Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem
|
|
- Ulf Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30 ved Jørgen Fandrem 1
2 Transport av energi Stråling Ioniserende stråling Høy energi kan bryte kjemiske bindinger direkte Elektromagnetiske bølger røntgenstråling kjernestråling (radioaktivitet) Høyenergetiske små partikler kjernestråling (radioaktivitet) Ikke-ioniserende stråling Mindre energi Elektromagnetiske bølger UV-lys Synlig lys IR-lys Mikrobølger Radiobølger Elektromagnetiske felt Ultralyd 2
3 Tema Hva er stråling? Ioniserende stråling bakgrunnstråling hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av strålekilde bestråling av kroppen stråledose eksempler på stråledose biologiske effekter regelverk Ikke-ioniserende stråling UV-lys Laser Mobiltelefoner/Ekstremt lavfrekvente felt (v/anna Louise Aminoff) 3
4 Ioniserende stråling Kjernestråling fra radioaktive kilder α-stråling β-stråling γ-stråling nøytronstråling Røntgenstråling 4
5 Elektromagnetiske bølger Fotoner c = m/s ( km/s) Ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling Frekvens (Hz) λ(m) Energi (ev) Røntgen UV-lys γ-stråling Synlig lys Infrarødt lys Mikrobølger Radiobølger Elektromagnetisk felt
6 Gjennomsnittlig stråledose fra ioniserende stråling (1987) Atomkraftverk, Ekstern γ-stråling Reprosesseringsanlegg Kunstig bakgrunnstråling etc. Fly: 40 x havoverflaten Tilleggsdoser 12 % 6 % 7 % 7 % Kosmisk stråling Røntgenundersøkelser 10 % Naturlig bakgrunnstråling 58 % Intern stråling Radon 6
7 Opprinnelsen til strålinga Radioaktiviteten er knyttet til atomkjernen kjernestråling ustabile atomkjerner stabiliseres ved å frigi energi Røntgenstråling kommer fra elektronene energi frigis når frie elektroner bremses i et medium når orbitalt elektron (i atomet) hopper til et elektronskall nærmere kjernen 7
8 Definisjoner Grunnstoff (117) samme antall protoner i alle atomkjernene antall nøytroner kan variere Nuklide samme antall protoner og samme antall nøytroner i atomkjerna Stabil nuklide (ca. 200) forholdet mellom ant. protoner og ant. nøytroner er i balanse Ustabil nuklide (ca. 1100) radioaktiv nuklide forholdet mellom ant. protoner og ant. nøytroner er ikke i balanse Isotop nuklider av samme grunnstoff 8
9 Isotoper av Hydrogen H Protonium (stabil) 2 H Deuterium (stabil) 3 H Tritium (ustabil) % % svært lite
10 Naturlige serier av radioaktive isotoper 232 Th 238 U α 1, år α γ α 226 Ra 1600 år 234 Th 5.7 år 230 Th år β γ α 234 Pa α 6.7 t β år 234 U år α 220 Rn 55.6 s α 228 Ra 5.7 år 224 Ra 3.6 d β γ 228 Ac 6.1 t α β γ 228 Th 1.9 år 222 Rn 216 Po α 3.8 d α 0.15 s 214 Pb 26.8 m β γ α γ α 214 Bi 19.8 m β γ 218 Po 3.05 m 214 Po 162 μs 208 Tl 3.1 m β α 212 Pb 10.6 t 208 Pb stabil β γ α 212 Bi 60.6 m β 212 Po 0.3 ms 210 Pb 22 år 206 Pb β γ α 210 Bi 5.0 d β 210 Po 138 d stabil
11 Røntgenrør Høyspenning (kv) Strøm til glødetråd (ma) - KATODE ANODE + 11
12 Karakteristikk av strålekilder Høyspenning Strøm - + Radioaktiv kilde Røntgenrør Type stråling Styrken på de enkelte strålene (bestemmer maks rekkevidde) Elektromagnetisk (γ-stråling) Partikler (α- og β-stråling)* Energi (kev)* Elektromagnetisk Spenning (kv)** Stråletettheten Aktivitet (MBq)** Strømstyrke (ma)** Stråletetthet som funksjon av tid Minkende (halveringstid)* * Bestemt av radioaktiv isotop ** Valgfri Bestemmes av strømstyrken** (kan slås helt av) 12
13 Rekkevidden for strålinga All stråling har uendelig rekkevidde i vakuum Alle medier bremser stråling avhengig av type stråling og materialets tetthet α β γ og X 13
14 Eksponering av kroppen 14
