Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( )

Transkript

1 F Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( ) Avdelingsdirektør Roar Smedsrød Fosenmøtet, Ørland kultursenter, 9 November 2017

2 Norge et kort overblikk Noen karakteristika Liten befolkning Store landområder kompleks topografi kaldt klima En lang og røff kyst Utfordrende kystfarvann ( The extreme littorals ) Enorme tilstøtende hav-områder, strategisk viktige og med økende global økonomisk betydning

3 Nasjonal sikkerhet behovet for en kompetent industri ( Nasjonale sikkerhetsbehov har gjort det nødvendig med utvikling av forsvarsmateriell spesielt egnet for vår topografi, klima og geografiske plassering Nært samarbeid mellom Forsvaret, FoU-miljøene og norsk forsvarsindustri har vært avgjørende

4 Norsk forsvarsindustri Noen nøkkeltall for 2015 Samlet forsvarsrelatert omsetning Forsvarsrelatert omsetning til Forsvaret Forsvarsrelatert omsetning til andre norske kunder 12,2 mrd. kr 3,4 mrd. kr 1,0 mrd. Kr Forsvarsrelatert eksport 4,5 mrd. kr Antall bedrifter ca. 120 Antall forsvarsrelaterte årsverk ca Samlet forsvarsrelatert ordrereserve Forsvarsrelatert FoU 16,7 mrd. kr 1,0 mrd. kr Ref. J O Pedersen: Forsvarsindustrien i Norge statistikk FFI-Rapport 16/0204

5 Utgangspunktet St.meld. nr. 38 ( ) Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser Meld. St. 9 ( ) Nasjonal forsvarsindustriell strategi «Regjeringen vil: Bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.» Regjeringsplattform, Regjeringen Solberg, Kap. 8 Sikkerhet og forsvar

6 Nasjonal sikkerhet behovet for en kompetent industri En levedyktig og svært kompetent nasjonal forsvarsindustri er nødvendig for å ivare våre nasjonale sikkerhetsinteresser Viderefører det nære samarbeid mellom Forsvaret og industrien der dette er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser Kjerneelementene i strategien Samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien Teknologiske kompetanseområder Forskning og utvikling Prinsipper for forsvarssektorens anskaffelser Internasjonalt samarbeid Eksport og bruk av virkemidler for å sikre markedsadgang Forsvarsindustriens egne tiltak

7 Samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien Et strategisk partnerskap forankret i nasjonale sikkerhetsbehov, herunder krav til beredskap og forsyningssikkerhet Samarbeidet skal bidra til forutsigbarhet og langsiktighet Tidlig dialog på strategisk nivå Flere møteplasser mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien og dens interesseorganisasjon (Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)) Samarbeid om definering av konkrete tiltak og møteplasser Strategien må forankres i alle ledd i sektoren og hos industrien Et vellykket samarbeid krever innsats fra alle parter Ikke alltid innlysende hva som, på lengre sikt, er både i Forsvarets og industriens interesse Langsiktighet krever tøffe prioriteringer og konsistent satsing over tid Strenge etiske krav

8 Teknologiske kompetanseområder Prioriterte teknologiske kompetanseområder danner fundamentet for samarbeidet mellom industrien og Forsvaret Kommando-, kontroll- og informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer (inkludert radarsystemer) Systemintegrasjon Autonome systemer Missilteknologi Undervannsteknologi Ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner og militært sprengstoff Materialteknologi spesielt utviklet og/eller bearbeidet for militære formål Levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luftsystemer

9 Forskning og utvikling (FoU) Forsvaret må kunne nyttiggjøre seg ny teknologi for å løse sine oppgaver Forskning og utvikling på høyt internasjonalt nivå er en nødvendig forutsetning for å opprettholde en fortsatt konkurransedyktig, nyskapende og kosteffektiv norsk forsvarsindustri FoU-samarbeid og kompetansebygging vil i noen tilfeller være nødvendig ut fra nasjonale sikkerhetshensyn FoU-innsats prioriteres til utvikling av spesifikke teknologier og produkter Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forsvarsindustrien er et nasjonalt komparativt fortrinn som vil bli utnyttet videre

