Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk Avlingsøkning, effektivitet 1985 2013 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2013 2012 Kvalitet og økologisk produksjon Økt matproduksjon igjen
Kanaliseringspolitikken Før 1950 Storfe på nesten alle gårder Vanlig med 6 års vekstskifte 3 år eng korn - potet/rotv. korn m. gjenlegg Et nokså ideelt produksjonssystem Ønske om størst mulig sjølforsyning etter krigen Korndyrking på Østlandet/Midt- Norge/Jæren Storfe og grasdyrking i fjellbygdene, på Vestlandet og Nord-Norge
Bruken av fulldyrka areal i sentrale kornfylker i 2011
Utvikling av arealene i landet (1000 dekar) 1949 1969 1990 2000 2010 2012 Totalt, dekar 10 456 9 553 9 941 10 323 10 050 9 894 Grovfor 8 070 6 448 5 496 6 384 6 615 6 575 Korn 1 520 2 522 3 619 3 268 3 127 3 053 Potet 582 326 189 150 132 127 Grønnsaker 43 52 61 52 60 62 Frukt og bær - - 51 43 44 Hans Stabbetorp
Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag for korn Største kornareal var i 1991 med 3.69 mill daa Kornarealet er redusert med 750 000 daa siden 1991 (20%) Beregnet nedgang i arealet fra 2011 til 2012 er 40 000 daa
Avlingsøkningen pr. dekar har stagnert (5 års glidende middel)
Totalavling i norsk kornproduksjon 1961- glidende gjennomsnitt, kilde: FAO
Sjølforsyningen av korn går ned
Hvorfor går kornarealet ned? Omdisponering av areal til annet enn landbruk: I 2011: ca 6000 da dyrka jord + nesten like mye dyrkbar jord Om lag halvparten av omdisponeringen skjer i kornfylkene Kilde: KOSTRA landbruk 2012
Nydyrking? «Nydyrkinga skjer hovudsakleg i husdyrområde der krav om spreieareal for husdyrgjødsel er ei av drivkreftene for å leggje ny mark under plogen» (SSB) Erstatning av kornareal ved nydyrking: Nydyrket jord har ikke samme avlingspotensial som jord i god hevd
Hvorfor går kornarealet ned? Mange små skifter omdisponeres til grasarealer, juletreproduksjon. eller går ut av produksjon 150 000 daa av kornarealet utgjøres av skifter mindre enn 10 daa
Hvorfor går kornarealet ned? I 2010 ble det gitt tilskudd til ca. 390 km grasdekte vannveier, 856 km med vegetasjonssoner og 54 000 dekar andre grasdekte miljøareal (SSB) Foto: Åsmund Langeland
Hvorfor stagnerer avlingene pr. dekar?
1920 1923 1926 1929 1932 1935 1938 1941 1944 1947 1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 dekar Årlig grøfting, nydyrking og planering i Vestfold 16000 Årlig grøfting 14000 12000 10000 Planering Nydyrking Grøfting 8000 6000 4000 2000 0 Kilde: FMLA og Fylkeslandbrukskontorets årsrapporter for grøfting. Innsamlet data fra kommunene etter 1990.
Rammebetingelser Utvikling av prisindeks for korn og ulike innsatsfaktorer Kilde: *Budsjettnemda for jordbruket (1959=100)/**NILF (1975 = 100) År 1975 1990 2000 2010 Korn* 154,3 371,7 218,6 245,3 Gjødsel* 158,1 476,9 393,5 725,4 Energi og smøremidler* 204,0 789,2 1045,2 1830,3 Andre kostnader i planteproduksjon* 270,8 699,7 814,5 1034,5 Skurtreskere** 100-296,4 404,9
Rammebetingelser
Rammebetingelser
Prisen på korn, innsatsfaktorene og arealtilskudd Store forandringer i 1990 Sterk øking i arealtilskuddet Lavere kornpris ( 1989 (i dag): hvete 308 (292), bygg 258 (250), havre 228 (228)) Prisene på gjødsel, plantevernmidler, maskiner har steget mye Et helt annet forhold mellom kornpris og innsatsmidlene Den viktigste årsaken til mindre avlingsframgang Hans Stabbetorp
Utvikling i bruksstørrelse, Korn 2000 2010 Kornareal, landet 3 380 400 3 126 900 Antall enheter med korn 20 500 13 543 Kornareal pr. enhet 165 daa 234 daa Kornareal, Østfold 638 100 596 200 Antall enheter med korn 3 016 2076 Kornareal pr. enhet 212 287 Hans Stabbetorp
Bruksstørrelse forts. Mange enheter med meget stort kornareal 1000 2000 3000 dekar (mye leid areal) Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner Store tunge maskiner økt marktrykk Behandling av jorda til rett tid Store avstander mellom skiftene, leiejord Høsting til rett tid Mindre kjennskap til jordegenskapene En stor del av forklaringen til mindre framgang Hans Stabbetorp
De viktigste årsakene til avlingsnedgangen i korn Arealnedgang Forenklet jordarbeiding Endring i rammebetingelsene Enheter med meget store kornareal Våronn, høsting til rett tid Viktigere å drifte et stort areal enn å ta store avlinger
Andel norsk mathvete i % Andel norsk mathvete i det norske melet. En suksesshistorie. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 År Fra nesten utelukkende bruk av importert mathvete til storparten norskdyrket!
Hva skjedde? Intensivert satsing på hveteforedling med fokus på spiretreghet-falltall-proteinkvalitet og agr. egenskaper Intensivert forsk. på gjødsling og dyrkningsteknikk Politisk aksept for større produksjon Cerealforskning ved Matforsk Samarbeid blant aktørene i hele kjeden
Presisjonsjordbruk Bedre tilpassing av innsatsmidlene Kalking Fosforindeks-kalkulator Nitrogenkalkulator Delt gjødsling og bruk av N-sensorer VIPS - Varsling innen planteskadegjørere Hjelpemidler med betydning for vannmiljøet
Økonomisk optimal N-gjødsling Avlingsnivå Kg/dekar N-gjødsel Kg/dekar N-opptak i korn Kg/dekar N-overskudd Kg/dekar Lavt(250) 10,6 4,5 6,0 Middels (500) 13,6 8,8 4,9 Høyt (750) 16,7 13,8 3,0
Forbruk av mineralgjødsel N, P og K i tonn
Utvikling i forbruket av mineralgjødsel, kg/dekar N-gjødslingen til korn, potet og grønnsaker lite endret de siste årene Ekstensivering i engdyrkinga
Husdyrgjødsel 1950 Mange små enheter Mange dårlige gjødsellagre Meget god utnyttelse og bruk av gjødsla 1960 Fortsatt mange dårlige gjødsellagre Lite opptatt av verdien av husdyrgjødsla Mineralgjødsla hadde hovedfokus
Husdyrgjødsel forts. 1970 80 Mjøsaksjonen Utbedring av gjødsellagre i stor målestokk Langt mer opptatt av riktig og optimal bruk I dag Meget store enheter tunge maskiner Meget gode lagre Forskrifter og regelverk som sikrer mot uheldig bruk Spredeareal, tidspunkt, nedmolding m.m.
Ny st. melding om Landbruks- og matpolitikken Fokus på befolkningsøkning og Framtidig matproduksjon i verden Opprettholde vår sjølforsyning av matvarer Da må kornproduksjonen økes Større kornareal Større avlinger
20 % økning av kornproduksjonen Er det mulig?? Økt areal Tiltak for å stanse arealavgangen Nydyrking i relativ stor målestokk Grasareal Kornareal? Økt produksjon pr. arealenhet Investeringer i produksjonsgrunnlaget Grøfting, kalking, arrondering Jordarbeiding, høsting til rett tid Bedre kornpris Økt satsing på utdanning, forskning og rådg.
Effekter av FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Større lokal tilpasning av råd/veiledning mht. valg av art/sort og annen agronomi Mer forskning på behandlingsmetoder som differensierer etter det stedsspesifikke behovet (ulike former for presisjonsjordbruk) Behov for FoU som sørger for at produksjonsøkningen skjer med lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet
Takk for oppmerksomheten!