Vannhåndtering langs veg



Like dokumenter
Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART

Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART

Miljø: når saltet møter naturen. Teknologidagene Trondheim, 8. okt Jørn Arntsen Kjersti Wike Sondre Meland Astrid Skrindo

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Oppdrag: Si noe om kunnskapsbehov basert på: 1. sektoransvar. 2. kunnskap og kunnskapshull. (3. koordinering med andre aktører)

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Miljøhensyn i vegdriften, del 2. Salt: Friksjonstiltak er nødvendig. Salt: Saltforbruk. Ca tonn i fjor. Ulemper: korrosjon og miljøeffekter

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

Arbeidspakke Miljø. Oppgave: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier.

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Utdrag av prosjeketplan

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo

Metode for miljørisikovurdering ved bruk av saltkart

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Vinterdrift og miljø i Norge

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/61 Komite for plan, næring og miljø /130 Bystyret

Velkommen til Lillehammer!

Sektoransvar og miljøvisjon

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt

Etatsprogrammet Salt SMART

D2-ID9300a Bruk av salt

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Veivann og forurensning

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Fakta om OSL 19,1 mill pass flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen

Etatsprogram Vinterdrift

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Faktaark - Generell innledning

Vinterfagdag Region midt

Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Klimatilpasning i kommunene

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Rensing av overvann i byområder

Utfordringer sett fra utfører siden

Organisering av høringen

Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle

RØSVIKRENNA BORG HAVN

1 JERNBANEVERKETS UTFORDRINGER. Se mottakerliste. Høringsuttalelse til vannforvaltingsplaner

Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Erfaringer fra vegsektoren

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Det skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet.

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

Transkript:

Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009

Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet

Hva er problemet? Kjemisk påvirkning Salt og miljøgifter Fysiske inngrep Kulverter (vandringshinder) Inngrep i strandsone

Fysiske tiltak Kulvert uten fysisk vandringshinder

Fylling i sjø i Nordåsvannområdet Rv 558 ved Håkonsvern Tiltak: -legge stikkrenne/ kulvert i vegfylling

Forebyggende tiltak; rensk av rister

Fysiske inngrep: Kunnskap/kunnskapshull Vandringsveger: Vi vet: Hvor mulige problemkulverter er (stort sett) Hva som utgjør et problem (DN/Multiconsult) Hvordan miljøriktige kulverter skal lages (HB 242 Veger og dyreliv) Vi vet ikke: Vanskelig å veie miljøgevinst mot kostnader, å bygge bruer er dyrt. Har lite vitenskapelig dokumentasjon på effektene.

Miljøgifter og salt Avrenning fra veg Tungmetaller og PAH (eksos, bildekk, bremser, rekkverk, asfalt, etc) Salt

Innsjøundersøkelsen Resultat: 59 sjøer ble grundig undersøkt Hver sjø hadde en upåvirket sjø til å sammenligne med 18 av 59 sjøer har salt bunnvann på grunn av vegsalt 1/3 av de undersøkte er påvirket

Saltforbruk inkludert salt i strøsand for hver sesong 60000 100000 60000 69000 65000 75000 83000 70000 93000 115000 128600 140100 166700 137100 159700 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1993/1994 1994/1995 1995/1996 1996/1997 1997/1998 1998/1999 1999/2000 2000/2001 2001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 Forbruk vegsalt 2005/2006: Sverige 311 400 tonn Danmark 189 400 tonn Norge 166 700 tonn Finland 78 700 tonn! Dagens forbruk tilsvarer 80 kg salt pr. personbil i Norge Tonn

Veger som saltes nær vannforekomst i Nordåsvannområdet Veger nærmere 200 meter til vannforekomst som saltes 10-12 tonn/km vinterstid, merket rød (veg mot innsjø), oransje (veg mot hovedelv) eller gul (veg mot elv/bekk).

Salt SMART Prosjektet skal arbeide med: Strategi og styringsverktøy Miljøvirkninger Alternativer Reduksjoner Tiltak Oppstart 2007 Avslutning i 2011 Økonomisk ramme 18 mill. kr.

Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Trenden viser økt naturskade Nytt lovverk og nye forventinger fra omverdenen. Statens vegvesen skal ha oversikt over problemene Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften 01.01.2007) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett.

Hvorfor salt? Hvorfor Hindre at is og rim dannes på vegbanen Hindre at snø fester seg til vegbanen Hindre at snø kompakteres Smelte snø/is nedbryting av issåle

Salt SMART - delprosjekter Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekter av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-6 Mekanisk fjerning av snø og is Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Ap3-1 Implementering i styringsdokumenter

Ulike avisingskjemikalier Kloridbaserte Natrium klorid NaCl Magnesium klorid MgCl 2 Kalium klorid KCL Organisk baserte Kaliumfomiat KCOOH Natrium formiat NaCooH Kalsium-magnesium-acetat CaMg(CH 3 Coo) 4 Natrium magnesium acetat NaMg(CH 3 Coo) 3 KaliumAacetat KCH 3 Coo Natriumacetatet NaCH 3 Coo Monopropylen CH 3 CHOCH 2 OH Fruktose/glukose/natriumklorid C 6 H 12 O 6 /C 6 H12O 6 /NaCl Andre Urea (H 2 N) 2 CO

Følsomhet for nedbør og saltmengde 20 tonn/km/år 100 80 A 60 40 20 Bergen Stavanger Oslo Lillehammer Tlegrense 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Vegtetthet (km/km2) Tålegrense plankton 25 mg Cl/l

Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Rød sone: Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier Tålegrensen < saltpåvirkningen = miljøkonflikt

Resultatmål og virkemidler Saltpraksis for grønn sone - Prosjektet skal gi forslag til metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Virkemidler for gul/rød sone: Vintervegstrategi med forsterket mekanisk rydding/sandstrøing (inkl. fastsand) Flyplasstrategi - svært god mekanisk rydding før kjemikaliebruk Bruk av alternative kjemikalier i (egnede) sårbare områder Fysiske vegtiltak plastring av sideareal / bortleding av avløpsvann ved vannverk mv.

Rensebasseng Rensemetoder for forbehandling: - slambasseng: fjerning av grovt materiale, samt flytestoff som olje - kummer og tanker - sandfangskum - Sedimentasjonstank Rensemetoder for tunnelavløp: - magasinvolum bør tilsvare en hel vaskeomgang (god lufttilgang og minst 2 ukers opphold)

Infiltrasjon av overvann i tilrettelagte grøfteløsninger langs ny E6 Vannfylt rensegrøft med lokale terskler/demninger for infiltrasjon og sedimentasjon av tilført overvann.

Infiltrasjon: rensing under transport i et jordmedie Prinsipp infiltrasjonsgrøft Graskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann ved avkjøring E6 mot Oslo lufthavn.

til slutt; Vannforskriften hjelper oss til å ta ansvar Tar vår del av et felles ansvar, viktig for våre framtidige investeringer og vårt omdømme Det er oftest billigere å forebygge enn å reparere

mer info: se www.vegvesen.no Takk for oppmerksomheten!