10 Forsvarssektorens anskaffelser Grunnleggende prinsipp Anskaffe det beste materiellet som er tilgjengelig til beste pris Anskaffe ferdigutviklet materiell når det er kostnadseffektivt Når dette ikke er mulig, vurdere spesielle tilpasninger eller nyutvikling Men, samtidig Ivareta legitime norske sikkerhetsinteresser i forbindelse med Forsvarets anskaffelser Bidra til å opprettholde en konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri ut i fra hensynet til nasjonale sikkerhetsbehov På områder som er strategisk avgjørende for nasjonal sikkerhet, vil Regjeringen kunne eller måtte fravike grunnleggende prinsipper om konkurranse, ikke-diskriminering, likebehandling og åpenhet

11 Eksport og markedsadgang Utvikling av nisjeprodukter i verdensklasse er krevende Hjemmemarkedet ikke nok til å opprettholde en levedyktig industri Små volum Mange tiår mellom leveransesykluser Internasjonal markedsadgang helt avgjørende Proteksjonisme en stor utfordring «Not a level playing field»

12 Forsvarsmarkedets spesielle vilkår Forsvarsmarkedet er ikke og har aldri vært et fritt marked Nasjonal sikkerhet Teknologi- og industriutvikling Noen særtrekk Myndighetssidens dominerende rolle (eneste kunde og ofte eier) Helt spesielle kundekrav Høy økonomisk risiko ved utvikling av forsvarsmateriell En drivkraft for teknologiutvikling (mer viktig før i tiden) Unntatt fra (de fleste) markedsreguleringsordninger

13 Forsvarsmarkedet Et lukket og politisk styrt marked De fleste nasjoner har tiltak som favoriserer og stimulerer egen forsvarsindustri Begrensninger i markedsadgang for utenlandsk industri (typisk for nettoeksportørnasjoner) Gjenkjøpsordninger (typisk for nettoimportørnasjoner) Verdens handelsorganisasjons (WTO) avtaleverk forbyr generelt gjenkjøpsordninger, men har unntak for anskaffelser relatert til nasjonal sikkerhet EU-traktaten (Artikkel 346 TFEU) fastslår at produksjon og anskaffelse av forsvarsmateriell som er vesentlig for et medlemslands sikkerhet kan unntas fra EUs indre marked

14 Eksport og markedsadgang Utvikling av nisjeprodukter i verdensklasse er krevende Hjemmemarkedet ikke nok til å opprettholde en levedyktig industri Små volum Mange tiår mellom leveransesykluser Internasjonal markedsadgang helt avgjørende Proteksjonisme en stor utfordring Videreføring av nåværende eksportkontrollpolitikk og -praksis vil sikre forutsigbare, klare og stabile rammebetingelser Opprettholde dagens regime for markedsstøtte og eksport-fremmende tiltak Vurdere etablering av ordning for myndighetssalg av forsvars-materiell Bruk av industrisamarbeid («gjenkjøp») som et sentralt virkemiddel for å åpne opp det internasjonale forsvarsmarkedet for norsk industri

15 Industrisamarbeid Et nødvendig verktøy for å sikre at nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas Et viktig virkemiddel i vår forsvarsindustrielle strategi Bidrar til oppbygging av langsiktige forretningsforhold Bidrar til åpning av fremmede markeder for norske bedrifter Myndighetsdialog også viktig

16 Oppsummering Regjeringens forsvarsindustrielle strategi bidrar til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, ut fra nasjonale sikkerhetshensyn Strategien har tverrpolitisk og bred oppslutning i Stortinget Strategien representerer et robust rammeverk for fremtidig samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien Strategien gir F et klart mandat til å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom blant annet Videreutvikling av det nære samarbeidet med nasjonal industri Ivareta legitime sikkerhetsinteresser ifm. innkjøp fra utenlandske leverandører Sikre tilgang til utenlandske lukkede markeder, bl.a. gjennom fortsatt krav om industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet Operasjonaliseringen skjer i samarbeid mellom partene

17 F