Årsmelding 2006
Innhold Forord...3 Tema Økonomisk analyse... 4-9 Servicekvalitet under lupen... 10-11 Stort engasjement for brukerundersøkelse... 12-13 Kortnytt HMS arbeid...14 Sykefravær...14 Likestilling...14 Barentsdagene...15 Grønn barneby...15 Tjenester Skole... 16-19 Barnehage... 20-21 Allmennlegetjenesten...22 Legevakta...23 Forebyggende helsetjenester...24 Pleie og omsorg... 25-27 Barnevern...28 Sosialtjenesten...29 Rus- og psykiatritjenesten...30 Flyktningtjenesten...31 Kultur... 32-35 Byutvikling... 36-37 Bydrift...38 Fagrent...39 Eiendom... 40-41 Boligkontoret... 42 Brann og redning...43 Vann og avløp...44 Renovasjonen...45 Administrativ styring og støtte... 46-47 Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF...48 Miljøxpert Tromsø KF...49 Tromsø Miljøpark KF...50 Tromsø Parkering KF...51 Tromsø Havn KF...52 Kulturhuset KF...53 Tromsø Kino KF...54 Tabeller, statistikk Organisasjonsoversikt...55 Investeringer 2006... 56-58 Statistikk...59 Årsmeldinga for Tromsø kommune er koordinert av rådmannens medarbeiere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra enhetene og de kommunale foretakene. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet www.tromso.kommune.no postmottak@tromso.kommune.no Forside: Sør-Tromsøya sykehjem. Foto Sidsel Figenschow.
Rådmannens forord Det økonomiske resultatet for 2006 er historisk godt med et regnskapsmessig overskudd på nærmere 95 millioner kroner. Overskuddet er i hovedsak knyttet til mindreutgifter til pensjon, økte skatteinntekter, lavere renteutgifter og mindreforbruk på driftsrammene. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften, og negativt brutto driftsresultat, til en mer stabil drift hvor utgiftene er stabilisert i forhold til veksten i inntekter. Det er viktig at vi klarer å videreføre denne utviklingen i tiden framover for å kunne dekke inn økte finansutgifter, bygge opp fond for å håndtere uforutsette hendelser og for å øke egenfinansieringen på investeringene. Slik vil vi kunne møte framtidas utfordringer med en mer robust økonomi enn vi har hatt tidligere. I løpet av året kunne innbyggerne i Tromsø ta i bruk flere nye og viktige bygg. Kroken kirke ble vigslet i juni med to biskoper til stede. Sør-Tromsøya sykehjem ble åpnet på våren, og Fagereng skole sto klar til skolestart på høsten. Det ble videre åpnet fire nye kommunale barnehager. Presset i byggebransjen er sterkt, og dette har ført til at vi ikke har fått gjennomført alt vedlikehold som var planlagt. Dette vil også være en utfordring i tida framover. Når vedlikeholdsetterslepet samtidig er stort, er dette en uheldig situasjon. Høykonjunkturen medfører problemer med rekruttering av kvalifisert personell innenfor en rekke områder. Dette gjelder særskilt for teknisk personell som ingeniører og arkitekter, og for førskolelærere. Men også innenfor renholdsyrket er det vanskelig å rekruttere arbeidstakere. Dette er en utfordring vi må jobbe aktivt med i tiden som kommer. Innenfor renovasjon er omleggingen til optisk sortering det som har berørt brukerne mest. Nå hentes avfallet fra de fleste abonnentene med enmannsbetjent sidelaster. Tilbakemeldingene så langt signaliserer at omlegginga er tatt godt i mot, selv om mange brukte litt tid på tilpasninger i eget kjøkken. 2006 var på mange måter året for de store planer. Kommuneplanrevisjonen, både av samfunnsdelen og arealdelen, ble startet opp og formannskapet vedtok sju hovedutfordringer som arbeidet bygger på. På høsten ble handlingsplan for eldreomsorgen 2007-2010 vedtatt. Planen skisserer nye veivalg og satsninger for omsorgstjenesten kommende år. Det er fremdeles et grunnleggende mål for tjenesten at den enkelte skal kunne mestre hverdagen og bo hjemme så lenge en ønsker. For personer med omfattende tjenestebehov, som for eksempel heldøgns pleie, vil endringen innebære større satsning på bogruppeorganiserte boligløsninger. Også handlingsplanen for utviklingshemmede 2007-2010 ble vedtatt. Den setter fokus på tjenestekvalitet, brukermedvirkning, opplæring og kompetanseutvikling for å ivareta denne brukergruppen. Skolekvalitetsutvalget la fram rapporten Tromsøskolen mellom Oluf og Mandela. Rapporten foreslår blant annet tiltak for å øke debatten og den offentlige interessen rundt kvaliteten i skolen. Innenfor næringsområdet skjedde det flere spennende og positive ting i løpet av året. Arbeidet med å utrede Tønsnes som framtidig industri- og næringsområde med havnetilknytning ble startet, og intensjonsavtaler om etablering er inngått med Macks Ølbryggeri AS og Asko Nord AS. Tromsø-regionens petroleumsstrategi ble vedtatt, og den vil være en viktig pilar i kommunens nordområdearbeid. Sammen med 25 andre aktører fra Tromsø deltok kommunen på oljemessa i Stavanger, og oppnådde der effekter både med hensyn til å markere seg på messa, samt å forsterke samarbeidet med deltakende aktører. Vår felles stand ble nominert blant de ti beste av over 1200 deltakere. Innstillingen fra strategisk næringsutvalg Vilje til handling - la grunnlag for utredning av et regionalt utviklingsselskap. Året 2006 var, som alle andre år, fylt med store og små hendelser for brukere, ansatte og politikere i Tromsø kommune. Årsmeldinga tar opp i seg noen av disse hendelsene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Jeg vil derfor til slutt takke alle ansatte som har bidratt til at vi kan yte gode tjenester til beste for innbyggerne. Gøril Bertheussen, rådmann
økonomisk analyse Historisk godt resultat Overskuddet på 94,6 mill. kr er i hovedsak knyttet til de store budsjettgrunnlagene; lønn og sosiale utgifter, frie inntekter og netto renter. I tillegg viser resultatet for rammeområdene at det har vært et mindreforbruk i 2006. Året 2006 var et spesielt driftsår med en ekstraordinær vekst i skatteinntektene. I løpet av året ble budsjettert skattevekst gradvis justert opp fra 5,9 % til 8,9 %. Endelig resultat viser en vekst på 11,4 % og økning i frie inntekter på 23 mill. kr. Tromsø kommune har også hatt lavere lønn- og sosiale utgifter i 2006. Det skyldes at pensjonsutgiften ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie. Samtidig medførte endringen i arbeidsgiveravgiften at avsetningen til feriepenger for 2007 ble redusert med 6,5 mill. kr. Korrigert resultat på rammeområdene viser et mindre forbruk på 18,5 mill. kr i 2006. Størst resultatavvik i forhold til budsjett har bygg og eiendomsdrift med mindreforbruk på 15,8 mill. kr, mens pleie og omsorg og skole har merforbruk på henholdsvis 7,3 mill. kr og 4,6 mill. kr. Tjenesterammen som er disponert til avsetning, har et negativt resultat på 83,7 mill. kr. Dette skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. Kommentarer til korrigeringer i hovedoversikten Pensjonsutgifter Faktiske utgifter til pensjon ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie i 2006. Reduserte pensjonsutgifter er ikke regulert fra tjenesterammene og er derfor vist som korrigering i hovedoversikten. Arbeidsgiveravgift av feriepengeavsetning Feriepenger for 2007 er budsjettert og avsatt i 2006 med gammel sats for arbeidsgiveravgift. Budsjettet for det enkelte rammeområde er ikke regulert og vises derfor som korrigering i hovedoversikten. Feriepenger som utbetales i 2007 vil bli belastet med ny redusert sats. Kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer Kompensasjonen er inntektsført i driften på de ulike rammene i henhold til Kostra, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger Kalkulatoriske avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motposter avskrivninger. Kalkulatoriske avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Hovedoversikt tjenesterammer drift Tjenesteramme (hele 1000) Regnskap Revidert budsjett Resultat Pensjons utgifter Arb. avg. feriepenge avsetning Mva. komp. investering Avskrivning Korrigert resultat Politisk styring 13 964 14 752 788-51 -18 0 75 794 Administrativ styring, støtte 131 089 122 735-8 353-1 150-433 -1 708 16 575 4 931 Fellesutgifter 15 675 15 135-540 -7-2 0 434-116 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 194 512 168 801-25 711-936 -309-43 418 86 157 15 783 Næringsliv - veiledning, støtte 2 209 7 796 5 587-33 -10 0 9 5 552 Barneverntjenesten 62 898 63 977 1 078-248 -104 0 0 726 Kommunale/private barnehager 42 186 43 460 1 274-1 418-560 -259 111-852 Grunnskole/voksenopplæring/SFO 491 946 484 432-7 514 2 356-2 068-184 2 761-4 650 Pleie og omsorgstjenester 550 492 548 970-1 522-9 110-2 134-321 5 806-7 281 Kommunehelsetjenester 78 692 81 190 2 498-2 030-253 0 266 481 Sosiale tjenester/ forebygging/rus 72 178 72 136-41 -344-161 -33 93-486 Kultur og idrett 68 240 68 108-133 -492-225 -134 293-691 Kirker og religiøse formål 18 689 18 117-572 0 0 0 40-532 Forebygging/beredskap brann og ulykker 28 340 30 114 1 774-337 -143-66 629 1 856 Fysisk planlegging og tilrettelegging 29 269 19 818-9 451-358 -121-411 12 662 2 322 Samferdsel m.v. 53 246 47 068-6 178-301 0-3 000 10 199 720 Netto renter og avdrag 187 081 205 882 18 801 18 801 Disponert til avsetning m.v. 92 129 8 425-83 704-83 704 Renovasjon 0 0 0 0 Vann og avløp 0 0 0 0 Frie inntekter -1 905 081-1 931 551-26 470 49 535 23 065 Motpost avskrivninger, renter og avdrag -227 752-89 364 138 388-136 110 2 279 Resultat 0 0 0 (-) =merutgifter/ mindreinntekter.
økonomisk analyse Kommentarer til noen resultater på tjenesterammene Administrativ styring og støtte: Resultat etter korrigeringer på 4,9 mill. kr. Flere støtteenheter har mindreforbruk blant annet som følge av vakanser. I tillegg har forsikringsordninger for ansatte vært budsjettert på administrasjonsrammen mens utgiftene er regnskapsført på rammen for fellesutgifter. Pleie og omsorg: Resultat etter korrigeringer på -7,3 mill. kr. Tjenesterammen for pleie og omsorgstjenster har i 2006 et korrigert avvik på 7,3 mill. kr. Det er institusjonstjenesten som har størst avvik i forhold til budsjett i 2006. Grunnskole/voksenopplæring/SFO: Resultat etter korrigeringer -4,6 mill. kr. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. I tillegg er det flere skoler som har moderate avvik i 2006. Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste: Resultat etter korrigeringer på -15,7 mill. kr. Mindreforbruket fordeler seg i hovedsak på tre enheter; Fagrent med -4,2 mill. kr, Eiendom med 5,7 mill. kr og Boligkontoret med 7,8 mill. kr. For Boligkontoret knyttes mindreforbruket til vakante stillinger, lavere husleie, bostøtte og strømutgifter. For Eiendom knyttes mindreforbruket til høyt aktivitetsnivå i bygge og anleggsbransjen som har gjort at man ikke har klart å ta ut helårseffekt av økte budsjettmidler. Netto renter og avdrag: Resultat 18,8 mill. kr. Lavere rentenivå enn budsjettert har generelt medført lavere renteutgifter på lån. Samtidig har god likviditet medført høyere renteinntekter på plasseringer. Reversering av tidligere inngåtte fastrentekontrakter har også gitt positiv gevinst. Det er bokført avdragsbelastning i henhold til budsjett i 2006. Frie inntekter: Resultat 23,1 mill. kr. Økning i frie inntekter skyldes høyere skattevekst enn budsjettert. Sterkt skattevekst i løpet av 2006 medførte en gradvis oppjustering av skatteanslaget fra 5,7 % til henholdsvis 6,4 % og 8,9 % i økonomirapportene i mars og august. Endelige tall for Tromsø kommune viser en vekst på 11,4 %. Kommunen fikk også 6,9 mill. kr i merinntekter fra eiendomskatt i 2006 som følge av færre fritak og reduksjoner i grunnlag i forbindelse med klagebehandlingen. I motsatt retning trakk kompensasjon for merverdiavgift som ble 7 mill. kr lavere enn budsjettert. Disponert til avsetninger: Resultat: -83,7 mill. kr. Tjenesterammen disponert til avsetning har et negativt resultat på 83,7 mill. kr, noe som skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. I resultatet inngår også overføringer til investeringsregnskapet i henhold til barnehagereformen som ble 9,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 1,1 mill. kr ble ikke utgiftsført, da beløpet ble overført til inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset KF. Motpost avskrivninger, renter og avdrag: Korrigert resultat 2,3 mill. kr. Motposten til kalkulatoriske avskrivninger er inntektsført på rammen med 136,1 mill. kr i 2006. Tilsvarende beløp er utgiftsført på øvrige rammeområder. Kalkulatoriske avskrivninger gir dermed ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Avskrivninger og renter restverdi VAR-sektoren ble noe høyere enn budsjettert i 2006. Økonomisk rapportering i 2006 Økonomirapport I Rådmannen la frem økonomirapport I/2006 som viste et prognostisert budsjettavvik på rammeområdene på 36,9 mill. kr. Det var tjenesterammene pleie og omsorg og bygg og eiendomsdrift som meldte om størst avvik med henholdsvis 15,8 og 10 mill. kr. Avviket innen bygg og eiendomsdrift var i hovedsak knyttet til økte strømutgifter. I tillegg til inndekning avvik ble det også innarbeidet nye tiltak. Barneverntjenesten ble styrket med 1,9 mill. kr til klientutgifter og styrking av tjenesten for å redusere venteliste for Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) -4 000 000 Administrativ styring og støtte -3 700 000 Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste -10 000 000 Barneverntjenesten -1 900 000 Pleie og omsorgstjenester -15 800 000 Kommunehelsetjenester -1 250 000 Kultur og idrett -840 000 Grunnskole (pedagogisk-psykologisk tjeneste) -750 000 Sum merutgifter/mindreinntekter -38 240 000 Fellesutgifter (inntekter fra fjellanlegg saken) 3 000 000 Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) 5 000 000 Disponert til avsetning (redusert avsetning disp. fond) 8 740 000 Frie inntekter (økte skatteinntekter) 8 000 000 Frie inntekter (kompensasjon for læreroppgjør 06) 1 200 000 Sum merinntekter/mindreutgifter 25 940 000 Tilpasning pleie og omsorg 10 800 000 Tilpasning administrasjon 1 500 000 Sum tilpasning 12 300 000 Rest avvik 0
økonomisk analyse undersøkelser. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble styrket med økonomiske ressurser tilsvarende fire årsverk fra høsten 2006. Dette for å redusere ventelistene til et akseptabelt nivå, og slik at pedagogisk-psykologisk tjeneste i Tromsø kommer opp mot gjennomsnittlig bemanning i ASSS-kommunene. Pleie og omsorg og administrasjonen fikk styrket rammen men ble samtidig pålagt å tilpasse driften til revidert budsjett. Økonomirapport II Økonomirapporten per 31.08.06 viste et driftsnivå som var betydelig høyere enn vedtatt budsjett på rammeområdene. Sterk vekst i skatteinntektene og reduserte renteutgifter ga likevel en prognose hvor kommuneøkonomien totalt sett var i driftsmessig balanse. Av det totale avviket på rammeområdene hadde pleie og omsorg det største avviket med 23 mill. kr. Skolerammene meldte et avvik på 3 mill. kr, mens lønnsavsetningen ble økt med 4 mill. kr som følge av høyere lønnsvekst. I tillegg til avviksdekning ble det også innarbeidet nye tiltak innenfor skolerammen, kultur- og idrett og fysisk planlegging. Det ble også avsatt 1,1 mill. kr til en eventuell inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset. I og med at regnskapet for Kulturhuset viste underskudd ble beløpet overført til Kulturhuset i 2006. I forbindelse med økonomirapport I ble prognosen for skattevekst økt fra 5,7 til 6,4 %. Skatteveksten per september viste ytterligere vekst til 8,9 % noe som tilsa en økning i skatteinntektene på 27 mill. kr utover revidert budsjett. Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) 4 000 000 Administrativ styring og støtte 700 000 Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste 500 000 Næringsarbeid 400 000 Pleie og omsorgstjenester 23 000 000 Kommunehelsetjenester 300 000 Kultur og idrett 900 000 Grunnskole (styrking og avvik) 7 000 000 Kirker og religiøse formål 100 000 Fysisk planlegging 1 400 000 Renovasjon 1 000 000 Avsetning disposisjonsfond (underskudd kulturhuset) 1 100 000 Sum merutgifter/mindreinntekter 40 400 000 Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) -10 000 000 Frie inntekter (økte skatteinntekter) -27 000 000 Sum merinntekter/mindreutgifter -37 000 000 Tilpasning pleie og omsorg -3 400 000 Resterende avvik 0 Hovedtall fra driften Hele 1 000 (minus = inntekter/mindreforbruk) 2004 2005 2006 Endring 05-06 Sum driftsinntekter -2 558 332-2 747 722-3 026 158-278 436 Sum driftsutgifter* 2 456 580 2 645 948 2 877 333 231 385 Brutto driftsresultat -101 752-101 774-148 825-47 051 Netto finansutgifter 144 455 196 203 204 470 8 267 Motpost avskrivninger -122 256-146 049-168 152-22 103 Netto driftsresultat -79 553-51 620-112 507-60 887 Bruk av avsetninger -25 654-60 596-45 831 14 765 Avsetninger 72 822 98 590 63 758-34 832 Regnskapsmessig overskudd -32 385-13 626-94 580-80 954 Eksklusiv korrigerte avskrivninger*. Brutto driftsresultat (driftsinntekter - driftsutgifter ekskl. renter og avdrag) Driftsutgiftene og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Diagram 1. Utviklingen i brutto driftsresultat -100000 Brutto driftsresultat 200000 150000 100000 50000 0-50000 Driftsutgifter i % av driftssinntekter 2002-40 615 101,8 % 2003 54 484 97,7 % 2004 101 752 96 % 2005 101 774 96,3 % 2006 148 825 95,1 % Utviklingen i forholdet mellom utgifter og inntekter er illustrert i diagram 1. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften og negativt brutto driftsresultat til en mer stabil drift hvor driftutgiftenes andel av driftsinntektene er redusert. Dette har gitt tilsvarende forbedring av brutto driftsresultat og i 2006 er driftsutgiftenes andel av driftsinntektene nede i 95,1 %. Det vil si at 4,9 % av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Det er svært viktig at Tromsø kommune klarer å videreføre denne utviklingen i tiden fremover for å kunne dekke inn økte finansutgifter og øke egenfinansieringsgraden på investeringer. 104 102 100 98 96 94 92 90
økonomisk analyse Diagram 2. Realutvikling driftsinntekter og driftsutgifter (mill. kr) 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 2002 Driftsinntekter 2 519 Driftsutgifter 2 565 Endring driftsutgifter Endring driftsinntekter 2003 2 564 2 504-61 45 2004 2 722 2 614 110 158 2005 2 841 2 736 122 119 Alle tall er omregnet til 2006 priser for å vise realutviklingen. Diagram 2. viser realutviklingen for driftsutgiftene og driftsinntektene de senere årene. Det har vært en sterk vekst i driftsinntektene i perioden og da særlig årene 2004 og 2006. Samtidig har det også vært en betydelig aktivitetsvekst i hele perioden med unntak av 2003 hvor driftsutgiftene ble redusert. Utviklingen viser dermed at Tromsø kommune har klart å redusere og stabilisere driftsutgiftene i forhold til inntektsveksten, noe som igjen har gitt forbedret driftsresultat. For 2006 er brutto driftresultat på 148 mill. kr noe som er en forbedring med 47 mill. kr i forhold til 2005. Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetning når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad er en forutsetning for at kommunen skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger. Kommunaldepartementets anbefaling er at netto resultatgrad bør ligge på 3 % over tid. I 2006 er dette måltallet 3,7 %. Diagram 3. Brutto- og netto resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntektene) Brutto Netto 6 4 2 0-2 -4 2002-1,8 % -2,3 % 2003 2,3 % -0,4 % 2004 4 % 3,1 % 2005 3,7 % 1,9 % 2006 3 026 2 877 141 185 2006 4,9 % 3,7 % Diagrammet viser en positiv utvikling for brutto- og netto resultatgrad sammenlignet med tidligere år. Mens brutto resultatgrad har økt med 1,2 % har netto resultatgrad økt med 1,8 %. Finansutgiftenes andel av driftsinntektene er dermed blitt redusert sammenlignet med 2005 og dette til tross for at netto rente- og avdragsutgifter har økt med 8 mill. kr i 2006. Årsaken til dette er den sterke inntektsveksten i 2006. Diagram 4. Netto rente- og avdragsutgifter Netto finansutgifter 250000 200000 150000 100000 50000 Netto finnansutgifter i % av driftsinntekter 0 2002 2003 2004 2005 2006 Diagram 4. viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har vært på et relativt stabilt nivå i perioden. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng med kommunens sterke inntektsutvikling og ikke minst et lavt rentenivå i denne perioden. En kombinasjon av økte investeringer og økt styringsrente vil isolert sett føre til at finansutgiftenes andel av driftsinntektene vil øke. Utviklingen vil imidlertid være sterkt avhengig av veksten i frie inntekter i årene fremover. Diagram 5. Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Tromsø Gj. snitt ASSS Gj. snitt Troms 166 474 7,5 % 2002 7,5 % 2,0 % 6,1 % 171 766 7,3 % 2003 7,3 % 1,2 % 6,1 % 144 455 5,6 % 2004 5,6 % 1,2 % 4,8 % 196 203 7,1 % 2005 7,1 % 1,4 % 5,1 % 204 470 6,8 % 2006 6,8 % Kilde: Kostra. Tall for 2006 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms. 8 7 6 5 4 3 2 1 0
økonomisk analyse Diagram 5. viser at Tromsø kommune har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS kommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag enn gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen er foretatt. Netto driftsresultat - avsetning til fond - overføring til investeringsregnskapet - dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd + bruk av tidligere avsatte fond + bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd = Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat er en viktig indikator for kommunens økonomiske situasjon, så vel driftsmessig som likviditetsmessig. I 2006 er regnskapet avsluttet med regnskapsmessig overskudd på 94,6 mill. kr. Da er bruk av fond og regnskapsmessig overskudd fra 2005 på 13,6 mill. kr inntektsført, mens pliktig avsetning til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet er utgiftsført. I 2006 er det ikke utgiftsført inndekning av regnskapsmessig underskudd fra tidligere år. Diagram 6. Utvikling regnskapsresultat (mill. kr) 120 hemmede. I tillegg ble det gjennomført store investeringer innen barnehagesektoren. Endring i lånegjeld: Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 1,3 mrd. kr og det er en økning på om lag 60 mill. kr fra 2005. Skattefinansiert gjeld per innbygger er på i overkant av 20.000 kr, noe som er en liten økning fra foregående år. Diagram 7. Utvikling i skattefinansiert gjeld per innbygger 25000 20000 15000 10000 5000 17 167 18 273 2002 2003 2004 2005 2006 Opptak av nye lån 450 550 502 613 370 -Avdrag / Avsetninger 143 185 149 171 171 =Endring i lånegjeld 307 365 353 442 199 Lånegjeld per 31.12 2 052 2 417 2 770 3 211 3 410 Tall i mill. kr 17 513 17 456 20 017 20 761 100 80 94,6 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 60 40 20 0-20 -40-60 -80 6,8 2,2 0,0 0,0-16,9-15,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Lånegjeld / renter og avdrag Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 3,410 mrd. kr, som er en økning på 199 mill. kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til blant annet sluttfinansiering av Fagereng skole, rehabilitering av Bjerkaker skole og utbygging av boliger for psykisk utviklings- 0,0-65,4-41,7 32,4 13,6 Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået har gradvis økt i løpet av 2006. Norges Bank har satt opp styringsrenten fem ganger i løpet av året, hver med 0,25 %. Ved utgangen av året var det mulig for kommuner å foreta låneopptak til om lag 3,8 % rente. Renteøkningen ble mindre enn forventet. Det medførte at kommunens renteutgifter ble 15 mill. kr lavere enn budsjettert. Kapitalutgifter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Renteutgifter* 93,9 105,7 112,4 101,6 124,7 143,5 Renteinntekter/Utbytte** 65,8 52,8 49,8 62,6 63,8 87,7 Netto renteutgifter (A) 28,1 52,9 62,6 39,0 60,9 55,8 Avdrag (inkl. årlige avdragsavsetninger) 97,4 104,2 104,2 96,4 120,9 132,2 Mottatte avdrag 2,8 1,0 1,0 1,9 0,9 1,3 Netto gjeldsavdrag (B) 94,6 103,2 103,2 94,5 120,0 130,9 Netto kapitalutgifter (A+B) 122,7 156,1 165,8 133,5 180,9 186,7 * Ekskl. kapitalutgifter / -inntekter relatert til startlån. ** Inkl. byggelånsrenter
økonomisk analyse Kommunens netto kapitalutgifter har økt med 5,8 mill. kr i 2006 i forhold til foregående år. Dette skyldtes noe høyere renteutgifter og større avdragsbelastning. Kommunens renteinntekter er 23,9 mill. kr høyere enn i 2005, som følge av blant annet bedret likviditet og økt margin byggelånsrenter. Troms Kraft AS utbetalte et utbytte på 40 mill. kr i 2006. Diagram 8. Utvikling netto kapitalutgifter (i mill. kr.) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 123 2001 156 2002 166 2003 2004 2005 2006 Investeringer Investeringsprosjekter styres økonomisk i forhold til vedtatt kostnadsramme og går svært ofte over flere år. Avvik i forhold til årsbudsjett har dermed mindre betydning enn i driftsbudsjettet. I 2006 har det vært et sterkt press i bygge- og anleggsbransjen både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Dette har gitt utslag spesielt på at nye bevilgninger til rehabilitering av skoler ikke har kunnet bli benyttet. Det har også vært forsinkelser i forbindelse med nye barnehager. Det vises til egen tabell for investeringer på sidene 56-58. Kommunens totale investeringer i 2006 var på 531 mill. kr inklusive utlån (formidlingslån fra husbanken), noe som er vesentlig lavere enn 2005. De mest sentrale prosjektene i 2006 var: Fagereng skole. Opprinnelig kostnadsramme var beregnet til 140 mill. kr. I løpet av 2005 og 2006 ble det gitt tilleggsbevilgninger på til sammen 45 mill. kr slik at total- 134 181 187 kostnaden er beregnet til 185 mill. kr. Skolen var ferdigstilt til skolestart 2006. Sør-Tromsøya sykehjem. Total kostnadsramme på 203 mill. kr. Prosjektet ble ferdigstilt i januar 2006 innenfor budsjett. Bjerkaker skole. Kostnadsrammen på 47 mill. kr vil bli ytterligere utvidet i 2007. Fremdriften ligger her i forkant av bevilgningene. Barnehager. I 2006 ble barnehagene ved Workinnmarka, Templarheimen, Fjellvegen og Sommereng ferdigstilt. Eidhaugen og Samisk barnehage er straks ferdigstilte. Ytterlige fem barnehager er under prosjektering/bygging. Kapitalkostnadene for nye barnehager dekkes av skjønnstilskudd til barnehagereformen. Tre boliger for psykisk utviklingshemmede er tatt i bruk og åtte psykiatriboliger er under ferdigstillelse. Vann og avløp har til sammen investert for 83 mill. kr i 2006. Det er ferdigstilt tilsammen 13,6 km nye vann- og avløpsledninger. Fortsatt har en stor del av ledningsarbeidene sammenheng med å føre avløpsvann fram til renseanlegg, men aktiviteten føres mer over til rehabilitering av gamle og dårlige ledninger. Saneringsplanen for vann og avløp prioriterer rehabiliteringsarbeidene. Renovasjonen har investert for totalt 37,4 mill. kr. Det er i hovedsak knyttet til etablering av avfallssug. Fra 2007 går alt av renovasjonstjenester over i eget foretak. Regnskapet for 2006 ble avsluttet uten underdekning. Flere enkeltprosjekter har overskridelser, men dette er finansiert ved økte salgsinntekter og pålagt strykning av budsjettert avsetning til fond. Avsetning av inntekter fra fjellanleggsaken er redusert med 7,3 mill. kr, mens resterende 2,7 mill. kr ble avsatt til fond. I 2006 ble investeringene i hovedsak finansiert ved opptak av lån. Det anbefales en egenfinansiering på minst 20 % i form av driftmidler og fond. Tromsø kommune ligger under 3 %. Fra 2007 vil ikke begrepet selvfinansierende lån bli benyttet med unntak for vann- og avløpsanlegg. Det vil likevel bli foretatt beregninger på driftskonsekvensene av de enkelte investeringene, slik at en kan foreta en slags lønnsomhetsvurdering ved bygging av for eksempel boliger. I økonomiplanen ligger det nå store prosjekter som Tromstun skole, oppstart på badeland og flere nye barnehager. I tillegg er det lagt inn til dels store beløp til oppgradering av kommunale bygninger.
brukerundersøkelser Servicekvaliteten under lupen Tromsø kommune har gjennomført en rekke brukerundersøkelser innen pleie og omsorg. Brukerundersøkelsene er et godt verktøy for å få tilbakemeldinger om endringsbehov. Brukerundersøkelsene gjenspeiler brukerens forventninger, opplevelser og tilfredshet, og gjør det tydelig hvilke tiltak som bør iversettes. Ved å gjennomføre regelmessige undersøkelser vil man kunne dokumentere utviklingstrekk og avdekke flaskehalser. Flere pårørende innenfor flere typer tjenester har deltatt. En av dem er Anne Aagaard. Hun har en multihandikappet datter på 24 år, og har årevis av erfaring som bruker. Når du kommer til det punktet at du ber om hjelp, er det fordi du trenger det. Når noen sier ifra er det verdt å høre etter. Å ikke klare og ta vare på sine egne er en iboende nederlagsfølelse i oss, sier Anne Aagaard. Hun er mor til Vibeke Aagaard Johansen (24). Nylig fikk Vibeke leilighet på Seminaret. Her trives hun godt. Men veien til hjelp og egen leilighet har vært lang. Lengre enn nødvendig, synes Aagaard. Administrering - Man må redegjøre og overbevise for hver time man har behov for. Søker man om hjelp i 15 timer, så får man åtte. Så anker man, og får muligens ti. I behandling av alle saker sitter saksbehandlere i timer og diskuterer og skriver saksfremlegg, men bruken av alle disse timene er det ingen som stiller spørsmål ved. Det eksisterer en kulturell aksept for at det er riktig å bruke penger på dette. Det trenger man aldri å overbevise eller gjøre rede for, sier hun. Aagaard har ført timeoversikt over all tiden hun har brukt i møter med kommunen. I 2006 utgjorde det til sammen fire hele uker av hennes arbeidstid. Tid som hun deretter måtte jobbe inn igjen. Vibeke sitter i rullestol og trenger hjelp til all praktisk omsorg. Hun har ikke noe språk, men kan gjøre seg forstått med ja og nei, PC og ved hjelp av bokstaver og ord i en bok. Men dette er likevel ei jente med driv som vil ut og oppleve verden. Inntil nylig bodde hun hjemme, og fikk tjenester fra kommunen, inkludert avlastning ved Nansenveien noen uker i året. Inntil Vibeke var 20 år, jobbet Aagaard deltid for å kunne ivareta omsorgsoppgavene. I et par år hadde hun omsorgslønn, noe hun syntes var en fin ordning. Men også her føler hun at man måtte gå unødig mange runder i forkant. En del av kommunen En gang opplevde Vibeke å havne mellom to soner, og da ble det spørsmål om hvilken enhet som skulle betale for tjenesten. Er vi ikke alle en del av Tromsø kommune? Og av samfunnet? Man må jo tenke helhetlig og ikke sitte på hvert sitt nes. Jeg tror ikke det er sunt at de samme menneskene Anne Aagaard er sliten av byråkratiet i kommunen. Nå som datteren Vibeke endelig har fått egen leilighet håper hun på å få tilbake litt overskudd, slik at de kan finne på flere hyggelige ting sammen. som skal tildele hjelp, også skal passe på sine budsjetter. Omorganiseringen i mange små enheter som er gjennomført, er bra praktisk. De får nok en bedre koordinering av personalet, men når hver enhet har hvert sitt budsjett fører det til en privatiseringsfølelse, mener Aagaard. Hun synes det har vært tøft som pårørende å sitte i møter og høre enhetene diskutere hvem som skal betale tilbudet til hennes datter. Forventninger Aagaard tror det hadde vært ressurssparende for kommunen å være mer på tilbudssiden. At de kunne bli møtt av et system som spurte hva som kan gjøres for at Vibeke og andre i hennes situasjon skal ha en bra hverdag. 10
brukerundersøkelser Det går ikke an å si på den ene siden at man har rett til hjelp, og på den andre siden at man har for høye forventninger. Sammenlignet med andre land har vi kanskje det, men det er jo et resultat av at vi har en sosialdemokratisk kultur. Loven gir kommunen ansvar for å bidra til at alle skal få mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Hun synes ikke det har vært vanskelig å finne fram i systemet, men i å bli sett og hørt. Hun føler seg sliten av alt som hele tiden må ordnes og følges opp. Nå som Vibeke har fått leilighet håper hun på å få tilbake overskuddet. Å bli en ressurs for Vibeke. Det er blitt en annen hverdag. En enklere hverdag. Hver ettermiddag har Vibeke en personlig assistent i fire timer, slik at hun kan få en innflytelse over sitt eget liv. Bestemme hva hun har lyst å gjøre selv. Det er familien selv som administrerer, ansetter folk og tar imot sykemeldinger. På dagtid er det mange personer involvert. Vibeke tilhører Sone ung for mennesker under 30 år. De hører til i en etasje, og der det er 12 ansatte. Det har vært mange ansatte å bli kjent med på en gang, og altfor liten tid til opplæring, men de begynner å bli kjent med Vibeke nå, og Vibeke er innstilt på at dette skal fungere. Det er mange flinke og hyggelige folk i systemet. Vibeke føler seg trygg her, og trives så langt. Rådmannens kommentarer til brukerundersøkelsene Brukerundersøkelser i pleie og omsorg gjennomføres for å kunne vurdere og iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenesten. Resultater fra årets undersøkelser gir oss klar tilbakemelding på at vi har utfordringer innen områder som omhandler informasjon og kommunikasjon med brukerne, samt måten vi organiserer selve tjenesteytingen. Innen pleie-og omsorg skal det arbeides for å forbedre tjenestens brukerorientering, både på individ- og systemnivå. Et av tiltakene som er gjennomført er utarbeidelse av serviceerklæringer som gir informasjon om hvilke tjenester man kan forvente. Nye retningslinjer for brukermedvirkning utarbeides også. I tillegg jobbes det med en egen sak som skal opp til politisk behandling for oppfølging av brukerundersøkelsene, som vil føre til tiltak på enhets- og rådmannsnivå. Resultater fra neste brukerundersøkelse vil si noe om vi har lyktes med arbeidet. Signaler fra Arbeids-og administrasjonsdepartementet tyder på at kommunene kan bli pålagt å foreta undersøkelser hvert år. Undersøkelse i tjenesten for utviklingshemmede og enkelte andre med omfattende bistandsbehov Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan pårørende, hjelpeverger og primærkontakter opplever kvaliteten på tjenesten. Undersøkelsen omfatter utviklingshemmede og andre som bor i kommunale boliger øremerket målgruppen, samt brukere av avlastningsbolig på Nansenveien og Langnes. 95 spørreskjemaer ble sendt til pårørende og av disse svarte 77,1 %. 70 % av pårørende/hjelpeverger er fornøyd med hjelpen brukeren får helhetlig sett. Mest fornøyd med: - Måten personalet viser omsorg på - Måten de blir møtt av personalet på Minst fornøyd med: - Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter - Informasjon om hvilken hjelp brukeren har rett til Resultater fra undersøkelse i hjemmetjenesten 16-17 % av det totale antall brukere i hjemmetjenesten deltok i undersøkelsen, av dette utvalget var svarprosenten på 83 %. Undersøkelsen ble gjennomført ved at tjenestemottakere ble intervjuet. Brukere som mottar hjemmetjenester er ei sammensatt gruppe med svært variert hjelpebehov. Om lag 2/3 av mottakerne er personer over 67 år og 1/3 er under 67 år. Tromsø kommune skårer under landsgjennomsnittet på en del områder, likevel er 87 % fornøyd med tjenesten. Mest fornøyd med: - Respektfull behandling - Resultat for bruker, altså hjelpen fra hjemmetjenesten og personalets omsorg Minst fornøyd med: - Informasjon - Tilgjengelighet Det er i tillegg gjennomført brukerundersøkelser v/rehabiliteringstjenesten døgnrehabilitering og pårørendeundersøkelser ved sykehjemmene. 11
brukerundersøkelser Stort engasjement for brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen som omhandler SFO for barn med særskilte behov, viste at foreldrene var gjennomgående fornøyd med tjenesten. Men også her ligger det forbedringspotensiale. 95 prosent av foreldrene deltok i undersøkelsen, noe som viser et stort engasjement. Flere trekker fram at de er takknemlige overfor flere fagpersoner som har med deres barn å gjøre. Men det etterlyses også fagkunnskaper som går direkte på deres barns behov. Flere benyttet også sjansen til å si ifra at de oppfattet PPT som sendrektige. Alfa og omega Merete Johanessen er mor til Marius på 12 år. Marius er autist, og har ADHD og epilepsi. Til hverdags går han på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Han er en pratsom og kvikk gutt men trenger tilsyn hele tiden. Han kan fort vandre av sted, bli redd eller sint. Dette året har det gått bra. Han har en person han henvender seg til hele dagen, og på tavla hans står det hvem denne personen er i dag. De kan gjerne variere fra dag til dag, bare han får tid til å bli kjent med dem først. SFO gjør en fantastisk jobb. Jeg ser fort om Marius trives eller ikke. De rette ansatte og en god leder er alfa og omega for å få det til å fungere. Men masse utdanning er ikke ensbetydende med at de er de rette menneskene. Mange gode assistenter brenner for å arbeide med funksjonshemmede, men får ikke fast jobb, så jeg føler at de beste forsvinner igjen. Det er synd. Disse menneskene bør tas vare på, sier Merete. Kursing av de ansatte er noe Merete etterlyser. At de skal kurses på de spesielle funksjonshemningene de jobber med til daglig. Men ofte står det på penger. Få vet noe om autisme. Én person som arbeider her bør i alle fall vite noe om det. Og kurs ble det. Etter påtrykk fra Merete. Eneste tilbud SFO er det eneste tilbudet Marius har. At det ikke er åpent i sommerferien ved Tromsdalen skole er derfor et stort savn. Etter sommerferien tar det lang tid før Marius er i gjenge igjen. For å få avlastning i ferien er vi nødt til å ha med oss folk privat når vi reiser. I år skal vi til Gudbrandsdalen på sommerseminar for autister. Når vi kommer dit har de assistenter som tar seg av barna mens vi er på seminar. De har til og med aktivitører som tar seg av de funksjonsfriske søsknene deres. Når har du sett slikt i Nord-Norge? spør hun. Hver sommer spør Marius foreldre seg om de ikke bør flytte fra landsdelen på grunn av mangel på slike tilbud. I Tromsø er det en ukes avlastning om gangen på Nansenveien som tilbys. Det har hun ikke bruk for. Merete Johanessen synes SFO har fungert bra for sønnen Marius, men hun etterlyser andre tilbud i kommunen. Jeg vil ikke sende barnet mitt fra meg i ei uke. Jeg etterlyser et tilbud der han kan være i noen dager, eller ei helg. Et sted der han møter andre barn på sitt eget funksjonsnivå. Jeg føler at de har puttet alle former for funksjonshemmede i en sekk, og mener at det skal fungere. Et multihandikappet barn og Marius har kanskje ikke så mye å tilføre hverandre. Det er mange autister i Tromsø. Hva med å skape et tilbud til autister og barn med Downs syndrom og lignende funksjonshemminger, spør hun. Kamp for framtiden Å finne fram til hvilke rettigheter familien har krav på har ikke vært enkelt. Men Merete mener hun har vært heldig. En ansvarsgruppe har hjulpet henne fram. En gang hver tredje måned har vi samlemøte der alle som har med Marius å gjøre kommer. Der har vi blitt informert om hva vi har krav på, og søknader er blitt sendt for oss. Jeg ante for eksempel ikke at vi hadde krav på støtte til bil. Overvåkningskamera slik at vi kan følge med Marius har vi også fått. PPT, NAV og Marius ergoterapeut får mye skryt av Merete. Skjer det noe på skolen, ringer Merete til sosionomen i PPT, og han tar seg av saken. Ringer jeg som privatperson blir jeg ikke tatt like mye på alvor. Jeg føler det er mye prat og lite handling på skolen, sier hun. 12
brukerundersøkelser Noen svar fra brukerundersøkelsen om SFO for barn med særskilte behov Hvilken kometanse mener du personalet i SFO må ha Assistent med relevant erfaring 20% Ikke svart 1% Fagarbeider 38% Pedagogisk utdanning 41% 25 20 15 Føler du deg trygg når barnet er på SFO? 14 21 10 5 0 0 0 Svært lav grad 0 1 2 2 2 2 3 4 7 5 3 6 5 7 8 5 9 10 Svært høy grad Marius (12) går på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Til høsten flytter han over til Sommerlyst. Her med mamma Merete Johanessen. Merete etterlyser en helhetstenking mellom skole og SFO. Det skaper uro for henne og sønnen. Men hun føler hun blir mer hørt på SFO og lederen spiller på lag for å finne løsninger. Framtiden Framtiden bekymrer. Merete synes det er evig kamp for at gutten hennes skal tilhøre samfunnet slik som andre barn. Til høsten flytter han over til Sommerlyst skole, og de er spent på hvordan det blir, selv om Merete har gode forhåpninger nå. Og Marius prater om at han en dag skal flytte for seg selv. Få seg sitt eget sted. Merete lurer på om det noen gang blir en realitet. En dag vil han trenge en bolig, men da må det være personale der. Får han ikke bolig i Tromsø, er vi kanskje nødt til å flytte, sier hun. 14 12 10 8 6 4 2 0 0 0 0 0 1 2 Svært lav grad 25 20 15 10 5 0 Ja, absolutt Kvaliteten på SFO generelt? 2 3 Ja, til dels 1 4 10 5 Nei, ikke særlig 8 6 12 7 13 8 Nei, absolutt ikke 8 9 7 10 Svært høy grad Samarbeider SFO med hjelpe-tjenesten (PPT, barnevernet, andre) i planlegging av tiltakene for ditt barn? 11 22 10 15 3 Ikke svart 13
Kortnytt arbeidsmiljø Helse-, miljø- og sikkerhet Det har vært gjort et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i 2006. Noen viktige saker har vært arbeidsmiljøundersøkelser, inneklima, støy, brannvern og sykefravær. De fleste enhetene følger kommunens rutiner. Våren 2006 ble det gjennomført spørreundersøkelse i alle enhetene vedrørende HMS gruppenes arbeid, det gjelder nå også de kommunale foretakene. Aktiviteten er tilfredsstillende, men det er fortsatt forbedringspotensiale. Tromsø kommune er medlem i Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. Det er innmeldt 811 medarbeidere, som har lovpålagt bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med underutvalgene attføringsutvalget og arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN), har hatt jevn aktivitet. Kjemikaliearbeidet har vært noe nedtonet. AMU behandlet over 50 saker i 2006. Utvalget har hatt fokus på medvirkning, sykefravær, skademeldinger, økonomiplan, etablering av barnehager, rådhuset m.v. Arbeidstilsynet har også i 2006 bidratt til å verifisere HMS-systemets funksjonalitet. HMS prisen gikk i 2006 til Tromsø Parkering KF, som ga prisen til krisesenteret. Fv Evelyn Bentzen og Tore H. Paulsen. Retningslinjene for oppfølging av sykmeldte og reglementet for AMU er revidert. Det er gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for ansatte i bl.a. pleie og omsorgssektoren. Videre er det er gitt opplæring i HMS-grunnkurs, oppfølging av sykemeldte, risikovurdering og risikoanalyse samt terapeutisk mestring av vold for pleie- og omsorgssektoren. Sykefravær og personskader Sykefraværet har gått opp fra 9,9 % i 2005 til 10,5 % i 2006. Egenmeldt fravær er fortsatt stabilt. Langtidsfraværet som utgjør 75, 2 %, har økt noe. Tromsø kommune har som IA virksomhet har hatt god og jevnlig kontakt med Arbeidslivssenteret. Det ble registrert 755 interne skademeldinger i 2006, mot 581 i 2005. Skadene var hovedsakelig fallskader Likestillingsarbeid Det har vært avholdt i alt sju møter i likestillingsutvalget i 2006. 12 saker har vært til behandling, deriblant likestillingsprisen, bruk av deltidsstillinger, sekstimers dag og Vold mot kvinner. Likestillingsutvalget fikk inn seks forslag på kandidater til likestillingsprisen for 2006. Utvalget besluttet at prisen skulle deles mellom Skjelnan og Kråkeslottet barnehage. Begge barnehagene har med bakgrunn i handlingsplanen for likestilling i barnehagene, satset sterkt på rekruttering av menn. Tromsø kommune kommer godt ut på landsbasis både når det gjelder kvinnerepresentasjon så vel i politiske råd og utvalg som innen administrativ ledelse. Likestillingsutvalget ser likevel nødvendigheten av en fortsatt styrking av kvinneandelen. Ser en på gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner er det en liten forskjell, og da i favør av menn. Glade prisvinnere: Foran fv Johannes (5), Kristi (5 1/2), Ane (4),Thomas (5 1/2) og Cecilie(5). Andre rekke: Jakob(5) og Joachim(5). Bak: Sigrun Nilsen, leder Skjelnan barnehage, Vigdis Storslett Hansen, ped.leder Skjelnan, Øystein Rostad, assistent Kråkeslottet barnehage og Anne Skov Pedersen, styrer Kråkeslottet. 14
Kortnytt samfunn Tromsø sertifisert som Grønn barneby Etter et halvt år med hektisk forberedelse, blant annet med et kommunestyremøte for barn fra 7. - 9. klasse ved elleve Tromsøskoler, kunne miljøvernminister Helen Bjørnøy sertifisere Tromsø som Grønn Barneby 2. juni 2006. I det ligger at Tromsø kommune i løpet av åtte år skal sette på dagsorden barn og unges meninger om hvordan byen skal være å bo og vokse opp i. Også barn er opptatt av miljøet rundt seg, om enn kanskje på en litt annen måte enn voksne. Spesielt kampen mot forsøpling fikk stor oppmerksomhet i barnas kommunestyremøte. Barna kom med mange forslag som administrasjonen skal arbeide videre med. Barnas kommunestyre vil bli en årlig foreteelse. Imens tilspisser kampen mot svevestøv seg i byens sentrum. Barnas syn på Tromsø. Miljøvernminister Helen Bjørnøy sammen med elever fra Prestvannet skole i Telegrafbukta 2. juni. Barentsdagene konferanse. Tromsø kommune ble bedt om å arrangere Barentsdagene. Arrangementet ble avviklet i perioden 9. - 14. november 2006. Arrangementet markerte også ettårs jubiléet for utenriksministerens Tromsø-tale 10. november 2005. Som en naturlig følge av Tromsøs nye rolle som nasjonalt senter for nordområdene, fikk Tromsø kommune æren av å være den første vertsbyen for Barentsdagene. Stort engasjement under Barents ungdomskonfersanse. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt foredrag ved Kongsbakken videregående skole i januar 2006, foreslo skoleelev Kjærstin Berntzen at det burde arrangeres en ungdomskonferanse i Tromsø. Utenriksministeren ble så begeistret for forslaget at han lovet midler til en slik Et hovedmål for Barentsdagene 2006 var å løfte frem ungdommen og deres fremtid i nord. Hensikten var at det skulle knyttes tettere bånd mellom ungdom i Barentsregionen gjennom felles aktiviteter og en bevisstgjøring av de unike mulighetene som finnes her. Et annet mål med Barentsdagene var å bidra til en synliggjøring av regjeringens nordområdesatsning i Barentsregionen overfor kommunens dialogpartnere i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Finland, Canada, USA og Russland. Barentsdagenes arrangementer og temadager ble oppfattet som svært vellykkede. Det var over 50 ungdommer fra alle de regionale enhetene som utgjør Barentsregionen i Russland, Sverige, Finland, pluss flere hundre nord-norske ungdommer. Publikumsoppslutningen var god. En evaluering blant de som arrangerte aktivitetene var entydig positiv. 15
skole Kunnskapsløftet fra ord til handling Ledelse og læring for tilpassa opplæring Utdanningsdirektoratet utlyste i 2006 skoleutviklingsmidler med hovedmålsetting å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Tromsø kommune søkte og fikk midler som ett av 15 prosjekter av totalt mer enn 200 søkere. De fem skolene som fikk innvilget sitt felles prosjekt Ledelse og læring for tilpassa opplæring var Gyllenborg, Workinnmarka, Fagereng, Kvaløysletta og Grønnåsen. Et av hovedmålene for prosjektet er: Å utvikle god ledelse som sikrer kontinuerlig utvikling av læringssituasjoner, med tilpassa opplæring som siktemål. Prosjektet som har en varighet fra 1. august 2006 til 31. desember 2008, er en del av den nasjonale satsingen Kunnskapsløftet fra ord til handling. Prosjektet ble støttet med 2, 4 mill. kr. Prosjektet utfordrer dagens praksis gjennom å sette søkelys på praktisk utforming av tilpassa opplæring i faglige og tverrfaglige aktiviteter. Samtidig er det viktig å se hvordan kunnskap om dette kan omsettes i egen organisasjon, og fremme kunnskap om tilpassa opplæring ved egen skole. Delprosjektene prøver ulike modeller for organisering og arbeidsfordeling i ledelsen for å frigjøre tid til pedagogisk ledelse. Det er et mål å bli bedre pedagogiske ledere gjennom å bli kjent med grunnlagsdokumentenes omtale av tilpassa opplæring, og slik finne fram til felles forståelse av begrepet. Realfagsprosjektet Høsten 2005 startet realfagsprosjektet i Tromsø kommune. Tre pilotenheter deltok, en ungdomsskole og to barnehager. Høsten 2006 kom det med enda en ungdomsskole, samt to barneskoler og to barnehager: Langnes, Sommerlyst, Workinnmarka, Ersfjordbotn skole, samt Gimle, Breivika, Ersfjordbotn og Storvollen barnehage. Prosjektet hadde som bakgrunn å styrke interessen, motivasjonen og engasjementet for realfagene både blant barnehagebarna, elevene, lærerne og foreldrene. Prosjektet arbeider for en bevisstgjøring av realfaglige begreper i møtet med praktiske aktiviteter. Flere og flere utdanningsinstitusjoner samt næringslivet, ser nå viktigheten av å satse på realfag. Særlig er det behov for å øke kompetansen innen matematikkfaget. Prosjektets varighet var opprinnelig planlagt frem til utgangen av juni 2007, men det er nå vedtatt at prosjektet vil bli videreført ett år til. Planen er at erfaringene man har gjort skal få en spredningseffekt til de andre skolene i kommunen. Ny barneskole Fagereng skole er en ny barneskole i Tromsø kommune. Skolen ble tatt i bruk fra august 2006. Den ligger på sørvestsiden av Tromsøya og er dimensjonert for 450 elever. Skolen har i dag ca. 270 elever fra 1. til 7. trinn. Skolen er organisert i seks store læringsrom med tilhørende smårom i ulike størrelser, samt med arbeidsrom for personalet. Biblioteket er plassert midt i bygget og skal fungere som selve kunnskapsbanken der formidling er et hovedelement. Skolens utforming stiller krav til god organisering og gode strukturer. Et av de viktigste utviklingsmålene for Fagereng skole er tilpassa opplæring. Skolen har også en liten enhet for hørselshemmende ved skolen. Fagereng underviser elever fra hele Tromsø kommune som har tegnspråk som førstespråk. Elevene er på Fagereng to dager i uka og får undervisning i fagene tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte. I tillegg får elevene tilbud om drama/ rytmikk. Elevene i enheten for hørselshemmede er i aldersblandet gruppe fra 1. - 10. klassetrinn. Tromstun ungdomsskole Tromsø kommunestyre vedtok i 2006 å bygge en helt ny ungdomsskole i Tromsdalen. Skolen er planlagt ferdig høsten 2009 og skal gi plass til 540 elever. Som pedagogisk grunndokument har skolen utarbeidet heftet Det pedagogiske hus. Her beskrives det hvordan det nye bygget kan tilpasses Tromstun skoles pedagogiske profil og de lokale ressurser. Elever fra Tromstun skole på vintertur 16
skole Distriktsskolenettverket I 2006 ble Tromstun utnevnt til demonstrasjonsskole av Utdanningsdirektoratet. Ordningen medfører at skolen vil få en million kroner i bonus til pedagogisk utviklingsarbeid. Juryen begrunnet utmerkelsen med at skolen ser muligheter og har gode eksempler på helhetstenking, er kreativ og nytenkende, tar i bruk nærmiljøet og vektlegger fysisk aktivitet og kosthold. I tillegg har skolen mange samarbeidspartnere, og er kommet langt i arbeidet med den nye læreplanen og integreringen av IKT i undervisningen. Utnevnelsen dokumenterer at det pedagogiske innholdet er i nasjonal toppklasse. Som demonstrasjonsskole vil det komme et helt nytt skolebygg i Tromsdalen. Som demonstrasjonsskole har skolens virksomhet og modeller for organisering og planarbeid etter hvert blitt etterspurt i pedagogiske miljøer. Dette har blant annet medført at representanter fra skolen har gjennomført 30 foredrag og kurs for skoler, fylkeskommuner, kompetansesentre og høgskoler over hele landet. Elevtall Elevtall 2005/06 Elevtall 2006/07 Endring Sentrumsskoler, barnetrinn 5458 5519 + 61 Distriktsskoler, barnetrinn 564 541-23 Sentrumsskoler, ungdomstrinn 2433 2400-33 Distriktsskoler, ungdomstrinn 188 195 + 7 Totalt: 8612 8655 12 Elevtallet i Tromsø fortsatte å vokse også i 2006, men langt mer beskjedent enn foregående år. Antallet barn som begynte på barneskolen i 2006 sørget for en øking totalt, til tross for nedgang på barnetrinnet i distriktsskolene. På ungdomstrinnet er det en motsatt tendens. Her var det en nedgang i antallet elever på ungdomsskolene i sentrum, mens distriktsskolene fikk en beskjeden tilvekst i antall elever. Skolefritidsordningen Antallet barn i skolefritidsordningen (SFO) har vært nokså stabilt fra 2005 til 2006. 2002 2003 2004 2005 2006 Antall barn 2170 2117 2181 2322 2314 Tabellen under gir en oversikt over hvor mange timer barna tilbringer på SFO. Det var færre barn som hadde fulltidsplass i 2006 enn i 2005. Likevel var fulltidsplass det tilbudet flest foreldre benyttet seg av, dvs. 23 timer pr. uke. 15 timer pr. uke tilsvarer en deltidsplass på 60 %, mens 10 timer tilsvarer 40 %. Antall barn fordelt over oppholdstid pr. uke på SFO 2003 2004 2005 2006 23 timer pr. uke 1236 1336 1505 1324 15 timer pr. uke 335 458 473 589 10 timer pr. uke 547 387 344 401 Tilsyn I 2006 ble det gjennomført tilsyn i Tromsø kommune av Fylkesmannen i Troms. Formålet med tilsynet var å vurdere om Tromsø kommune hadde tilfredsstillende styring i forhold til lovverket som regulerer plikten til å oppfylle rettigheter i 17
skole henhold til opplæringslovens kapittel 5, som omhandler spesialundervisning. I tillegg var også 2-8 som gjelder særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter gjenstand for tilsynet. Resultatet ble tre avik og tre merknader. Fristen for lukking av avvik er satt til 5. mai 2007. Innføringsklasse for minoritetsspråklige Tromsø kommune har to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever. Borgtun tilbyr opplæring fra 1. til 7. klassetrinn, mens Tromstun gir tilbud til minoritetsspråklige elever i ungdomsskolealder. Til sammen hadde skolene elever fra mer enn 20 nasjoner. Voksenopplæringa Totalt hadde Voksenopplæringa rundt 350 elever fordelt på 20 klasser i skoleåret 2006. Elevene kom fra 80 forskjellige land. Voksenopplæringa har som mål å styrke kvalifisering mot utdanning, arbeid og yrke. Høsten 2006 startet et nytt kurstilbud. Kurset Helse og omsorg m/arbeidsnorsk var et samarbeid mellom NAV og Voksenopplæringa (VO) i Troms, Edunor (tidligere OPUS Troms) og Breivang videregående skole. VO hadde ansvaret for norskopplæringa, mens Edunor og Breivang videregående skole tilbød undervisning i helse og omsorg. Faget inneholdt blant annet yrkesteori i noen av de samme emnene som gis til elever som skal bli hjelpepleiere. I tillegg kom yrkesnorsk som var tilpasset deltakerens norskkunnskaper. Etterpå hadde deltakerne praksis på sykehjem. Læreplanen for norsk, samfunnskunnskap og Introduksjonsloven sier at alle deltakere skal ha et tilbud på 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Voksenopplæringa i Tromsø har i 2006 arrangert kurs på russisk, arabisk, engelsk og thai. Kommunens morsmålslærere brukes som instruktører på disse kursene. I grunnskolen for voksne gjennomfører de fleste deltakerne fem fag; norsk som andrespråk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og natur- og miljøfag. De fleste er unge mennesker som ønsker å utdanne seg videre i det norske skolesystemet. Undervisning i helse og omsorg. PPT Ved utgangen av 2006 var det 885 barn som fikk aktiv oppfølging fra PPT. Aktiv oppfølging innebærer at barna hadde fått sakkyndig vurdering, der behovet for tilrettelegging var blitt utredet og dokumentert. Videre innebar det at foresatte og personale i barnehage og skole fikk veiledning i forhold til hvordan tiltakene skulle settes i verk. I løpet av året ble det igangsatt arbeid med 311 nye saker. I tillegg ble 342 saker avsluttet. I kategorien fagvansker utgjør lese- og skrivevansker den største andelen. Arbeidet for å redusere ventetiden har første prioritet. Det videreføres i 2007 med sikte på å få ventetiden ned og i overensstemmelse med de krav fylkesmannen har satt. Elever fra hele verden! PPT gjennomførte to statlig finansierte prosjekter i 2006. Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) er et opplæringsprogram støttet av Utdanningsdirektoratet. Det innebærer at skoler får opplæring i systematisk analyse av kvaliteten på elevers læringsmiljø. Samtidig er det et redskap for utvikling av tiltak mot problematferd. Programmet Ny lesestart innebar at det ble foretatt en kartlegging av elevers leseferdigheter på småtrinnet. Elever med lesevansker fikk en intensiv opplæringsperiode i leseferdighet. Dette 18
skole Årsaker til henvisning til PPT: Jenter Gutter Totalt Sensoriske vansker 3 4 7 Motoriske vansker 2 5 7 Kommunikasjonsvansker 30 64 94 Fagvansker 51 96 147 Psykososiale vansker 36 64 100 Generelle lærevansker 3 2 5 Administrative spørsmål 7 3 10 Andre vansker 4 8 12 Sum 136 246 382 med sikte på at de skulle få en god utvikling av leseferdighetene og et positivt forhold til lesing. Kommunalt Utviklings Team for Tromsø (KUTT) er et annet tiltak som blant annet har til hensikt å gå inn med akutt hjelp i situasjoner der dette er nødvendig. KUTT ble opprettet høsten 2006 som et treårig prosjekt. Det er et ledd i oppfølgingen av Strategidokument for lærings- og oppvekstmiljø i Tromsø kommune. Teamet er organisatorisk lagt til PPtjenesten og detilbyr hurtig hjelp til skoler der det oppstår et akutt behov for bistand. Både foreldre og skoler kan henvende seg til teamet, og teamet arbeider for å bidra til løsninger på skolenivå. Teamet samarbeider både med PPtjenesten, politiets forebyggende gruppe, BUP, Barnevern, Utekontakten samt en rekke andre instanser. Økonomi Skolesektoren hadde et resultat på -4,6 mill. kr i 2006 etter korrigeringer for pensjonsutgifter, avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger, mva kompensering for investeringer samt avskrivninger. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. Flere skoler hadde også moderate avvik i 2006. 19
barnehage Alle som ønsket barnehageplass i 2006 fikk tilbud I 2006 har det vært stor aktivitet i barnehageutbyggingen i Tromsø by. Seks nye barnehager kom i drift og åtte var under planlegging, både kommunale og private. Stor satsing på. utbygging utfordrer Tromsø kommune med hensyn til å rekruttere førskolelærere. Nye barnehager og midlertidige tilbud Det ble åpnet seks nye, store barnehager i 2006, fire kommunale og to private. Den geografisk fordeling var god med bygging i Workinmarka, Fjellveien, Templarheimen, Sommereng samt Universet barnehage i Breivika og Bukkespranget private barnehage i Hamnaåsen. Tromsø kommune opprettet flere midlertidige barnehager i påvente av at de permanente barnehagene står klare. Pålegg fra myndighetene og konstruktiv kritikk fra foreldrene ved de midlertidige barnehagene på Hvilhaug og i riggen ved Sommerlyst skole, førte til at utbedringsarbeid ble foretatt. Tromsø kommune har forutsatt at full barnehagedekning skal oppnås ved at økte kostnader til bygg og drift av nye barnehager skal finansieres av tilsvarende økning i skjønnsmidler fra staten. Det skal ikke omfordeles midler fra andre kommunale rammer for å ivareta barnehagetjenesten. Barnehagetjenestene gikk i balanse også i 2006. Skjønnsmidler som ikke ble disponert i 2006 må sees i sammenheng med tildeling av skjønnsmidler i 2007. Status per 20.9.06 Antall barnehager Antall barn Kommunale barnehager 34 (10 i distriktene) 1909 Private barnehager 49 3147 Private familiebarnehager 21 231 Sum 104 5287 0 år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrad per 20.9.06 15 % 80 % 95 % Tromsø ligger litt over gjennomsnittet i landet og i ASSS kommunene, og har høyest dekning for barn under tre år. Fokuskonferanse for barnehageansatte Det ble avholdt en stor konferanse i Tromsø for barnehagepersonale. Konferansen ble åpnet av statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Konferansens innhold var om fysisk aktivitet, kosthold og endrede driftsformer. Ny barnehagelov og rammeplan Både ny barnehagelov og rammeplan fra 2006 har markante endringer i forhold til tidligere lovverk. Kommunen har i løpet av året lagt opp til temadager og kurs direkte ut fra rammeplanens intensjoner. Samtlige temaer omhandler fagområdenes innhold. Åpen dag i Storelva barnehage. Ny organisering av barnehager i byområdet Fra 1. september ble barnehagene i byområdet omorganisert til fem områder med fem enhetsledere. Perioden fra 1. september til 31. desember 2006 ble benyttet til arbeid med å få den nye administrative ordningen på plass. Rekruttering av førskolelærere Den store satsingen på barnehageutbygging har medført økt behov for å rekruttere førskolelærere. Ei arbeidsgruppe ble nedsatt for å gi en oversikt over behov og komme med forslag til rekrutteringstiltak. Arbeidet er godt i gang og en foreløpig anbefaling fra rådmannen vil foreligge i løpet av 2. kvartal 2007. I forhold til de andre storbyene skiller Tromsø seg positivt ut når det gjelder antall menn som ønsker å jobbe i barnehage. Kråkeslottet foreldrelagsbarnehage og Skjelnan kommunale barnehage, som begge har hatt likestilling som prosjekt, delte kommunens likestillingspris for 2006. (Se bilde side 14). 20