Nasjonale retningslinjer for byog tettstedsutvikling - Tilpasset småbyers erfaring? Elisabeth Angell NORCE Kommuneplankonferansen 12.februar 2019 - Halden 27. FEBRUAR 2019
NORCE - Norwegian Research Centre AS TROMSØ BARDU Agderforskning, CMR, IRIS, Teknova og Uni Research har nylig fusjonert og blitt til forskningsselskapet NORCE Norwegian Research Centre AS. Fra 2019 også Norut. NORCE har 700 ansatte, 1500 prosjekter, en årlig omsetning på nærmere 900 million kroner og rundt 500 vitenskapelige publikasjoner i året. NORCE leverer forskning og innovasjon innen energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. Våre løsninger svarer på sentrale samfunnsutfordringer og bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt. BODØ NORCE Samfunn har ca 100 ansatte. Fagekspertisen og satsingsområdene fra tidligere er med inn i det nye selskapet. ALTA BERGEN HAUGESUND STAVANGER KRISTIANSAND OSLO GRIMSTAD
Millioner innbyggere Bakgrunn for studien Norge mer og mer urbanisert Energiutfordringer og klimaendringer må løses i byene (jf. Meld. St. nr. 18 (2016 2017) Berekraftige byar og sterke distrikt) Kunnskap og virkemidler tar i utgangspunkt i storbyens situasjon. Hvordan blir nasjonale forventninger til by- og tettstedsutvikling oversatt i småbyer? 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Folketall i by og land Byer og tettsteder Spredtbygd strøk 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2012 2014 2016 Årstall
Nasjonale forventninger (NF) Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, pbl 6-1. Siste fra 2015. Forventningene skal ligge til grunn for planleggingen - uansett størrelse og beliggenhet. Rom for lokale tolkninger. Søkelys på forventningene som omhandler «attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder»
Nasjonale forventinger til «attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder» Fortetting og kompakt byutvikling Fra privatbil til sykkel, gange og kollektivtransport Attraktiv for næringslivet Sunne og gode å bo i Samordnet og helhetlig planlegging, bygge på partnerskap og medvirkning Idealet er å kunne løse interessekonflikter gjennom å forstå at klimavennlig og attraktiv by er to sider av samme sak
«Nasjonale forventninger» bygger på tre fremtidsbilder: 1. at bilens storhetstid er over 2. at stadig flere ønsker en urban livsstil 3. at planleggerne er aktivt deltakende i utviklingsarbeid gjennom samordning, helhetstenkning og partnerskap. Hvordan stemmer dette med småbyenes egne fremtidsbilder? Fins det spesifikke småbydilemma?
Småby-caser Folketall 11477 9745 Innledende undersøkelse av seks byer, grundigere av tre (*): Fagernes Holmestrand Ulsteinvik * Egersund * Levanger * Hammerfest 1911 5505 7169 7938 Fagernes Ulsteinvik Holmestrand Hammerfest Levanger Egersund 2002 2009 2016 Innbyggere pr km 2 i 2016 landsgjennomsnitt = rød strek 2825 De er små men ikke så tette 1504 1545 1813 1903 885 Fagernes Ulsteinvik Holmestrand Egersund Levanger Hammerfest
Om undersøkelsen Finalister eller vunnet prisen Attraktiv stad/attraktiv by relativt flinke til å følge reglene arbeidet aktivt for å fylle byen med liv Datagrunnlag: Intervju med planleggere, rådmenn, ordførere Dokumenter og planer Besøk i Levanger og Egersund
Er det slik at planleggere forholder seg til bærekraftpyramiden, og politikere forholder seg til attraktivitetspyramiden? 1 Attraktivitetspyramiden (Telemarksforsking) 2 Bærekrafttriangelen
Fortetting gir muligheter for småbyene Attraktive boliger i sentrum - urban livsstil Varierte typer boliger trenges Tette, lave småbyer oppfattes som trivelige og attraktive Attraktivt å investere i nye bygg muligheter for fortjeneste og høye leieinntekter Fortetting kan skape aktivitet i sentrum Økonomisk lønnsomt for kommunen - konkurransefortrinn Mindre behov for privatbil => mindre kø, lavere lokal forurensning, bedre for klimaet Tidsbesparende hverdagsliv er attraktiv for mange ikke minst unge voksne som de gjerne vil ha flere av
Utfordringer for småbyen Kjøpesenter utenfor byen Uttynning av butikker, tilbud og arbeidsplasser i sentrum Mangel på egnede boliger for unge Gjennomgangstrafikk eller lokaltrafikk? Parkeringsplasser på bakkenivå «på trappen» Magneten - et bilbasert kjøpesenter utenfor Levanger. Hvilke småbyfordeler skal bevares?
