IFE/KR/F-2018/xxx. Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya
|
|
|
- Anne-Marie Bø
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IFE/KR/F-2018/xxx Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya
2 Rapportnummer Tilgjengelighet Revisjonsnummer Dato IFE/KR/F-2018/xxx KONFIDENSIELL Klient/ Klient-referanse Tilgjengelighet denne side Antall eksemplarer Antall sider Yara AS KONFIDENSIELL 8 + elektronisk 9 Rapporttittel Eksponering av miljøet fra utslipp til vann og luft av radioaktive stoffer fra Yara AS anlegg på Herøya Sammendrag Distribusjon Elektronisk: Yara Norge AS produserer kunstgjødsel ved anlegget i Herøya Industripark. Det vil være utslipp av naturlige radioaktive materiale til miljøet i to situasjoner; Lossing av råvarer Produksjon av NPK/KS. Yara IFE Papir: Beregningene viser at utslipp av radioaktivitet fra Yara sitt anlegg på Herøya ikke vil ha signifikant påvirkning på det marine eller terrestriske miljøet. Summert risikokoeffisient for alle scenarier det er utført beregninger for er under 1 og indikerer dermed en neglisjerbar effekt på miljøet. Utslipp av ferdigvarestøv og prillestøv gir det største enkeltbidraget med en summer risikokoeffisient på 0,74 for marint miljø. Verdien er overestimert siden en del av støvet i realiteten fordeler seg mellom avsetning på land og i sjø. Navn Signatur Utarbeidet av Tore Ramsøy Kontrollert av Godkjent av Paula Nunez Elisabeth Strålberg Elektronisk arkivkode Institutt for energiteknikk Postboks 40, NO-2027 Kjeller, Norge Telefon: /Telefax: / firmapost@ife.no
3 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MODELLBESKRIVELSE UTSLIPP VED LOSSING UTSLIPP FRA NPK/KS PRODUKSJONEN PÅVIRKNING AV DET TERRESTRISKE MILJØ PÅVIRKNING AV DET MARINE MILJØ UTSLIPP FRA NPK PROSESSAVSNITTET UTSLIPP FRA PIPER KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG: PARAMETERE BRUK I BEREGNINGER MED ERICA... 1
4 1 1 Innledning Yara Norge AS produserer kunstgjødsel ved anlegget i Herøya Industripark. Det er forventet at produksjonen vil øke etter oppgraderinger som maksimaliserer kapasitetsutnyttelsen av anlegget. Forventet produksjonsøkning er inkludert i utslippsestimatene. Det vil være utslipp av naturlige radioaktive materiale til miljøet i to situasjoner; Lossing av råvarer Produksjon av NPK/KS. Fosfater og kalisalter ankommer med båt og losses ved to kaianlegg, dypvannskai (2/3) og hovedkai (1/3). Ved lossing med grabb vil det være utslipp til luft og vann. Hoveddelen av utslippet går til fjorden etter at transportutstyret vaskes. Mengden råvare som slippes ut dokumenteres i en egen loggbok/spylebok. Utslipp fra lossing medfører eksponering av biota i sjø. Produksjon av mineralgjødsel (NPK) og kalksalpeter (KS) vil det forekomme utslipp til luft i form av støv fra prilletårn. Det vil også være utslipp i NPK ferdigvareavsnittet. Yara Norge AS har tillatelse til utslipp gitt i TU13-51, sist endret i I forbindelse med at det søkes om endring i denne tillatelsen har IFE blitt forespurt av Yara om å gjennomføre en beregning av stråledoser til biota fra utslipp av radioaktivitet til sjø og luft i de nevnte trinn i produksjonen ved hjelp av dataverktøyet ERICA [1]. 2 Modellbeskrivelse ERICA er en integrert tilnærming for å sikre at beslutningen gir et korrekt bilde av eksponering til miljøet, effekter og risiki fra ioniserende stråling. Verktøyet er beregnet for eksisterende eksponeringssituasjoner. ERICA benytter en omfattende metode for å estimere økologiske effekter fra ioniserende stråling på biota og økosystem. Den integrerte tilnærmingen bruker målte eller beregnede aktivitetskonsentrasjoner i miljøet som input til ERICA. Avhengig av resultatet vil vurdering gjøres gjennom opp til tre nivå. Nivå 1 er en konservativ vurdering som krever lite inngangsdata. Det gjøres en sammenlikning av media konsentrasjoner med grenseverdier for den mest utsatte referanseorganismen. Dersom resultatet av beregningen viser neglisjerbare radiologiske effekter anses videre beregninger ikke å være nødvendig. Nivå 2 er en mindre konservativ screening hvor media og biota konsentrasjoner kan angis eller baseres på anbefalte verdier. Estimert absorbert doserate sammenliknes med screeningdoserate. Resultat angis som: Neglisjerbar (videre evaluering ikke nødvendig) Potensiell bekymring (anbefalt å revidere eller endre evaluering) Bekymringsverdig (evaluering bør utvides til neste steg) Nivå 3 tilbyr ingen screening eller enkle svar men gir brukeren råd og verktøy for å gjennomføre en mer detaljert vurderingen.
