Fysisk miljø på Embla høsten 2013

Like dokumenter
Fysisk miljø på Balder- Høsten 2013

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Det tredje: avdelingens fysiske miljø

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Årsplan Venåsløkka barnehage

Progresjon og kommunikasjon i det pedagogiske miljøet - Hva kan progresjon være? - Hva kan kommunikasjon være?

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Oppvekst- og kulturetaten

Pedagogisk tilbakeblikk

Refleksjonsnotat for januar 2014

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Beskrivelse av avdelingen

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2012

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Må nedsbrev oktober Solbuen

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2013

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Progresjonsplan for de syv fagområdene

Høsten kommer, adjø da sommer Takk til lys Takk til sol Ute blåser vinden Stryker deg på kinnet Det er høst, det er høst

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2013

Månedsbrev for mars og april

Mai Tilbakeblikk på april

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Progresjonsplan Capella barnehage

Soneplan for Rød sone

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV FOR OKTOBER, DRØMMEHAGEN 2016

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Må nedsbrev november Solbuen

Nærsnes Kystbarnehagen. Krabbenytt

Årsplan Ervik barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013

Barnehagens progresjonsplan

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

MÅ NDESBREV FOR SOLBUEN. SEPTEMER 2018.

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

GRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein November 2015

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

L A N G N E S B A R N E H A G E

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

MÅNEDSRAPPORT FRA MALER`N - september/ oktober 2016.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Kropp, bevegelse og helse

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

ÅRSPLAN FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det

November brev fra sommerfuglen

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2012

De yngste barna i barnehagen

Periodeplan Kroken høsten August. Mål:

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

APRIL 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på mars, og veien videre i april

Plan for Vestavind høsten/vår

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Troens Liv Barnehage

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Fladbyseter barnehage 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

Overordnet handlingsplan

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Transkript:

Fysisk miljø på Embla høsten 2013 Prosjektarbeidet på Embla denne høsten tar utgangspunkt i tema; kommunikasjon. Ut i fra temaet har vi utarbeidet et fokusområde som vi jobber med på avdelingen, og som ligger til grunn for noen av de valgene vi har tatt i det fysiske miljøet; Fokusområde: Møte mellom mennesker og «mer enn mennesker». Stikkord: møter, dialoger, relasjoner, aktiviteter, materialer, miljøer Ulike former for kommunikasjon binder oss mennesker sammen. Det som skjer mellom deg og meg, og/eller de materialene og verktøyene jeg får mulighet til å utforske danner et råmateriale for de indre prosessene og gjør noe med tankene våre. «I EN VÄRD UTAN KOMMUNIKATION UPPSTÅR INGET SPRÅK...» -Vygotskij-

Hvordan legge til rette for god kommunikasjon mellom barna? Hvordan få til et rikt og språkstimulerende miljø som utfordrer til kommunikasjon med hverandre og samtidig gir utvikling? «Språket oppstår når barna får være i en relasjon med andre. Når vi prater sammen, setter ord på, gjør sammen og setter ord på da lærer vi.» Leif Strandberg Med dette som bakgrunn har vi hatt et ønske om å legge til rette for flere møteplasser på avdelingen der man kan være få eller mange sammen. Steder som gir variasjon og som kan skape ulike former for kommunikasjon mellom barn-barn og barn-voksen. Definerte og udefinerte materialer Vi har erfart at materialene/ ulike verktøy gjør noe med møtene mellom barna. Vi vil gi en større tilgang til materialer som ikke nødvendigvis var definert for barna, og som vil kunne fremstå som mer åpne i møtene. Udefinerbare materialer er et slags samlebegrep for materialer som ikke nødvendigvis har en forhåndsbestemt funksjon, men som kan være mer åpne i møtet. I tillegg har vi materialer som er mer definerte, og som sier mer om bruken av de. Forholdet mellom hvor mye vi skal ha av de ulike materialene er noe vi må diskutere jevnlig etter observasjon av hvordan rommene fungerer, og progresjonen i prosjektet. Dette vil komme mer frem i prosjektrapporten og refleksjonsbrevene våre.

Refleksjon med barna Vi har fokus på å ta bilde av det barna er opptatt av, og se det barna ser. Etter ulike aktiviteter legger vi frem bilder på avdelingen slik at barna sammen kan reflektere rundt opplevelsene sine. Innimellom tar vi også frem eventuelle materialer som vi har brukt/ funnet i løpet av dagen. Hvor mye vi tar med og hvor ofte vi legger frem nye bilder og materialer varierer. Gjennom bildene deler barna sine opplevelser med hverandre, de reflekterer sammen og ulike møter oppstår.

Garderoben er et sted der barna tilbringer mye tid med foreldrene for å ta avskjed på morgenen, eller der det vises gjensynsglede på ettermiddagen. Den brukes også ved av- og påkledning som blir en møteplass i seg selv. I tillegg brukes rommet til lek med togbane, borte-tittet lek i stoffene fra taket, gjemme seg i speilhuset og bruk av store bevegelser/ løping over gulvet når dette er et behov. Puterommet Rammeplanen for barnehager - Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Barna har et stort behov for å bruke kroppen også i store bevegelser. Det er derfor viktig at vi har gulvplass og rom for dette. Puterommet er et sted der barna får utfolde seg og utfordres grovmotorisk. Rommet brukes også til rolig lek, sangsamling og lek med Ipad.

Bygg og konstruksjon Noen barn er fortsatt opptatt av å stable ulike gjenstander oppå hverandre. Noen bygger opp for å rase ned, mens andre etter hvert har begynt med mer konstruksjon der de ser ut til å tenke mer rundt beregning i byggingen sin; hvordan plassere for at det skal holde, materialenes oppførsel, hvordan byggematerialene opptrer i forhold til hverandre og hvordan de kan benyttes på ulike måter. Her er det ulike tilnærminger og ulike måter å jobbe på med de samme materialene. Duploen opplever vi som mer fasitbaserte byggeklosser, emn vi ser mye fin lek og barna kan holde på lenge. De kjører mye rundt med bilene, og er opptatt av å sette de sammen.

Matematikk i hverdagen Gjennom å plassere ulike materialer i forhold til hverandre, erfare materialer med ulik vekt, tekstur, størrelse, gjennom å gjemme seg inne i speilhuset, stoffer fra taket, under bordet, på puterommet, snakke om over og under, ved siden av, foran, bak, ha tilgang til bilder med ulikt antall figurer, tallsymbol og lignende får barna erfaringer av matematiske prinsipper som romfølelse, form, antall, tyngde og størrelse i hverdagen. De får også trening på finmotorikk og øye-hånd koordinasjon gjennom mange av de materialene vi har tilgjengelig. Badet Barna blir tilbudt å leke med vann som vi jobbet mye med i fjor. Vi kombinerer ofte vann og maling, slik at de barna som har vært inne på atelieet og malt går videre inn til vannlek på badet etterpå. Familiekrok Barna viser både interesse, men også progresjon i forhold til rolleleken. Etter at vi fikk skjermet kroken mer har barna kunnet holde på lenger av gangen, og de lar seg ikke forstyrre like mye. Barna har tilgang til utstyr forbundet med måltidet, kjøkkenaktivitet, soverom med dukkeseng og dukker, dukkeklær, dukkevogn, utkledningstøy, sko, og lignende. I tillegg er lesekroken i tilknytning til familiekroken der bøkene og fantasiens verden kan gi inspirasjon til rolleleken.

Vi vil videreutvikle og tilføre rekvisita etter hva barnas interesser er. I tillegg etterstreber vi å gjøre det mest mulig estetisk generelt på avdelingen til enhver tid. Plastelina er et veldig populært materiale blant alle barna. De er opptatt av å bruke de ulike verktøyene i møte med plastelinaen, lager mønstre og ulike figurer.

Atelieret Dette er for øyeblikket det rommet som inneholder mest av de udefinerbare materialene. Vi opplever det som et rom for utforsking, vi vet ikke helt hva det kan komme til å bli. Både maling på kropp, hender, store og små ark, tegning, trolldeig, makulert papir, ting vi finner i naturen, materialer som skulle vært kastet eller annet som vi har funnet gir oss mange ulike møter.