. Vennesla kommune skrevet under på " Manifest mot mobbing 2011-2014". Målsetningen i mobbemanifestet er at det ikke skal forekomme mobbing. Alle skolene i Vennesla har sine egne antimobbeprogrammer. Side 15 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2011-12 Grunnskole Side 17 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Etter at Vennesla i 2010 11 hadde flere elever enn resten av landet som meldte om mobbing er tallene for 2011 12 på landsnitt. Det holdes hele tiden fokus på at Vennesla skal ha en mobbefri skole. For å forebygge mobbing har alle skolene blitt med i Trivselslederprogramet. Dette programmet har som mål å inkludere alle elever i aktivitet i friminuttene, og at ingen skal falle utenfor. Det er elever som styrer aktiviteten. Skolene melder om god effekt av programmet. Ved utarbeidelse av utviklingsmålene i "Den gode skolen" ble følgende tiltak utarbeidet: Hver skole oppretter et skolemiljøutvalg. Jfr Opplæringslova 11-1 a. Skolen har konkrete planer for forebygging og oppfølging av mobbing. Planene evalueres og eventuelt revideres en gang i året og sendes oppveksteksjonen. Skolemiljøutvalget skal også behandle denne planen. Vennesla kommune har også satt ekstra fokus på 9a i opplæringsloven, og alle ansatte i skolen skal i løpet av året ha gjennomgått hva som kreves av dem når det gjelder elevens psykososiale miljø. Det er også viktig å understreke at skolene hele tiden skal ha fokus på forebyggende arbeid, og på brukermedvirkning. Skolens virksomhetsplaner skal gjennspeile lovens krav om å drive et systematisk forbyggende arbeid, og at vi har rutiner for å fange opp og håndtere krenkende adferd. Et viktig moment for å gi elevene et godt og mobbefritt arbeidsmiljø er god klasseledelse. Dette blir blandt annet påpekt i St. meld nr. 22 "Motivasjon - Mestring - Muligheter" (ungdomsskolemeldingen) der klasseledelse blir trukket fram som et hovedsatsingsområde. Alle skolene i Vennesla har klasseledelse som et punkt på sin virksomhetsplan. Våren 2012 hadde Kristiansand kommune en revisjonsrapport angående mobbing i skolen. Vennesla kommune har merket seg konklusjonene fra rapporten der et sentralt funn er sammenhengen mellom skolelederes systematiske jobbing mot mobbing og antall elever som opplever seg mobbet. Revisjonen Side 18 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
påmerker viktigheten av strek målstyring av læringsmiljøarbeidet på skolene. Vennesla kommune ønsker å følge opp anbefalingene i revisjonsrapporten. 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Den gode skolen presiserer kravet til tilpasset opplæring som ligger i opplæringsloven. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2011-12 Grunnskole Side 20 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Tabellene viser at elevene på 7. trinn melder om en noe lavere mestringsfølelse enn landssnittet. Mestring er viktig for å motivere elevene til innsats for skolearbeid. Skolene har et stadig forkus på at undervisningen skal være tilpasset den enkelte elev. For å få oversikt over elevenes ferdigheter i de ulike fagene, og når det gjelder de grunnleggende ferdighetene har Vennesla kommune i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand utviklet ulike former for kartlegginger. Kartlegingengen vil være et hjelpemiddel for å gi den enkelte elev riktig tilpasset opplæring. Samtidig kan disse kartleggingene vise elevenes utvikling over tid. Skolen skal gi elevene tilpasset opplæring som både stiller krav og forventninger ut fra de forutseninger elevene har. Krav og forventninger skal bli kommunisert på en slik måte at eleven opplever mestring i skolehverdagen. Grunnlaget for å oppleve mestring er at elevene får tilpasset opplæring med variert undervisning. Det kommunale prosjektet «Muligheter og mening» fokuserer på å tilpasse undervisningen slik at skolen i samarbeid med eleven og de foresatte fremmer mestring og motivasjon. Det er ogå viktig å gi god vurdering av elevenes ferdigheter underveis i opplæringen. Alle skolene i Vennesla er en del av den nasjonale satsingen på dette området. 2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål I punkt 2 i "Den gode skolen" heter det: Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. Side 21 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Denne målsetningen vil være mest aktuell under punktet "læringsresultater", men det vil også kunne si noe om hvordan det er ønskelig at elevene skal oppleve de faglige utfordringene de får. Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2011-12 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at elevene på 10. trinn melder om noe lavere opplevelse av faglig utfordringer enn resten av landet. Også opplevelse av faglige utfordringer vil henge sammen med hvor godt undervisnigen er tilpasset den enkelte. Se mer om tilpasset opplæringeng under forrigepunkt. Alle skolene i Vennesla er ned i utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter. Noe av det viktigste med disse løpene er å gi lærerne enda bedre kunnskap om pedagogikk og didaktikk, slik at de kan gi elevene opplæring med varierte arbeidsmåter og tilpasset ulike læringsstiler. Side 23 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Kartleggingene av elevenes læringsresultater skal, sammen med annen vurdering, danne grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak både rettet mot den enkelte elev og på skole- og kommunenivå. På elevnivå brukes kartleggingene aktivt i elev og foreldresamtaler. Det utarbeides en mal for elevsamtalene i forbindelse med prosjektet «Muligheter og likeverd». Videre skal kartleggingene brukes som bakgrunn for riktig tilrettelagt tilpasset opplæring. På skolenivå blir kartleggingene drøftet og er med på å danne grunnlaget for tiltakene skolene har på sin virksomhetsplan. I tillegg til at den enkelte skole har egne satsingsområder når det gjelder læringsresultater, deltar alle skolene i ulike utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. For å oppnå gode læringsresultater er godt samarbeide med de foresatte en forutsetning, og skolenes virksomhetsplan har følgende målsetting: De foresatte er aktive medspillere i planlegging, gjennomføring og vurdering i elevens læringsprosess. "Den gode skolen" har følgende målsetting Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnitt på alle skoler. For å nå dette målet er følgende tiltak utarbeidet: Med grunnlag i skolens tilgjengelige læringsresultater (nasjonale prøver, lokalt uarbeidede prøver, avgangsprøver m.m.) drøfter skolen egne presentasjoner og læringsmetoder. Jobbe systematisk med å lage egen plan for hva skolen kan gjøre for å oppnå bedre resultater. Skolene må ha en systematisk plan for lese- og skriveopplæring på barnetrinnet. Rutiner for systematisk kartlegging i basisfagene. Kartleggeren på mellomtrinnet/ungdomstrinnet. Nasjonale prøver i regning, lesing i engelsk og lesing i norsk på 5. og 8. trinn. Gjennomføres i september. Kartleggingsprøve 10.trinn i matematikk og engelsk. Bestilles og gjennomføres i januar. Minoritetselever skal bruke eget kartleggingsmateriell ei gang i året (nettadresse udir). Ekstern skolevurdering. Overgang barnehage skole. Skriftlig kartlegging følger eleven. Det er utarbeidet språkplan for alle fra barn som går fra alderen 4 til 8 år Bruke Årshjulet laget for overgang barneskole ungdomsskole. Side 24 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Obligatoriske kartleggingsprøver for 2.trinn. Gjennomføres uke 16 for 2.trinn i regning og tallforståelse. Kartleggingsprøve i lesing gjennomføres i uke 19. Kartleggingsprøve og rettledningsmateriell blir sendt skolene i god tid på for hånd. Skolene må jobbe med resultatene i etterkant av prøvene. Alle kartleggingsprøver er systematisert og legges inni kartleggingsportalen «Vokal» Systemer for jevnlig vurdering. Oppfølging i forhold til kompetansemål. Alle skolene jobber med vurdering for læring etter felles mal. En dansk undersøkelse fra 2010(Mehlbye 2010) bekrefter at for at skolen skal stimulere læring er det avgjørende viktig å ha fagdidaktisk kompetenete lærere som har gode relasjoner til elevene. Utover dette peker undersøkelsen på at god ledelse er en avgjørende forutsetning for riktig læringstrykk på skolene. Det må være en klar og tydelig skoleeier som setter klare skolepolitiske mål og rammer.kommuneplanens mål om bedret utdanningsmål i befolkningen, og de tiltakene som er listet opp i forbindelse med dette gir klare signale fra kommunens politiskeledelse. Den samme undersøkelsen konkluderer med at ledelsen på skolenivå må skape gode rammer, formulere klare mål og understøtte god didaktisk innsats. Alle skolelederne i Vennesla deltar nå i felles lederopplæring i regi av KNpS. I tilleg har alle skolene innført skolevandring som en metodikk for å identifisere og stimulere god undervisningspraksis i klasserommene. Karakterstatistikken for 10. trinn de siste skoleårene viser at resultatene begge disse årene ligger under landsgjennomsnittet. Denne trenden finner en også hvis en går flere år tilbake i tid. På bakgrunn av disse resultatene kreves det fremdeles en målrettet satsing på skoleutvikling i i tiden framover, og det er sannsynlig at det tar tid å nå målet om å komme på landssnitt i alle fag. Nasjonaleprøver for 8 trinn i 2011 viser en positiv trend, med fremgang i resultatene i alle de tre grunnleggende ferdighetene. Nasjonaleprøver for 5. trinn viser fremgang i alle de grunnleggende ferdighetene 2010 til 2011.Resultatene blir fulgt opp av den enkelte skole og med den enkelte elev. 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Den gode skole: Skal ha resultater minst på nasjonalt nivå. Side 25 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Side 26 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret 2011 2012. I Vennesla er 72.5% av elevene på mestringsnivå 2 + 3. Nasjonalt er det 73.6 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer bedre enn guttene. 79.5% av jentene er på mestringsnivå 2 + 3, mens 65.4% av guttene presterer på de høyeste nivåene. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 27 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode 2011-12 Grunnskole Side 29 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret 2011 2012. I Vennesla er 71.2% av elevene på mestringsnivå 3+4+5. Nasjonalt er det 72.5 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer bedre enn guttene. Hvis en sammenligner 9. trinn 2011 12 med åttende trinn 2010-11 ser vi at antall elever på de tre øverste mestringsnivåene har økt. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Side 30 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 31 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret 2011 2012. I Vennesla er 76.6% av elevene på mestringsnivå 2 + 3. Nasjonalt er det 72.2 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at guttene presterer bedre enn jentene. 69 % av jentene er på mestringsnivå 2 + 3, mens 83.1% av guttene presterer på de høyeste nivåene. Side 32 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 33 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 34 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode 2010-11 Grunnskole Side 35 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret 2011 2012. I Vennesla er 75.3% av elevene på mestringsnivå 3+4+5. Nasjonalt er det 74.5 % av elevene som presterer på de to øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jenter og gutter presterer forholdsvis likt. Resultatet for 9. trinn 2011-12 sammenlignet med 8. trinn for 2010-11 viser en markant fremgang for de samme elevene. Det er verd å merke seg at bare 0,6% av elevene på 9. trinn presterer på laveste nivå. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon Side 36 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Side 37 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver i engelsk ble ikke avholdt for skoleåret 2011 12, og det foreligger derfor ikke nye resultater for dette året. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Side 38 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 39 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 8 Periode 2011-12 Grunnskole Side 40 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vurdering Vi ser at antall elever på mestringsnivå en går ned for skoleåret 2011 2012. I Vennesla er 59.7 % av elevene på mestringsnivå 3+4+5. Nasjonalt er det 68.9 % av elevene som presterer på de øverste nivåene. Resultater fordelt på kjønn viser at jentene presterer noe dårligere enn guttene. 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 41 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Side 42 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 43 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Eksamensresultatene varierer i fra år til år, men det har vært en varig trend at elever fra Vennesla har prestert under nasjonalt nivå på eksamen. Gjennom St. meld 22 (2011) «Motivasjon mestring muligheter» satses det på å utvikle ungdomstrinnet. Vennesla kommune holder på å implementere innholdet i meldingen, og ser at noen av tiltakene i denne sammen med de satsingene som allerede på går kan gi resultater for læringsresultatet. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 44 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vennesla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Alle Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Side 45 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012
Grunnskolepoengene økte med 0,9 poeng fra 2011 til 2012, men Vennesla kommune ligger likevel 1, 4 poeng under landssnittet. 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. For å nå dette målet kreves det målrettet arbeid gjennom hele utdanningslpøet fra barnehage og ut ungdomsskolen. Skolen skal gi elevene tilpasset opplæring som både stiller krav og forventninger utfra den enkelte elevs forutsetninger for å lære. Likevel er det elever som ikke helt finner seg til rette sosialt og i forhold til faglig mestring og utvikling. Tidlig innsats både i forhold til forebygging, og å forhindre en problemutvikling er vesentlig for å sikre gjennomfring av 13 årig skoleløp. 2.4.1. Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås både som tidlig i alder og tidlig i forhold til problemutvikling. St. meld nr 16(2006 07) «og ingen stod igjen» påpeker at for at en skole skal kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag er det viktig med god kommunikasjon mellom barnehage og skole. Vennesla kommune har utarbeidet og innført systematisk samarbeid mellom barnehage og skole. Arbeidet står beskrevet i årshjulet «overgang mellom barnehage og skole». Årshjulet gir en oversikt over retning og beskriver hovedaktiviteter. I dialogmøter seg imellom finner barnehager og skoler egen praksis og egne rutiner. Det er også utarbeidet en felles språkplan fra 4 til 8 år i kommunen. 2.4.2. Spesial pedagogikk og tiltak utenfor ordinær undervining En av de største utfordringene i Venneslaskolen er at det er en svært høy prosentandel av elevene som ikke følger ordinær læreplan. Tabellen under viser at det i Vennesla kommune er 13.3 % av elevene som faller inn under spesialpedagogiske tiltak. Gjennomsnitt for landet er 8.3%. Side 46 av 50 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Vennesla 2012-4. oktober 2012