Vedlegg 1, matrise over sentrale institusjoner som driver FoU innenfor temaet mat og helse, ordnet etter sektor Instituttsektoren Sentrale FoU-temaer Råvarer (produkt) Forbruker Råvarer prosessering Forskningsinst. Spesifikasjoner Omfang/andre opplysninger Bioforsk Innholdsstoffer, ville bær stort/middels? Fargesterke frukter, bær og grønnsaker inneholder ofte Bioforsk har 440 mange antioksidanterr på grunn av høyt innhold av av ansatte (2010). flavonoid og karotenoid, krekling, blåbær, tyttebær og Forskerårsverk 300 + tranebær er blant de beste. Hvor mange innenfor Arter grønnsaker, korn og poteter disse Bioforsk er særlig opptatt av sorter av mindre dyrkede temaområdene? grønnsaker, gjerne i relasjon til dyrkningsteknikk og innholdsstoff. Kulturer det arbeides spesielt med er kepaløk, grønn asparges og jordskokk. Tradisjonelle sortsprøvingen av andre arter foregår stort sett i forsøksringene. Dyrkingsteknikker Det arbeides spesielt med fosfor- og nitrogengjødsling: gjødseltype, mengder og fordeling. Det ses i sammenheng med eventuell justering av fosfornormene. I større grad blir det satt fokus på mer eksakt tilførsel av gjødsel og vann satt opp mot kvalitet, men også i forhold til faren for tap av næringsstoff/avrenning fra jordbruksarealene. Vanningsstrategier Bioforsk arbeider med vanningsstrategier og ser på tilføringsmetode, vannmengder, tidspunkt og intervall i forhold til jordtype og vekster. Vi arbeider også med spesifikke anbefalinger til ulike grønnsaksslag i forhold til plantetall, høstetidspunkt og lagring. Økologisk mat og landbruk Bioforsk økologisk er samfunnsfaglig forskning om holdninger og motivasjon til økologisk produksjon og mat som satsingsområde. Møreforskning Råvarer/produkt Levende reker, fra hav til mottak Noe/lite 48 ansatte (2009) FoU-planer /satsingsområde Økologisk produksjon og mat som satsingsområde Bioforsk økologisk satser på samfunnsfaglig forskning om holdninger og motivasjon til økologisk produksjon og mat som satsingsområde. Smak og helse Forskning på smak og innhold av helsebringende stoff i grønnsaker vil være et høyt prioritert forskningsområde for Bioforsk fremover. Næringskvalitet: tilførsel av gjødsel og vann Det vil bli satt økt fokus på eksakt tilførsel av gjødsel og vann i forhold til kvalitet og faren for tap av næringsstoffer/avrenning fra jordbruksarealene. Kilde www.bioforsk.no www.morefo rsk.no 1
produkt marked Epidemiologi Råvarer kropp og ernæring epidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Isgalt, fra teine til bord Strandsnegl, ressurs, høsting og marked Kamskjell (kommersielt nettverk) Crustacea Prosessering Optimal fangstbehandling av hvitfisk og biprodukter CAS frysing på kråkebollerogn Røde buker på klippfisk Marked Marked for kongekrabberogn Kosthold- og livsstilsrelaterte sykdommer Hvordan utvikler ulike sider av befolkningens helsetilstand seg, hvilke faktorer påvirker tilstanden. Osteoporose Betydning av kosthold og fysisk aktivitet Diabetes Kosthold Spiseforstyrrelser Effekter av innholdsstoffer og enkeltkomponenter Sjømat og helse Dokumentasjon på de helsefremmende effektene ved å spise sjømat blir et viktig bidrag til å nå målet om økt sjømatinntak. Foreløpig er hovedsakelig en positiv effekt av marine omega- 3 på hjerte- og karsykdommer tilstrekkelig dokumentert, fordi mange studier bruker for eksempel tran eller fiskeolje og ikke fisk per se. Sjømat inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffene: proteiner, vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer. Aktiviteten i programmet sjømat og helse er knyttet til helseeffektene av summen av næringsstoffer i sjømat. Epidemiologi, sammenhenger mellom kosthold og 25 49 forskerårsverk Marin er et av tre temaområder. Foredling og marked og bioprospektering Stort 900 (2009) 100 299 FoU-årsverk Hvor mange på temaet livsstil og helse? Det er et av fem hovedtemaer: Livsstil og helse Stort 150 ansatte (2010) 50 99 årsverk En av fire programmer, cirka 20 forskere totalt I Strategi 2008 2010 Et friskere folk, er livsstil og helse, ett av fem innsatsområder. Egen adferd påvirker helsen og er en viktig innsatsfaktor for forebygging. Et overordnet samfunnsmål er lavere forbruk av tobakk og rusmidler i befolkningen, sunnere kosthold, mer fysisk aktivitet. NFI vil arbeide for bedre data om utbredelse av ulike risikofaktorer og mer kunnskap om hva som får oss til å velge livsstil, og hva som skal til for å endre vår adferd. Sakset fra enkeltprosjek ter 2007 2010 www.fhi.no www.nifes.no 2
sykdommer Beinskjørhet (osteoporose) Personer med begynnende beinskjørhet anbefales å ta kalsium- og vitamin D tilskudd. Sjømat er en god kilde til vitamin D, vitamin K og kalsium. NIFES undersøker hvordan vitamin D og K i fisk sammen med marine omega-3 fettsyrer kan redusere nedbrytningen av beinet, og dermed redusere beinskjørheten hos voksne kvinner. Sjømat og diabetes type 2 Magefett som lagres rundt og til dels inne i indre organer, deltar i utviklingen av insulinresistens og påvirker blodsukkerreguleringen. Torskeproteiner har vist seg å ha redusert insulinresistensen hos både rotter og mennesker. NIFES har vist at rotter som spiste hydrolyserte lakseproteiner utviklet mindre insulinresistens. NIFES forsker for å forklare hvorfor torskeproteiner har en slik effekt på insulinresistens. Fedme De positive effektene fiskeolje har på helse er kjent, men dokumentasjonen knyttet til effektene på fedme er relativt liten. NIFES undersøker hvordan proteiner, sukker og andre typer av karbohydrater i kombinasjon med fiskeolje virker på fedmeutvikling, hensikten er å finne ut av hvordan inntak av sjømat kan forebygge fedme. Gravidet og inntak av sjømat Flerumettede omega-3 fettsyrer og omega-6 fettsyrer er viktige i den strukturelle oppbyggingen av hjernen og sentralnervesystemet. Spesielt spiller omega-3 fettsyren DHA en stor rolle. Under graviditet tapper barnet mors lager for næringsstoffer også for DHA; det er viktig at gravide kvinner har bra med omega-3. Fordi kroppen selv har en relativt liten evne til å lage DHA, er det viktig at gravide regelmessig spiser fisk og annen sjømat som inneholder DHA. Forskning har vist at kvinner som har en god omega-3 status er mindre utsatt for fødselsdepresjon og for tidlig fødsel. Sjømat, hjerte- og karsykdommer Hvilke positive helseeffekter man kan oppnå ved å spise fisk 3
Råvarer, prosessering produkt, kropp og ernæring, forbruker marked Nofima, konsernet og annen sjømat i sin helhet. I sjømaten finner man i tillegg tilde marine omega-3 fettsyre en rekke andre viktige næringsstoffer som er avgjørende for en god ernæringsstatus. Derfor er det viktig å gjennomføre studier med fisken som sådan, og ikke bare med kapsler eller tilskudd Sjømat og mental helse I land med høyt sjømatinntak er det lav forekomst av depresjon; små, kontrollerte forsøk har vist at marine omega- 3 tilskudd kan hjelpe både mot dysleksi, ADHD, schizofreni, depresjon og antisosial atferd. Større forsøk er påkrevd for å underbygge resultatene. Det er behov for å gjøre studier med fisk i spiseforsøk, ikke bare med enkeltkomponenter fra fisken tilført deltakerne i kapsler. Program for sjømat og helse forsker på hvordan marine omega-3 fettsyrer i fisk og annen sjømat påvirker biologiske prosesser i hjernen. Multippel sklerose Årsaken til MS er ukjent, men vi vet at både arvematerialet og miljøet virker inn. Inntil for ti år siden mente de fleste forskere at MS var en autoimmun (immunforsvaret til en organisme oppfatter komponenter i egen organisme som en fremmed betennelsessykdom). Flere epidemiologiske studier har funnet en sammenheng mellom MS og inntak av mettet fett i kostholdet. Inntak av marine omega-3 fettsyrer har vist seg å senke nivået av betennelsesfremmende komponenter (proinflammatoriske cytokiner) i blod hos MS pasienter. Et pilotprosjekt ved Haukeland universitetssykehus viste at færre nydiagnostiserte MS pasienter fikk tilbakefall, og flere viste bedring av invaliditet (EDSS) når de spiste marine omega-3 fettsyrer. Stort 470 ansatte (2010) Forskerårsverk 300+ www.nofima. no 4
Råvarer, prosessering produkt forbruker Nofima Marin FoU-arbeid og formidling for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneområder er avl og genetikk, fôr og ernæring, fiskehelse, effektiv og bærekraftig produksjon, prosess- og produktutvikling av sjømat samt marin bioprospektering. Prosessering av marine råstoffer Håndtering etter fangst, kjøling, lagring God blodtapping av torsk og annen hvitfisk er viktig for råstoffkvaliteten. Faktorer som påvirker blodtappingen er: tid fra fangst til bløgging, utblødningstid og om blodtappingen foregår i vann eller i luft. Lav temperatur i utblødningsvannet ser ikke ut til å ha negativ effekt på blodtappingen. Effektiv kjøling av fisken i RSW (en type nedkjølingsanlegg) eller