Løsninger Fortette ved funksjonsdeling Fortette gjennom «omstillingsstøtte» i verneverdig by? Lokalisering av offentlige tjenester? Andre tilbud enn butikker? Kultur og aktiviteter Savner fortettingskompetanse Savner arkitekturfaglig kompetanse
Skaper kompakte byer sosiale ulikheter? Nasjonale forventinger: bygge tett, oppover, nedover og innover Sentrumsboliger for å tiltrekke seg unge med urban livsstil Sentrumsleiligheter har kun godt voksne råd til Er utearealene tilpasset en blandet befolkning? Fortetting; lønnsomt utbyggere, men gjør det dyrt å bo og drive næring i sentrum
Småbyene har gjort mye riktig! F.eks. Gode uterom og bedre folkehelse Nye tiltak legger folk merke til! aktivitetsparker, fiskebrygge mv. oppgradering av uteområder med skulpturer og kunst gangveier og «promenader» Mer aktiv befolkning og bedre folkehelse Åpne opp til sjø, elv eller vann, bedre tilgjengelig for allmennheten Stadionparken i Levanger sentrum (foto: Levanger kommune).
Stor satsing på sykkel og gange Tilskudd fra staten bidrar til å tilrettelegge for sykkel og gange. Gratis og sikker sykkelparkering med tak på stasjoner og større knutepunkt Uklart om det reduserer bruk av privatbil? Sykkelparkering ved Egersund stasjon
Satsing på kollektivtransport Nok folk for et godt kollektivtilbud? Gode eksempler: Enklere rutetilbud Billige bussbilletter 10 kroner Oppgradering av busstopp med informasjon om rutetider Sykkelstativ på bussen Gratis å ta sykkel med Wi-Fi og mobilladepunkt
Dugnadsånd og samarbeidsklima Medarrangører eller legger til rette for festivaler, martna er og evenementer Mye dugnadsarbeid der frivillige organisasjoner, nærings- og handelsforeninger, bedrifter og enkeltpersoner bidrar Kommuner som greier å få aktivert eksterne krefter lykkes best Julebyen Egersund, lagd på dugnad (foto: fotografenas.no).
Trafikk Gjennomgangstrafikk skjemmer sentrum o utviklingsprosjekt på is i påvente av trasevalg for riksveier Er det interntrafikk eller gjennomgangstrafikk? o 80 prosent av personbiltrafikken i Bø sentrum var interntrafikk (Bygdepakke Bø og Sauherad) Småbydilemma: Nå opp i prioriteringene til NTP og lavt trafikkgrunnlag for bompenger. o Storbyer får en 50/50 deling med staten, en tilsvarende «småbypakke» fra staten finnes ikke Tungtrafikk gjennom Levanger sentrum
Bilen rår Kultur for å parkere «på trappa» Bilbruk, selv med korte avstander og godt tilrettelagt for gange, sykkel og buss Er bilen en del av småbyidentiteten? Kan vi bruke småbyen som laboratorium for å studere 10-minuttersbyen?
10-minuttersbyen fra realitet til utopi? Fysisk realitet, «alle» funksjoner nås på 10-minutters gange Sentrum mister funksjoner o Butikkdød og tomme lokaler o Helårsdrift vanskelig for opplevelsesnæringer o Arbeidsplasser flyttes/legges ned også statlige Hvis funksjonene blir for uttynnet, spiller det ingen rolle hvor kompakt byen er Større bevissthet om å beholde/øke antall funksjoner i sentrum? Trenges en småbypolitikk som tar hensyn til småbyens dilemmaer?
Takk for meg! elan@norceresearch.no Kilde: