Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Transkript

1 Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011, Scandic KNA Hotell, Oslo

2 Hvorfor tar vi opp dette tema? Interesse fra noen strålevernkoordinatorer/ strålevernsansvarlige Vi ser til Sverige hvor de har opplæringstilbud / kurs om strålevern ved NR ulykker og katastrofer for sykehus fysikere, strålefysikere og studenter i medisinsk fysikk Strålevernet vil ikke ha mulighet til å stille opp umiddelbar hvis uhellet skjer langt unna. Lokal kompetanse er viktig.

3 1. Hva kan forventes fra strålevernskoordinatorer for å støtte sykehus / helsevesenets beredskap 2. Typer av dose vurderinger og hvorfor trenger vi disse 3. Ressurser hos sykehus og Strålevernet 4. Bioassay, biologisk dosimetry and målinger i og på personlige gjenstander 5. Eksempler på bruk av nevnte metodikker ved hendelser/ulykker i Norge og internasjonalt

4 Hva strålevernkoordinatorer skal kunne bistå i ulykker Pådriver for at sykehus beredskap tar i betraktning ulykker med stråling/ radioaktivitet og det gjenspeiles i beredskapsplaner Sørge for minimums kompetanse i bruk av Automess i de sykehusene som har dette og sørge for at utstyret er operativt (eks. batteri osv.) Kunne bistå ved tolkning av stråleenheter (nanosv, mikrosv, msv. Bq osv.) og stråletyper Ha kunnskap til organisering og ansvar når det gjelder håndtering av potensielt involverte i strålingsulykker i Norge Kjenne til lokale kunnskapsresurser utenfor sykehus Være kunnskapsresurs for den lokale kommunen Kontakt detaljer til: Statens strålevern vakttelefon: OO NBC-senter vakttelefon konfereringsvakter:

5 Ulykken i gruven Boliden, i Gällivare, Nord Sverige 2010 Arbeidere reparerte utstyret i flere dager. 23 personer måtte undersøkes. 17 var involvert i selve reparasjonen. 8 prøver ble sendt til biologisk dosimetri i Finland. Dokumentasjon om utstyr og strålefare var mangelfull: man viste ikke at det var lavenergi røntgen (20keV). Senere viste det seg at arbeidere fikk doser i størrelsesorden 50 msv til hele kroppen og at dosen ble hovedsakelig til hud og øyne. Beregnede doserater uten og med beskyttelsesdeksel på/lukket

6 Automess 49 norske sykehus har fått beredskapsbag i 2001

7 Støttespillere Nukleær medisinsk avdeling. 25 sykehus i Norge har slik avdeling De har en del utstyr til å detektere kontaminering. De vil også ha gammakamera som kan brukes til å undersøke intern forurensning hos eventuelle pasienter. Fysikere tiknyttet stråleterapi Håndbok NBC Medisin : Håndboker og resurser på nett: TMT handbook

8 Hvorfor trenger vi biologiske dosevurderinger etter strålingsulykker? Strålingsulykke: Situasjon med utilsiktet eksponering for ioniserende stråling eller radioaktiv kontaminering. Eksponeringen kan være reell eller det er kun mistanke om eksponering. Hver ulykke er unik og det er ikke mulig å predikere hva slags ulykker kan vi møte i fremtiden

9 Ulykken i Lilo,Georgia i 1997 med 137Cs Kilde: The radiological accident in Lilo, IAEA 2000

10 Ulykken i Georgia 1997

11 Doser fra kilder

12 Skader i Georgia 1997 En av kildene var in en frakkelomme som 11 soldater brukte som teppe om natta i løpet av fem måneder

13 Ulykker og hendelser som dette er sjeldne Men: Man finner stadig mindre kilder in skrapmetall lagre. Det skjer eksponeringshendelser i industrien. I nyere tid er det god kontroll med strålingskilder i Norge men fra tid til annet dukker det opp eldre kilder på avveie eller glemte kilder.

14 Strålekilder på avveie (Orphan sources)

15 Dosevurderinger Målinger, modellering og beregninger ut fra kjennskap til strålekilden, tid og avstand til kilden (strålefysikk) og/eller bakkeforurensning Målinger i menneskekroppen og i biologiske prøver radioaktivitet i kroppen eller i biologiske prøver - bioassay in vivo og in vitro målinger i forandringer av biologiske endepunkter etter bestråling - biologisk dosimetri Målinger av gjenstander som mennesker kan ha på seg under eksponering (nye tekniker)

16 Strålevernets mobile laboratorium Funksjoner: Identifisere og kvantifisere spesifikke nuklider. Bestemme radionuklides sammensetning og konsentrasjoner ved bakkekontaminering og i diverse prøvemateriale (luft, jord, vann, næringsmidler, også biologiske prøver etc.) Identifisere og bestemme nivåer av spesifikke radionuklider ved urin-, helkropps- og skjoldbruskkjertelmålinger Identifisere ekstern kontaminering på kroppen: (doserate-, og kontamineringsmålinger) Konteiner som kan transporteres med lastebil eller fly. Utstyrmoduler som for eksempel helkroppsteller kan tas inn og ut.

17 Bioassay Prosedyrer for vurdering av intern kontaminering/forurensning i menneskekroppen ved: in vivo bioassay- monitoring for radioaktive stoffer som sender gammastråling (helkroppstellinger, lungetellinger, tellinger i skjoldbruskkjertelen) eks. cesium 137 Ca 20 minutters måletid; Gir en god beregning av helkroppsdose; I mobile laboratorium eller på Østerås; Ikke egnet for skadede pasienter (på sykehus kan det brukes gammakamera eller annet utstyr tilgjengelig på nukleærmedisinsk avdeling) In vitro bioassay - Radiokjemiske analyser av ekskreter (urin, avføring) eller biopsi utføres av strålevernet Mest brukt i urinprøver 24h urin vanligvis er det nødvendig å samle all urin og sende det til analyse (minst ca 1 liter).

18 Ulykke med kontaminering Er det mulig å skaffe informasjon om hva slags nuklide /isotop er i bilde Er det mulig å skaffe noen indisier på mengde av radioaktivitet. TIPS: kontakt nukleærmedisinskavdeling hvis dere har slik på sykehus: mye kompetanse og utstyr retningslinjer i Handbok for Strålemedisin

19 Biologisk dosimetri Klinisk dosimetri: lymfocyttallet de to første dagene etter bestråling Forandringer i noen biokjemiske parametre som serum amylase, CRP, citrulline og lignende. Cytogenetisk biologisk dosimetri - kromosomforandringer i lymfocytter fra blod: disentriske kromosomer, mikrokjerner, PCC Merknad: Ikke alle tekniker kan gi presis informasjon om dosen hvis bare en del av kroppen er bestrålt Elektronspinn resonans spektroskopi, ESR- eller EPR-spektroskopi (EPR: elektronparamagnetisk resonans) måler dannelse av frie radikaler i vev som innholder lite vann (tenner, negler)

20 Kriterier for god biodosimeter Man må detektere signalet (dvs. forandringer i en parameter på biologisk skade) etter del kroppseksponering uavhengig om vi kjenner til eksponering scenario Signalet må være stabilt Induksjon av signalet bør/må være spesifikk for stråling Det må være mulig å generere kalibrerings kurve in vitro; dvs for eks. ved bruk av blod bestrålt i en prøverør. Spørsmål: Hvilken vev skal analyseres? Svar: Lymfocytter i blod fordi de sirkulerer rund i kroppen ( en lymfocytt kan gjøre en runde på ca 30 minutt)

21 QA Noen biologiske dosimetre er standardiserte (ISO standarder) kromosomforandringer i lymfocytter fra blod: disentriske kromosomer EPR dosimetri på tenner Biologiske dose vurderinger ved å se på kromosomforandringer utføres for norske borgere i det finske strålevernet STUK. Strålevernet (og seksjon Beredskap) er kontaktpunkt for organisering av tjenesten og oversendelse av prøver: Videre info om tjenesten i linken til Strålevernshefte 14: eftmiddle_6254=6262:0:15,4974:1:0:0:::0:0&centerandright_6254=6 304:0:15,6227&Center_6304=6312:80025::0:6322:2:::0:0

22 Electron paramagnetic resonanse EPR og andre metodikker På menneske vev På gjenstander man har på seg

23 Dødsulykke, Kjeller 1982 (1) 2. September 1982 Institutt for Energiteknikk, Kjeller: Ulykke med industrielt bestrålingsapparat Co-60 Arbeidet med bestrålingsapparat brukt til sterilisering Ansatt overser at kobolt-60 kilden på 2,43 PBq er i åpen posisjon Tidlig syk Skrives inn på Akershus sykehus, mistanke om hjerteinfarkt. Stråleeksponering oppdages, pasienten flyttes til Rikshospitalet Vanskelig dosevurdering: - usikker angivelse av hvor lenge pasienten hadde oppholdt seg ved kilden - ødelagt persondosimeter Dosevurdering med Elektron Spinn Resonans (ESR) av nitroglyserintabletter og ved biologisk dosimetri.

24 Takk for oppmerksomheten!