isslurry kan begynne straks etter bløgging. Rask nedkjøling at fangsten er kommet om bord og vedlikehold av stabil lav temperatur under lagring er en forutsetning for å sikre råstoffets god kvalitet og lang holdbarhet. Redskap-/fangstskader Fra fisken kommer i kontakt med fangstredskapen kan råstoffkvaliteten bli påvirket i negativ retning. Stressing og utmatting av fisken under fangst med aktive redskaper som trål, not og snurrevad, eller mens den står fast i passive redskaper som garn, line og juksa fører til lav ph i den levende fisken og hurtig inngang i rigor mortis etter avliving. Mer alvorlig for råstoffkvaliteten er fysiske skader som den levende fisken blir påført under fangst, ombordtaking og frigjøring fra redskap. Fangstfasen omfatter også bløgging og sløying. Skader og kvalitetsfeil som torsk og annen hvitfisk blir påført under fangst og håndtering om bord, forringer i høy grad verdien av råstoffet til de vanligste anvendelsene: ferskpakking, filetering, salting og tørking. Av fangstredskaper som Nofima Marin har undersøkt kom garn dårlig ut med hensyn til frekvens av alvorlige skader på råstoffet, men her er det betydelig potensial for kvalitetsheving, avhengig av hvordan fangsten blir utført. Pumping av fisk Bruk av pumper til fangsthåndtering er normalt for pelagisk fisk som sild og makrell. I de siste årene har det blitt vanlig også å levere hvitfisk som torsk og hyse ved pumping.noen fartøy bruker også vakuumpumper for å tømme snurrevadsekken. Flere av de moderne fartøyene kan dessuten ikke levere fangsten i containere, kasser eller håv fordi shelter-dekket ikke har lasteluker. Stor hvitfisk som Stort 185 ansatte (2010) Jf. hjemmeside seks områder av dem fire relevante: marin bioteknologi, Marin bioprospektering, (leting etter biomolekyler fra marine kilder, en søken etter nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser) Fangst og slakting Sjømat www.nofima. no 5
torsk, hyse og sei kan bli påført skader under pumping som forringer råstoffkvaliteten til vanlige anvendelser som ferskpakking (blanktorsk), filetering og salting. Kvalitetsproblemer ved pumping av torsk og annen hvitfisk kan være rødlige fileter og blodflekker langs ørebein og i buk. Dette kan også skyldes dårlig praksis om bord med hensyn til bløgging og fangstbehandling. Skadeomfanget og type skader er avhengig av fiskens størrelse, åteinnhold, rigortilstand, ferskhet og bearbeidingsgrad (rund, sløyd med eller uten hode). Også pumpeprinsipp, løftehøyde og transportavstand er viktige faktorer for skadeomfanget. Sjømat Den helsefremmende effekten av å spise sjømat har hovedsakelig vært tilskrevet innholdet av omega-3-fettsyrer. Sjømat inneholder også andre stoffer som har vist seg å ha positiv virkning. Fet fisk er en god kilde til vitamin D, og sjømat har et høyt innhold av de essensielle mineralene selen og jod. Sjømat inneholder også bioaktive stoffer, altså næringsstoffer som ikke er essensielle, men som kan ha gunstig effekt på helsen. Nofima har flere forskningsprosjekter på sjømat og helse, og de har særlig fokus på helseeffekter fra andre stoffer enn omega-3. Reduseres prosessering helseeffekten? I Norge og de fleste andre land blir sjømat prosessert før det blir konsumert. Under prosesseringen mister produktene en rekke næringsstoffer, deriblant stoffer som det er påvist har en helsefremmende virkning. Nofima undersøker om prosessering av sjømat påvirker noe av helseeffekten. Forbruker Det er utfordrende å få til økt konsum av sjømat spesielt blant barn og ungdom. Nofima har satt søkelys på dette problemet og forsker på hvorfor sjømat er lite populært blant barn og ungdom. Epidemiologi mat, helse og livsstilsrelaterte sykdommer Sjømat og diabetes 300 millioner mennesker vil ha type 2 diabetes i 2025. Studier 6
har vist at fiskeprotein kan beskytte mot utviklingen av diabetes. Ved å sammenligne ulike proteinkilder, vil Nofima studere hvilke kilder som har positiv effekt på diabetes. Torskeprotein har vist seg å være særlig gunstig. Hjerte og karsykdommer i Norge og Russland Nofima har et samarbeid med Tromsø og Universitetet i Arkangelsk i Russland. I en befolkningsstudie sammenliknes utbredelsen av hjerte- og karsykdommer i Nordvest-Russland med Norge. Målet er å finne forklaringer på hvorfor hjerteog karsykdommer er mer utbredt i Russland enn i Norge. Blodtrykksdemper Sjømat inneholder proteiner og andre næringsstoffer som har vist seg å ha en gunstig effekt på enzymer som regulerer blodtrykket. Under fordøyelsen brytes fiskeproteinene ned til peptider, og noen av peptidene hemmer dannelsen av angiotensin II (ACE-hemmere). Forskere ved Nofima har funnet flere potente ACE-hemmere fra det marine miljø. Råvarer, produkt konsument marked Nofima Mat Leverer forskning og rådgivning innen matforedling. Arbeider for bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring. Råvarer, datamodellering modellering av faktorer som påvirker mat forbruker, mat og kontekst forbrukerstudier mat og situasjon mat og informasjon innovasjon og produktutvikling fokus på nyskaping og innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i matsektoren produksjon baking fiskeprodukter ferdigretter kjøttvarer prosessering av frukt, bær og grønnsaker varmebehandling og konservering Nofima har kompetanse på hermetikk emballering Stort 225 ansatte i følge hjemmesiden 11 forskningsområder; 10 relevante områder datamodellering forbruker, mat og kontekst innovasjon og produktutvikling produksjon varmebehandling og konservering emballering mat og helse råvarekvalitet trygg og holdbar mat www.nofim a.no 7
Forbruker marked NOFIMA marked Et samfunnsvitenskap elig forretningsområde som tilbyr økonomiske analyser, perspektiv- og fremsynsanalyser, forbrukerforskning, markedsanalyse og strategisk rådgivning. Videre arbeides det med informasjonslogisti kk og sporbarhet. Hensikten er å forbedre industriens muligheter til å emballering for best mulig matkvalitet mat og helse i kroppen for sinnet i råvarene i måltidene råvarekvalitet fett og oljer karbohydrater korn sjømat frukt, bær og grønnsaker proteiner og proteomikk trygg og holdbar mat emballering kjemiske endringer konservering Forbrukerens valg av matvarer Nofima tar utgangspunkt i at forbrukerens mat valg er påvirket av produktets egenskaper og forhold i omgivelsene, men i stadig større grad også av livsstil og verdigrunnlag. Holdninger til nye teknologier og produksjonsmetoder er blant annet styrt av personlige verdier. Om forbrukerne faktisk gjør det de har intensjoner om, er da blant annet avhengig av holdningsstyrken deres. Forskning har bidratt til en forståelse av at valg av mat gjøres rutinemessige og er utviklet til en vane. Usunne matvaner kan være svært vanskelige å endre. Et viktig spørsmål er hvilken rolle vaner spiller i forbrukervalg og preferanser, og hvordan vaner kan endres. Forskning skal gi mer kunnskap om forholdet mellom verdier og holdninger til eksisterende og nye eller utradisjonelle teknologier. Dette er spesielt viktig med tanke på produsentenes kommunikasjonsstrategier mot forbrukerne, og for forståelsen av bakgrunnen for de valgene som forbrukerne gjør. Noe/lite 29 ansatte i følge hjemmesiden; 9 forskningsområder: bedriftsstrategi forbruker/kjøpsadfer d industriell kjøpsadferd markedsbasert høsting miljø og etikk produktutvikling sporbarhet økonomi to spesielt viktige? forbruker/kjøpsadfer d produktutvikling www.nofim a.no 8
Produkt, marked utvikle nye produkter, og å forbedre deres kommunikasjonsstr ategier rettet mot forbrukerne. Samtidig skal Nofimas forskning bidra til å utvikle kunnskap som myndighetene kan bruke i mat- og helsepolitiske spørsmål. Norsk institutt for landbruksøkonomi sk forskning Fra midten av 1990-årene ble Matvareindustri og -marked et satsingsområde. I strategisk plan fra 1998 ble det bestemt å utføre bedriftsrettede analyser. Ved inngangen til 2000 ble området aktuelt i og med at den offentlige oppmerksomheten i samfunnet ble rettet mer mot leddene etter primærproduksjone n, Lite 73 (2010) Avdeling for forskning og avdeling for utredning, FoUårsverk 25-49. Funnet få prosjekter Lite i strategiplan 2007 2009 som faller inn under dette teamområdet www.nilf.no Strategisk plan 2007-2009 9
Råvarer, produkt Konsument markedsforholdene og forbrukernes interesser. I 1999 fikk NILF innvilget et strategisk instituttprogram av NFR, Nye rammebetingelser for næringsmiddelindu strien. Programmet gikk 2000 2004, og skulle koble kunnskap om politisk bestemte rammebetingelser til næringsmiddelindu striens tilpasningssituasjon Norsk landbruksrådgivnin g Norsk senter for bygdeforskning Kunnskap om produksjon og forbruk er viktig for å få til en forsvarlig og effektiv matproduksjon i Norge. Bygdeforsk tar opp problemstillinger langs hele Praktiske spørsmål innen jord og plantekultur, Råvarer noe innen korn og potet? Matproduksjon og forbruk produksjon og foredling av nye Temaområder: genmodifisert mat i samfunnet (fra forbrukersiden) forbrukere, mat og risiko spesialmat - lokal mat, økologisk mat innovasjon og organisering mat og reiseliv Lite 240 ansatte, 2010 forskerårsverk 30-49 Lite 30 (2010) Forskerårsverk 10-24 Et av fire forskningsområder er matproduksjon og forbruk. Hvor mange forsker på dette temaet? For 2008 2010 har Bygdeforskning pekt ut følgende satsingsområder: Forske på utfordringar for fiskerinæring og kystsamfunn Prosessar rundt verdiskaping, bruk og vern i kulturlandskap, kulturmiljø og naturområder Drive grunnforsking rundt sosiale og kulturelle prosessar i det nye bygdesamfunnet, til dømes knytt til mobilitet, arbeidsinnvandring og ny bosetting www.lr.no www.bygdefo rskning.no 10
verdikjeden og ser på hvilken rolle offentlige virkemidler og regelverk, private initiativ og nettverk har. Viktige temaer er økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endring og innovasjon. Utforske kulturens betydning for næring og levekår Kunnskap om utvikling av grøne tenester Bringe fram kunnskap om korleis opplevingsnæringar kan utviklast Forbruker, marked SIFO, Statens institutt for forbruksforskning Forbruk er et felt hvor mennesker uttrykker holdninger, tilhørighet, verdier og smak. Disse symbolladete sidene ved konsum kan kalles forbrukskultur. Derfor har forbruksforskning betydning ut over det økonomiske, og er viktig å studere forbruk som et mangesidig handlingsfelt. Metodene er både kvantitative og kvalitative, et viktig Forbrukskultur Eldremat Frukt Helsemåltider Nordisk ung helse Tilgang på offentlig, økologisk mat blant unge i storhusholdning Mat og kropp i dagliglivet Ung mat Forbrukerpolitikk og økonomi Forbrukernes ressursdisposisjoner i et husholdsperspektiv. Empiriske studier for å forstå hvordan den enkelte forbruker orienterer seg og gjør sine valg. Forbrukets samfunnsmessige og individuelle betydning. På den ene siden er varer og tjenester ses som kommunikasjonssymboler med en mening knyttet til seg. På den andre siden har forbruksvarer også et bruksaspekt og er redskaper som kan endre hverdagens tidsbruk og forholdene mellom folk. Ved å studere forbrukerne på ulike arenaer: bank-, kosmetikk-, mat- og klesmarkedet og i uformelle distribusjonssystemer, samt i tillegg ved å studere hvordan utsatte forbrukergrupper som gjeldsofre og økonomisk svakere stilte barnefamilier får endene til å møtes eller ikke møtes, får vi Stort/middels 55 ansatte (2009), 25-49 forskerårsverk To områder av fem er særlig aktuelle: Temaområdet forbrukskultur, 7 forskere Temaområdet forbrukerpolitikk og økonomi, 12 forskere Teoretisk er SIFO orientert mot forbrukspraksiser og innen alle temaområdene er det et fokus på at forbruk i sine mange avskygninger må forstås som sosial praksis. Det kan derfor ikke utelukkende forstås www.sifo.no 11
Råvarer prosessering produkt marked samlende perspektiv er metodologisk triangulering og en åpent, kritisk holdning til måten data brukes på; alle former for data er representasjoner og må brukes deretter. Sintef fiskeri og havbruk Instituttet har kompetanse i å utnytte fornybare marine ressurser. Det arbeider med å finne løsninger på utfordringer langs hele den marine verdikjeden fra biologisk grunnlag for marin produksjon, via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon. stadig større innsikt i hvilke mekanismer som styrer forbrukernes prioriteringer og valg. Temaområde: bioingredienser Omega-3 fettsyrer er viktig for utviklingen og for helsen vår. Disse viktige fettsyrene får kroppen gjennom kosten, ved å spise fet fisk, eller ved at fettsyrene er tilsatt annen mat. Vi bidrar til god produksjon av fiskeoljer, til å unngå harskning og til at vi i framtiden skal bruke mindre salt i foredling av fisk. Lipidteknologi Produksjon av stabile fiskeoljer med høyt innhold av flerumettede Omega-3 fettsyrer. Prosesser for optimal ekstraksjon. Rensemetoder for å fjerne uønskede komponenter. Forbedre og utvikle raffineringsprosesser for marine lipider. Produksjon av funksjonelle og stabile emulsjoner med flerumettede Omega-3 fettsyrer for bruk i næringsmidler. Fettsyreoksidasjon Hva akselererer fettsyreoksidasjon? Studier av effekten av såkalte pro oksidanter. Studere valg og effekt av antioksidanter. Forutse oksidasjonshastighet og stabilitet av næringsmidler som inneholder flerumettede Omega- 3 fettsyrer. Lavsalt-produkter Valg av ingredienser (salt-erstattere) for å redusere bruken av salt i næringsmidler. Nye produksjonsmetoder, ny teknologi for å produsere med lavere saltinnhold. Utvikling av mikrobiologisk holdbare produkter med lavt saltinnhold. som resultat av rasjonelle valg basert på snever nytteverdi. Middels 112 ansatte 50-99 FoU-årsverk 5 avdelinger her avdeling for foredlingsteknologi, 27 personer For denne studien spesielt interessant: avdeling for foredlingsteknologi som leverer industrielle løsninger for den marine verdikjeden i spenningsfeltet mellom råstoff, prosess og produkt. Sammen med industrien kan SINTEF Fiskeri og havbruk utvikle morgendagens næringsmiddelteknologi på området omega-3. www.sintef.n o 12
Kilde: for alle enhetene: www.nifustep.no, instituttkatalogen. UoH-sektoren Produktutvikling og prosessdesign Kjemiteknikk og modellering av næringsmiddelprosesser Nye produkter med positiv helseeffekt funksjonelle produkter med mega-3; lavsaltprodukter mat- og forbrukertrygghet, inkludert sporing av fiskens opprinnelse for å sikre kvalitet konsepter for å sikre holdbarhet og produkter Sentrale FoUtemaer Råvarer epidemiologi, ernæring og kropp Forskningsinstitusj on Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen, Institutt for indremedisin Spesifikasjoner Omfang FoU-planer /satsingsområder Kilde Råvarer Artsvalg og dyrkningsforhold, fôringsregimer fisk Matrelaterte livsstilssykdommer ernæringsforskning store folkesykdommer: kreft, hjertekar, infeksjon og kols Stort Mat- og helseforskningen preges av Nordisk senter for fremtragende forskning for mat, ernæring og helse ( MitoHealth ) UiB, Helse Vest/ Helse Bergen og samarbeidende institusjoner og næringsliv vil stimulere forsking og samarbeid innen ernæring. I tillegg er det flere satsingsområder som videreføres: Store folkesykdommer, translasjonsforskning, U-land www.uib.no /indremedisi n Strategisk plan 2006 2009 Epidemiologi kropp og ernæring Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisins ke fag Matrelaterte livsstilssykdommer livsstilsepidemiologi kroniske sykdommer, medisinsk statistikk, helseundersøkelser Forskning med relevans og viktighet for befolkningen nasjonalt og internasjonalt skal prioriteres. Satsingsområder: Forskning basert på helseregistre; kvalitativ forskning i helsetjenesten; folkehelsespørsmål og klinisk pasientnær forskning. Strategisk plan 2006 2010 Ernæring er satsingsområde, sammen med bl.a. havbruk, klima og 13
Epidemiologi kropp og ernæring kosthold og måltider Råvarer Epidemiologi kropp og næring Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, - avd. for allmenn- og samfunnsmedi sin - avd. for sykepleievitens kap og helsefag - avd. for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn Institutt for medisinske basalfag, - avd. for ernæringsviten skap Råvarer artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer forebyggende og helsefremmende tiltak på ulike nivåer i samfunnet det vi tar i oss: om mat, midler, helse diabetes type 2, metabolsk syndrom, livsstil og etnisitet Råvarer artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Lipider Mineraler Proteiner Vitaminer Matrelaterte livsstilssykdommer Internasjonal ernæring Stort Mye av forskningen skjer ved avdelingene for allmenn- og samfunnsmedisin. Europas største ernæringsavdeling til knyttet et medisinsk fakultet utviklingsstudier. Strategien 2005-2009 nevner ikke mat og helse, men har målsettingen om: Utnytte fullt ut at Medisin og Helse er et av Stortingets satsningsområder for forskning. Strategien 2005 2009 nevner ikke mat og helse, men har målsetning om å Utnytte fullt ut at Medisin og Helse er et av Stortingets satsningsområder for forskning. De aktive forskningsområdene indikerer stor aktivitet relevant for mat og helse www.uio.no Planer: Strategi 2005 2009 Epidemiologi, kropp og ernæring Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelig e fakultet, Institutt for samfunnsmedisin Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer - NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin - Prosjektet Tromsøundersøkelsen representerer et potensielt mat og helserelatert kunnskapsgrunnlag Noe Forskningsstrategien for det helsevitenskapelige fakultet mot år 2010 nevner forskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi som et satsingsområde. Temaet helse og fisk i vid forstand kan være utgangspunkt for å samle mange www.uit.no/ samfmed 14
Råvare kropp og ernæring produkt prosessering Råvarer Produkt prosessering Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) UMB, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Råvarer (artsvalg og dyrkningsforhold) Kjøtt, fisk, grønnsaker Meieriteknologi Ingredienser, ostemodning, lukt, smak og tekstur melkekvalitet og funksjonalitet, syrnet melk, næringsstoffer, proteiner Matrelaterte livsstilssykdommer Molekylær cellebiologi Biofilm - Vegetable technology - Phytochemicals as antioxidants and phenolic compounds - Acrylamide - Food and health - Low-fat and low-carbohydrate foods Stort institutter ved fakultetet. Strategien har ellers ikke konkret mat og helsefokus, bare indirekte gjennom det bredere begrepet samfunnsmedisin og fokus på store folkesykdommer. Helse UMB er UMBs strategiske satsing på helse, 2005 2010 og består av tre tverrfaglige forskergrupper: mat og helse, natur, helse og livskvalitet og helse og utvikling. Visjon: UMB skal være et nasjonalt senter for mat, natur og livskvalitet, vann og utviklingsproblematikk knyttet til helse. Mål: Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt. www.umb. no 15
Produkt prosessering Produkt, kosthold/ og måltider, ernæring og kropp, prosessering UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap - Probiotic bacteria. Fermentation and metabolism in milk - Development of probiotic products Development studies - Food and drinking water safety in Malawi - NUFU project. - Indigenous fermented foods and beverages in South Africa Design, planlegging og utvikling av nye teknologier og løsninger for framtidig matvareproduksjon og næringsutvikling Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Frukt, bær, grønnsaker, korn, oljevekster og poteter, særlig fokus på planter Matrelaterte livsstilssykdommer - mangfold i plantematerialet, vekstforholdenes virkninger på produktkvalitet, lagringsforhold og holdbarhet, teknologiske egenskaper og helseriktige innholdsstoffer i matplantene. Kommentar: Instituttet nevner ikke mat og helseproblematikk, men er inkludert fordi prioriteringen av teknologitematikk og IPR er tydelig Prioriterte områder: Bygningsdesign og næringsutvikling Produktutvikling, nyskapning og teknologioverføring - Utvikling og design av nye småskalateknologiske løsninger - Nettverksetablering, samarbeidsformer og organisering av småskalaindustriell innovasjonsvirksomhet. - Systemer for overføring av rettigheter og innovasjoner til næringsliv (lisenser, patenter eller salg av prototypeløsninger), samt forskningsbasert faglig og teknisk bistand til næringsliv og produksjonsbedrifter. Ambisjoner om forskning på høyt internasjonalt nivå: - analyse av kvalitet og innholdsstoffer ved IPM og i Matalliansen - viktig rolle i UMB s helsesatsing innen fagområdet Mat og helse - Bidra til nasjonal næringsutvikling og innovasjon - Ha minst ett stort forskningsprosjekt innen hvert av 16
Epidemiologi, ernæring og kropp kosthold og måltider Prosessering Ernæring og kropp, Høgskolen i Akershus Høgskolen i Akershus, avdeling for helse, ernæring og ledelse Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet Norges teknisknaturvitenskapelig Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Fagområdet Mat, ernæring og samfunn omfatter mange temaer, inkludert mat, ernæring, helse, rettigheter og levekår, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv. Matrelaterte livsstilssykdommer Epidemiologi og store folkesykdommer Middels Har nytt Senter for kontrollerte koststudier Medl. av SYSDIET Nordic Centre of Excellence Middels områdene cerealier, frukt og bær, grønnsaker og potet til enhver tid - Øke faggruppas størrelse gjennom å ansette postdoc og stipendiater på eksterne forskningsprosjekt - Øke publiseringsraten i internasjonale tidskrift med referee-ordning i samsvar med IPM sstrategiske plan - Ha sterke nasjonale og internasjonale forskernettverk - Ha gode nettverk til nasjonal næringsmiddelindustri og tilhørende verdikjede - Være godt synlige i NFR s prosjektportefølje i Matprogrammet Har et forskningsprogram: "Mat, ernæring og samfunn", 2005 2020 To faglige tyngdepunkter: Ernæring og samfunnsutvikling Kosthold og helse NTNUs overordnede strategier setter høye kvalitetsmål på forskning og utdanning, formidling, nyskaping, og organisasjon og ressurser, men nevner bare store forskningsområder på dette nivået. Teknologi er et av disse områdene. Epidemiologi er ett av fire hovedområder for forskning. Har som HIAKs Forskningspr ogram Mat, ernæring og samfunn 2008-2020. Tverrfaglig 17
epidemiologi Ernæring og kropp Epidemiologi Produkt prosessering e universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for bioteknologi Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet, Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk Norges veterinærhøgskole En av fire instituttgrupper fokuserer på epidemiologi og helsetjenesteforskning. Er dermed en kunnskapsbase relevant for mat og helseproblematikk, selv om mat og helse ikke nevnes. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Kapselgruppen: funksjonell kur for diabetes Trondheim Metabolomics Center: Metabolisme Gruppen for mikrobiologi og molekylær genetikk: Med. faglig tilnærming til mat og helse Gruppen for næringsmiddelkjemi: marine råstoffer, kvalitet, kjemi/biokjemi og hvordan kvalitet og egenskaper endrer seg gjennom prosesser Næringsmiddelteknikk Produktutvikling og produksjon Bærekraftig industriell produksjon og forbruk Andre fakulteter og institutter med teknologifokus er relevant for teknologi og prosessering i matvareproduksjon. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Usikkert Det aller meste av forskning og aktivitet er rettet mot dyrehelse men noe har betydning for folkehelse. målsetting å være et nasjonalt kompetansesenter innen epidemiologisk forskning og befolkningsstudier Forskningen ved NVH skal ha fokus på de viktige infeksjonssjukdommene, inkludert egenskaper og smitteveier for infeksiøse agens, sjukdomsmekanismer og vert-patogen interaksjoner. Følgende tema skal prioriteres: - Infeksjoner av stor økonomisk betydning i matproduksjonen - Zoonoser av folkehelsemessig betydning - Prionsjukdommer Forskningen ved NVH skal bidra med Forskningsstrategi for 2006-2009 NVH 18
I kroppen Kosthold og måltider, Ernæring og kropp, forbruker Ernæring og kropp Norges veterinærhøgskole, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Universitetet i Agder Universitetet i Agder, Institutt for folkehelse,fakultet for helse og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskapelig e fag Norges idrettshøgskole Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus som overføres gjennom matvarer, fôr og vann er blant de viktige årsakene til sykdommer hos mennesker og dyr Relevant for menneskehelse, vanskelig å vurdere hvor omfattende dette er. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Lite generell info om forskning, prosjektinfo finnes: - Folsyre og gen ekspresjon - Løk og gen ekspresjon - FVMMIII (Fruits and Vegetables Make the Marks III) How to improve adolescents eating habits? - Spiseadferd blant 10-12-åringer Forskere fra dette instituttet er knyttet til folatprosjektet nevnt i cellen over. Informasjon på prosjektnivå kun: Noen få doktorgradsprosjekter: Ernæring og helse HEIA mat og aktivitet for god helse Noe kunnskap om fremmedstoffer i miljøet, og deres betydning for dyrehelse og folkehelse. Ingen konkret fokus på mat og helse. Sitat fra strategiplanens forskningdel: Satse på forskning som bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget innen folkehelse, i etableringen av gode helsevaner for å forebygge utviklingen av de store folkehelsesykdommene rettet mot forhold på individ, gruppe- og samfunnsnivå. Strategiplan 2008 2011 for fakultetet Lite Finner ikke strategidokumenter. www.nih.no Ernæring og Høgskolen i Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Lite Mat og helse ikke nevnt i strategi- og www.hib.no 19
kropp, kosthold og måltider, forbruker Ernæring og kropp, kosthold og måltider Ernæring og kropp, kosthold og måltider Bergen, Avdeling for lærerutdanning - naturfagseksjonen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord- Trøndelag Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Kun undervisning, ikke forskning, Har en årsenhet i Mat og helse, praktisk og teoretisk, ernæring, kosthold, mat i et helse-, forbruks- og kulturperspektiv, Lite Årsenhet i mat og helse, kosthold og ernæring Har hatt et FoUprosjekt på fysisk aktivitet og kosthold i grunnskolen Lite Har en halvårsenhet på mat og helse, ernæring og helse, finner ingen forskning plandokument. Strategisk plan 2009-2012 ikke tilgjengelig på nett. Mat og helse ikke i strategi- og plandok. www.hihm.n o www.hint.n o 20