Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Røyken og Hurums unikhet og fortrinn

Like dokumenter
Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Drammensregionens unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Ringeriksregionens unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Kongsbergs unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriterin. Analyse av regionenes unikhet og fortrinn i Buskerud

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Numedals unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Hallingdals unikhet og fortrinn

Behov for kraftsamling og prioriteri Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn

Analyse av regionens unikhet fortrinn i Buskerud Oxford Research AS i samarbeid med Dietz Foresight A

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Ass.utviklingssjef Bente Bjerknes Teamleder næringsutvikling Gørill Elisabeth Trælstad

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Smart spesialisering i Nordland

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne-Bjørg Aspheim Arkiv: 144 U01 Arkivsaksnr.: 18/4519 STRATEGISK NÆRINGSPLAN MODUM KOMMUNE

Næringsutvikling med klynger og nettverk

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

Vi bygger ny fylkeskommune. KS-strategikonferanse 15. februar 2019

Regional plan for verdiskaping

Livskraftige distrikter og regioner

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Politisk samarbeid i Innlandet

Handlingsplan FoUi-strategi

Regional Plan for Verdiskaping og

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Innovasjonspolitikk i Trøndelag

Innovasjonsmiljøer og politikk på Østlandet. Hvilke fortrinn og muligheter har vi, og hva er de største utfordringene?

Et innovasjonsprogram for landbruket

Strategisk plan for Fjellregionen

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Oppsummering av høringssvar på forslag til handlingsplan for oppfølging av regional plan for verdiskaping og næringsutvikling

FoU og innovasjon i offentlig sektor Forskningsrådets tilnærming og satsinger. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem. Norges forskningsråd

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA PROSJEKTPLAN

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

FYLKESKOMMUNENS ROLLE - NÆRINGSUTVIKLING

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

Hvordan kan kommunene benytte kompetansemeglerene?

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen,

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21. Tekna Big data. Stavanger 18. september 2018

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Regionplan Agder 2030

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 107/09 Fylkesrådet

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Forskning, utvikling og innovasjon. Elementer og samspill

FORPROSJEKT HELSEKLYNGE

Oslofjordfondet, hva er det? Regionale forskingsfond for Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Hvordan få fart på det regionale innovasjonssystemet?

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Hvordan gjøre Buskerud attraktivt for internasjonalt kunnskapsbasert næringsliv?

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

Regionale forskningsfond

Byregionprogrammet. Utkast til revidert prosjektplan 2017 Prosjektleder Bård Vestøl Birkedal

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Hva endrer seg i den nye regionen? - og hvordan benytte bærekraftmålene i regional kontekst

Matstrategi Troms

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad

FoU-strategi for Telemark

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Innovasjonsplattform for UiO

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Transkript:

Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Røyken og Hurums unikhet og fortrinn

Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region

Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering

Analysen av Røyken og Hurum Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Røyken og Hurum på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Røyken og Hurum Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet

Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Røyken og Hurum Det private næringslivet er vesentlig større i Røyken enn i Hurum. Omsetningen i det private næringslivet i Røyken ligger på 9,6 milliarder kroner i 2016, mens det tilsvarende tallet for Hurum er 2,6 milliarder kroner. De meste dominerende næringene er produksjon, som er størst, etterfulgt av varehandel (inkludert engros) og bygg og anlegg. Innen alle disse finnes det virksomheter som krever mye areal. Røyken har det siste året økt verdiskapingen totalt og per ansatt, mens verdiskapingen i Hurum er uendret

Næringslivskonsentrasjon i Røyken og Hurum

Kompetansesituasjonen i Røyken og Hurum 32 prosent av innbyggerne i Røyken over 16 år har fullført utdanning utover videregående skole, mens i Hurum ligger andelen på 29 prosent En utfordring i begge kommuner er at mange av de bosatte pendler ut hver dag. En medvirkende årsak er at man har et næringsliv med en overvekt av næringer med lav lønnsevne, noe som gjør at det blir mer attraktivt å ta seg arbeid i andre kommuner For Røyken og Hurum blir det viktig å arbeide for å heve kunnskapsintensiteten i det lokale næringslivet. Da vil både utpendlingen kunne reduseres og verdiskapingen i næringslivet gå opp Et aktuelt tiltak for å heve kompetansenivået kan være å inngå formelle samarbeidsrelasjoner med utdanningsinstitusjoner som NMBU, USN, BI & UIO og jobbe for etablering av NTNU Campus i Osloregionen

Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Røyken og Hurum (1) Utvikle langsiktig, helhetlig arealplan. Næringslivet trenger en plan med et overordnet, langsiktig perspektiv, som ikke innebærer at man må definere den detaljerte bruken allerede i søknadsprosessen Ta felles grep om turismen. De ulike delene av regionen må snakke sammen og begynne å samarbeide mye nærmere om turisme og opplevelser Lage kommunikasjonspakke. Det er behov for en felles kommunikasjonspakke for å få ut budskapet om næringsmulighetene i Røyken/Hurum. En maritim orientering, i et bredt perspektiv, vil gjøre regionen mer synlig og attraktiv Satse på oppdrett på land. Den marine næringen må se på mulighetene for å utvikle oppdrett på land

Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Røyken og Hurum (2) Prosjekt for å bli Svanemerket region. Røyken/Hurum bør bli et grønt sentrum i Viken, der det grønne gjennomsyrer alle aktiviteter og er retningsgivende for både næringslivet, utdanningen og det offentlige Prosjekt for å utvikle hydrogen. Fergedrift basert på hydrogen, med montasje av drivlinje og motor, bør være en felles utviklingsoppgave. Regionale aktører bør samarbeide om å utvikle en hydrogenklynge Prosjekt for å etablere Oslofjord research og testsenter. Et nytt senter lokalisert i Røyken/Hurum vil kunne sette fart på næringsutviklingen og utnyttelsen av robotisering, aquaphonics og hydrophonics

Næringsmuligheter i Røyken og Hurum Dersom man skal klare å bevare industrikulturen, krever det en bevisst strategisk satsing. Her er det opp til næringsaktørene og kommunene selv å gjøre et veivalg Røyken og Hurum har en lang og attraktiv kystlinje som kan utnyttes mye bedre enn tilfellet er i dag. Det ligger muligheter knyttet til dagsturisme og rekreasjon samt bedre utnyttelse av ressursene i havet, eksempelvis mer nisjepregede marine arter Bioøkonomien innebærer et sterkt fokus på kretsløpsøkonomi og utnyttelse av restråstoffene. Med utgangspunktet i det miljøet man allerede har, vil være mulig å få til mer innenfor avfall og resirkulering. Regionen bør koble seg opp mot kompetansen på NMBU Ta i bruk Innovasjonsløft for å motivere flere bedrifter til innovasjon og utvikling

Røyken og Hurums synergimuligheter Helse og velferd: Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammensregionen, Ringeriksregionen Landbruk og bioøkonomi: Midt-Buskerud, Numedal, Hallingdal, Drammensregionen, Ringeriksregionen Reiseliv: alle kommuneregionene i Buskerud

Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Ta felles grep om turismen. Bedrifter og offentlige aktører fra de ulike delene av Røyken og Hurum må komme sammen for en tettere og mer forpliktende dialog om kystlinjen, turismen og reiselivet. Det er nødvendig å se eksisterende ressurser og tilbud i sammenheng Lage kommunikasjonspakke. Røyken og Hurum er relativ ukjent som næringsregion. For å formidle hvilke næringsmuligheter og næringsfasiliteter som eksisterer, er det behov for en felles kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonspakke Prosjekt for å etablere Oslofjord research og testsenter. Et nytt eksperimentelt senter lokalisert i Røyken/Hurum kan gi regionen en særegen rolle innenfor grønn sirkulærøkonomi. Det er behov for å jobbe mer med markedsgrunnlaget og presisering av konseptet

Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Ekspertpanelet i Røyken og Hurum har lansert flere ideer som innebærer utvikling av helt nye næringsnisjer eller næringsgrener. Denne typen satsning krever en ikke ubetydelig forsknings- og utviklingsinnsats, og man må være svært nøye i vurderingen av hvilke prosjekter man velger å satse på. Initiering av et stort og langsiktig forskningsprosjekt som legger til rette for å utforske muligheter og sette ut i livet ulike løsninger innenfor bioøkonomien i bred forstand Prosjektet kan bestå av en portefølje med delprosjekter som tar for seg noen av de mest spennende mulighetene for Røyken/Hurum og Buskerud Et prosjekt som støtter oppbyggingen av kunnskap om og i reiselivet i Røyken og Hurum og Buskerud for øvrig Prosjektet bør gjennomføres sammen med USN og være organisert gjennom delprosjekter der innholdet utvikles i nær dialog mellom aktører fra næringen og forskningen

Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap