Utslipp av klimagasser fra NPK produksjonen, Yara Porsgrunn.

1 / 15 Ntat Til Knut Rutlin Karina Aas Kpi til Per Knudsen, Arne Oksvik, Heidi Skjellaug, arkiv: Q:\arkiv_nytt\FgjKS\3=HMS\34 Miljøvern\342 Utslipp\342-03 Utslipp til luft\klimagasser Utslipp av klimagasser fra NPK prduksjnen, Yara Prsgrunn. 1 INNLEDNING Dette ntat innehlder underlag fra Yara Prsgrunn vedrørende utslipp av klimagassene lystgass (N 2 O) g kullsyre (CO 2 ). I ntatet estimeres utslippsøkning frutsatt gjennmføring av «Bamb» prsjektet sm betyr at P prduksjnen i Nitrfsfat anleggene frutsettes å øke til ttalt 103,5 kiltnn P *) pr.år. Økningen i P prduksjn frutsettes i sin helhet å skje i Fullgjødselfabrikk 3 («FGJ3 Nitrfsfat»). I prsjektet er det frutsatt at deler av kalsiumnitrat råstff til Kalksalpeter prduksjnen baseres på ppløsning av kalkstein i salpetersyre, g at all kalsiumnitrat sm separeres fra mderlut i fsfatprsesseringen blir msatt til Kalksalpeter prdukter. *) Prsessering av råfsfat der prduksjnen uttrykkes sm elementært fsfr (Phsphrus = P) 2 UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA FGJ.FABRIKKENE, ÅRENE 2011-2013 Tallmaterialet fr lystgass («N 2 O») er basert på N-lab. målinger av gassvlum pr. tidsenhet g ekstraksjn av gassprøver fr analyse på gasskrmatgraf. Tallene er uttrykt sm CO 2 ekvivalenter (f = 298 tnn CO 2 ekvivalenter pr. tnn N 2 O). Tallmaterialet fr CO 2 gass utslipp er basert på beregninger ut ifra årsfrbruk av ulike typer råfsfat, frbruk av urea til fsfatppløsningsprsess samt leverandørenes spesifikasjn på typisk innhld av CO 2 i råfsfat. Kmpnent 2011 (KT ** ) /år) 2012 (KT/år) 2013 (KT/år) CO 2 gass 10 11 6 CO 2 ekvivalenter 174 172 129 fra N 2 O Sum 184 183 135 **) KT = Kiltnn Tabell 1 C:\Users\a117409\Dcuments\ny utslippstillatelse CO2 g N2O fra Fgj prd\klimagasser fra NPK prduksjnen Yara Prsgrunn_MD_UNTATT FORTROLIG INFO.dcx Yara Nrge AS Yara Prsgrunn Pstadresse P.O. Bx 1123 N-3905 PORSGRUNN Nrway Besøksadresse Herøya Industripark Hydrvegen 55 N-3936 PORSGRUNN Nrway Telefn +47 24 15 70 00 Telefaks +47 24 15 81 40 www.yara.n

2 / 15 Frdelingen av lystgassutslipp fr år 2013 pr. utslippspunkt g fabrikk er gså basert på N-lab data (LIMS). Til sammenlikning vises tall basert på nline analysatrer i avtrekksgassgass sm tilføres luft i FGJ2 Nitrfsfat g FGJ3 Nitrfsfat (hhv. pipe F1 g F19). Kfr. Tabell 2 nedenfr: Fabrikk, Målepunkt Basis: N-lab. (PIMS), KT/år CO 2 ekvivalenter % av ttal Basis: Online analysatrer, KT/år CO 2 ekvivalenter FGJ3 Nitrfsfat, 95 73 99 (F19) FGJ2 Nitrfsfat, 26 20 22 (F1) Sum Nitrfsfat 121 93 121 FGJ4, F72 7 5 FGJ4, F70 1 FGJ3, F32 1 2 TOTALT 130 100 Tabell 2 73% av lystgassutslippet fra Fullgjødselfabrikkene var fra FGJ3 Nitrfsfat, mens 20% av utslippet var fra FGJ2 Nitrfsfat. 93% av lystgassutslippet i FGJ fabrikkene i 2013 var fra de 2 Nitrfsfat fabrikkene (gså kalt «våt delene»). 3 RÅFOSFATENES BETYDNING FOR UTSLIPP AV KLIMAGASSER Ulike råfsfater innehlder ulike mengder med reduksjnsmidler g urganiske karbnater g gir derfr ulike CO 2 g NO 2 utslipp. 3.1 NO x DANNELSE Reduksjnsmidler reduserer nitrgen i salpetersyre til nitrøse gasser (NO x ). Reduksjnsmidlene blir i disse kjemiske reaksjnene ksydert. Karbnater i råfsfatene (eks. kalsium karbnat) reagerer kjemisk med salpetersyre g frigjør CO 2 gass. CO 2 g N 2 O ventileres fra reaktrene i Nitrfsfat anleggene g tilføres luften etter vask med vann.

3 / 15 3.2 UNDERTRYKKELSE AV NO x DANNELSE & DANNELSE AV N 2 O VED TILSATS AV UREA. Fr å redusere dannelse av NO x tilsettes urea til fsfatppløsningsprsessen. N 2 O dannes samtidig ved reaksjn mellm urea nitrat g salpetersyre. Ureanitrat er gså en reaktant i reaksjnene sm leder til reduksjn av NOx dannelse. Urea tilsats bidrar med andre rd til både dannelse av lystgass g å undertrykke dannelse av NO x. Målinger utført med FTIR analysatr i 2011 viste at NO er en neglisjerbar kmpnent i frhld til NO 2. Årsak er sannsynligvis at NO ksyderes av ksygen i avtrekksluften. 3.3 CO 2 INNHOLD I RÅFOSFAT FRA UORGANISKE KARBONATER. Når det gjelder kullsyregass fra ppløsning av karbnater i råfsfater i salpetersyre, kan vi se hvilke sm gir høyest CO 2 gass utvikling ut ifra råstffenes spesifiserte, typiske CO 2 innhld: Kjemisk reaksjn mellm karbnater i råfsfat g salpetersyre ( eks. kalsium karbnat ): CaCO 3 + 2HNO 3 => Ca(NO 3 ) 2 + H 2 O + CO 2 (g) 3.4 LYSTGASS Erfaringer viser at Kla fsfat gir mindre NO x dannelse i fsfatppløsningsprsessen g dermed mindre behv fr tilsats av urea til prsess sammenliknet med CY fsfat. Krtvarig bruk av Palfs fsfat g Silinjarvi fsfat viser at disse fsfatene gir høyere NO x utslipp enn Kla fsfat.

4 / 15 Dette medfører at det dseres mer urea ved bruk av disse 3 råfsfatene enn ved bruk av Kla fsfat fr å unngå synlig NO 2 (gul ventilasjnsluft) ut fra skrsteinene F1 & F19. Økt ureatilsats fører til betydelig høyere lystgassutslipp. Det freligger ikke tilstrekkelig erfaringsdata til å kunne sammenlikne lystgassutslipp fra Palfs g SVI fsfatene med CY. 4 ANTATT ÅRLIG FOSFATMIX I «BAMBOO PROSJEKTET» & FORVENTET «WORST CASE FOSFAT» I «Bamb» prsjektet er fsfatblanding på årsbasis frutsatt å være 62% Kla fsfat av ttalvlumet, g 38% CY. Usikkerheten i fremtidig fsfatblanding på årsbasis er imidlertid betydelig, g det må således tas utgangspunkt i en frventet «Wrst case» når det gjelder estimering av mulige klimagassutslipp. «Wrst case» er videre i ntatet frutsatt å være 100% CY fsfat. Bruk av Kla fsfat gir betydelig mindre lystgassutslipp enn CY fsfat, sm vist i Fig.1. fr Nitrfsfat anlegget i FGJ2: Fig.1 (Online analysatr data fr periden Sept. 2013- Febr. 2014 fr FGJ2 Nitrfsfat er studert g dataene har blitt behandlet statistisk fr å få frem fakta fr hvilken påvirkning ulike råfsfat blandinger (Kla/CY)

5 / 15 har på utslipp av N 2O. Dette ble gjrt ved å se på effekten av endret råfsfat blanding tilført prsess ved en gitt gjennmsnittlig knsentrasjn av NO 2 i avtrekksgass til luft = 60 ppm.) Man ser av Fig.1 at det er en tilnærmet ekspnentiell sammenheng mellm andel CY i råfsfat blandingen g utslipp av lystgass pr tnn fsfat når NO 2 knsentrasjnen ble styrt til 60 ppm. I FGJ3 Nitrfsfat har det det vært ikke mulig å finne en lignende sammenheng. Dette bunner i manglende data ved ulike laster ved lik NO 2 knsentrasjn. FGJ3 har prdusert med høyere andel Kla enn FGJ2. I tillegg ser vi at utslipp av lystgassknsentrasjnen varierer mye uten at tallmaterialet vi har tilgjengelig gir en frklaring på årsaken til dette. Man ser at utslipp av NO 2 fra Fgj3 øker med økende andel CY, hvilket betyr at lystgassutslippet gså øker med økende andel CY gså i FGJ3. Det er gså høye NO 2 knsentrasjn ved bruk av Silinjarvi fsfat når man ser på periden i februar 2014 hvr dette er kjørt sammen med henhldsvis CY g Kla fsfat. 5 CO 2 FRA UREA SOM FORBRUKES TIL NOx REDUKSJON I tillegg dannes CO 2 fra urea sm tilsettes fsfatppløsningsprsessen, idet 1 ml CO 2 gass dannes pr. ml urea sm medgår i NOx dekmpneringsreaksjner. Det betyr videre at CO 2 gass utviklingen fra urea er 0,73 tnn/tnn urea. 6 CO 2 FRA OPPLØSNING AV KALKSTEIN I SALPETERSYRE Kalkstein sm råstff til Kalksalpeterprduksjnen er i «Bamb» prsjektets massebalanser frutsatt å bli 42 kiltnn kalkstein pr.år ved bruk av fsfatmix 38% CY/62% Kla. Dette vil fr 97% CaCO 3 i kalkstein gir: 0,97 * 44/100,08* 42 KT/år = 18 KT CO 2 gass pr. år. Gassvlumet er frutsatt tilført luft, dvs. null absrbsjn i fabrikkens venturi-scrubber (vask med vann). Kalsteinppløsningsanlegget er lkalisert i Bygg 50 g har felles avtrekksystem med FGJ2 Nitrfsfat. Ved bruk av høyere andel CY fsfat, vil behvet fr kalksteinppløsning reduseres pga. at Ca/P frhldet i CY fsfat er høyere enn i Kla fsfat. Ved bruk av 100% CY vil det ikke være behv fr kalksteinppløsning.

6 / 15 7 STYRINGSFILOSOFI FOR Å MINIMALISERE LYSTGASSUTSLIPP Yara Prsgrunn installerte i des. 2012/jan. 2013 nline lystgassanalysatrer i skrsteinene F1 g F19. Samtidig ble det installert nline NO 2 analysatrer. I sept. / kt. ble det implementert en reguleringsstruktur fr å redusere dseringen av urea til fsfatppløsningsanleggene i FGJ2 g FGJ3 (Nitrfsfat). Dette går ut på å styre NO 2 knsentrasjnen i avtrekksluften sm føres ut skrsteinene ved å la målt NO 2 knsentrasjnen g settpunkt fr NO 2 knsentrasjn være basis fr autmatisk styring av ureadseringen til prsessanleggene. Filsfien er å styre NO 2 knsentrasjnen slik at man unngår skjemmende, gulfarget (fra NO 2 ) avtrekksluft. NO 2 utslippet har økt, men utslippet er gdt innenfr gjeldende knsesjnsgrenser. Ved å sammenlikne utslippene fr hele fjråret 2013 med kt.-des. 2013 (bilag 1) g gjøre nen beregninger fremkmmer følgende fakta: N 2 O utslippet i kt. - des. var gjennmsnittlig 13,9 kg/time mindre enn fr hele 2013. NO 2 utslippet økte gjennmsnittlig: 2,5 kg/time. Frhldet mellm reduksjn i N 2 O utslipp g økning i NO 2 utslipp var lik 5,6. NO 2 utslippet var frtsatt meget lavt sammenliknet med knsesjnsgrensen i kt. des. Gjennmsnittlig 13,3 kg/time NO 2 utslipp fra Nitrfsfat. Knsesjnsgrensen fr FGJKS er sm årsmiddel maksimalt 27,9 kg/time NO 2. Maksimal døgnverdi er 49 kg/time NO 2. Gjennmsnittlig N 2 O utslipp pr. tnn råfsfat var 0,73 kg fr hele 2013 g 0,50 kg fr kt.- des. Gjennmsnittlig ureafrbruk pr. tnn råfsfat var 2,60 fr året g 2,15 kg fr kt. des. Fsfatfrbruket pr. tidsenhet var ca. 4% høyere i kt.-des. sammenliknet med året sm helhet. Gjennmsnittlig fsfatblanding i kt.-des. var tilnærmet identisk sm fr året sm helhet (1% mindre Kla andel i kt.-des.) Det er ptensialer fr ytterligere reduksjn i det spesifikke lystgassutslippet (fr en gitt råfsfatmix) dersm det aksepteres å styre mt høyere NO 2 utslipp ( innenfr gjeldende knsesjnsgrensen) når prduksjnen er basert på fsfatblandinger sm gir høye lystgassutslipp.. Gulfarget avtrekksgass fra F1 g F19 vil ftere være synlig dersm settpunkt fr NO 2 knsentrasjnen økes.

7 / 15 8 ESTIMERÌNG AV FREMTIDIGE KLIMAGASSUTSLIPP «BAMBOO». ULIKE SCENARIO. UTEN BAMBOO. 378 KT/år Kla + 198 KT/år CY. Null kalkstein MED BAMBOO. 400 KT/år Kla + 247 KT/år CY + 42 KT/år kalkstein. UTEN BAMBOO. 565 KT/år CY. Null kalkstein MED BAMBOO. 698 KT/år CY. Null kalkstein Tabell 4 viser resultatene av estimert utslipp: Tabell 4 Samlet økning i utslipp av klimagasser er estimert til : 30 69 KT/år CO 2 ekvivalenter I beregningene er det benyttet følgende spesifikke utslipp: 0,50 kg N 2 O/tnn fsfat fr 62% Kla/38% CY (se kap.8) g 1,65 kg N 2 O/tnn fr 100% CY (se fig.1) Wrst case tall fr hhv. CO 2 gass g sm CO 2 ekvivalenter fra lystgass er hhv. 26 KT/år g 346 KT/år. Wrst case ttalt 366 KT/år.

8 / 15 9 USIKKERHETER Det er betydelige usikkerheter i de estimerte lystgassutslipp fra Nitrfsfat fabrikkene i tabell 4, spesielt fr «Wrst case» scenari med 100% CY. Kvalitative årsaker til dette er: Lystgassutslippene vil påvirkes av akseptnivå fr NO 2 utslipp. Dersm det aksepteres høyere NO 2 utslipp (innenfr gjeldende knsesjnsgrenser), vil lystgassutslippet reduseres. Andre fsfater enn Kla g CY vil være aktuelle i fremtiden, eksempelvis Silinjarvi g Palfs fsfat. Det freligger ikke fakta fr spesifikke utslipp av lystgass fr 100% CY i FGJ3. FGJ3 s spesifikke lystgassutslipp er i antatt likt sm fr FGJ2. Det er videre uklart hvilket NO 2 utslipp sm er påkrevet settpunkt fr at FGJ3 skal ppnå samme spesifikke lystgassutslipp sm FGJ2. I FGJ3 påvirkes utslipp av N 2 O av resirkulasjnsstrømmer sm ikke FGJ2 utslippene påvirkes av. Råfsfatene s innhld av reduksjnsmidler kan endres med tiden. 10 MOMENTER VED FASTSETTELSE KONSESJONSGRENSER FOR KLIMAGASSUTSLIPP FRA FULLGJØDSELFABRIKKENE Der må legges til grunn at det ikke er lkale klimaeffekter kun glbale. Det er således lgisk at knsesjnsgrenser må bli samlede utslipp pr. år. Råfsfat- blandingene sm benyttes vil variere betydelig gjennm året fr begge Nitrfsfat anleggene g følgelig vil klimagassutslippene gså variere. Fr Yara Prsgrunn er det meget viktig at denne fleksibilitet i råfsfat- blanding sm benyttes i prduksjnen ppretthldes, da lgistikken fr råfsfater er meget krevende. Dette vil medføre betydelige variasjner i de krtsiktige klimagassutslipp. 11 MULIGHETER FOR Å REDUSERE LYSTGASSUTSLIPP 11.1 Akseptere høyere NO 2 utslipp innenfr gjeldende knsesjnsgrenser. Mulighetene fr å redusere lystgassutslippet uten investeringer er sm beskrevet primært relatert til akseptnivå fr NO 2 utslipp. Dette vil kunne gi betydelige utslippsreduksjner, spesielt ved prduksjn basert på fsfatblandinger med lav andel Kla.

9 / 15 Man kan tenke seg å variere settpunkt fr NO 2 knsentrasjn i pipene med hvilken fsfatblanding sm benyttes. Lavt settpunkt ved bruk av høy andel Kla, g høyere ved avtagende andel Kla. 11.1.1 Eksempel på resultat med varierende ureatilsats g høy andel CY i FGJ3. I periden 3.- 8.mars har FGJ3 Nitrfsfat benyttet 70% CY / 30% Kla. Figur 2 på neste side viser sammenhengene mellm spesifikt lystgassutslipp, spesifikt nitrgendiksyd utslipp g spesifikk ureadsering: Figur 2 Man ser tydelig sammenhengene. Ved å sammenlikne periden med høyest spesifikk ureadsering med periden med lavest spesifikk ureadsering, ser man at frhldstallet mellm reduksjn i spesifikt N 2 O utslipp g økning i spesifikt NO 2 utslipp er lik gjennmsnittlig: (1,06-0,41)/(0,273-0,174) = 6,7 Med gjennmsnittlig 138 ppm NO 2 (= 283 mg/nm 3 ), fr periden med lavest gjennmsnittlig lystgassutslipp (20,4 kg/time), var NO 2 utslippet gjennmsnittlig 13,6 kg/time fra F19. Med gjennmsnittlig 88 ppm NO 2 (=180 mg/nm 3 ) fr periden med høyest gjennmsnittlig lystgassutslipp (53,0 kg/time) var NO 2 utslippet gjennmsnittlig 8,7 kg/time. 11.2 Kjøling av salpetersyre til fsfatppløsningsprsess Oppstrøms nedkjøling av salpetersyre fr å redusere temperaturen i fsfatppløsningsprsessen er teknisk mulig, g vil kvalitativt redusere N 2 O g NO 2 utslippene.

10 / 15 Installasjn av salpetersyre kjøler til fsfatppløsningsprsess i FGJ3 vurderes i pågående «Bamb» prsjektstudie. Det er ikke mulig på frhånd å kvantifisere effekten av dette. 11.3 Absrbsjn av NO 2 med bruk av alkaliske kjemikalier? Man tenke seg å designe absrbsjnsanlegg fr å absrbere NO 2 gass i avtrekksluft fra fsfatppløsningsanleggene. Det vil si at ureatilsats til fsfat ppløsningsprsessen tenkes redusert/stppet. Dannelsen av NOx fra prsessen vil øke g være avhengig av type råfsfat sm brukes i prsessen. NO 2 gass må da gjenvinnes (absrberes) fr å unngå høye utslipp til luft. I så fall må det investeres betydelig i nye absrbsjnsanlegg i Nitrfsfat anleggene, da vasketårnene idag ikke er designet fr denne ppgaven. Det vil kreves bruk av alkaliske kjemikalier fr å kunne ppnå tilstrekkelig absrbsjnseffektivitet. Denne teknlgien er ikke utviklet fr Yara s Nitrfsfat prsess. Dette vurderes å være teknisk meget krevende, med betydelige ulemper g usikkerheter med hensyn til å ppnå perativ funksjnalitet (dvs. vellykket resultat): Teknisk løsning fr returføring av absrbsjnsløsningene til prduksjnsprsess vil være nødvendig dersm økt N utslipp til sjø skal unngås Prsess sikkerhetsmessige prblemstillinger relatert til returføring til prduksjnsprsess må utredes Økte energikstnader, da alt vann fra absrbsjnsløsningene må frdampes i nedstrøms prsessanlegg Bruk av kjemikalier Kjemiske utfellinger i scrubberne må unngås. Ureatilsats reduserer knsentrasjnen av salpetersyrling i væskefase i fsfatppløsningsprsessen. Brukes ikke urea, vil knsentrasjnen øke, g økt krrsjn i prsessutstyret i ppløsningsprsessen kan ikke utelukkes. Utvikling av NOx renseteknlgi fr Yara Prsgrunn s Nitrfsfatprsess vil kreve bygging av piltanlegg (FU) med betydelig innsats fr å utvikle teknlgien, g fr å kunne kvantifisere hvilke resultater sm kan ppnås i frm av reduserte utslipp. 12 BREF - 2007. Kapitel 7.5 i BREF (ref. 1) beskriver kvalitativt at BAT fr å minimalisere NOx i gass fra fsfat -ppløsningsanlegg, er en eller en kmbinasjn av:

11 / 15 12.1 Nøyaktig kntrll av prsesstemperatur. Fr høy temperatur øker NOx dannelse. I Yara Prsgrunn s Nitrfsfat-anlegg kjøles ikke salpetersyre til prsess. Teknisk sett kan dette gjennmføres i Bamb prsjektet fr FGJ3. 12.2 Krrekt dseringsfrhld fsfat/salpetersyre i ppløsningsprsessen Dette analyseres g styres så ptimalt sm praktisk mulig idag, basert på analyse av prsessvæsken hver 8.time. Stabilt frhld er viktig gså av hensyn til kapasitet g varekvalitet i nedstrøms NPK fabrikk. 12.3 Utvelgelse av type råfsfat. Bruk av råfsfat med lavt innhld av rganisk materiale g jernhldige salter (les: lavt innhld reduksjnsmidler i fsfat) Dette er mtalt tidligere i ntatet, kapitel 5. 12.4 Ved å kntrllere andre relevante prsessparametere (uspesifisert) Yara Prsgrunn bruker sm beskrevet teknlgi basert på å undertrykke NO 2 dannelse ved tilsats av urea. 12.5 Bruk av fler-trinns scrubber med ammniakk sm alkalisk kjemikalie g returføring av vaskeløsning til prsess Se prinsippskisse i fig.3, neste side. Ref.1 beskriver at AMI s Nitrfsfat anlegg i Østerrike (Agrlinz) benytter denne teknlgien:

12 / 15 Fig.3 Laveste utslippstall er fr Kla-fsfat, Høyeste tall er fr Flrida-fsfat I kapitel 7.4.9 (ref. 1) ppgis det i tabell 7.11 ett NOx utslipp lik 288 mg/nm3 ved bruk av Markkansk råfsfat (=140 ppm) ved maksimal kapasitet i anlegget. Lavere syreknsentrasjn er mindre energi effektivt g påvirker kapasitetsfrhldene i nedstrøms prsessanlegg negativt. Basert på infmasjnen i dette kapitel g i kapitel 12.3 ppsummeres følgende: Yara har ingen utviklet teknlgi fr absrbsjn av NOx fra Nitrfsfat prsessen i alkaliske kjemikalier Teknlgiutvikling vil kreve betydelig FU innsats g tid (år), da uttesting i piltanlegg vil bli påkrevet Utvikling av teknlgi vurderes å være teknisk meget krevende, med betydelige ulemper g usikkerheter med hensyn til å ppnå teknisk & perativ funksjnalitet (dvs. vellykket resultat) Det er ikke mulig å knkludere at beskrevet BAT teknlgi sm Agrlinz benytter faktisk vil gi en utslippsreduksjn til luft. Investeringsbehvet i 2 fullskala anlegg vil bli betydelig.

13 / 15 Prsgrunn 19.05.2014 Kaj Rger Slheim (sign.) 13 REFERANSER Ref.1: Eurpean Cmmissin: Integrated Pllutin Preventin and Cntrl. Reference Dcument n Best Available Techniques fr the Manufacture f Large Vlume Inrganic Chemicals - Ammnia, Acids and Fertilisers. August 2007 14 BILAG 14.1 DATA FRA ONLINE ANALYSATORER NITROFOSFAT - 2013 Bilag 1

14 / 15 Måned i år 2013 Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nv. Des. Gj.snitt 2013 NPK3 NITROFOSFAT N 2 O, QI32055A [ppm] 791 413 297 366 541 403 332 326 90 244 210 345 363 NO2, QI32056A [ppm] 77 57 65 54 64 49 54 69 61 86 94 87 68 Gassmengde, Nm3/time gj.snitt F19 61100 55760 54821 55075 54154 55432 50845 51500 49867 47067 52869 51678 53347 kg/time N2O gj.snitt 94,9 45,2 32,0 39,6 57,5 43,9 33,2 33,0 8,8 22,6 21,8 35,0 38,1 kg/time NO2 gj.snitt 9,7 6,5 7,3 6,1 7,1 5,6 5,6 7,3 6,2 8,3 10,2 9,2 7,5 kg N2O/tnn fsfat 2,05 1,10 0,64 1,23 1,27 1,10 0,69 0,70 0,31 0,51 0,45 0,74 0,88 Fsfatmengde [t/h] 46,3 41,1 49,7 32,1 45,2 40 47,8 47,1 28,5 44,1 48,5 47,4 43,2 Rati urea [kg/t fsfat] 3,43 2,86 2,3 2,92 3,11 2,62 2,23 2,11 1,39 2,26 2,05 2,38 2,47 NPK2 NITROFOSFAT N 2 O, QI22941A [ppm] 117 106 107 129 118 182 98 70 36 27 117 70 98 NO2, QI22942A [ppm] 49 37 36 31 24 28 31 38 35 25 55 61 38 Gassmengde, Nm3/time gj.snitt F1 40247 43438 44052 42465 42635 44155 42633 41921 42840 42306 40588 42286 42464 kg/time N 2 O gj.snitt 9,2 9,0 9,3 10,8 9,9 15,8 8,2 5,8 3,0 2,2 9,3 5,8 8,2 kg/time NO 2 gj.snitt 4,0 3,3 3,3 2,7 2,1 2,5 2,7 3,3 3,1 2,2 4,6 5,3 3,3 kg N2O/tnn fsfat 0,41 0,41 0,41 0,62 0,57 0,88 0,36 0,26 0,18 0,22 0,41 0,24 0,41 Fsfatmengde [t/h] 22,4 22,3 22,7 17,4 17,4 18 22,9 22,4 16,8 10,3 23,0 24,4 20,0 Rati urea [kg/t fsfat] 2,75 3,33 3,49 3,08 2,98 3,88 3,81 3,12 2,17 2,03 2,04 1,74 2,87 NITROFOSFAT TOTALT Antall dager 31 28 31 30 31 30 31 31 30 31 30 31 365 Sum N2O kg/time gj.snitt 104 54 41 50 67 60 41 39 12 25 31 41 46 kg N2O/ tnn fsfat 1,52 0,86 0,57 1,02 1,08 1,03 0,59 0,56 0,26 0,46 0,44 0,57 0,73 % andel Kla 48 % 63 % 67 % 66 % 61 % 66 % 65 % 62 % 66 % 74 % 50 % 66 % 62 % 14.2 BLOCK DIAGRAM NPK& KS PRODUKSJON YARA PORSGRUNN

15 / 15 Bilag 2 Illustrerer fra hvilken prsess seksjn det slippes ut N 2 O,CO 2 g NO 2 til luft. Merknad [YIAU1]: SLETTE KAP. 14.2 (blkkdiagram)