Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget av utdanningsprogram for eleven. Mange av disse faktorene er blitt diskutert i alle mulige fora. PISA rapporter slo fast at Norge lå dårlig an med tanke på veiledning, og at dette hadde en tydelig sammenheng med det store frafallet i den videregående skole. Ut fra mine erfaringer, synes jeg at det er tre faktorer som også skiller jeg klart ut. De gangene vi har klart følge dette opp med enkeltelever og enkeltgrupper, har jeg erfart at valget av utdanningsprogram har blitt riktigere. Vi må bli flinkere på å utvikle følgende områder: Et godt samarbeid med foresatte. Utvikle entreprenørskap og utnytte kontakten med det lokale næringsliv. Utvikle skolens rutiner slik at rådgivning blir hele skolens ansvar. ET GODT SAMARBEID MED FORESATTE Mange foreldre er fraværende i elevens prosess i valg av utdanningsprogram. Dagens foreldre er sultne på kunnskap om hvordan skolehverdagen fungerer for deres barn. Ikke så rart, deres håpefulle tilbringer store deler av døgnet i selskap med lærere, medelever og et sett skrevne og uskrevne lover og regler. Dagens skole forutsetter et tett og åpent samarbeid mellom skole, elev og foreldre. Situasjonen har endret seg dramatisk over noen ganske få tiår. På sekstitallet, var det ikke naturlig at mor og far hadde detaljert innsyn i livet i skolestua, eller i skolegården for den saks skyld. Ikke var det ønskelig heller. Det var i grunnen ganske pinlig at mor og far i det hele tatt viste seg i nærheten av skolen. Den var elevens arena. Foresatte var med på det årlige møtet med klasseforstander. Greit nok det. 1

Der fikk vite at det gikk noenlunde greit med eleven faglig og sosialt, og da senket roen seg i hjemmet til neste høsts evaluering og oppsummering med klasseforstander. På åtti - og nittitallet, ble det stor forandring på situasjonen. Elvene aksepterte og verdsatte at foresattes nysgjerrighet og interesse for skolehverdagen. I takt med denne generelle aksepten for mer dialog mellom foreldre og skole, ble det som kjent etablert diverse samarbeidsorganer mellom foresatte og skolen. Hvordan skulle vi få mest mulig ut av dette samarbeidet? Stortingsmeldingen 31 tar for seg samarbeidet mellom hjem og skole. Denne prosessen er det viktig å videreutvikle over tid. Betydningen av å samarbeide med skolen er godt dokumentert, de foreldre som støtter opp om elevens læring og fremmer positive holdninger til skolen bidrar til sitt barn faglige og sosiale utvikling. (Stortingsmelding 312007-2008, Kvalitet i skolen) Det er også dokumentert i OECD rapport (Parents as partners in schooling 1997) at økt kunnskap om effekten av samarbeidet mellom hjem og skole vil gi et løft i engasjementet hos lærere, foreldre og skoleledere. Rapporten bygger opp under at foresatte som er engasjerte, interesserte og støttende i elevens skolehverdag, vil bedre eleven skoleprestasjoner. Min erfaring fra ungdomsskolen er at mange foreldre merker en markant forskjell på barne- og ungdomsskole. På barneskolen er de mer involvert i elevens skolehverdag, de kjenner de fleste av de andre foresatte, samt hverandres barn. På ungdomsskolen blir det hele mer fjernt for dem, erfaringene er at de foreldre som har lyst til å engasjere seg, vil møte en ny hverdag med andre utfordringer. Mange barneskoler blir til store ungdomsskoler. 2

Barneskoleleven som har begynt på ungdomsskolen ønsker en ny hverdag og vil ikke ha foreldre som syns i sin skolehverdag, i tillegg blir det enkelt for de passive foresatte å gjøre seg enda mer usynlig på ungdomsskolen. En engasjert foreldregruppe kan bidra med mye positivitet på en skole. Noen skoler og lærere vil muligens også oppfatte det annerledes. En positiv foreldregruppe kan brukes til myndiggjøre foreldre, men myndige foreldre kan også oppfattes og oppleves som truende for lærere. (Nordahl 2000 s. 59) Hvordan skal vi engasjere foreldre? Det blir viktigere enn noen gang å utvikle foresattes kompetanse på utdanningsmulighetene i Norge. Foresatte synes det er viktig med utdannelse, og det må vi utnytte. Vi må utvikle verktøy som kan benyttes av forsatte og skole, slik at eleven og hjemmet og skolen snakker samme språk. Avstanden mellom det foresatte vet, og det eleven vet er for stor. Målet må være å minske det kompetansespriket det er mellom elev og foresatte. Foresatte må bli trukket inn i skolens virksomhet, slik at de føler at de har ressurser å tilføre skolen. Det vil aldri bli vellykket om foreldre ikke inkluderes eller føler at de har en rolle, som kun er i å peke på behov og prioriteringer (Castelli 2003 s. 118) Foreldrekurs Personlig mener jeg, at vi må ansvarliggjøre foresatte mye mer i elevens utdanningsvalg. Dette kan gjøres på flere måter, alle foresatte bør ved starten på 8 klasse få informasjon om viktigheten av at de følger opp deres barn i tre år. De fleste vet nok viktigheten av det, men skolen må understreke at et samarbeid mellom hjemmet og skolen er viktige momenter hvis vi skal lykke i hjelpe dem til å ta et riktigere valg av utdanningsprogram. Det er veldig viktig at foresatte og elever sitter med samme informasjon og har lik kompetanse om hvilke muligheter som finnes innen utdanning. Informasjonen som blir gitt på skolen eller på andre arenaer, vil bidra til at samtalene mellom foresatte og eleven kan bli mer konstruktive. 3

Foreldrekurs vil være en god mulighet for engasjere dem mer. Der vil de ikke bare få kunnskap om utdanningsmulighetene, men også om hvilke prosesser det er viktig å sette i gang når eleven går på ungdomsskolen. De vil ha en mulighet til å ta et valg på bredere grunnlag, basert kunnskap om hvilke ferdigheter, kompetanse og muligheter den enkelte eleven har. Foreldre kursene bør gå over 8, 9 og 10 klasse. Der bør man snakke sammen og diskutere seg frem til hvordan de best kan utnytte det som forgår i skolens plan for utdanningsvalg. Et av de viktige målene med det nye faget, er å knytte grunnskolen og videregående skole bedre sammen. Her skal elevene få prøve ut sine interesser, bli bevisst sine evner og anlegg, så de senere kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av videre utdanning og et yrke. Ungdomsskolen er en viktig og intens fase i deres liv, for noen vil det være kritiske faser, spennende utfordringer, utrygghet og kriser. Foreldre må være forberedt til disse fasene. Identiteten formes og utfordres i de unges liv. Hva som gjør at de lykkes eller mislykkes i sin identitetsdannelse er det delte teorier om. Hvem er jeg? Teoriene har noe felles: det dreier seg om hvordan du som person takler kombinasjonen det individuelle livet og samfunnet. Kursene vil da være med på å bygge opp forholdet mellom skole og hjem. Skole og hjem vil da muligens påvirke hverandre, slik at det blir et positivt utfall for begge. (Petra Røise, Færre gode råd, flere gode spørsmål, samtale med ungdom, 2009) UTVIKLE ENTREPRENØRSKAP OG UTNYTTE KONTAKTEN MED DET LOKALE NÆRINGSLIV Noen har sagt: Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Dette utsagnet sier mye, det er mange aktører som må delta, hvis vi skal få elevene til å ta et riktigere utdanningsvalg og dermed begrense mulige feilvalg i videregående skole. Det å kunne se seg selv i større sammenheng er viktig for næringslivet og eleven. (SSB Bærekraftig utvikling 2006 Utfordringer i framtidas Norge) 4

