Ny epoke, ny kunnskap for norsk tjenesteytende sektor Grunnlaget for en innovativ tjenestesektor Ivar Pettersen, ECON Analyse AS
y epoke, ny kunnskap 2 Historisk, stor dynamikk Innovasjonen drevet utenfra, få indre drivkrefter Tentative forutsetninger for økt selvstendig innovasjonsevne
jenestesektoren, preget av stor vekst og dynamikk runnet spesielle drivkrefter med tidsbegrenset yldighet 3 Tjenestesektoren har vært blant de mest dynamiske i Norge: Høy produktivitetsvekst, høy total vekst, økende internasjonal handel Sektoren med sentral rolle for skiftene i vertikale relasjoner Teknologien har gitt servicesektoren et stort, dels uunngåelig effektiviseringspress: Reguleringsmyndigheten hang med, i stor grad takket være proaktiv reregulering fra EUs side og stort sett motvillig implementering
4 kift i vertikale relasjoner: Varehandelen utnyttet raften i konsumentrelasjonen Vertikale skift: integrere ledd og konkurrere på pris i sisteleddet Kjedeenheten Postordre tok av på 1970- og 80-tallet; gikk direkte til kunden, kuttet minst ett handelsledd Varehandelen oppdaget konsumentmobiliteten, utnyttet den og frigjorde seg fra leverandørmakten Engroshandel, mellomleddet, havnet på detaljistens hånd og ble tilført Kjøpermakten Konseptutviklingen Profileringen Nye former for horisontal organisering gjennom mega-konsepter Department stores Bevisst organiserte kjøpesentra Leverandørindustrien responderte med lean thinking, Efficient Consumer Response og Supply Chain Management Vareoverfloden: Fra varetilgang til vare på rett sted til rett tid; transaksjonsøkonomien Fra forventningsstyrt til erfaringsstyrt distribusjon i handelen fra produksjon for lager til ordrestyrt produksjon.
nternett er avansert postordre og kjøpesentra 5 Detaljistutsalget flyttes fra gaten til katalogen eller skjermen Grossist og detaljist integreres Geografisk avstand mellom forhandlere elimineres Teknologisk ekstraverdi; nye søkemetoder mer tilpasset kommunikasjon
rivkreftene 6 Konsumentatferd Teknologi Globalisering En støttende, dels motvillig, politikk
onsumentatferd 7 Mobilitet; detaljistens egenskaper, ikke bare leverandørens, blir avgjørende Transaksjonskostnader; kundene foretrekker butikkagglomerasjoner, styrker detaljistenes rolle Individualisering; en sterk drivkraft for endringer i personlig tjenesteyting, offentlig sektor, reiseliv, opplevelsesindustri
eknologien har gitt et dramatisk press or innovasjon i servicesektoren 8 Service er mellomledd-virksomhet, opplevelse, kommunikasjon og vedlikehold Mellomledd virksomhet utsatt for de fleste endringsprosesser Teknologisk; Informasjonsteknologien Markedsmessig; nye maktforhold som følge av globaliseringen Opplevelsene; mindre teknologidreven, endring i konsumpreferanser Kommunikasjonssektoren; konvergens i mediesektoren; tilbudspakkerne Vedlikehold; individuell tilpasning og oppfølging
9 lobalisering setter tjenestesektoren i entrum Reduksjon i politiske handelshindringer og økonomisk avstand Varesektoren endres fundamentalt, tjenestesektoren langt mindre Fri bevegelse av teknologi og investeringskapital Varer er synlig handel og skal transporteres Tjenester usynlig og kan ikke transporteres Skaper overflod av varetilbud, og økt vekt på konsumentrelasjon Tjenestesektoren sitter på konsumentrelasjonen: Kommunikasjonsindustrien Varedistribusjonen
lobaliseringen setter også offentlig ektor under sterkt press 10 Knivsegg-politikken; redusert spillerom som følge av internasjonal ressursmobilitet Økt omstillingstakt kan ha bidratt til økt behov for offentlige tjenester Samtidig er offentlig sektor eksponert for generelle endringsfaktorer Individualisering Teknologisk endring som krever rask omstilling
er tyngde i endene av leveringskjedene 11 Unik kompetanse Teknologi Raske skift og unike fortrinn Råvarer Langt flere alternativer, homogenisering Logistikk Sterkt økte volumer og krav Fabrikasjon Konseptutvikling / pakking Styrket kamp om de knappe ressursen Unike konsumentrelasjoner Distribusjon Kommunikasjon
12 tøttende, dels motvillig, politikk Politikk for markedsintegrasjon Først og fremst politisk, ikke økonomisk motivert, gjennom GATT, WTO, EEC Globaliseringens konsekvenser: Nasjonale finansmarkeder, fra gjennomregulert, skjermet velferdstjeneste til en åpen, internasjonalisert sektor. Et indre marked for tjenester, krevde nye reguleringer Europa-prosjektet: Ett indre marked EU s innflytelse i stor grad relatert til Indre marked og Maastricht prosessen; Delte reguleringen av nettverkstjenester i nett og innhold områder med konkurranse om markedet og områder med konkurranse i markedet. 1992 Teledirektivet, Luftfartsdirektivene og bestillingssystemene (CRS-i luftfarten), jernbanedirektivet (ca 1997), havnedirektivet (2000+). Skille mellom eierskap og reguleringsmyndighet; Post/tele, jernbane etc, økt bruk av konkurransemyndighet (eks i kraftsektoren) Stor avstand fra Brussel til de enkelte land De fleste enkeltland beholder betydelig offentlig eierskap (media, energi, telekom, bane etc) Norge var pådriver i kraft, men beholdt det statlige eierskapet og dobbeltrollene delt i tre funksjoner; tjeneste, nettverk, tilsyn
13 jeneste-innovasjonen primært drevet tenfra Teknologien, en selvstendig, forskningsbasert drivkraft i samspill med omgivelsene De politiske rammebetingelsene; en selvstendig politisk drivkraft Tjenestesektorens:mest evne til tokning og tilpasning. Offentlig tjenesteyting i stor grad skjermet for presset Ingen klare interne utviklingstemaer Det mest FoU-intensive har kanskje vært logistikk og regulering
ygge innovasjonskapasitet for en ny epoke 14 Grunnleggende forutsetninger for innovasjon Mulige steg for forskningsrådet
15 runnleggende forutsetninger for innovasjon i jenestesektoren Regime Kompetanse Samspill
egimet 16 Så langt, regimet har vært selve drivkraften Tre store utfrodringer blir sentrale Konkurranse- og forbrukerpolitikken Håndtering av statlig eierskap og styring Reell markedsintegrasjon; tjenesteintegrasjon er politisk integrasjon Regulering av tjenesteyting blir et sentralt kompetanse-tema
ompetanse 17 Så langt, med få unntak (finans, transport/logistikk). uten selvstendige faglige temaer I fremtiden; sannsynlig at tjenestesektoren vil legge langt mer av grunnlaget for innovasjon igjennom hele verdikjeden Temaene vil derfor i økt grad bli definert av tjenestesektoren, som for eksempel: Organisering av innovativ tjenesteyting Interaksjon med forbrukere Nettverksøkonomi
18 amspill; innovasjonssystemet for tjenestennovasjon Utvikle offentlig sektor som et knutepunkt i innovasjonssystemet; eks. helse, utdanning, trygghet Teknologi Interaksjon med forbrukere Styring og organisering Faglig perspektiv på konsumentrelasjonen Integrere reguleringsproblematikken i den alminnelige sektorforskningen Utvikle et fungerende, internasjonalt nettverk
este steg 19 Sikre forståelsen av utgangspunktet; historien og ståstedet Identifisere de tjenestespesifikke FoU områdene Evaluere potensialet Spredning / konsentrasjon av FoU ressurser Støtten i norsk offentlig sektor Risikoen i målrettet FoU satsing