15 Bestråling og dose Radioaktiv kilde Røntgenrør Aktivitet [MBq] Energi [kev] Dose [msv] Doserate [μsv/t] Strømstyrke [ma] Spenning [kv] 15
16 Bestråling fra ulike stråletyper Bare stråling som når kroppen vil gi stråledose β-stråling vil bare gi ekstern dose til hud γ-stråling vil nå inn i kroppen til indre organer α- og lavenergetisk β-stråling vil bare gi doser når strålekilden kommer inn i kroppen (intern stråling) ved inhalasjon ved svelging gjennom huden via sår i huden ved stikkskader 16
17 Er ioniserende stråling farlig? Strålingen kan føre til ioniseringer av molekyler i kroppen bakgrunnsstråling fører til mer enn ioniseringer hvert sekund ioniseringer kan føre til brudd i kjemiske bindinger kroppen har egne forsvarsmekanismer som reparerer de aller fleste skadene i løpet av kort tid Bare stråling som absorberes i kroppen gir stråledose noe γ-stråling kan gå gjennom kroppen uten av avgi energi kroppen er mest tomrom relativt stor avstand mellom atomene 17
18 Energioverføring til celler γ-stråling fotonene er uendelig små β-stråling - α-stråling + + stor sannsynlighet for å passere et molekyl uten å avgi energi» 1-10 millioner atomer pr. mm vev de fleste fotonene avgir all energi i en kollisjon små ladede partikler nær lysets hastighet stor sannsynlighet for å passere et molekyl uten å avgi energi avgir energien i en kaskade av ioniseringer store ladede partikler kollisjon med molekyler kan ikke unngås avgir all energi i et konsentrert område
19 Effekter på molekylært nivå Direkte effekt strålingen virker direkte på biologiske molekyler ioniseringer av f.eks. DNA og proteiner Indirekte effekt dannelse av frie radikaler i vann: H. OH. e - aq» kroppen består av % vann frie radikaler reagerer med biomolekyler (f.eks. DNA) vanligste effekten 19
20 Effekter på cellulært nivå Proteiner DNA ødeleggelse av enzymer kan føre til celledød 1 Enkeltråd-brudd repareres av cellene (90% innen 1 time) 2 Dobbeltråd-bruddd kan føre til celledød 3 Ødeleggelse av baser kan føre til mutasjoner og kreft 4 Dannelse av pyrimidindimerer kan føre til kreft 20
21 Helseeffekter Store enkeltdoser (> ca. 250 msv) Små enkeltdoser (< ca. 250 msv) 21
22 Helseeffekter fra store doser Lokale doser til øynene (> 2 Sv ) Grå stær» langtidseffekt testikler og eggstokk (3-5 Sv) permanent sterilitet blodårer Helkroppsdoser (γ- og røntgenstråling) Akutt strålingssyndrom Eventuell død innen 2 mnd.» LD 50/30 = 4 Gy totalt ca. 150 dødsfall registrert i hele verden» 56 døde etter Tsjernobyl» 1 person død i Norge (Kjeller 1982) 22
23 Helseeffekter ved små doser Akutte reversible effekter midlertidig infertilitet doser til testikler (> 150 msv) doser til eggstokk (> 650 msv) immunsystemet både svekket og styrket immunforsvar er rapportert Langtidseffekter stokastiske effekter statistiske tilfeller alvorligheten på skaden er IKKE doseavhengig all bestråling - uansett hvor liten den er vil øke sannsynligheten for skade (?) kreft genetiske skader doser til spermier og eggceller mutasjoner overføres til neste generasjon 23
24 Faktorer som påvirker langtidseffekter (små doser) Livstidsdosen gjennomsnittlig dose for hele livet (70 år) fra bakgrunnsstråling: ca. 250 msv Doserate (mindre viktig) Store individuelle forskjeller 24
25 Kreftrisiko ved stråling 30 Sannsynligheten for å dø av kreft (%) Andre årsakssammenhenger Radon Røyking Tilleggsdose (msv) Ioniserende stråling Forholdet mellom dose og død: ca. 0,5 % per 100 msv 25
26 Konklusjon Vi vet at eksponering for ioniserende stråling kan føre til kreft og mutasjoner det er summen av alle doser som har betydning Vi tror at den minste ekstra stråledosen gir en liten økning i sannsynligheten for å få stråleindusert kreft Vi vet for lite om kombinasjon av eksponering for stråling og kjemikalier 26
27 Hvilken risiko kan aksepteres? 27
28 Variasjoner i årlig stråledose fra ulike naturlige strålekilder msv / år 6 4 Radon Ekstern gamma-stråling Kosmisk stråling Intern stråling 2 0 Minimum Gjennomsnitt Maksimum 28
29 Eksempler på stråledoser Årlig dose fra bakgrunnstråling Tilleggsdoser Dose (msv) msv (90 % av befolkningen) Årlige dosegrenser Yrkeseksponerte 20 msv Andre 1 msv Røntgenundersøkelser Hode/tenner/lunger/hjerte Korsrygg/bekken/urinveier Mage/tarm 0,07-0,2 msv 0,5-2 msv 6-8 msv Computer tomografi (CT) 2-13 msv Flyreiser 1 t/r Oslo - Bangkok Flypersonell (pr. år) Inntak av 1 MBq av radioaktiv isotop 3 H 14 C 32 P 125 I 0,1 msv 2 msv 0,002 0,004 msv 0,6 msv 1-3 msv msv 29
30 Eksempler på doserater Dose Rates (μsv/t) 0,001 0,01 0, Bakgrunnstråling ved havnivå 0,05 0,15 μsv/t Bakgrunnstråling i fly 1-5 μsv/t Grense utenfor lager for radioaktive stoff 7,5 μsv/t Arbeid med radioaktive isotoper 125 I, 15 MBq 1 m (10 ml løsning) 0,5 μsv/t 30 cm (punktkilde) 5 μsv/t Sprøyte (dose til hender) 5 msv/t 32 P, 2 MBq 1 m (10 ml løsning) 30 cm (punktkilde) Sprøyte (dose til hender) 0,0025 μsv/t 0,25 μsv/t 50 msv/t 30
31 Doser til yrkeseksponerte (eksterne doser) Yrkesgruppe Gjennomsnittlig dose Dose = 0 Årlige doser (ant. personer) < 2 msv 2-20 msv msv >50 msv Totalt i Norge 0,4 msv 80 % Kardiologer 6,0 msv 31 % Radiologer 2,2 msv 55 % Radiografer 0,24 msv 77 % Forskningspersonell 0,04 msv 97 %
32 Hvilken risiko kan aksepteres ved arbeid med ioniserende stråling? Alt arbeid med radioaktive kilder skal være vel begrunnet nytteverdien skal være større enn risikoen Arbeidet skal følge ALARA-prinsippet As Low As Reasonably Achievable (så lav stråledose som praktisk mulig) Årlig dosegrense yrkeseksponerte: 20 msv risiko sammenlignet med risikoen ved en gjennomsnittlig industriarbeidsplass å holde dosene under grenseverdiene betyr IKKE at dosen er akseptabel, dosegrensene skal ALDRI overskrides andre: 1 msv 32
33 Regelverk Internasjonale krav/ anbefalinger Ioniserende stråling: ICRP Ikke-ioniserende stråling: ICNIRP Norsk regelverk Statens strålevern Rammetillatelse for UiT Internt regelverk ved UiT Retningslinjer for arbeid med ioniserende stråling 33
34 Organisering av strålevernsansvaret ved UiT Universitetsdirektøren Personal- and økonomidirektør Fakultetsdirektør/ Høgskoledirektør evt. Administrativ leder Instituttleder or Avdelingsleder / Seksjonsleder Tilsynshavende for strålevern Strålevernskontakt Prosjektansvarlig Innkjøpskontakt Bruker 34
35 Hvor kan en arbeide med ioniserende stråling? Sted som er reservert for slikt arbeid røntgenrom laboratorium del av laboratorium Unntak for svært små aktiviteter (vanlig lab) Merket med symbol eller varselskilt Symbol Varselskilt Personer utenfor merket område skal ikke motta årlige doser over 1 msv 35
36 Dosegrenser Gjennomsnittlig årlig dose fra bakgrunnsstråling i Norge: 3-4 msv/år Maksimum årlig tilleggsdose : Dosegrenser Yrkeseksponerte Vanlig befolkning Effektiv dose (helkroppsdoser) 20 msv/år 1 msv/år Ekvivalent dose til - øyelinse - hud - armer/ben 150 msv/år 500 msv/år 500 msv/år 15 msv/år 50 msv/år - Doser under dosegrensene er IKKE akseptable doser, men doser som ALDRI skal overskrides 36
37 Ikke-ioniserende stråling