Vårt fortrinn som nasjon i fremtiden vil være en høyt utdanna befolkning. Statistikken viser at unge i Norge som tar høyere utdanning, er lavere enn i de andre nordiske landene. Det viktigste tiltaket mot frafall i videregående opplæring er å sikre at elevene har tilstrekkelig faglig kunnskap når man påbegynner videregående opplæring. På samme måte blir det viktigste tiltaket mot frafall i høyere utdanning å se på den kunnskapen studentene har når de kommer ut fra videregående opplæring. Helheten i utdanningssystemet er avgjørende for resultatene. Derfor er det veldig viktig at mange aktører er med å prege de unges hverdag, sånn at deres valg blir lettere og sikrere (Utdanningslinja st.meld. nr. (2008-2009) Ungt entreprenørskap og den pedagogiske plattform Skolen må legge til rette for at elever skal få en så bred kompetanse som mulig slik at deres valg av utdanningsprogram blir lettere. I 1997 startet Ungt Entreprenørskap i alle fylkene. Tanken deres var å skape et samspill mellom skoleverket, næringslivet og andre aktører i lokalmiljøet. Formålet med å starte opp ungt entreprenørskap var å utvikle barns kreativitet, evnen til å se muligheter, gi dem mulighet til å skape noe og samtidig gi dem troen på seg selv. Det lokale næringsliv vil yte godt av at elevene få forståelse av hvor viktig det med nyskapning og den verdiskapning det ligger i eventuelle nye arbeidsplasser. Eleven bør bli presentert for de mulig fremtidige arbeidsplassene som de har i sitt distrikt. Det vil igjen styrke lokalsamfunnet sosialt, kulturelt og kanskje økonomisk. Alt dette vil være med på å styrke elevens forståelse og kompetanse om etikk og regler i arbeidslivet. Elever som er så heldige å få dette prøvd ut, vil trolig bli personer som har ideer og kan sette dem ut til virkelighet. Blir dette gjort i samarbeid med skole og næringsliv, får vi vinnere av elever, som kan samarbeide med andre, på det sosiale, økonomiske og det kulturelle. Skal vi lykkes med UE i skolen, må vi legge vekt på elevinvolvering og elevansvar. Man må knytte til seg nøkkelpersoner utenfor skolemiljøet. Foresatte er jo mange tilfeller det lokale næringsliv, og kan ha positive effekter, ikke bare for elevene, men også for lærerne og 5

bedriftslederen selv. Det vil gi elevene en mulighet til tro på sine egne evner og muligheter. Det er verdifull kompetanse for fremtidige arbeidstakere og eventuelle arbeidsskapere. Pryo - uka I tillegg til å utvikle ung entreprenørskap, er det viktig å ta vare på det man har og som fungerer i skolen. De fleste ungdomsskoler har fortsatt arbeidsuka for sine elever. Trinnet man velger å ha det, er opp til den enkelte skole. I løpet av 8 klasse pleier de fleste å ha en skyggedag, der hvor eleven følger bekjent/familie på arbeid en hel dag. PRYO - uka er for elevene et godt sted å prøve ut sine kunnskaper og ferdigheter. Krombolts sine teorier om at menneskets begrunnelse for sine valg kommer gjennom, de individuelle faktorer, miljømessige faktorer, tidligere læringserfaringer og problemløsningsferdigheter. Summen av hans faktorer, og evnen til å takle læringserfaringer, samt evnen til løse problemer gjør at eleven foretar et mer bevisst valg av utdanning. Disse tankene blir også forsterket av (A.G Watts 2006) Han mener erfaringsbasert læring er av stor betydning og veldig verdifullt for den enkelte. Derfor bør eleven bli utsatt for bedriftsbesøk, hospitering og skygging av utvalgte yrker. Disse erfaringene gir et kunnskapsbasert valg. Rådgiveren bør ta initiativ til at det blir utbedret et lokalt nettverk til den enkelte skole. Nettverksbygning vil være til stor hjelp for skolen. Skolen vil dra nytte av dette når de har PRYO- uken sin i løpet av ungdomsskolen. Nettverksbygning er en utfordrende oppgave, i mange tilfeller sitter den enkelte skole med sitt netteverk, enten det er videregående skole eller grunnskole. Næringslivet har sitt nettverk, så her bør det være en mulighet for en felleskoordinering. Koordinering av disse aktørene vil være helt nødvendig for at samarbeidet skal fungere. 6

Finansiering vil være en nødvendighet for at dette skal fungere. Der hvor det har vært samarbeid mellom disse etatene, og deler av det har vært finansiert av næringsliv og Nav, har det fungert. Det ikke til å komme fra, at finansiering har stoppet mange gode ideer. Det har vilt et stort ansvar på den enkelte ildsjel. (Karriereveiledning i overgang mellom ungdomsskole og vgo opplæring rapport 41/2008) UTVIKLE SKOLENS RUTINER SLIK AT RÅDGIVNING BLIR HELE SKOLENS ANSVAR Rådgivning hele skolens ansvar Mange rektorer oppfatter nok fortsatt yrkes- og utdanningsveiledning som rådgivers domene. Faget Utdanningsvalg ble innført i ungdomsskolen skoleåret 2008/2009. Kan riktige linjevalg til videregående opplæring forhindre frafall? Og hvordan fungerer faget på ungdomstrinnet? Skal frafallet i videregående reduseres, er det en viktig at hele skolen engasjerer seg. Dette er ikke bare rådgivers oppgave. Formålet med faget utdanningsvalg er å gi elevene bedre forutsetninger for å gjøre bevisste utdanningsvalg, knytte grunnskolen og videregående skole tetteres sammen, samt som tidligere nevnt opp mot det lokale næringsliv. Videre skal faget bidra til å videreutvikle elevenes interesser, gi dem praktiske utfordringer, gi dem mulighet til å velge innhold i planen. Det vil gi elevene grunnlag for medvirkning, søm fører til større engasjement. Det er viktig at faget legges til rette, slik at elevene får mulighet til prøve ut, og reflektere over sine valg og beslutninger. Viktigheten av å benytte seg av prosesser, tid til refleksjon, vil skape en verdifull identitetsdanning. Planen bør gå over tre år, og en individuell karriereplan bør følge eleven gjennom årene på ungdomsskolen. Her vil de kunne samle materiell med tilknytning til faget, samt at karrieremappa kan bli en god dokumentasjon, av tilegnet kunnskap, prosess, erfaringer og betraktninger av eleven har gjort. 7

Under punktet foreldrekurs og utdanningsvalg ble det nevnt viktigheten av foreldrenes rolle. Stortingsmelding 30 slår fast at foresatte som påvirker eleven mest når det gjelder utdanningsvei. Det understreker det viktige med å få foresatte med når det gjelder utdanningsvalg i grunnskolen Hva menes med hele skolens ansvar Utdanningsvalg har satt valget til videregående skole på dagsorden. Ulempen for mange ansatte i skolen er dette faget ikke er forankret i noen utdannelse på høyskoler eller universitet. Faget utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen for dem. Et viktig mål med det nye faget er å knytte grunnskolen og videregående skole bedre sammen. Her skal elevene få prøve ut sine interesser, bli bevisst sine evner og anlegg, så de senere kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av videre utdanning og et yrke. Elevene skal lære om og få økt forståelse for arbeidslivets krav til kunnskap og kompetanse. Kontaktlæren skal være den som har utviklingssamtaler og undervisning i karriereplanlegging med eleven. Det er også viktig at dette kan integreres i de fleste fag, slik at den enkelte faglærer også kan ha samtalene med elevene om deres utdanningsvalg. Eleven vil da få et bredere perspektiv i sin informasjon og mulige utdanningsveier. ( utdanningsvalg- identitet og karriereveiledning, Andreassen, Hovdenak, Swan) Kontaktlærer og faglærer Planarbeidet må være styrt av den nasjonale læreplanen. Rådgiveren må koordinere dette, samt ta seg av de tradisjonelle oppgavene. Det nye vil være, det ansvar den enkelte kontaktlærer og faglærer har fått. Kontaktlæreren vil igjennom elevsamtaler, undervisning i planlegging av karriereplan kunne hjelpe eleven til er riktigere valg. Den enkelte faglærer må tenke på hvordan det faget kan integreres i en karriereveiledning. Mange av elevene har stor interesse for praktiske fag, mens andre de teoretiske fagene. 8

Den enkelte lærer bør presisere og snakke om hvilke fag man finner sentralt i enkelte yrker, samt hvilke kvaliteter som kreves, dette kan være en motivasjonsfaktor for eleven mot et bestemt yrke. Denne integreringen av veiledning og fagets egenart, mener jeg vil gjøre sitt til skolen vil oppleves svært relevant for eleven. Når vi ser på overskriften rådgivning- hele skolens ansvar er det tydelig, at rektor har en stor oppgave med å legge forholdene til rette for at dette skal fungere. 9

Litteraturliste Stortingsmelding 312007-2008, Kvalitet i skolen. Parents as partners in schooling 1997 Nordahl 2000 s. 59 Castelli 2003 s. 118 Petra Røise, Færre gode råd, flere gode spørsmål, samtale med ungdom, 2009 SSB Bærekraftig utvikling 2006 Utfordringer i framtidas Norge. Utdanningslinja st.meld. nr. 2008-2009 A.G Watts 2006 Karriereveiledning i overgang mellom ungdomsskole og vgo opplæring rapport 41/2008 NIFU - STEP Stortingsmelding 30. utdanningsvalg- identitet og karriereveiledning, Andreassen, Hovdenak, Swan 10