Håkon Høst og Svein Michelsen 24-11-15 Kan kvaliteten på opplæringen i bedrift styres på samme måte som i skole? Arena for kvalitet I fagopplæringen, Bergen 24. November 2015
Studie av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Samarbeid mellom NIFU, Fafo, HIOA og UIB 2012-2015 Her: Nasjonalt kvalitetsstyringssystem og lokalt kvalitetsarbeid Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 2
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og lokalt kvalitetsarbeid Hovedproblemstillinger: Hva er sentrale karakteristika ved utviklingen av kvalitetspolitikk i form av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen? Hva karakteriserer lokalt kvalitetsarbeid og lokal kvalitetsstyring?
Kvalitetsvurdering som styringsform Et forvaltningspolitisk perspektiv på hvordan kvalitetsarbeidet drives sentralt og lokalt Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem betraktes som en styringsform innen forvaltningen Problemstillingene undersøkt med utgangspunkt i hva som karakteriserer det norske systemet for fag- og yrkesopplæring Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 4
Et eget kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæring Sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet Være en integrert del av det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet Gi grunnlag for vurderinger av hvor godt fylkeskommunene og landet som helhet oppfyller mål for fag- og yrkesopplæringen Samtidig er det i beskrivelsene av systemet vagt hva som er særegent for fag- og yrkesopplæringen
Ulike tilblivelseshistorier: NKVS Skole Fag- og yrkesopplæringen Sentrert omkring skolen Sentrert omkring bedriften Etablert 2003, under utvikling «Ligger etter» Sterk grad av politisering og uro rundt nasjonale prøver Ingen tilsvarende instrumenter. Lav grad av politisering og konfliktnivå Omfattende evalueringer: Avtakende nytte jo lenger ned man kommer Har fremmet kontroll snarere enn utvikling og læring Lite forskning før oss, men vi ser: Avtakende nytte jo lengre ned man kommer Brukes foreløpig for utvikling, læring og styring
Hva er særegent ved systemer for fagopplæring i arbeidslivet? Forholdet mellom statlig involvering og bedriftens autonomi sentralt Kan ikke regulere bedrifter som skoler: avhengige av gjensidig nytte. Bedriftene kan forlate systemet Løses ved å ha organer som formidler mellom statlige opplæringskrav og bedriftenes virkelighet Vil ofte ikke alltid - være partene i arbeidslivet
Overvåking av bedriftsopplæring forutsetter finstemt balanse Hvilke reguleringer man skal ha Detaljeringsgraden av reguleringene Håndhevelspraksiser Hvem som håndhever reguleringene Utvikling av kvalitetsvurderingssystemer intervenerer direkte i disse forhold
Dilemmaer i et kollektivt opplæringssystem Om bedriftens handlefrihet innsnevres for mye gjennom eksterne reguleringer, så er bedriftenes aktive deltakelse i fagopplæring ikke lenger bærekraftig. Om størst mulig autonomi er målet vil det undergrave det kollektive systemet Hvordan har dette vært løst i Norge? Hvordan har bedriftene vært ansvarliggjort? Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 9
Lokalt kvalitetsarbeid: Mellom stat og bedrift Yrkesopplæringsnemndene var arbeidslivets organ og styrte til 94 fagopplæringen lokalt Eget sekretariat (fagopplæringskontor) sto for oppfølging av lærebedriftene Kontroll basert på tillit, utført av folk som gjerne hadde fag- eller organisasjonsbakgrunn Fagopplæringskontorene ble fra 1994 lagt inn i fylkeskommunenes utdanningsavdelinger, gradvis oppløst som egne enheter Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 10
Y-nemnda og arbeidslivspartenes innflytelse Mange fylkeskommuner ville også legge ned Y-nemndene De overlevde, men ble fra 2007 fratatt alle forvaltningsoppgaver og gitt ny rolle, som «kaptein» i kvalitetsarbeidet Y-nemnda har ingen myndighet og har ofte svake koplinger mot bedriftene Hvordan kan de være sentrale i kvalitetsarbeidet?
Fylkeskommunenes nye rolle Større formelle, statlige krav til bedriftene: de må ha egne opplæringsplaner, kvalitetssikringssystemer, dokumentasjon og rapportering Samtidig i stor grad avviklet både fagopplæringskontorene og de tradisjonelle bedriftsbesøk som oppfølging og kontroll av kvalitet Hvordan følge opp bedriftene? Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 12
Kvalitetsvurderingssystemet I tillegg til nye krav til systemer i bedriftene: Økt bredde og økt intensitet i indikatorbruk Nye statistiske indikatorer er blitt utviklet i form av brukerundersøkelser Tradisjonelle indikatorer i form av formidling til lærekontrakter, hevinger og fagprøver - ofte i ny innpakning for sammenligning: Prosenter
Aksept, enkelhet og anvendelse Få motforestillinger mot nye indikatorer og instrumenter som lærlingundersøkelsen eller instruktørundersøkelsen Behov for mer info om opplæringskvalitet i bedriftsopplæringen Samtidig har disse instrumentene og indikatorene svakheter på flere punkter Kan slik sett brukes som grunnlag for utvikling og styring, men lite egnet for ansvarliggjøring
Hvem skulle eventuelt ansvarliggjøre bedriftene? I det «gamle» fagopplæringssystemet var det Y-nemndene og deres sekretariat i fagopplæringskontorene I dag må fylkeskommunene styre på «distanse» Kontroll og oppfølging av bedriftene formidles i dag gjennom opplæringskontorene med noen unntak Opplæringskontorene som ikke var tenkt som del av kvalitetsarbeidet, har fått en helt sentral rolle i å fasilitere dette Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 15
Opplæringskontorene i nøkkelrolle Har tatt en gradvis større plass; Om fatter 80 prosent av lærebedriftene. I noen bransjer og fylker 90-100 prosent Dobbelt så store på fagopplæring som fylkeskommunene. Tatt over bedriftsbesøkene Sentrale i utvikling av digitale opplæringsbøker/oppfølgingsverktøy
Den digitale opplæringsboka som nøkkel Ikke bare dokumentasjon for lærlingen Dekker samtidig lovens krav om lokal opplæringsplan, kvalitetssikringssystem for opplæring, og rapport om denne Bidrar til en langsom standardisering av bedriftsopplæringen Gode opplæringskontor er i posisjon til å ansvarliggjøre både lærling og lærebedrift Men da på grunnlag av tillit
Tillitsbaserte systemer Tradisjonelle praksiser i fagopplæringen reproduseres, primært gjennom opplæringskontorene Oversetter statens abstrakte læreplanmål til bedriftenes produksjonshverdag Maksimerer ikke regelverket, men balanserer krav ut fra en vurdering av bedriftens situasjon Opplæringskontorene kanskje de som i dag er best i stand til å skape identifikasjon med fagopplæring i bedriftene Nettopp derfor også de som er i stand til å ansvarliggjøre
Et godt system for oppfølging og kontroll av kvalitet i bedriftsopplæringen? Eller et system som må erstattes av kontroll og tilsyn utenfra? Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 19
www.nifu.no