38 Ikke-ioniserende stråling Elektromagnetiske bølger UV-lys IR-lys laser Ultralyd varmestråling UV-lys, synlig lys, IR-lys mikrobølger og radiobølger» mobiltelefon lavfrekvente felt sonikering» høyspentlinjer, nettkabler knuse partikler lage emulsjoner medisin (diagnose/terapi)
39 UV-stråling Ioniserende stråling Sannsynlighet for ionisering i vev 10% 0% Ikke-ioniserende stråling λ(nm) 0, Energi (ev) Røntgen UV UVC UVB UVA Synlig lys Absorbert av luft Absorbert av ozon
40 Inntrenging i vev UVA UVB UVC Hud: Øyne: Hornlag (0,01 mm) Hornhinne Overhud (0,1 mm) Underhud (1 mm) Augelinse
41 UV-lys kilder Naturlig UV-stråling UVA/UVB fra solstråling ozonlaget absorberer all UVC-stråling 70-90% av UVB-stråling luft absorberer UVC-stråling med λ < 180 nm Kunstig UV-stråling solarium analyser (fluorescens) halogenlamper (lys) sterilisering av laboratorium og utstyr (UVC) lasere Krav til merking Helseskadelig UVC
42 Effekter av UV-stråling Akutte helseeffekter dannelse av D-vitamin bruning og fortykning av hud solforbrenning» UVB 1000 ganger mer effektiv enn UVA soleksem svekket immunsystem hornhinne- og bindehinnebetennelse (snøblindhet) Langtidseffekter hudkreft fotoaldring grå stær (fordunkling av øyelinse) Andre effekter dannelse av ozon i luft (giftig gass)
43 Tiltak ved bruk av UV-lys Unngå å bestråle huden direkte Bruk briller som stopper UV-lys Ventilasjon dersom UV-lys er på lenge i et rom på grunn av ozon Varsellampe utenfor rommet Kobling til lysbryter UV-lys blir slått av når rombelysning blir slått på
44 Laser Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation Rør som oppkonsentrerer elektromagnetiske bølger Koherent lys Retningsbestemt typisk spredning av lysstrålen ved avstand 100 m er ca. 10 cm UV-, synlig- og IR-lys (180 nm - 1 mm)
45 Bruk av laser Laboratorieinstrumenter mikroskop flowcytometer cell sorter Skrivere til PC Strekkodeleser Skjæring og sveising (medisin og elektronikk) Satellittkommunikasjon Avstandsmåling (jorda-månen med 1 m feil) Fartsmåling Etc.
46 Aktuelle skader ved bruk av laser Skade avhengig av bølgelengde lysintensitet hva som blir bestrålt Termiske skader Fotokjemiske skader Øynene mest følsomme, hud følsom
47 Øyeskader ved bruk av laser Blunkeeffekten ofte ikke godt nok vern diffuse reflekser kan være farligere enn direkte lys Synlig lys ( nm) trenger inn til netthinna strålingseffekten ganger forsterket laser pointer (1 mw) har potensiale til å gi 150 ganger sterkere effekt på netthinna enn det sterkeste sollyset ved ekvator synsskader fotokjemiske skader
48 Klassifisering av laser Klasse 1: Ufarlig ved normal bruk Klasse 2: Synlig lys som bare er skadelig for øynene dersom en bevisst ser inn i den direkte lysstråla i lenger tid Klasse 3A: Laserlys som bare er skadelig dersom en bevissst ser inn i den direkte lysstråla i lenger tid Klasse 3B: Farlig å se direkte på lysstråla Klasse 4: Farlig for øyne og hud Laser i bruk skal være klassifisert og merket Laser i klasse 4 er meldepliktig til Statens strålevern
49 Ha en fortsatt strålende dag! 49
50 50
Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem
Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde
DetaljerIoniserende stråling. 10. November 2006
Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278
Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerRadioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 16
Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292
Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerKOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.
10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerOppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.
Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet
DetaljerStråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
DetaljerDosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni
Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :
DetaljerMagne Guttormsen Fysisk institutt, UiO
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale
DetaljerForslag til forarbeid
Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerStrålenes verden! Navn: 1 av 12
Strålenes verden! Navn: 1 av 12 Stråler fra sola Elektromagnetisk stråling omgir oss hvor vi enn går. Lyset og varmestrålene fra solen er elektromagnetiske bølger. Elektromagnetiske bølger når oss fra
DetaljerVeiledning om UV-tørking i billakkeringsverksteder
Veiledning om UV-tørking i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS i samarbeid med Statens Strålevern på oppdrag fra billakkleverandørene i Norge. 2 Forord Tørking av lakkprodukter med UV-bestråling,
DetaljerKJM Radiokjemidelen
Oversikt (5) KJM 060 - Radiokjemidelen Forelesning 5: Deteksjon av radioaktivitet (og lab-gjennomgang)! Hva skjer når stråling treffer materie?! Stråledoser.! Lab-relevant stoff: < Deteksjon av stråling.
DetaljerKan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?
Kan i bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktie medisiner? Sindre Hassfjell, Seniorforsker Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) 2016-3-30 og 2016-3-31 I dette foredraget håper jeg
DetaljerHvilke stråler er det viktigst å verne mot?
Hvilke stråler er det viktigst å verne mot? Ole Harbitz www.nrpa.no Helseskadelige effekter Plager Målbare funksjonsendringer Reversible endringer Irreversible endringer Skader Død Grunnlag for å dokumentere
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,
DetaljerDen biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid
Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp
DetaljerRadioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde
Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 15
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm
DetaljerFullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2.
7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 En bølgebevegelse er svingninger som brer seg. Når en lydbølge brer seg, er det molekylene i det stoffet bølgen brer seg i, som svinger. 7.1.2 Se figuren
DetaljerBEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg
BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS
DetaljerBiologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.
REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer
DetaljerRadon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
DetaljerRØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896
William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently
DetaljerBEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG. Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg
BEBYGGELSE NÆR HØYSPENNINGS- ANLEGG Informasjon om magnetfelt fra høyspenningsanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 HØYSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIER 3 FORSKNINGSSTATUS
DetaljerFYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
Detaljer"Vår strålende verden"
TEMAHEFTE OM MILJØFYSIKK laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Oppdatert våren 2005 For å ta vare på natur og miljø er det viktig med kunnskap. Mer kunnskap om miljøproblemer
DetaljerTanker rundt diverse tema
Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav
DetaljerGamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS
Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere
DetaljerDet er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,
11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerOppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.
Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og
DetaljerRegneoppgaver for KJM 5900
Regneoppgaver for KJM 5900 Høsten 2005, sist oppdatert av JPO 24. august 2005. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet
DetaljerForskningsreaktoren pa Kjeller
FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10
DetaljerVEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD
VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD Opplæringsplan for ansatte side 2 Definisjoner Strålebruk side 3 Vedlegg 101 side
DetaljerKOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.
9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerPET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer
PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk
DetaljerSoleksponering, UV, solariebruk og solvettregler
Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler Foto: Lill Tove Nilsen Foto: Lill Tove Nilsen Foto: Jofrid Egeland, Statens strålevern Lill Tove N. Nilsen, Statens strålevern Nasjonalt melanommøte, 30.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerMålsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS
DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS Målsetting Foredraget har som mål å gi en innføring i hvordan et digitalt bilde oppstår, hva røntgenstråling er og hvordan vi kan beskytte oss og pasienten mot strålene.
DetaljerFasiter til diverse regneoppgaver:
Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange
DetaljerHva er stråling? Klasseromressurs for skoleelever
Hva er stråling? Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Elektromagnetisk stråling, kosmisk stråling, partikkelstråling, radioaktiv stråling Hva er stråling? Og hva er forskjellen på alle
DetaljerIkke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010
Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 HOVEDBUDSKAP: De samme plikter som for ioniserende stråling - Og en del nye faglige utfordringer
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.
Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere
DetaljerKJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:
DetaljerIkke-ioniserende strålebruk i sykehus
Ikke-ioniserende strålebruk i sykehus Terje Christensen, Novembermøtet 2018 Gardermoen 20.11.2018 www.nrpa.no Disposisjon: Lovverk Veileder Eksempler Hva skal en strålevernkoordinator gjøre med dette?
DetaljerRADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden
STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen
DetaljerMulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet
Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar Rapport fra en ekspertgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet Oslo 2007 1 Innhold 1 Sammendrag...3 2 Innledning og bakgrunn...4
DetaljerKommunalt solarietilsyn - bakgrunnsstoff for dagskurs ved Statens strålevern
Kommunalt solarietilsyn - bakgrunnsstoff for dagskurs ved Statens strålevern Lill Tove N. Nilsen Tommy Nakken Aalerud Terje Christensen Merete Hannevik Oppdatert mars 2011 2 Bakgrunnsinformasjon utover
DetaljerForskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen
Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen Fastsatt av Arbeidsdepartementet 27. april 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.(arbeidsmiljøloven)
DetaljerPersondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017
Persondosimetri Før og nå Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017 Kravdokumentet og retningslinjer 1 3 2 Ny strålevernforskrift Nye retningslinjer i «Kravdokument Strålebruk» for bruk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerOppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1
FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den
DetaljerVarsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:
Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene: Annette Andersen Grensene for når uhell skal varsles til Strålevernet er lagt veldig Trude Dahl Jørgensen
DetaljerForskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r
Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerHva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker
Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerIonometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen
Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerRadioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere
Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive
DetaljerSPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig
DetaljerRadon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 118 prøve kolonne pc gass ovn detektor Prinsippskisse av en gasskromatograf. Figur s. 119 % 100 90 80 CH(OH) OH OH relativ forekomst 70 60 50 40 OH OH 30 20 10 0:43 1:27 2:10 2:53 3:36 4:20 Tid
DetaljerEUREKA Digital 12-2008
EUREKA Digital 12-2008 STRÅLING OG HELSE Professor Thormod Henriksen Universitetet i Oslo EUREKA DIGITAL 12-2008 ISSN 0809-8360 ISBN: 978-82-7389-140-2 STRÅLING OG HELSE av Thormod Henriksen Medarbeidere:
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerEksponeringsregister. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Helse Nord Eksponeringsregister Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 31-4.Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende
DetaljerSTATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING
DetaljerHvordan ser kjernen ut?
Hvordan ser kjernen ut? Størrelsen på et nukleon: ca. 1.6 fm Størrelsen på kjernen: r r o A 1/3 1 fm (femtometer, fermi) = 10-15 m Bindingsenergi Bindingsenergi pr. nukleon som funksjon av massetallet.
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Organisasjonsnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære
DetaljerStråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge
StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.
DetaljerYrkeseksponering i Norge Ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling
Strålevern Rapport 2005:15 Yrkeseksponering i Norge Ioniserende stråling Ikke-ioniserende stråling Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Sekse Tonje, Paulsen
DetaljerVirkninger av ioniserende stråling Virkninger av ikke-ioniserende stråling
STRÅLING OG RADIOAKTIVITET Terje Christensen, terje.christensen@nrpa.no 11 mai 2004 Hva er stråling? Ioniserende Radioaktivitet Ikke-ioniserende Forekomst av stråling DOSEBEGREPER Ioniserende Naturlig
DetaljerStråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge
StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.
DetaljerRETNINGSLINJER ARBEID MED LAVRADIOAKTIVE AVLEIRINGER* OG KONTAMINERTE GJENSTANDER
RETNINGSLINJER ARBEID MED LAVRADIOAKTIVE AVLEIRINGER* OG KONTAMINERTE GJENSTANDER * også kalt Low Specific Activity scale, forkortet LSA scale OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING (OLF) 1 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerStrålevern, sikkerhet og miljømedisin
Strålevern, sikkerhet og miljømedisin Terje Christensen, forsker Bristol/FHI 6. mai 2019 Disposisjon Hvem er vi? Statens fysiske kontrollaboratorium 1939/SIS 1964/Statens strålevern (Atomtilsynet, HD)
Detaljerikke uten min tannhelsesekretær!
Litt om stråling og strålevern men ikke uten min tannhelsesekretær! Litt strålefysikk og - biologi Stråledoser Regelverk Praktisk strålevern Gerald Torgersen gerald.torgersen@odont.uio.no Avdeling for
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerDenne delen, Del 2, skal brukes sammen med den siste versjon av IEC 335-1 og dens tillegg.
Uoffisiell oversettelse av relevante deler av EN 60335-2-27 (lik IEC 60335-2-27:2002) utført av Statens strålevern november 2004. Original versjon på engelsk er den gjeldende versjon. HOUSEHOLD AND SIMILAR
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerIFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann
IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING
DetaljerStrålevern, sikkerhet og miljømedisin
Strålevern, sikkerhet og miljømedisin Terje Christensen, forsker Vulkan, kurs i samfunnsmedisin 2. mai 2018 www.nrpa.no Tema der stråling er mest aktuelt Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering
DetaljerErfaringer med regelverket for radioaktivt avfall
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat
Detaljer