Rapport etter ekstern vurdering i skoler og barnehager

REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Rapport etter ekstern vurdering i skoler og barnehager 2014-2018 1

Innhold Hvorfor ekstern vurdering 3 Organisering av ekstern vurdering i region Østre Romerike 4 Gjennomførte vurderinger i regionen. 5 Økonomi.. 8 Kompetanseutvikling.. 9 Erfaringer fra bruk av ekstern vurdering i regionen..10 Hvordan bidrar ekstern vurdering til virksomhetenes utviklingsarbeid..11 Hvilke positive erfaringer fra ekstern vurdering bør videreføres som støtte i virksomhetenes utviklingsarbeid..12 Avvikling av regionsamarbeidet..13 Vedlegg.14 2

Hvorfor ekstern vurdering Med utgangspunkt i et nasjonalt prosjekt «Ekstern deltakelse i lokalt vurderingsarbeid», utviklet samarbeidskommunene i region Hardanger/Voss en modell for ekstern vurdering i år 2000 for å bedre kvaliteten i skolene. Modellen ble kjent i Utdanningsdirektoratet som ønsket å bruke den på skoler rundt om i landet. Formålet er at eksterne vurderere skal være til hjelp i arbeidet med å sikre kvalitetsutvikling gir hjelp gjennom «øyne utenfra» når virksomheten erkjenner at den trenger hjelp gir hjelp i vurderingsarbeidet bekrefter virksomhetens gode praksis og belyser praksis som kan bli bedre. Modellen består av fem trinn og sikrer bred involvering av ansatte, barn/elever og foresatte gjennom forberedelsesprosess, analysearbeid, samtaler og observasjon. I 2007 ble arbeidet startet i Hardanger/Voss kompetanseregion med å tilpasse eksisterende modell for bruk i barnehage. I dag er det etablert regioner for ekstern vurdering i barnehager og skoler i hele landet. Utdanningsdirektoratet benytter ekstern vurdering som verktøy når de tildeler nasjonalt veilederkorps som ressurs til oppfølging av skoler og skoleeiere rundt i hele landet og ekstern skole og barnehagevurdering som verktøy i læringsmiljøprosjektet med fokus på mobbing og læringsmiljø. 3

Organisering av ekstern vurdering i region Østre Romerike Ekstern vurdering skal handle om å få et eksternt blikk på virksomheten gjort av likemenn. Vurdererne bør ikke ha et for nært forhold til virksomheten de skal vurdere. Vurderingsregionen startet opp med vurdering i skole høsten 2014 og besto da av seks skoleledere som ble frikjøpt fra sine stillinger med 10% og koordinator med 40% stilling. Ved oppstart av vurdering i barnehage våren 2016, ble regionen utvidet med fire styrere frikjøpt 10% fra sine stillinger og koordinator fikk utvidet sin stilling til 60%. Fet kommune ble ikke med på vurdering i barnehage. Regionen ledes og koordineres av koordinator som også er vurderer. Koordinator og vurderer 60% Sørum Vurderere skole 2x10% Vurderere barnehage 2x10% Aurskog-Høland Vurderere skole 2x10% Vurderere barnehage 2x10% Fet Vurderere skole 2x10% Bemanningen ga rom for to skolevurderinger og to barnehagevurderinger i hver kommune pr. kalenderår. En styringsgruppe bestående av respektive kommunalsjefer for oppvekst og utdanning ble etablert for: kvalitetssikring av arbeidet forankring i kommunene å legge føringer å ha økonomiansvaret. Oppfølgingsansvaret etter rapportframlegg ligger på virksomhetsleder i samarbeid med eierrepresentant. 4

Gjennomførte vurderinger i regionen Skolevurdering År Virksomhet Vurderingstema 2014 Løken og Hofmoen skole Kvalitet i læringsarbeidet 2015 Setskog oppvekstsenter, skole Kvalitet i læringsarbeidet Garderåsen skole Sørum skole Hovinhøgda skole Haneborg skole Vesterskaun skole Kvalitet i læringsarbeidet Profesjonsutvikling og samarbeid Kvalitet i læringsarbeidet Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Vurdering for læring 2016 Bråte skole Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Dalen skole Haugtun skole Aursmoen skole Østersund ungdomsskole Sørumsand skole Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet Vurdering for læring Læringsmiljø med fokus på motivasjon, engasjement og mestring Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring Kvalitet i klasseledelsen 2017 Bingsfoss ungdomsskole Tilpasset opplæring Bjørkelangen skole Riddersand skole Løken skole Garderåsen skole Frogner skole og kultursenter Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevens faglige og sosiale læring og utvikling? Hvordan påvirker skolens organisering elevens læring? Fører skolens kartlegging til positivt læringsløp for alle elever der de er? Relasjonskompetanse Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet 5

2018 Setskog oppvekstsenter, skole Elevenes medvirkning og egenvurdering i læringsarbeidet Fjuk oppvekstsenter, skole Sørum skole Haneborg skole Hovinhøgda skole Elevmedvirkning i læringsarbeidet Læringsmiljø med fokus på inkludering og motivasjon Fellesskap og samhold Motivasjon og engasjement i læringsarbeidet Alle skoler i Aurskog-Høland har hatt ekstern vurdering to ganger. I Fet har to av skolene hatt vurdering to ganger, mens skolene i Sørum har hatt én vurdering. Barnehagevurdering År Virksomhet Vurderingstema 2016 Blaker barnehage I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger leken for andre Flatbyjordet barnehage Festningsåsen barnehage Idrettsparken barnehage I vår barnehage vurderer vi vårt pedagogiske arbeid Jeg får jevnlig veiledning fra min leder Hvordan påvirker vår organisering de voksnes aktive samspill med barn? 2017 Bråtebakken barnehage Hvordan ivaretar de voksne i barnehagen barns rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på egen hverdag? Frogner barnehage Setskog oppvekstsenter, barnehage Fjellbovegen barnehage I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna Personalet i Setskog oppvekstsenter, avdeling barnehage, er deltakende i barnas lek Personalet i Fjellbovegen barnehage er deltakende i barnas lek 6

2018 Nordli barnehage Personale deltar i og gir inspirasjon til lek Aursmoen barnehage Burholtoppen barnehage Fjuk oppvekstsenter, barnehage I vår barnehage er vi rollemodeller for gode relasjoner Personalet gir alle barna mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av dagen I vår barnehage forebygger vi mobbing og er bevisste på det ansvaret voksne har hvis dette skjer I Aurskog-Høland har alle kommunale barnehager med unntak av én (Løken barnehage) hatt vurdering én gang. I Sørum har alle kommunale barnehager hatt vurdering én gang. 7

Økonomi Utgifter ekstern vurdering i perioden 2014-2018 kr. 4.800.000 Eksterne midler Etter enighet i kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om opprettelse av region for ekstern vurdering i skole, ble det søkt om oppstartsmidler fra Udir mai 2014. Søknad til Fylkesmannen om prosjektmidler/skjønnsmidler for 2014 Søknad til Fylkesmannen, barnehage- og utdanningsavdelingen, om oppstartsmidler barnehagevurdering februar 2015 Søknad til KS om OU-midler til hospitering barnehagevurdering på Voss Søknad til Fylkesmannen om prosjektmidler/skjønnsmidler for 2015 Søknad til Fylkesmannen om prosjektmidler/skjønnsmidler for 2016 Tildeling Kr. 80.000 Kr.600.000 Kr. 250.000 Kr. 64.000 Kr.600.000 Kr.700.000 Totalt tildeling eksterne midler kr. 2.294.000 Fordelt på samarbeidskommunene etter type oppdrag kr. 2.506.000 8

Kompetanseutvikling Vurderere ble rekruttert i skolelederkollegiet i de tre kommunene og i styrerkollegiet i Aurskog-Høland og Sørum. Alle fikk grunnkurs i metoden i regi av Utdanningsdirektoratet og deltok på hospitering. For skolevurdererne ble hospiteringen gjennomført i nærmiljøet, mens barnehagevurdererne måtte til Voss for hospitering fordi det var nærmeste region med ekstern vurdering i barnehager. Det har vært fire utskiftinger i skolevurderergruppa siden oppstart; én grunnet skifte av stilling, én grunnet overgang til pensjonist og to grunnet stor arbeidsmengde i egen virksomhet. Nye vurderere ble rekruttert i samarbeid med aktuell kommunalsjef og de gjennomførte grunnkurs i regi av Utdanningsdirektoratet og deltok deretter på hospitering. Vurderergruppa barnehage har vært stabil. Kompetanseutvikling har foregått både ved årlig fagdag i regi av Utdanningsdirektoratet, lokale fagdager og et dagsseminar i regi av koordinator. Erfaringer fra vurderingsoppdragene, tilbakemeldinger fra virksomhetene og aktuelle saker fra koordinators møter i landsnettverket har vært utgangspunkt for innhold i lokale kompetansesamlinger. Vurdererparene har også utnyttet hverandres kompetanse ved utarbeidelse av forslag til framtidsbilder og intervjumaler. Ledelsen i virksomhetene ble invitert til oppstartsmøte med vurderergruppa ca.6måneder før gjennomføring av ekstern vurdering i deres virksomhet. Målet med møtet var presentasjon av hva ekstern vurdering er, gjennomgang av Ståstedsanalysen slik at ledelsen skulle være trygg på gjennomføring i egen virksomhet, veiledning i prosessen fram til vurderingsuka og avklaring av respektive oppgaver. Alle virksomhetene har gitt tilbakemelding om at dette møtet har vært nyttig for å gjøre dem trygge i å lede forarbeidet i egen virksomhet. Koordinator har også bidratt med veiledning i forberedelsesprosessen ved behov. 9