5 Parametere brukt i beregningen finnes i vedlegg Utslipp ved lossing Det vil forekomme utslipp til luft i form av støv under losseprosessen. Støvet faller ned på kai eller i fjorden. Tørt spill på kai tilbakeføres til produksjonen før utstyr og område spyles. I tabell 1 er totalt utslipp til sjø via luft og kai summert for beregnede utslipp. Tabell 1 Totalt utslipp per år til sjø Utslipp per år [MBq] 40 K 125,0 Th-.nat 4,81 U-nat 15,58 I beregningen er beregningen for naturlig uran utført for 234 U, 235 U og 238 U. For Th-nat er 232 Th inkludert. Isotopen 40K er ikke inkludert i ERICA-databasen. Screening doserate er 10 µgy/t. Medium aktivitetskonsentrasjon er basert på IAEA SRS-19 modell for kyst. Beregnet risikokoeffisient, modellert konsentrasjon dividert på konsentrasjonsgrense for mediet, er svært lave. Summert risikokoeffisient er beregnet til 3, Tabell 2 viser aktivitetskonsentrasjon i vann, risikokoeffisient for begrensende media per nuklide og summert risikokoeffisient. Verdiene er under 10 µgy/t screening doserate. Radiologisk risiko er dermed neglisjerbar og det er ikke behov for videre evaluering i nivå 2. Tabell 2 Risikokoeffisienter og begrensende organisme for utslipp ved lossing Aktivitetskonsentrasjon i vann (Bq/l) Risikokoeffisient Begrensende organisme 232 Th 6, , Phytoplankton 234 U 3, , Polychaete orm 235 U 1, , Polychaete orm 238 U 3, , Polychaete orm Summert risikokoeffisient 3,
6 3
7 4 Utslipp fra NPK/KS produksjonen 4.1 Påvirkning av det terrestriske miljø 4 Fra NPK/KS produksjonen vil det være utslipp av ferdigvare-støv og prillestøv til luft. Materialet vil i realiteten fordele seg mellom nedslag i fjorden og på land. I det følgende er det gjort en beregning hvor alt støv slår seg ned i terrestrisk miljø. Utslipp per nuklide per år er vist i tabell 3. Tabell 3 Totalt utslipp til terrestrisk miljø fra NPK/KS produksjonen Utslipp per år [MBq] 40 K 758,0 Po 147,1 Pb 147,1 Ra 99,8 Ra 30,8 Th 31,6 230 Th 102,3 232 Th 31,6 234 U 119,7 235 U 5,5 238 U 119,7 Utslippshøyden for NPK4 tårnet, som er 115 m, er brukt i modelleringen. Avstand til reseptor er 100 m. Det antas ikke å være bygninger i nærheten som påvirker utslippet og er mer enn 50 m høye. Beregnet risikokoeffisient, modellert konsentrasjon dividert på konsentrasjonsgrense for mediet, er svært lave. Summert risikokoeffisient er beregnet til 7, Tabell 4 viser aktivitetskonsentrasjon i jord risikokoeffisient for begrensende media per nuklide og summert risikokoeffisient. Verdiene er under 10 µgy/t screening doserate. Radiologisk risiko er dermed neglisjerbar og det er ikke behov for videre evaluering i nivå 2.
8 Tabell 4 Risikokoeffisienter og begrensende organisme for utslipp til terrestrisk miljø 5 Aktivitetskonsentrasjon i jord (Bq/m 3 ) Risikokoeffisient Begrensende organisme Po 5, , Lichen/Bryophyter Pb 1, , Lichen/Bryophyter Ra 8, , Lichen/Bryophyter Ra 2, , Lichen/Bryophyter Th 2, , Lichen/Bryophyter 230 Th 9, , Lichen/Bryophyter 232 Th 2, , Lichen/Bryophyter 234 U 1, , Lichen/Bryophyter 235 U 4, , Lichen/Bryophyter 238 U 1, , Lichen/Bryophyter Summert risikokoeffisient 7, Påvirkning av det marine miljø Utslipp fra NPK prosessavsnittet Utslipp til sjø finner i hovedsak sted i NPK prosessavsnittet før tilsats av salter. Forholdet mellom radionuklider og fosfor i prosessavsnittet kan beregnes ut fra innhold i råfosfatet. Fosforutslippene fra NPK/KS produksjonen til sjø monitoreres on-line. Utslipp per nuklide per år er vist i tabell 5. Tabell 5 Utslipp til marint miljø fra prosessavsnittet
9 6 Utslipp per år [MBq] 40 K 46,2 Po 65,8 Pb 65,8 Ra 65,8 Ra 20,3 Th 20,3 230 Th 65,8 232 Th 20,3 234 U 65,8 235 U 3,0 238 U 65,8 Beregnet risikokoeffisient, modellert konsentrasjon dividert på konsentrasjonsgrense for mediet, er svært lave. Summert risikokoeffisient er beregnet til 3, Tabell 6 viser aktivitetskonsentrasjon i vann, risikokoeffisient for begrensende media per nuklide og summert risikokoeffisient. Verdiene er under 10 µgy/t screening doserate. Radiologisk risiko er dermed neglisjerbar og det er ikke behov for videre evaluering i nivå 2. Tabell 6 Risikokoeffisienter og begrensende organisme for utslipp til marint miljø Aktivitetskonsentrasjon i vann (Bq/l) Risikokoeffisient Begrensende organisme Po 8, , Polychaete orm Pb 8, , Phytoplankton Ra 8, , Phytoplankton Ra 6, , Polychaete orm Th 6, , Phytoplankton 230 Th 8, , Phytoplankton
10 7 232 Th 1, , Phytoplankton 234 U 8, , Polychaete orm 235 U 5, , Polychaete orm 238 U 8, , Polychaete orm Summert risikokoeffisient 3, Utslipp fra piper Som nevnt vil utslipp fra piper i realiteten fordele seg mellom land og sjø. Tårnets nærhet til strandlinje, om lag 100 m, gjør at nedslag i havet vil kunne utgjøre en stor del av totalutslippet. I beregningen er det konservativt anslått at alt utslipp av radioaktivt materiale tilføres sjø. Utslipp per år er dermed det samme som angitt i tabell 3. Beregnet risikokoeffisient, modellert konsentrasjon dividert på konsentrasjonsgrense for mediet, er relativt lave. Summert risikokoeffisient er beregnet til 7, Tabell 7 viser aktivitetskonsentrasjon i vann, risikokoeffisient for begrensende media per nuklide og summert risikokoeffisient. Tabell 7 Risikokoeffisienter og begrensende organisme for utslipp til marint miljø fra piper Aktivitetskonsentrasjon i vann (Bq/l) Risikokoeffisient Begrensende organisme Po 4, , Polychaete orm Pb 4, , Phytoplankton Ra 3, , Phytoplankton Ra 9, , Polychaete orm Th 1, , Phytoplankton 230 Th 3, , Phytoplankton 232 Th 1, , Phytoplankton 234 U 3, , Polychaete orm 235 U 1, , Polychaete orm
11 8 238 U 3, , Polychaete orm Summert risikokoeffisient 7, Konklusjon Beregningene viser at utslipp av radioaktivitet fra Yara sitt anlegg på Herøya ikke vil ha signifikant påvirkning på det marine eller terrestriske miljøet. Summert risikokoeffisient for alle scenarier det er utført beregninger for er under 1 og indikerer dermed en neglisjerbar effekt på miljøet. Utslipp av ferdigvarestøv og prillestøv gir det største enkeltbidraget med en summer risikokoeffisient på 0,74 for marint miljø. Verdien er overestimert siden en del av støvet i realiteten fordeler seg mellom avsetning på land og i sjø. 6 Referanser [1] FOR nr. 1394: Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. [2] Tillatelse TU13-51 etter forurensningsloven til utslipp av radioaktive stoffer fra Yara, sist endret 27. juni Statens strålevern.
12 7 Vedlegg: Parametere bruk I beregninger med ERICA Scenario Parameter Lossingmarint NPKterrestrisk NPK-marint Piper-marint Vanndybde 10 m 20 m 20 m Avstand strand 1 m 100 m 100 m Avstand reseptor 80 m 100 m 1000 m 1000 m Reseptor punkt 1 m/s 0,1 m/s 0,1 m/s SRS-19 modell kyst luft kyst kyst Utslippshøyde Vindhastighet 115 m 2 m/s Tidsfraksjon 0,25 Tørrdeponering Våtdeponering 500 m/d 500 m/d Overflatetetthet 3 kg/m 3 Varighet Bygg nær Bygghøyde 1 år ja 45 m Institutt for energiteknikk Postboks 40 NO-2027 Kjeller, Norge Telefon: (+47) Telefax: (+47)
Søknad om endring av tillatelse TU sist endret
1 / 7 Our Date 09.01.2019 To DSA Postboks 55 1332 Østerås Att.: Jelena Mrdakovic Popic Copy to Jon Sletten, Fabrikksjef Terje Nilsen, HMSK-sjef Jorid Bøe, Skipningssjef Sigbjørn Vestmoen, Produksjonssjef
IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann
IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING
Håndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019
Håndtering av alunskifer Marte Holmstrand 7. Mars 2019 Innhold Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet Relevant lovverk Alunskifer Case med ulovlig håndtering av galgebergskifer Praktisk informasjon
NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord
1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS
RAPPORT L.NR Miljøovervåking av området rundt Herøya Industripark i Frierfjorden. Overvåking for Yara Norge AS Porsgrunn
RAPPORT L.NR. 6994-2016 Miljøovervåking av området rundt Herøya Industripark i Frierfjorden. Overvåking for Yara Norge AS Porsgrunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør
Radioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten Forord For alle felt på norsk sokkel skal operatøren levere en årsrapport for utslipp av radioaktive stoffer til Statens
Radioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
Radioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-
1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende
Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen
Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF
Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Forord Alle operatører på norsk sokkel leverer årlige rapporter for utslipp av radioaktive stoffer til Statens strålevern,
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Forord Alle operatører på norsk sokkel leverer årlige rapporter for utslipp av radioaktive stoffer til Statens strålevern,
Vedlegg 1 til søknad om endring av utsleppsløyve TU for radioaktivt utslepp frå TiZir
Vedlegg 1 til søknad om endring av utsleppsløyve TU 13-28 for radioaktivt utslepp frå TiZir 1. Grunngjeving for endringssøknaden: a) Ny kunnskap om fordeling av radiologiske isotopar til røykgass og ferdigprodukt.
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap
Søknad om godkjennelse av utslipp
1 / 13 Vår dato 2012-12-28 Til Statens Strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS e-postaddresse nrpa@nrpa.no Kopi til Søknad om godkjennelse av utslipp Yara Glomfjord søker med dette om tillatelse
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat
Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall
Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.
Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292
Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
Søknad om endring av utslippstillatelse
Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås 4. juli 2017 Søknad om endring av utslippstillatelse Ved St. Olavs hospital bygges det nye arealer for syklotron og PET-radiofarmakaproduksjon. Oppstart av produksjon
Stråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
1 INNLEDNING MODELLBESKRIVELSE EKSPONERING AV BIOTA EKSPONERING AV BEFOLKNINGEN VURDERING AV RESULTATENE...
IFE/KR/F-2015/105 Eksponering av befolkning og miljø etter utslipp til vann av radioaktive stoffer fra TiZir Titanium & Iron AS sin virksomhet i Tyssedal i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 MODELLBESKRIVELSE...
RADIO- AVFALLET SLIK TAR VI HAND OM DET AKTIVE. KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon Telefax
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Okt. 1998 SLIK TAR VI HAND OM DET RADIO- AKTIVE AVFALLET KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax 63 81 63 56 HALDEN: Postboks 173,
Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Gina Krog-feltet
Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Gina Gradering: Open Status: Final Side 1 av 11 Innhold 1 Innledning... 4 2 Foretaket... 4 2.1 Beskrivelse av virksomheten... 5 2.1.1 Beliggenhet og lisensforhold...
