Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert vurdering)... 6 2.2 RESSURSER... 7 2.2.1 Elevtall... 7 2.2.1.1 Elevtallsutvikling 2008-2013... 7 2.2.1.2 Elevtallsutvikling - Framskriving... 7 2.2.2 Spesialundervisning... 9 2.2.3 Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring... 11 2.2.4 Skolefritidsordningen... 12 2.2.5 SFO- TILBUDET I Dønna kommune:... 12 2.2.6 Gratis leksehjelp... 13 2.2.7 Fysisk aktivitet... 13 2.2.8 Lærerressurser... 14 2.2.8.1 Årsverk for undervisningspersonale... 14 2.2.8.2 Personer... 15 2.2.9 Lærertetthet... 15 2.2.9.1 Lærertetthet 1.-7. trinn... 15 2.2.9.2 Lærertetthet 8.-10. trinn... 15 2.3 LÆRINGSMILJØ... 17 2.3.1 Om Læringsmiljø - Elevundersøkelsen... 17 2.3.2 Læringsmiljøindekser... 18 2.3.2.1 Sosial trivsel... 18 2.3.2.2 Mobbing på skolen... 20 2.3.2.3 Faglig veiledning... 21 2.3.2.4 Mestring... 23 2.3.2.5 Faglig utfordring... 24 2.4 RESULTATER... 26 2.4.1 Nasjonale prøver... 26 2.4.1.1 Lesing... 26 2.4.1.2 Regning... 29 2.4.1.3 Engelsk... 31 2.4.2 Standpunktkarakterer... 33 2.4.3 Eksamen... 35 2.4.4 Grunnskolepoeng... 37 2.4.5 Gjennomføring videregående opplæring... 38 2.5.1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring... 38 2.5.2 Frafall i videregående opplæring... 39 2.6 OPPSUMMERING OG VURDERING PÅ SKOLEOMRÅDET... 40 2.6.1 Elevtall... 40 2.6.2 Minoritetsspråklige... 40 2.6.3 Arbeid mot mobbing... 40 2.6.4 Læringsresultater... 40 2.6.5 Kjønnsforskjeller... 41 2.6.6 Frafall i videregående opplæring... 41 2.7 MÅL OG TILTAK... 41 2.7.1 Mål... 41 2.7.2 Tiltak... 42 3. SYSTEM FOR OPPFØLGING (INTERNKONTROLL)... 42-2 -
1. Hjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. - 3 -
I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. - 4 -
2. Skole 2.1 Skolens satsingsområder 2.1.1 Mål Ved behandling av tilstandsrapporten for 2011 i formannskap og kommunestyre våren 2012 vedtok kommunestyret følgende prioriterte satsingsområder for Dønna-skolene: Kommunestyret tar til etterretning framlagte tilstandsrapport for den offentlige grunnskolen i Dønna kommune og forutsetter at skolene i sitt videre arbeid skal vektlegge følgende: a) Prioriterer tilpasset opplæring/spesialundervisning. Tidlig innsats må vektlegges. b) Økt satsing på matematikkfaget. Det utarbeides lokale/kommunale mål for hva skolene skal oppnå innenfor oppsatte målområder. Utover dette er det ikke fastsatt felles satsingsområder verken administrativt eller politisk for grunnskolen i Dønna. Hvordan dette vedtaket er fulgt opp bør framgå av årsmeldingen for skolen. - 5 -
2.1.2 Evaluering (Skolebasert vurdering) I Forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering, er skolen pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen ved skolen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier er pålagt å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å kvalitetssikre dette vurderingsarbeidet har Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter valgt å bruke et verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet kalt Ståstedsanalyse. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy for å sette i gang utvikling og forbedring ved den enkelte skole. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Denne prosessen ble gjennomført for første gang ved skolene høsten 2012. Alle lærerne har deltatt i prosessen. Fra Dønna barne- og ungdomsskole foreligger denne vurderingen: Skolen prioriterte utfordringer i neste periode: Fysisk aktivitet hver dag Vurdering i fokus gode overganger mellom trinnene Aktiv bruk av lokalmiljø/ressurspersoner Sterke sider skolen kan bygge på Høy trivsel blant elever og ansatte Høy faglig kompetanse Positiv giv i personalet Utfordringer på organisasjonsnivå som påvirker det pedagogiske arbeidet: Klargjøring av spesialrom Ringeklokke som ringer inn elevene Videreføring fastvikar Systematisk arbeid med utforming og gjennomføring av tiltak: Hvert lag lager en egen plan for fysisk aktivitet Faste lagmøter på tvers av lagene sikre overgangen mellom de ulike trinn. Fokus på kompetansemål og egen vurdering Hver klasse lager en plan over bruk av lokalmiljøet/ressurspersoner Samlet vurdering av skolens ståsted og valg av hovedutfordringer er drøftet med ansatte og tillitsvalgte og skoleeier. Den samlede vurderingen av skolens ståsted er drøftet med elevråd og FAU. - 6 -
2.2 Ressurser 2.2.1 Elevtall Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 2.2.1.1 Elevtallsutvikling 2008-2013 Dønna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2008-09 2009-10 2010-11 2011/12 2012/13 Antall elever 194 199 210 191 188 Antall skoler (offentlige og private) 4 4 4 4 4 Antall lærere med kontaktlærerfunksjon 18 19 19 17 18 Antall lærere 37 34 37 41 39 Etter at elevtallet i Dønnaskolene hadde en topp på 210 elever skoleåret 2010/2011 har det gått nedover. Dette har vært hovedtendensen i en lang periode, og lenger ned i dokumentet vil en se at denne utviklingen fortsetter. Ved slutten av framskrivingsperioden kan elevtallet komme ned mot 140 elever totalt i Dønnaskolene. 2.2.1.2 Elevtallsutvikling - Framskriving Framskriving av elevtall basert på dagens elevtall og kjente fødselstall - innhentet fra skolene og barnehagene. Tallene fra barnehagene er satt inn på den skolen/kretsen hvor barnehagen ligger. Dette gir rom for feil plassering da vi ikke vet om alle barnene begynner på den skolen/kretsen hvor barnehagen ligger. Nord-Dønna Montessoriskole 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 1. 3 1 8 2 4 1 0 2. 3 3 1 8 2 4 1 3. 5 3 3 1 8 2 4 4. 2 5 3 3 1 8 2 5. 2 2 5 3 3 1 8 6. 6 2 2 5 3 3 1 7. 2 6 2 2 5 3 3 8. 9. 10. 23 22 24 24 26 22 19-7 -
Bjørn Montessoriskole 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 1. 1 5 1 7 1 1 0 2. 2 1 5 1 7 1 1 3. 3 2 1 5 1 7 1 4. 1 3 2 1 5 1 7 5. 2 1 3 2 1 5 1 6. 3 2 1 3 2 1 5 7. 1 3 2 1 3 2 1 8. 9. 10. 13 17 15 20 20 18 16 Løkta oppvekstsenter 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 1. 0 2 4 1 1 1 0 2. 2 0 2 4 1 1 1 3. 1 2 0 2 4 1 1 4. 2 1 2 0 2 4 1 5. 0 2 1 2 0 2 4 6. 2 0 2 1 2 0 2 7. 5 2 0 2 1 2 0 8. 3 5 2 0 2 1 2 9. 2 3 5 2 0 2 1 10. 2 2 3 5 2 0 2 19 19 21 19 15 14 14 Dønna barne- og ungdomsskole 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 1. 4 7 12 5 5 5 4 2. 18 4 7 12 5 5 5 3. 4 18 4 7 12 5 5 4. 12 4 18 4 7 12 5 5. 10 12 4 18 4 7 12 6. 10 10 12 4 18 4 7 7. 16 10 10 12 4 18 4 8. 17 19 19 14 15 12 23 9. 13 17 19 19 14 15 12 10. 17 13 17 19 19 14 15 121 114 122 114 103 97 92-8 -
Samlet elevtall i Dønna kommune 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 8 15 25 15 11 8 4 25 8 15 25 15 11 8 13 25 8 15 25 15 11 17 13 25 8 15 25 15 14 17 13 25 8 15 25 21 14 17 13 25 8 15 24 21 14 17 13 25 8 20 24 21 14 17 13 25 15 20 24 21 14 17 13 19 15 20 24 21 14 17 176 172 182 177 164 151 141 Det ligger en ikke ubetydelig usikkerhet i om de private skolene klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for de offentlige skolene. 2.2.2 Spesialundervisning Andel elever i grunnskolen i Dønna som får spesialundervisning: Kilde: Statistisk sentralbyrå 1827 Dønna kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,0 12,4 13,3 15,2 16,5 På landsbasis er det generelt økning i andelen elever som mottar spesialundervisning. I Dønna kommune ser vi at økningen de siste fem år er fra 11% til 16,5 %. Nedenfor vises to diagram som omhandler spesialundervisning. Det første diagrammet viser den prosentvise andelen av elever som får spesialundervisning i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Det andre diagrammet viser den prosentvise andelen av antall lærertimer totalt som brukes til spesialundervisning i de sammen kommunene. - 9 -
- 10 -
Det første diagrammet viser at Dønna kommune alle fem årene har høyest prosentvis andel elever som mottar spesialundervisning av de kommunene vi sammenligner med og andelen er stigende. Det andre diagrammet viser at andelen av lærertimer til spesialundervisning av det totale timetallet også er høyt, men har gått litt ned fra 2010. Innvilget timetall til spesialundervisning per elev kan synes å være noe litt lavere enn tidligere. 2.2.3 Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring Opplæringsloven 2-8: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Diagrammene nedenfor viser prosentvis andel av elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. 1827 Dønna Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 6 5 4 3 2 1827 Dønna Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 1 0 2008 2009 2010 2011 2012 1827 Dønna Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 6 5 4 3 2 1827 Dønna Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 1 0 2008 2009 2010 2011 2012-11 -
Vurdering Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Også i Dønna kommune har vi gjennom mange år hatt minoritetsspråklige elever fra forskjellige land. Antallet har variert. Diagrammene viser prosentvis andel elever som får særskilt norskopplæring i Dønna kommune sammenlignet med kommunegruppa og Nordland fylke. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Tilbud om morsmålsundervisning henger sammen med tilgang til kvalifiserte lærere - noe som har klaffet godt for mange av de minoritetsspråklige elevene i Dønna. 2.2.4 Skolefritidsordningen Opplæringsloven 13-7 gir bestemmelser om skolefritidsordningen. Kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7.årstrinn. Videre står det at skolefritidsordningen skal legge tilrette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Den skal også gi omsorg og tilsyn, og barn med funksjonshemming skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Kommunen kan kreve betaling for oppholdet. 2.2.5 SFO- TILBUDET I Dønna kommune: Kommunen er forpliktet til å ha et SFO-tilbud. Dønna barne- og ungdomsskole har egen SFO organisert til før og etter skoletid pluss en heldag i uka. Løkta oppvekstsenter har hatt sitt SFO-tilbud organisert sammen med barnehagen. 1827 Dønna Antall elever i kommunal og privat SFO 35 30 25 20 15 1827 Dønna Antall elever i kommunal og privat SFO 10 5 0 2008 2009 2010 2011 2012 Vurdering Diagrammet viser relativt stor variasjon i antall elever i kommunal SFO gjennom perioden. Hovedtendensen har vært imidlertid synkende elevtall. Per 1.oktober 2013 er det 18 barn i sfo ved Dønna barne og ungdomsskole. - 12 -
2.2.6 Gratis leksehjelp Gratis leksehjelp ble en lovfestet rett for elever 1.-4.trinn fra 01.08.2010. Forskrift til opplæringslova Opplæringsloven 2B-1 gir elever på 1.-4.trinn rett til leksehjelp. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte i læringsarbeidet, bidra til mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig arbeid og medvirke til utjevningen av sosiale forskjeller i læringssammenheng. Skolen er ansvarlig for å tilrettelegge for leksehjelp, men står fritt til hvordan leksehjelpen skal organiseres. Det er et krav at omfanget av leksehjelpen totalt skal være 8 timer i uka for 1.-4.trinn. Vurdering Tilbudet med leksehjelp er organisert i parallell med SFO-tilbudet ved DBU og sammen med barnehage/sfo ved Løkta oppvekstsenter. Inneværende skoleår 2013-14 er det 21 elever ved Dønna barne- og ungdomsskole og 5 elever ved Løkta oppvekssenter som benytter seg av tilbudet. Dette er en god økning fra forrige tilstandsrapport da det var 10 elever ved DBU som benyttet seg av leksehjelp. 2.2.7 Fysisk aktivitet Daglig fysisk aktivitet i skoledagen Forskrift til opplæringslova Kunnskapsdepartementet fastsatte med virkning fra 1.august 2009 nye forskrifter til opplæringslova om at elever på 5.-7. årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. De innholdsmessige endringene innebærer at elever på 5.-7.årstrinn får rett til tilsammen 76 timer fysisk aktivitet, og at skoleeier plikter å oppfylle denne retten. Begrunnelsen for å legge timene på 5.-7.årstrinn er blant annet at undersøkelser viser at aktivitetsnivået hos barn og ungdom mellom 9 og 15 år er synkende. Hensikten er å legge tilrette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene fordi forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter både på fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Alle elever skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og den skal gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne og andre forutsetninger. - 13 -
2.2.8 Lærerressurser 2.2.8.1 Årsverk for undervisningspersonale Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Årsverk 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 2008/09 2007/08 Ledelse/adm 2,0 2,0 2,1 2,3 2,2 2,56 Undervisning 15,7 14,3 16,1 21,4 19,8 14,18 Annet ped. 3,4 2,7 1,8 2,5 2,2 1,96 Assistenter 1,7 2,4 2,1 2,1 2,2 2,02 Skolebibliotekar 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Kontorteknisk 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 SUM 23,0 21,7 22,3 28,5 26,6 20,92-14 -
2.2.8.2 Personer Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen per 1. oktober hvert år. Personer 2012/13 2011/12 2010/11 2009/10 Lærere 29 28 27 29 Kontaktlærere 14 13 14 16 2008/09 32 15 2007/08 31 16 2.2.9 Lærertetthet 2.2.9.1 Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 2.2.9.2 Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Forklaring Et høyt tall betyr at det er mange elever per lærer, det vil si at lærertettheten er lav. Et lavt antall betyr at det er få elever per lærer. - 15 -
Dønna kommune skoleeier Lærertetthet Fordelt på periode 2010/2011 2011/2012 2012/2013) 16 14 12 10 8 6 4 Dønna 1-7 Dønna 8-10 Nordland 1-7 Nordland 8-10 Landet 1-7 Landet 8-10 2 0 2010-11 2011-12 2012-13 Vurdering Dønna kommune har større lærertetthet pr elev enn Nordland fylke og nasjonalt. Dette gjelder både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Regjeringens tiltak "Tidlig innsats" ble satt i verk skoleåret 2009/2010 med større lærertetthet for å styrke opplæringen i norsk og matematikk på 1.-4.trinn. I Dønna kommune førte det til en økning på ca. en lærerstilling på barnetrinnet. Timer til spesialundervisning er fortsatt høyt til tross for at andelen timer som går til spesialundervisning av totaltimetallet er lavere de to siste årene. Tilstrekkelig lærertetthet er en viktig forutsetning for å kunne oppnå gode læringsresultater og god trivsel i skolen. Lærertetthet i seg selv har imidlertid mindre betydning for elevenes læringsresultater enn andre faktorer. Det ser ut til at lærernes kompetanse, og særlig fagdidaktisk kompetanse, er en sentral forklaringsfaktor for læringsresultater. For elever med dårlige forutsetniner og mindre støtte hjemmefra, finner man likevel grunnlag for å si at mindre grupper gir bedre læringsresultater. Dette gjelder særlig barnetrinnet. (UDIR: Utdanningsspeilet 2009). - 16 -
2.3 Læringsmiljø 2.3.1 Om Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Ut over dette vil data som er relevante i forhold til vurdering av skolen, eller i forhold til resultatene som fremkommer, bli presentert. Elevantallet i Dønnaskolene er relativt lite, noe som gjør at elevtallet på 7. og 10. trinn ikke vil kunne gi et representativt utvalg over tid. Det er derfor viktig å ikke trekke for bastante konklusjoner med bakgrunn i det spinkle elevgrunnlaget. En eller to elever kan gi prosentvise store utslag. - 17 -
2.3.2 Læringsmiljøindekser Alle resultater fra elevundersøkelsen blir samlet i Utdanningsdirektoratets rapportportal, Skoleporten. Her blir det beregnet indekser for temaene sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon og faglig veiledning. Indeksene er basert på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen, og vurderes ut fra en skala på 1 5, der høy verdi betyr et positivt resultat for alle indekser unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr en lav verdi liten forekomst av mobbing. 2.3.2.1 Sosial trivsel Sosial trivsel Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 7 Begge kjønn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosial trivsel 2007-08 Sosial trivsel 2008-09 Sosial trivsel 2009-10 Sosial trivsel 2010-11 Sosial trivsel 2011-12 Trives du godt på skolen? - Dønna kommune skoleeier Trives du godt på skolen? - Nasjonalt Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Dønna kommune skoleeier Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Nasjonalt Trives du i friminuttene/ fritimene? - Dønna kommune skoleeier Trives du i friminuttene/ fritimene? - Nasjonalt - 18 -
Sosial trivsel Dønna Elevundersøkelsen 2007 2012 Trinn 10 Begge kjønn 6 5 4 3 2 1 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 0 Trives du godt på skolen? - Dønna kommune skoleeier Trives du godt på skolen? - Nasjonalt Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Dønna kommune skoleeier Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? - Nasjonalt Trives du i friminuttene/ fritimene? - Dønna kommune skoleeier Trives du i friminuttene/ fritimene? - Nasjonalt Vurdering Elevenes sosiale trivsel i skolen i perioden sett under ett avviker lite fra det nasjonale nivået. Dette gjelder både syvende og tiende trinn. - 19 -
2.3.2.2 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Mobbing på skolen Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 7 Begge kjønn 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Dønna kommune skoleeier Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 0,4 0,2 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Mobbing på skolen Dønna Elevundersøkelsen 2007 2012 Trinn 10 Begge kjønn 2,5 2 1,5 1 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Dønna kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 0,5 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 - 20 -
Vurdering I følge nasjonale mål skal alle på skolen arbeide for nulltoleranse mot mobbing. En elev som føler seg mobbet, er en elev for mye. Svarene viser at det fra og med skoleåret 2006/2007 har vært elever som har svart bekreftende på at de har blitt mobbet. Hvis vi ser på hovedindeksene, så utmerker ikke Dønna kommune seg verken i positiv eller negativ forstand unntatt skoleåret 2007-08, og får resultater som er likt med de fleste kommuner i Norge for 7. trinn. På 10.trinn har den prosentvise andelen av elever som sier at de har blitt mobbet variert - vært bedre, dårligere eller likt i forhold til nasjonale mål. Her må en også huske på at jo færre elever det er i klassen, jo større blir det prosentvise utslaget ved en liten endring. Alle skolene har en handlingsplan mot mobbing. 2.3.2.3 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig veiledning Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 7 Begge kjønn 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt - 21 -
Faglig veiledning Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 10 Begge kjønn 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Dønna kommune skoleeier Faglig veiledning Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? - Nasjonalt Vurdering Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal jobbe mer med for å øke læringen i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og vurderinger for læring. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 7.- trinn er gode for skoleåret 2007/2008 og meget god for skoleåret 2009/2010. For skoleåret 2010-11 likt med nasjonalt nivå. Tilbakemeldingene på faglig veiledning for 10.-trinn viser bedre veiledning for alle år enn nasjonalt nivå. - 22 -
2.3.2.4 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Mestring Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 7 Begge kjønn 4,3 4,2 4,1 4 3,9 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dønna kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nasjonalt Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dønna kommune skoleeier 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 2009-10 2010-11 2011-12 Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nasjonalt Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dønna kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nasjonalt - 23 -
Mestring Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 10 Begge kjønn 4,2 4,1 4 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Dønna kommune skoleeier Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? - Nasjonalt 3,9 Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Dønna kommune skoleeier 3,8 Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? - Nasjonalt 3,7 3,6 3,5 2009-10 2010-11 2011-12 Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Dønna kommune skoleeier Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. - Nasjonalt Vurdering Grafene viser at elevene i Dønna kommune opplever mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid stort sett bedre enn nasjonalt nivå. Dette gjelder både syvende og tiende trinn for skoleåret 2009-10. Det foreligger ikke registrerte data for skoleåret 2011-12. 2.3.2.5 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Faglig utfordring Dønna Elevundersøkelsen 2007-2012 Trinn 7 Begge kjønn Ingen tilgjengelige tall fra Dønna å sammenligne med. - 24 -
Faglig utfordring Dønna Elevundersøkelsen 2007 2012 Trinn 10 Begge kjønn 4,35 4,3 4,25 4,2 4,15 4,1 4,05 Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen? - Dønna kommune skoleeier Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen? - Nasjonalt 4 3,95 3,9 3,85 2009-10 2010-11 2011-12 Vurdering Tall for syvende trinn er ikke publisert. Elevene i tiende trinn opplever større faglige utfordringer enn nasjonalt nivå skoleåret 2009-10. Skoleåret 2010-11 oppleves de faglige utfordringene mindre enn de vi sammenligner med. Ingen tall for 2011-12. - 25 -
2.4 Resultater 2.4.1 Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Elevtallet i Dønna er så lite at resultatene vil være svært avhengige av resultatene til den enkelte elev, og vil føre til at resultatene i stor grad vil variere fra år til år. For å få et noe større utvalg blir resultatene presentert som gjennomsnittet av de tre siste årene. Resultatene fra nasjonale prøver gjennomført på 9. trinn blir også tatt med. Denne prøven er identisk med prøven på 8. trinn og er interessant i forhold til en vurdering av utviklingen til elevene. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. 2.4.1.1 Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. - 26 -
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. På grunn av små kull velger vi å presentere resultater som er gjennomsnittet av de tre siste år. Nasjonale prøver i lesing - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,8 Jenter: 1,9 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M3 12 22 24 28 M2 53 44 47 48 M1 35 33 29 24 Guttene har færre på mestringsnivå 3 enn landsgjennomsnittet for gutter, det samme har jentene. For både gutter og jenter er det flere elever på laveste mestringsnivå enn nasjonalt. - 27 -
Nasjonale prøver i lesing - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,0 Jenter: 3,3 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna Norge M5 4 12 10 14 M4 22 24 20 25 M3 48 48 37 38 M2 22 16 24 18 M1 4 0 10 5 Resultatene for 8. trinn for de siste tre skoleår sett under ett viser at guttene gjennomsnittlig presterer som landsgjennomsnittet for gutter og jentene litt over landsgjennomsnittet for jenter. Ingen jenter fra Dønna er på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver i lesing - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,0 Gutter: 3,3 Jenter: 3,7 Dønna Norge M5 18 38 18 26 M4 39 19 25 30 M3 11 42 34 31 M2 29 0 17 11 M1 4 0 6 3 Det er bare gjennomført nasjonale prøver i lesing for 9. trinn de to siste årene. Prøvene på 9. trinn er identiske med prøvene som ble gjennomført på 8. trinn. Det burde derfor normalt sett være en forbedring i nivået fra 8. til 9. trinn. For lesing på 9.trinn legger en merke til tre ting: A) Dønna har flere gutter på de to høyeste mestringsnivåene enn Norge har. B) Dønna har flere gutter på de to laveste mestringsnivåene enn Norge har. Dette er det mest alvorlige. C) Det er ingen jenter på de to laveste mestringsnivåene. - 28 -
2.4.1.2 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. På 5. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På 8. og 9. trinn innebærer dette at elevene forstår hvordan de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. - 29 -
Nasjonale prøver i regning - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,9 Jenter: 2,0 Gutter: 2,0 Jenter: 1,9 Dønna Norge M3 29 29 28 22 M2 33 43 46 50 M1 38 29 26 28 Prestasjonene er omtrent som for landsgjennomsnittet med den forskjell at jenter og gutter bytter rekkefølge. Imidlertid er det 38 % av guttene som ligger på laveste mestringsnivå. Nasjonale prøver i regning - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,1 Jenter: 3,0 Gutter: 3,2 Jenter: 3,0 Dønna Norge M5 18 8 15 10 M4 14 12 21 19 M3 29 58 39 43 M2 36 19 19 22 M1 4 4 6 6 Resultatene i regning for 8.trinn viser samlet sett omtrent nivå som for landsgjennomsnittet. På mestringsnivå 4 og 5 ligger 32 % av guttene og 20 % av jentene. Det er færre elever på laveste mestringsnivå enn for landsgjennomsnittet. Det mest interessante er: A) Dønna har flere gutter på de to laveste nivåene 40 % er ganske mye. B) Dønna har mange jenter i midtsjiktet og litt færre på de lave og høye nivåene. - 30 -
Nasjonale prøver i regning - 9. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,3 Jenter: 3,4 Gutter: 3,5 Jenter: 3,3 Dønna Norge M5 17 11 23 17 M4 20 25 24 24 M3 47 57 35 40 M2 13 7 14 16 M1 3 0 4 4 Det er gjennomført nasjonale prøver i to år på 9. trinn, og dette gjør at enkeltresultater i større grad påvirker gjennomsnittet. For regning på 9.trinn ser vi igjen denne midtsjikttendensen for jentene, mens det er litt færre gutter på de to høyeste nivåene enn Norge har. 2.4.1.3 Engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene på 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. - 31 -
På grunn av tekniske problemer ble det ikke gjennomført nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn i skoleåret 2011/12. Vi presenterer derfor resultatene fra skoleåret 2010/11 i denne tilstandsrapporten. Nasjonale prøver i engelsk - 5. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 1,7 Jenter: 2,2 Gutter: 2,0 Jenter: 2,0 Dønna Norge M3 17 33 25 24 M2 33 56 48 52 M1 50 11 27 24 Jentene i Dønna presterer her over landsgjennomsnittet med over tredjedelen på høyeste mestringsnivå og få på laveste nivå. Guttene presterer i snitt under landsgjennomsnittet og har i løpet av de siste tre årene hatt nesten dobbelt så stor andel på mestringsnivå 1 som landsgjennomsnittet for gutter. Nasjonale prøver i engelsk - 8. trinn Gjennomsnittlig mestringsnivå og prosentvis fordeling på mestringsnivåer Gjennomsnitt siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,9 Jenter: 3,3 Gutter: 3,0 Jenter: 3,0 Dønna Norge M5 4 25 11 11 M4 24 17 20 20 M3 44 33 39 41 M2 16 17 20 20 M1 12 8 11 8 Det viktigste å trekke fram her er at 42 % av jentene ligger på de to høyeste mestringsnivåene. - 32 -
2.4.2 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger kun å se på standpunktkarakterene i følgende fag i denne tilstandsrapporten: Engelsk skriftlig Matematikk Naturfag Norsk hovedmål Samfunnsfag Standpunktkarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 3,8 Gutter: 3,7 Jenter: 4,1 Dønna siste 3 år Norge 2012-13 6 3 4 5 9 5 23 23 20 30 4 25 31 33 35 3 35 35 29 21 2 10 8 13 6 1 5 0 2 1 I Dønna er det færre jenter med de tre høyeste karakterene enn Norge har. - 33 -
Standpunktkarakterer - matematikk Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,6 Jenter: 3,9 Gutter: 3,4 Jenter: 3,6 Dønna siste 3 år Norge 2012-13 6 5 8 5 6 5 23 23 17 20 4 20 23 24 27 3 40 42 28 28 2 8 4 23 18 1 5 0 3 2 For matematikk skriftlig er andelene med de tre høyeste karakterene omtrent like i Dønna og Norge både for gutter og jenter. Det positive er at Dønna har så få elever med de to laveste karakterene. Standpunktkarakterer - norsk hovedmål Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,2 Gutter: 3,5 Jenter: 4,2 Dønna siste 3 år Norge 2012-13 6 0 4 2 6 5 15 27 15 33 4 28 58 33 37 3 45 12 36 20 2 10 0 13 4 1 3 0 1 0 Norsk er et utpreget jentefag både i Dønna og nasjonalt. Ingen av jentene i Dønna kommer lavere enn 3 i gjennomsnitt, mens 13 % av guttene kommer på karakterene 1 og 2. Ingen gutter i Dønna kommer på høyeste mestringsnivå. - 34 -
2.4.3 Eksamen Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vi velger å presentere eksamensresultatene som et gjennomsnitt i løpet av de tre siste år. I en slik treårsperiode er det sjelden av det blir gjennomført tre eksamener på rad i samme fag. I dette gjennomsnittet ligger det et gjennomsnitt av fra 1 til tre eksamener. Eksamenskarakterer - engelsk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,7 Jenter: 4,2 Gutter: 3,6 Jenter: 4,0 Dønna siste 5 år Norge 2011-12 6 0 13 4 7 5 19 20 16 24 4 35 40 32 36 3 38 27 34 26 2 8 0 13 6 1 0 0 1 1 Ved skriftlig eksamen i engelsk presterer både gutter og jenter i Dønna bedre enn landsgjennomsnittet. 13 % av jentene har fått karakteren 6. Ingen elever har havnet på laveste karakter. - 35 -
Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,6 Jenter: 2,7 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna siste 5 år Norge 2011-12 6 0 0 2 2 5 6 11 12 12 4 6 0 22 25 3 38 44 28 30 2 38 33 25 22 1 13 11 12 9 Matematikk er det faget som skiller elever mest i karakternivå. 51 % av guttene og 44 % jentene i Dønna har fått 1 eller 2 på eksamen i matematikk i løpet av de tre siste år. Ingen av elevene har fått 6. Gjennomsnittlig ligger eksamenskarakterene i matematikk godt under landsgjennomsnittet for både gutter og jenter. Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,3 Jenter: 4,4 Gutter: 3,2 Jenter: 3,7 Dønna siste 5 år Norge 2011-12 6 0 22 1 3 5 11 11 8 17 4 37 56 26 37 3 26 11 41 34 2 26 0 22 9 1 0 0 2 0 Elevene i Dønna presterer svart gode eksamensresultatene i norsk hovedmål. Jentene i Dønna leverer et resultat som ligger langt over landsgjennomsnittet for jenter, mens guttene i Dønna også ligger over landsgjennomsnittet for gutter. - 36 -
Eksamenskarakterer - norsk sidemål skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 3,4 Jenter: 4,1 Gutter: 3,0 Jenter: 3,6 Dønna siste 5 år Norge 2011-12 6 0 0 0 2 5 6 33 5 15 4 44 44 21 35 3 31 22 45 38 2 19 0 27 10 1 0 0 2 0 Også eksamensprestasjonene i norsk sidemål ligger over landsgjennomsnittet både for gutter og jenter. 33 % av jentene presterer karakteren 5 og ingen har lavere karakter enn 3. Det er svakere prestasjoner blant guttene med større spredning på karakterene. 2.4.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 44 43 42 41 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39 38 37 36 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 - 37 -
Vurdering Ved sammenligning av grunnskolepoeng vil vurderingskulturen ved den enkelte skole knyttet til fastsetting av standpunktkarakterer kunne virke inn på gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det samme vil ikke i skje i samme grad med eksamenskarakterene da de blir satt av eksterne sensorer. Derimot kan uttrekk av grupper og fag medvirke til variasjoner i resultatene. Klasser er også ulike og eksamensresultatene vil også av den grunn bli forskjellig fra år til år. Fra 2008-09 fram til 2011-12 var det en klar nedgang i grunnskolepoeng i Dønna kommune. Så ble det en topp i 2011-12 og så nedgang igjen i 2012-13. Et moment er at dersom standpunktkarakterene i Dønna kommune settes for lavt så vil det også berøre antall grunnskolepoeng, jfr. eksamensresultater i norsk og engelsk i forhold til standpunktkarakteren. 2.4.5 Gjennomføring videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.5.1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 1827 Dønna Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 101 100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1827 Dønna Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Tallene viser - med unntak av 2009 at 100 % av grunnskoleelevene i Dønna har gått over til videregående opplæring. - 38 -
2.5.2 Frafall i videregående opplæring Dette er data hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. Folkehelseinstituttet regner kun de som har sluttet underveis og de som har gjennomført, men ikke bestått med i frafallet. Vi ser av diagrammet at det var færre elever fra Dønna kommune som droppet ut av videregående opplæring enn nasjonalt fram til 2010. Dette har endret seg på få år til en markert økning i frafallet fram til 2009-2011. 40 35 30 25 20 15 Nasjonalt Dønna 10 5 0 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 Tall fra SSB t.o.m. 2012 viser et enda større frafall i videregående opplæring for elever fra Dønna. Elever som startet i vgo for første gang høsten 2005, høsten 2006 eller høsten 2007, etter kommunenummer og status fem år senere Antall Prosent I alt Fullført vgo Ikke fullført vgo Fullført vgo Ikke fullført vgo 1815 54 34 20 63 37 Vega 1818 86 45 41 52 48 Herøy 1820 339 202 137 60 40 Alstahaug 1822 110 72 38 65 35 Leirfjord 1827 60 34 26 57 43 Dønna Forskjellen på SSB s statistikk og Folkehelseinstituttets statistikk er den gruppe elever som fortsatt er i videregående opplæring etter fem år. Uansett:Begge statistikkene viser at antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring har vært stigende gjennom flere år. Dette er en utvikling som må ses nærmere på. Tiltak for å stoppe denne lite ønskede utviklingen må vurderes og settes i verk. - 39 -
2.6 Oppsummering og vurdering på skoleområdet 2.6.1 Elevtall Elevtallsprognosene viser klar nedgang i elevtallet fram mot 2019-2020. Dette vil få konsekvenser for antall lærere i skolen. Det er også forbundet usikkerhet med hensyn til opprettholdelsen av de private skolene i kommunen, noe som også får konsekvenser for den offentlige skolen. Dersom en privat skole har færre enn 15 elever (10 elever for norske skoler i utlandet) tre skoleår i sammenheng, bortfaller godkjenningen. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.(sitat fra u.dir.: Veiledning til søknad - om godkjenning av private skoler). 2.6.2 Minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige elever holder seg jevnt. 2.6.3 Arbeid mot mobbing Dønna kommune har et omfang av mobbing som er sammenlignbart med landsgjennomsnittet. Kommunen har ikke signert "Manifest mot mobbing", dette ble også påpekt av det statlige tilsyn ved en av skolene i vinter. Ved å signere Manifest mot mobbing forplikter vi oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at vi ikke har mobbefrie skoler det er en jobb å gjøre. Som en del av "Manifest mot mobbing" er kommunen forpliktet seg til å utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan som skal legge vekt på tydelig ledelse, inkludering av foreldre og iverksetting av tiltak som er koordinerte og langsiktige. Det anbefales sterkt å signere Manifest mot mobbing. 2.6.4 Læringsresultater Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 5.trinn de siste tre årene sett samlet for alle fagene viser at jentene presterer likt med nasjonalt nivå, mens guttene presterer noe lavere. Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 8.trinn de tre siste årene sett under ett viser at guttene presterer gjennomsnittlig litt lavere enn nasjonalt, mens jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. For 9.trinn er har vi bare resultater for lesing og regning. Guttene presterer omtrent likt med nasjonalt nivå, jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig resultat av en samlet vurdering av standpunktkarakterene viser at Dønnaelevene får tilnærmet like karakterer med nasjonalt nivå. En kan her også se at jentene får bedre karakterer enn guttene både lokalt og nasjonalt. Eksamenskarakterene i Dønna er gode for språkfagene, men det er de høye andelene med 1, 2 og delvis 3 i matematikk skriftlig som sannsynligvis får mest betydning for framtidig frafall i videregående skole. Sammenligner vi matematikk standpunkt med matematikk skriftlig eksamen, ser vi et mønster som ikke nødvendigvis er bra. Spriket mellom standpunkt og eksamen er mye større for Dønna enn for Norge når vi ser på andelen med de laveste karakterene. - 40 -