Erfaringer fra bruk av ekstern vurdering i regionen I begynnelsen av januar 2019 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til virksomhetsledere i barnehager og skoler, til eiernivå ved kommunalsjefer oppvekst/utdanning og til vurderergruppa (se vedlegg). I rapporten refereres det til mottatte besvarelser; 9 av 11 barnehager og 8 av 18 skoler, 2 av 3 kommunalsjefer og 9 av 11 vurderere. I barnehagen ble ståstedsanalysen besvart av alle tilsatte. I skolen ble den besvart av ledelsen og lærere, mens fagarbeidere og assistenter var informanter i to av virksomhetene. Alle virksomhetene hadde Ståstedsanalysen som utgangspunkt for valg av vurderingstema. I én av kommunene har eiernivå vært involvert i skolenes valg av vurderingstema. Alle virksomhetene iverksatte tiltak med utgangspunkt i vurderingsrapporten. Det bekreftes også av kommunalsjefene. I barnehagene var alle tilsatte involvert i prosessen med å finne tiltak etter ekstern vurdering og i tre virksomheter var også foresatte med. I skolene var det i hovedsak ledelsen og lærere som var involvert. I tre av skolene deltok også fagarbeidere/assistenter og i én skole var elevene gjennom elevråd og foresatte gjennom FAU med. Modellen ekstern vurdering vektlegger at oppfølgingsarbeidet etter rapportframlegg ligger til virksomhetens ledelse og eierrepresentant. Virksomhetene viser til oppfølging av eierrepresentant gjennom møte med ledelsen, ved telefonkontakt og i møte med personalet. Fire tilbakemeldinger forteller om ingen oppfølging. To virksomheter vurderer oppfølgingen som god, flertallet vurderer oppfølgingen som middels, mens fire virksomheter vurderer den som dårlig. Et halvt år etter rapportframlegg har virksomhetene skrevet en rapport til eierrepresentant der det kommer fram hvilke lokale tiltak som er igangsatt på bakgrunn av vurderingsrapporten og tidsplan for gjennomføring. Kommunalsjefene har brukt halvårsrapporten administrativt mens i én av kommunene har den også vært informasjon til politikerne. Vurdererne som også er ledere i egen virksomhet, har vektlagt at interesse for skoleutvikling/barnehageutvikling var viktigste motivasjonsfaktor for å være vurderer. Erfaring fra vurderingsarbeidet i forhold til ledelsesarbeidet i egen virksomhet har betydd økt bevissthet, økt observasjonskompetanse, tilgang på faglig påfyll, men for noen av dem har det også gitt merarbeid. 10

Hvordan bidrar ekstern vurdering til virksomhetenes utviklingsarbeid Svar på spørsmål 8 fra barnehager (se vedlegg) Det bidrar med å få "nye"øyne på eksisterende praksis, og stille spørsmål. Det skaper mer bevissthet, som må fortsette å følges opp. Viktig for å ha blikket rettet fremover på utvikling. God og positiv måte - til å ta valg og det å holde fokus på et utviklingsområde. Hjelper til å komme i gang med noe som vi visse at vi måtte ta tak i men ikke helt hvordan. Fikk sortert litt hvor vi skulle begynne og fikk laget tiltak som seinere skal vurderes. Samlende for personalet. Godt med et eksternt blikk på egen praksis. Setter fokus på egen praksis etter observasjoner knyttet til valgt tema. Støtte til å iverksette tiltak "på riktig sted" og til å se utviklingsmuligheter utenfra. Den hjelper oss å se hva vi gjør bra og hva vi kan bli bedre på, slik at vi i utviklingsarbeidet får riktig fokus, mål og tiltak. Svar på spørsmål 9 fra skoler (se vedlegg) Ekstern vurdering er en hjelp for ledelsen til å sette fokus på det viktigste arbeidet for vår skole, og ikke la seg styre av alle slags innspill fra eier og politikk. Konkret veiledning på temaer/områder som virksomheten i stor grad selv er med på å definere. Veldig fokus i den aktuelle tiden. Ståstedsanalysearbeidet er en nyttig del av det. Det er et godt utgangspunkt for hvilke temaer som skal videreutvikles. Det er godt begrunnet i rapporten og lett å ta tak i fellesskap på skolen. Bidrar via et eksternt blikk nye områder for forbedring Skolen opplevde at den eksterne vurderingen var svært nyttig for skolens utviklingsarbeid og involvering av alle grupper på skolen var viktig for gjennomføring av målene. Hjelper med å sette fokus på utviklingsarbeid og områder. Svar på spørsmål 7 fra kommunalsjefer (se vedlegg) For skole: Knyttes til oppdraget «progresjon i elevenes læring; faglig og sosialt» For barnehage var barnehagesjef delaktig i dette Skolene kan legge gode utviklingsløp 11

Hvilke positive erfaringer fra ekstern vurdering bør videreføres som støtte i virksomhetenes utviklingsarbeid Svar på spørsmål 9 fra barnehager (se vedlegg) Involvering av personalgruppa og foreldregruppa. Systematikk i prosesser. Skape bevissthet over egen praksis. Alt. Viktig den tiden det tar å forberede og velge ut og tiden til å drive utviklingsarbeid. Forankring og etterspørring er også viktig. Bruk av SWOT-analyse/GAP-analyse før man setter i gang. Bred involvering og refleksjoner av hvor man vil for å sette mål for arbeidet og noe å styre. Ekstern blikk på intern praksis. "Likemannsprinsippet" i observasjonsarbeidet og vurderingen av praksis. Det er essensielt for å engasjere og motivere ansatte i arbeidet etterpå. Muligheten for virksomheten til selv å velge vurderings- og utviklingsområde. Det har vært veldig godt å ha noen utenifra som kommer inn og vurderer arbeidet vårt. Svar på spørsmål 10 fra skoler (se vedlegg) Skolen bruker deler av ståstedsanalysen for å dukke dypt i enkelttemaer. Ståstedsanalyse som basis. Virksomheten definerer tema/problemstilling. Intervju med ulike aktører i virksomheten. Krav om iverksettes av tiltak som følges opp fra eksterne aktører. Fortsette å gjennomføre Ståstedsanalysen for å peke på skolens sterke sider som kan videreutvikles og hva vi kan bli bedre på. Bruk av ståstedsanalyser. Arbeid med ståstedsanalysen og involvering i forkant av ved målformuleringer. Fokus på ett eller to utviklingsområder til enhver tid. Svar på spørsmål 8 fra kommunalsjefer (se vedlegg) Viktig at utviklingsområder springer ut fra kartlegginger og analyser. Viktig å ha elevenes stemme med. Prosessevaluering og skoleanalyse. 12

Avvikling av regionsamarbeidet Regionsamarbeidet om ekstern vurdering mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum ble avviklet 31.12.2018. Fra 01.01.2020 blir kommune Fet og Sørum slått sammen med Skedsmo til Lillestrøm kommune. Kommunene Aurskog-Høland og Rømskog blir slått sammen til Aurskog-Høland kommune. Ekstern vurdering er nå presentert og innarbeidet i de tre samarbeidskommunene som et verktøy i virksomhetenes utviklingsarbeid. Tilbakemeldingen fra virksomhetene er at ekstern vurdering er samlende for personalet gjennom analysearbeidet. Ståstedsanalysen er sentral som utgangspunkt for valg av vurderingstema. Det er en utfordring å involvere foresatte og barn/elever både i forberedelsesarbeidet til vurderingen og i etterarbeidet ved valg av mål og tiltak. Det «eksterne blikket» på virksomhetens praksis, hjelper til med å fremheve god praksis som bør videreføres, og setter fokus på områder som bør kvalitetsutvikles. Vurderingsoppdraget avsluttes ved rapportframlegg. Oppfølgingen av virksomhetene i det videre arbeidet med utviklingsmål, tiltak, framdrift og veiledning er svært sentralt og bør prioriteres av eiernivået. Koordinator har vært regionens bindeledd til utviklingsavdelingen i Utdanningsdirektoratet. To ganger i året inviterer direktoratet koordinatorer fra hele landet til samling for faglig- og metodisk oppdatering. I tillegg inviteres vurderere til én fagdag. Ved videre bruk av ekstern vurdering, anbefales det å opprettholde denne kontakten med direktoratet. 13

Vedlegg Spørsmål til barnehager 1. Hvem besvarte ståstedsanalysen? Styrer/virksomhetsleder Pedagoger Fagarbeidere Assistenter 2. Var ståstedsanalysen utgangspunkt for valg av vurderingstema? Ja Nei Vet ikke 3. Har barnehagen iverksatt tiltak med utgangspunkt i rapporten? Ja Nei 4. Hvem var involvert i prosessen med å finne tiltak etter ekstern vurdering? Lokal barnehagemyndighet (eier) Styrer/virksomhetsleder Pedagoger Fagarbeidere Assistenter Foresatte (FAU/SU) 5. Hvem har vært involvert i videre arbeid etter rapportframlegg? Lokal barnehagemyndighet (eier) Styrer/virksomhetsleder Pedagoger Fagarbeidere Assistenter Foresatte (FAU/SU) 14

6. På hvilken måte har lokal barnehagemyndighet (eiernivå) fulgt opp virksomhetens arbeid? I møte med styrer/virksomhetsleder Ved telefonkontakt I møte med personalet På annen måte Har ikke fulgt opp 7. Hvordan vurderer virksomheten oppfølgingen? God Middels Dårlig 8. Hvordan bidrar ekstern vurdering til virksomhetens utviklingsarbeid? 9. Hva i vurderingsmodellen bør tas med videre som støtte i virksomhetens utviklingsarbeid? Spørsmål til skoler 1.Hvem besvarte ståstedsanalysen? Ledelsen Lærere Fagarbeidere/assistenter 2. Var ståstedsanalysen utgangspunkt for valg av vurderingstema? Ja Nei Vet ikke 3. Har skolen iverksatt tiltak med utgangspunkt i rapporten? Ja Nei 4. Hvem var involvert i prosessen med å finne tiltak etter ekstern vurdering? Skoleeier Ledelsen Lærere 15

Fagarbeidere/assistenter Elever (elevråd) Foresatte (FAU) SU 5. Hvem har vært involvert i videre arbeid etter rapportframlegg? Skoleeier Ledelsen Lærere Fagarbeidere/assistenter Elever (elevråd) Foresatte (FAU) 6. På hvilken måte har eiernivå fulgt opp virksomhetens arbeid? I møte med ledelsen Ved telefonkontakt I møte med personalet På annen måte Har ikke fulgt opp 7. Hvordan vurderer virksomheten oppfølgingen? God Middels Dårlig 8. Vurderes ekstern vurdering som et godt verktøy for skolebasert vurdering? Ja Usikker Nei 9. Hvordan bidrar ekstern vurdering til virksomhetens utviklingsarbeid? 10. Hva i vurderingsmodellen bør tas med videre som støtte i virksomhetens utviklingsarbeid? 16

Spørsmål til eiernivå ved kommunalsjefer oppvekst og utdanning 1.Har eiernivå vært involvert i virksomhetenes valg av vurderingstema? Ja i barnehager Ja i skoler Nei 2. Vurderes ekstern vurdering som et godt verktøy for skolebasert vurdering? Ja Usikker Nei 3. Har virksomheten iverksatt tiltak med utgangspunkt i rapporten? Ja, skoler Ja, barnehager Nei, skoler Nei, barnehager 4. På hvilken måte har skoleeier fulgt opp virksomhetene med veiledning etter rapportframlegg? 5. På hvilken måte har lokal barnehagemyndighet fulgt opp virksomhetene med veiledning etter rapportframlegg? 6. Hvordan har rapporten fra virksomhetene etter 6 måneder blitt brukt? Administrativt Informasjon til politikere Ikke brukt til annet enn til egen informasjon Annet (vennligst spesifiser) 7. Hvordan bidrar ekstern vurdering til utviklingsarbeid i virksomhetene? 8. Hva i vurderingsmodellen bør tas med videre som støtte i virksomhetenes utviklingsarbeid? 17

Spørsmål til vurderere 1.Hva var din viktigste motivasjon for å delta som vurderer? (velg inntil to svaralternativ) Interesse for skoleutvikling/barnehageutvikling Lære et nytt vurderingsverktøy Mulighet for faglig påfyll Få idéer fra andre virksomheter Tid til refleksjon Utfordre meg selv Kontakt med fagpersoner utenfor egen kommune Avveksling fra ordinært arbeid Annet (vennligst spesifiser) 2. Hva har din rolle som vurderer betydd for ditt ledelsesarbeid i egen virksomhet? Økt bevissthet Har fått idéer fra andre virksomheter Faglig påfyll Økt observasjonskompetanse Kvalitetsutviklet skriftlig framstilling Har gitt merarbeid Annet (vennligst spesifiser) 18