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/18 31.05.2018 Dato: 11.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/3247 Årsrapport strålevern 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Strålevernloven
Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri
Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri Miljøforum 2015 Helsfyr, 8. september 2015 Solveig Dysvik Seksjonssjef miljø og atomsikkerhet www.nrpa.no Tema Naturlig forekommende radioaktive stoffer
Håndtering og transport av radioaktivt avfall
Håndtering og transport av radioaktivt avfall Marte Varpen Holmstrand Gardermoen, 5.11.2013 Radioaktivt avfall Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall: «2. Definisjoner c) radioaktivt avfall: løsøregjenstander
IFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk
IFE/KR/E-2016/001 Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk Rapportnummer ISSN Revisjonsnummer Dato IFE/KR/E-2016/001 0333-2039 25.02.2016 Klient/ Klient-referanse ISBN Antall eksemplarer Antall sider Papir:
Utslipp av radioaktive emner
Utslipp av radioaktive emner Utfordringer Strålevernkoordinator OUS Tryggve Johansen 02.11.2011 Alt var enklere ( bedre?) før Før ny strålevernlov ( i år 2000 ) og dertil hørende Strålevernforskrift (
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278
Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven
Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Ole Harbitz direktør Statens strålevern Tromsø, 20.9.2011 Om Statens strålevern I Landets fagmyndighet innen strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv
aohkc^fcs XPr/KVe-awj/oaa IFE/KR/E-2003/003 Radiologisk undersøkeise av Sogna. Revidert utgave av IFE/KRÆ-2002/005 Institutt for energiteknikk
aohkc^fcs XPr/KVe-awj/oaa IFE/KR/E-2003/003 Radiologisk undersøkeise av Sogna. Revidert utgave av IFE/KRÆ-2002/005 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology Avdelinger Eksperimentanalyse
Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Johan Sverdrup-feltet RE-PM
Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Johan Side av 3 Gradering: Åpen Innhold Innledning... 4 2 Foretaket... 4 2. Beskrivelse av virksomheten... 5 2.. Beliggenhet og lisensforhold... 5 2..2 Utbyggingsløsning
Kilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
Søknad om Tillatelse til radioaktiv forurensning
Statens strålevern v/ Solveig Dysvik 1361 Østerås Søknad om Tillatelse til radioaktiv forurensning TiZir Titanium & Iron AS søker herved om tillatelse til radioaktiv forurensing i henhold til veiledning
Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord
Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord Veiledning utarbeidet av Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern. Bård Olsen, Staten strålevern og Astrid Lund Ramstad, Arbeidstilsynet
Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?
Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? Av John Arthur Berge Morten Thorne Schaanning og André Staalstrøm
Godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer. gitt til. Institutt for energiteknikk. 21. desember 2005
Godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer gitt til Institutt for energiteknikk 21. desember 2005 Godkjenningen er gitt med hjemmel i forskrift av 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av
StrålevernInfo 11 99
StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp
Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Statens strålevern utlyser fire oppdrag som til sammen utgjør en grundig kartlegging og sammenstilling av informasjon om forekomst av radioaktive stoffer og avfallsstrømmer
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 127/16 29.09.2016 Dato: 05.09.2016 Arkivsaksnr: 2016/2903 Årsrapport 2015 - Strålevern Henvisning til bakgrunnsdokumenter Godkjenninger
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/17 01.06.2017 Dato: 18.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/3413 Årsrapport 2016 - Strålevern Henvisning til bakgrunnsdokumenter
Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
1 Hensikt Prosedyren skal sikre at pakking og forsending av isotopavfall skjer etter gjeldende sikkerhetsstandarder og forskrifter.
Pakking og levering av HMS-avd. HMSRV-35/03 24.10.2011 HMS Rektor 1 av 7 01.12.2006 Innholdet i dette vedlegget er hentet fra en intern rutine ved Institutt for fysikk. Noe av informasjonen kan være av
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
Nytt regelverk for radioaktiv forurensning hvordan løse utfordringene?
Nytt regelverk for radioaktiv forurensning hvordan løse utfordringene? Novembermøte 2011 Ronny Lystad Oslo, 2.11.2011 Oversikt Nytt regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Søknadsprosess
Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority
Godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer gitt Universitetet i Oslo 29. november 2005 endret 1. juni 2010 Godkjenningen er gitt med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling
Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r
Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i
SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET INNLANDET
Statens Strålevern Postboks 55 1332 ØSTERÅS Deres ref.: Vår ref.: 2003/00287-80/322/ Silseth Dato: 14.09.2012 SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING FRA NUKLEÆRMEDISINSK VIRKSOMHET I SYKEHUSET
Radioaktivt avfall og farlig avfall Hvordan identifisere og hvordan håndtere radioaktivt avfall?
Radioaktivt avfall og farlig avfall Hvordan identifisere og hvordan håndtere radioaktivt avfall? Seniorrådgiver Mette Nilsen Fredrikstad, 5. april 2018 www.nrpa.no Hvordan identifisere og håndtere radioaktivt
Radonfare i Oslo-regionen
Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon
Regneoppgaver for KJM 5900
Regneoppgaver for KJM 5900 Høsten 2005, sist oppdatert av JPO 24. august 2005. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet
Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:
VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.
IFE/KR/F-2015/32 Utslipp av radionuklider og resultater fra miljøovervåkingen for TiZir Titanium & Iron AS - Tyssedal 2014
IFE/KR/F-2015/32 Utslipp av radionuklider og resultater fra miljøovervåkingen for TiZir Titanium & Iron AS - Tyssedal 2014 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 2 2 ANALYSEMETODER... 2 2.1 GAMMAANALYSER
R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)
R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES) 238 U og 232 Th tilstede i reservoaret 226 Ra (datter av 238 U) og 228 Ra (datter
MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
Universitetet i Oslo. Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås
Universitetet i Oslo Statens Strålevern Postboks 55 1332 Østerås Dato: 12.10.2012 Deres ref.: Vår ref.: 2012/12319 ELINAHUL Søknad om fornyet tillatelse til utslipp Vi søker å få fornyet godkjenning GO05-04-1,
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar
Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar Monica Dobbertin, seniorrådgiver Loen 25. januar 2017 www.nrpa.no Beredskapsenhet: Svanhovd miljøsenter, Sør- Varanger Miljøenhet:
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
Kartlegging av historiske utslipp til Kjeller-området og vurdering av mulige helsekonsekvenser
Strålevern Rapport 2005:3 Kartlegging av historiske utslipp til Kjeller-området og vurdering av mulige helsekonsekvenser Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse:
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Geir Henning Hollup Grunnlaget for våre planer Mandatet for den norske atomberedskapen: Alle hendelser
RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og
Årsrapport 2011 Gungne
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av
KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.
10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980
RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -
RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til
Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE
Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Informasjon fra Institutt for energiteknikk Høsten 1999 satte offentligheten søkelys på hva Institutt for energiteknikk på Kjeller slipper ut gjennom
Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker
Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,
Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)
Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,
Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221
Årsrapport 2010 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av kjemikalier... 6 6
Vedlegg 2 (rev 2) IKM TESTING AS
Vedlegg 2 (rev 2) IKM TESTING AS RISIKOVURDERING OG BEREDSKAP VED HÅNDTERING OG RENSING AV KOMPONENTER KONTAMINERT MED RADIOAKTIVE STOFFER Dokumentet er utarbeidet av StrålevernSpesialisten AS for IKM
Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier
NOTAT Til: EverZinc Norway AS v/ Ole Edvard Hjortland Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 06-04-2018 Ref.: O-117013 Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc Revidert notat Innledning
Søknad om utslipp av radioaktive stoffer fra Aasta Hansteen-feltet AU-AHA
Hansteen-feltet Security Classification: Internal - Status: Draft Page 1 of 11 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 2 of 11 Innhold 1 Innledning... 4 2 Foretaket... 5 2.1 Beskrivelse
Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø
StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på
Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall
MILJØVERNDEPARTEMENTET P.B. 8013 DEP 0030 OSLO Sendes som e-post til postmottak@md.dep.no Deres ref.: 200803891 Vår ref.: RHAF Bergen 14. august 2009 Høringsvar fra Helse Bergen HF Miljøregelverk for radioaktive
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Veileder 13. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten
Veileder 13 Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten Natvig, H. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten. Veileder
Den norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
Mulige konsekvenser i Rogaland
Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne
Prosjektleder: Eldri Naadland Holo Godkjent:
Referanse: Erlend Larsen, Eldri Naadland Holo, Jørgen Saltbones, Egil Stokke. Kola konsekvensanalyse. Vurdering av dosemessige konsekvenser av en eventuell ulykke ved Kola kjernekraftverk. StrålevernRapport
Radon Gassen som dreper!
Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes
Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund
OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved
SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP OG HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT MATERIALE - MONGSTADBASE
Wellconnection Chemtech AS Hamrasletta 9 4056 Tananger Telefon: 481 14 802 Telefaks: E-post: post@wellconnection.no SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP OG HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT MATERIALE - MONGSTADBASE
Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer
Rapport 5 2007 Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer Årsrapport 2006 Dag Grønningen Veterinærinstituttets rapportserie 5 2007 Tittel Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive
Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere
Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive
Regulære utslipp til sjø
Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer
Næringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse
MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract