Mandag 30. mai, 2016 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) x Organisasjonene x Skoler x Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen x Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen x Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)... 8 2.2.2. Elevundersøkelsen... 10 2.3. Resultater... 11 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn... 11 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 13 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 16 2.3.4. Grunnskolepoeng... 16 2.4. Gjennomføring... 17 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 17 3. System for oppfølging (internkontroll) 18 4. Konklusjon...19 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
1. Sammendrag Denne rapporten på Udir sin mal for tilstandsrapport. I Øyer har vi tre skoler vi kan være stolte av. De preges av gode arbeidsmiljø, flinke lærere og resultater vi i all hovedsak er fornøyd med. Det finnes også områder der vi trenger tydeligere fokus og forbedring. Denne rapporten har til hensikt å belyse begge deler. Bemanning: De siste årene har Øyerskolen redusert bemanningen og elevtallet har gått noe ned. Nedbemanningsprosesser krever mye av mange. God ledelse, godt samarbeid, åpenhet og tillit settes på prøve i slike prosesser. Resultater i rapporten viser at vi også gjennom disse prosessene har klart å «levere». Det skal vi være stolte av. Det blir ytterligere nedbemanning sommeren 2016. Det har i 2015 og inn i 2016 vært gjort et betydelig arbeid for å omstille seg og optimalisere tjenestene med færre ansatte. Vi har bl.a. et kommunestyrevedtak på at Øyerskolen skal bruke 2-lærermodell basisfag, som er krevende å sette ut i livet. Faglig resultater: Rapporten viser at vi har resultater som vi har grunn til å være fornøyd med. Hele Øyerskolen bygger sin virksomhet på et systematisk pedagogisk utviklingsarbeid over tid. Det har de siste årene vært gjort grep for å etablere tettere samarbeid mellom skolene i kommunen. Det har bl.a. vært tettere samarbeid mellom barne- og ungdomstrinnet for en tydeliggjøring av hva som forventes av faglig kunnskap når de skal over på ungdomsskolen Dette arbeidet har vært svært nyttig. Når elevene går ut etter 10 år i grunnskolen i Øyer har vi faglige resultater det er grunn stil å være fornøyd med. Det er også områder ved denne rapporten der vi ser at Øyerskolen bør ta ytterligere grep for forbedring. Resultatene i engelsk på 5. trinn er et eksempel på dette. Det er faget med størst potensiale til forbedring. Å beherske engelsk har stor betydning for en fremtidig skolegang og yrkeskarriere. Vi har også variasjoner lokalt som det jobbes systematisk og godt med på det enkelte skole. Alle skolene har etablerte rutiner for oppfølging av kartlegginger og nasjonale prøver. Alle elever har krav på tilpasset opplæring. I Øyer er det lang og god tradisjon for å tilpasse undervisning til dem som trenger ekstra hjelp. De siste årene har Øyerskolen også økt bevisstheten på de elevene som trenger ekstra utfordringer. Vi skal bidra enda mer til at enerne også skapes. Tilbud om videregående matematikk i ungdomsskolen er et eksempel på dette. God tilpassa undervisning for de som trenger ekstra utfordringer også på barnetrinnet har fått økt oppmerksomhet i Øyerskolen. Læringsmiljø/mobbing: Øyerskolen har nulltoleranse for mobbing. Likevel ser vi at det gjennom et 10- årig løp forekommer krenkende adferd mot elever. Fokuset på dette arbeidet er, og skal alltid være høyt prioritert. Forskning viser at bl.a. følgende faktorer har betydning i arbeidet med å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø på skolene. god ledelse og organisasjon kultur for læring lærerens evne til å lede klasser og grupper positive relasjoner mellom elev og lærer positive relasjoner mellom elever godt samarbeid mellom skole og hjem Det har de siste årene vært jobbet godt med disse temaene på alle skolene. Det er et godt grunnlag for det videre arbeidet. Fagmiljøene som de siste årene har samarbeidet med skolene i Øyer har trygget oss på metodevalg. At arbeidet vi gjør bygger på godt dokumentert forskning er en forutsetning. Vi skal gjøre det vi ut fra forskning vet virker. Øyerskolen har svært gode overgangsordninger. I alle overganger fra barnehage og opp til overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole er det godt etablerte ordninger som omtales positivt også utenfor kommunens grenser. Dette gir trygge elever og godt forberedte lærere. Dette er vi stolte av. Godt læringsmiljø er en rettighet og en forutsetning for læring. I Øyer har det også i 2015 vært lagt ned et betydelig arbeid for å fremme helse, trivsel og læring for alle elever. Arbeid med klasseledelse, Side 4 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
elevrelasjoner og hjem-skolesamarbeid er gjennomgående tema på alle skoler. Det ble bl.a. gjennom Bedre Læring prosjektet etablerte gode rutiner på alle disse områdene. Solvang har i 2015 og 2016 hatt et samarbeid med Udir/Læringsmiljøsenteret. Dette har tilført skolen mye kompetanse og et løft i arbeidet med skolens læringsmiljø. Erfaring og kompetansedeling fra dette samarbeidet blir viktig når skolene i 2016 starter arbeidet med en felles plan for det psykososiale arbeidet i Øyerskolen. I 2015 har også Solvang deltatt i et bilateralt prosjekt med skoler i Sofia, Bulgaria. Lærere fra Solvang har vært foredragsholdere på en skolekonferanse om integrering og inkludering for lærere fra 22 bulgarske byer. Solvang skole har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn. På alle trinn er det behov for ekstra norskundervisning; fra nybegynneropplæring for de sist ankomne til arbeid med begreper og ordforråd for dem som har bodd her i flere år. Mellom 40 og 50 av elevene har tilbud om ekstra norsk- og/eller morsmålsundervisning. Ressursbruken er dette skoleåret på i gjennomsnitt 2 uketimer pr trinn, organisert etter nivå og behov. Morsmålsundervisning er et tilbud vi har i flg språk: farsi/dari, arabisk, somali og bosnisk. Elevene får 1 uketime på morsmålet sitt, i grupper. Økt kunnskap i/om morsmålet, gir også bedre forståelse for norsk. Vinteren 2016 hadde Solvang 22 farsi/dari- og arabisktalende elever fra asylmottaket på Sølvskottberget. Elevene var organisert i 2 innføringsgrupper, med egne opplegg og ansatte men var også med på aktiviteter og samlinger med de andre elevene. IKT: I 2015 ble bestemt at barnetrinnet skulle bytte ut fra bærbare datamaskiner til ipad når leasingperioden var over i desember 2015. Det ble gjort et grundig forarbeid, og mange alternativer ble vurdert. Konklusjonen ble at vi gikk for personlig nettbrett for alle elevene. Dette gir oss noen åpenbare fordeler. alltid rask tilgang på digitale hjelpemidler alle elever får samme muligheter til å bruke digitale hjelpemidler hjemme og på skole. Dette fungerer også som en sosial utjevning med tanke på digitalt utstyr. virker motiverende. Gir også nye muligheter for tilpasset opplæring kan brukes til lekser og annen digital informasjon velfungerende spes.ped. verktøy er med på å forberede elevene til å leve med et digitalt samfunn i fremtidens arbeidsliv På Aurvoll fikk alle ipad i mars. På Solvang fikk 1.-3. trinn i mars, og 4. trinn får fra august 2016. Resten av Solvang tar i bruk ipad fra høsten 2017. Grunnen til at ikke alle på Solvang fikk ipad likt var at leasingen på deres elevmaskiner ikke gikk ut likt på alle elevmaskinene som skulle byttes inn. Lærerne har vært gjennom ganske omfattende opplæring, Imad er et godt pedagogisk verktøy og et godt et godt supplement til den gode læreren. Innføring av ipad vil ikke øke skolenes IKT kostnader på sikt. Både lærere og elever har på kort tid utviklet en stor kompetanse på bruk av ipad. Det er satt i gang et tilsvarende arbeid for å se på hvilke digitale verktøy som er mest hensiktsmessig for Øyer ungdomsskole ved utgangen av deres leasingavtale i desember 2016. Side 5 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Det har vært et mål å redusere bemanningen. Målet ble nådd da Vidarheim og Solvang skoler ble slått sammen i 2013. Målet om å redusere bemanning som en konsekvens av sammenslåing ble nådd i 2013/2014. Etter dette har Øyerskolen redusert bemanningen med ytterligere 10,1 årsverk på grunn av reduserte rammer. Antall årsverk i Øyerskolen er redusert med mer enn 20 lærerårsverk i perioden 2013 2015. I samme periode er det totale elevtallet redusert med 81 elever. Øyer kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Øyer kommune skoleeier - Talet på elevar 641 623 592 556 542 Aurvoll skole - Talet på elevar 114 120 123 129 125 Solvang skole - Talet på elevar 201 109 269 259 254 Øyer ungdomsskole - Talet på elevar 245 223 200 168 163 Øyer kommune skoleeier - Årsverk for undervisningspersonale 67,0 67,6 60,2 57,9 50,1 Aurvoll skole - Årsverk for undervisningspersonale 11,8 10,8 12,0 11,2 10,6 Solvang skole - Årsverk for undervisningspersonale 21,7 11,3 23,1 23,0 19,9 Side 6 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Øyer ungdomsskole - Årsverk for undervisningspersonale 25,2 26,2 25,1 23,7 19,6 Øyer kommune skoleeier - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Aurvoll skole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Solvang skole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,3 97,8 98,9 100,0 100,0 96,8 98,6 95,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øyer ungdomsskole - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,2 96,3 100,0 100,0 100,0 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Skolene har vært og er inne i en krevende omstilling. Barnekullene har gått ned, og det har medført at skolene har relativt små klasser. Likevel er de ikke små nok til at det har vært forsvarlig å slå dem sammen i perioden. Lærertettheten er derfor noe høyerer enn for andre sammenlignbare kommuner. Øyerskolen kutter ytterligere i bemanningen våren 2016 for å tilpasse seg budsjettrammen og hente inn merforbruk fra tidligere år. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Det har vært tradisjon for å ha treparallelt skoleløp i Øyerskolen (1 på Aurvoll, 2 på Solvang, 3 på U- skolen)reduserte budsjettrammer har ført til at vi må fravike dette målet. Det blir 2 paralleller på U- skolen fra høsten 2016. Det vurderes fortløpende besparende(men forsvarlige) endringer i organsieringer på alle skole. Side 7 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Øyer kommune skoleeier - Lærertetthet 1.-7. trinn 10,2 10,3 12,2 12,4 13,3 Kommunegruppe 11 - Lærertetthet 1.-7. trinn 11,5 11,5 11,7 11,5 11,9 Oppland fylke - Lærertetthet 1.-7. trinn 11,9 11,8 11,9 12,0 12,1 Nasjonalt - Lærertetthet 1.-7. trinn 13,0 13,1 13,3 13,4 13,4 Øyer kommune skoleeier - Lærertetthet 8.-10. trinn 15,2 13,4 13,1 11,5 12,4 Kommunegruppe 11 - Lærertetthet 8.-10. trinn 13,4 13,5 13,6 13,3 13,4 Oppland fylke - Lærertetthet 8.-10. trinn 13,1 13,2 13,4 13,4 13,4 Nasjonalt - Lærertetthet 8.-10. trinn 14,5 14,6 14,3 14,3 14,2 Øyer kommune skoleeier - Lærertetthet i ordinær undervisning Kommunegruppe 11 - Lærertetthet i ordinær undervisning 14,3 14,4 15,7 13,8 15,5 15,1 15,1 15,3 14,9 15,5 Oppland fylke - Lærertetthet i ordinær undervisning 15,1 15,3 15,5 15,2 15,3 Nasjonalt - Lærertetthet i ordinær undervisning 17,0 17,0 17,0 17,0 16,9 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Øyer har etter de siste års nedbemanning nå en lærertetthet på nivå med Oppland for barnetrinnet og lavere en Opplandssnittet på ungdomsskolen. Etter ytterligere nedbemanning våren 2016 vil tallet gå ytterligere ned. Klassestørrelsen på Aurvoll ligger i snitt på ca 18 elever pr trinn. Det betyr at man ville hatt klasser på over 30 hvis man skulle slått sammen klasser på tvers av trinn(fådelt skole). På Solvang ville situasjonen blitt den samme, men med sammenslåtte klasser på samme trinn. Dette vurderes fortløpende i takt med endringer av elevtallet og andre forhold av betydning. På ungdomsskolen er det samme utfordring, men der vil det bli gjort endringer på neste års 8. trinn. Delingstimer har vært er utslagsgivende faktor når tre palaleller ble valgt i 2015. 2.2. Læringsmiljø 2.2.1. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Gjennomsnittsverdien for indikatoren «Mobbing på skolen» er beregnet ut i fra hvor mange elever som opplever at de blir mobbet, og hvor ofte de blir mobbet. I Skoleporten tyder et reultat ned mot verdien 1 på lite eller ingen mobbing i skolen. Side 8 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Øyer kommune har nulltoleranse for mobbing. Øy er kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 Øyer kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Kommunegruppe 11 - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Oppland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 8,3 6,1 5,8 5,1 5,0 5,1 4,6 4,3 5,3 4,7 4,5 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 Øyer kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Kommunegruppe 11 - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Oppland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,6 0,0 6,2 4,3 4,2 6,7 4,6 5,0 5,0 4,7 4,2 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er barn som blir utsatt for krenkende adferd 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er skolene ikke fornøyd med, og det er satt i gang tiltak for å systematisere arbeidet med å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Solvang har fra vinteren 2015 deltatt i Udir sitt læringsmiljøprosjekt. Dette har tilført skolen betydelig kompetanse på området, og det har gitt gode resultater. Det er et mål for Øyerskolen at kompetansen som er tilført Solvang også blir nyttigjor t og delt med de andre skolene. Det blir igangsatt et arbe id på tvers av alle skolene for å lage en plan for arbe id med det psykososiale miljøet i Øyerskolen. Elevundersøkelsen viser at det på ungdomsstrinnet i Øyer dette året har 0 elever som oppgir at de blir mobbet. Dette er supert! Side 9 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
2.2.2. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål: Bedre resultater enn fylkes og landsgjennomsnitt Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland Nasjonalt fylke Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 4,4 Vurdering for læring 4,0 4,0 4,0 3,9 Læringskultur 4,1 4,1 4,1 4,1 Mestring 4,0 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,8 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 1,2 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2015-2016, Trinn 7, Begge kjønn Side 10 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland Nasjonalt fylke Støtte fra lærerne 4,2 4,0 3,9 4,0 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,2 3,3 Læringskultur 4,1 3,8 3,7 3,8 Mestring 4,2 3,9 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,2 3,2 3,2 Mobbing på skolen 1,0 1,2 1,3 1,2 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2015-2016, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering: Ungdomsskolen har bedre måleresultater enn de vi sammenligner oss med på samtlige områder. Spesielt gledelig at det er registrert 0 mobbing på ungdomsskolen. Barneskolene har omtrent gjennomsnittlige resultat på alle områder. 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Side 11 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Øyerskolen skal være like god eller bedre enn Opplandsgjennomsnittet. Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Lesing 50 48 49 50 Regning 51 49 49 50 Engelsk 48 48 48 50 Side 12 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 20,8 30,5 27,7 24,2 Mestringsnivå 2 58,3 50,2 48,8 49,3 Mestringsnivå 3 20,8 19,3 23,6 26,5 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Lesing, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 10,4 26,7 24,0 23,4 Mestringsnivå 2 66,7 52,7 54,6 51,1 Mestringsnivå 3 22,9 20,6 21,4 25,5 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Regning, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 31,3 30,6 28,2 25,3 Mestringsnivå 2 52,1 50,4 53,5 50,6 Mestringsnivå 3 16,7 19,0 18,3 24,1 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Engelsk, Offentlig, 2015-2016, Trinn 5, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at vi er like gode/bedre enn gjennomsnittet for Oppland. Vi ser at vi har størst utviklingspotensiale i engelsk. 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Side 13 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål: Resultatene på både 8. og 9.trinn skal være bedre enn gjennomsnittet på fylke og land. Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Lesing 51 48 49 50 Side 14 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Regning 49 49 50 50 Engelsk 49 48 48 50 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Lesing Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 5,4 10,7 8,6 Mestringsnivå 2 21,4 24,7 21,2 Mestringsnivå 3 39,3 39,6 37,9 Mestringsnivå 4 23,2 17,5 21,4 Mestringsnivå 5 10,7 7,5 10,8 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Lesing, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Regning Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,9 8,5 7,6 Mestringsnivå 2 23,2 26,0 21,9 Mestringsnivå 3 48,2 40,2 37,5 Mestringsnivå 4 14,3 18,7 22,0 Mestringsnivå 5 5,4 6,7 11,0 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Regning, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk - Engelsk Delskår Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 10,5 10,5 8,5 Mestringsnivå 2 21,1 22,8 19,2 Mestringsnivå 3 42,1 41,8 42,2 Mestringsnivå 4 15,8 17,0 19,2 Mestringsnivå 5 10,5 7,9 10,8 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Engelsk, Offentlig, 2015-2016, Trinn 8, Begge kjønn Side 15 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Skoleeiers egenvurdering: Resultatene på 8.trinn er på et akseptabelt nivå, men er litt under snittet i regning og engelsk. I lesing er Øyer over snittet. Sammenligner man resultatene for disse elevene når de gikk på 5.trinn ser vi en bra utvikling. På 9.trinn har elevene hatt god framgang fra 8.trinn, fra å ligge likt eller litt over de vi samligner med er elevene nå godt foran disse. 2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål: Øyer ungdomsskole skal ligge jevnt med eller over snittet på fylkes- og landsbasis Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen Øyer kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Oppland Nasjonalt fylke 4,1 3,3 3,4 3,4 Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,7 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen 3,2 2,7 2,8 2,9 Matematikk standpunkt 3,7 3,4 3,3 3,5 Engelsk skriftlig eksamen 3,9 3,6 3,6 3,7 Engelsk skriftlig standpunkt 4,0 3,8 3,8 3,9 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, 2014-2015, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering: Ungdomsskolen kan vise til meget gode resultater. Resultatene ligger godt over sammenlignet med både fylkes-, lands- og kommunegruppe. 2.3.4. Grunnskolepoeng Side 16 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål: Grunnskolepoeng høyere enn fylkessnitt Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Øyer kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 41,7 40,9 39,7 38,4 42,1 Kommunegruppe 11 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,7 39,8 39,9 39,8 40,2 Oppland fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,4 39,6 39,6 39,7 40,2 Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering: Svært gode resultater for Øyer ungdomsskole. Klart bedre enn fylke, land og kommunegruppe 11. 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål: Det er ikke spesifisert et bestemt mål for dette området. Øyer kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Øyer kommune Kommunegruppe Oppland Nasjonalt Side 17 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole skoleeier 11 fylke 98,6 98,3 98,0 Øyer kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, 2014-2014, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering : Her skal man selvfølgelig ønske at man har 100% registrering, men det er dessverre vanskelig. Likevel bra fornøyd. Bedre enn de vi sammenlignes med. 3. System for oppføl gi ng (i ntern kon trol l) Øyerskolen har i noen år brukt et eget program(1310.no) i arbeidet med internkon troll og oppfølging av lovpålagte tjenester. Programmet dekker også områder som ikke er lovpålagte. I tillegg er Øyerskolen i startfasen på bruk av Reflex. Dette er et nettbasert verktøy som gir offentlige skoler og skoleeier hjelp til å vurdere egen prak sis opp mor opplæringsloven. I tillegg vil skolene få god oversikt over gjeldene regelverk. Dette vil gi skoleeier en enkel oversikt over om skolene følger regelverket. Slik skal Øyerskolen sammen utvikle go d praksis for regeletterlevelse. Det t e vil også gjør e det enklere for skoleeier å sette inn tiltak der det er nødvendig. Arbeidet med dette fortsetter i 2016. Side 18 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Kon kl usjon Vi i Øyerskolen er svært glade for at vi har tre skoler som leverer jevnt over gode resultater, og at det store bildet er at skolen i Øyer er et godt sted å være. Skolene har et godt og tett samarbeid seg imellom på aktuelle områder. Det er også etablert fast samarbeid med PPT og helsesøster på alle skoler. Vi ser også at PPT i større grad er med i veiledn ings og forebyggingsarbeid på skolene. Det er en god utvikling. Det har de siste årene vært gjort store investeringer på bl.a. flott ny skole på Solvang. På Øyer ungdomsskole er det gjort betydelig e utbedringer på bygg (personalfløy og musikkrom). Ansatte i Øyerskolen er svært glade for at vi har gode lokaliteter for våre elever og ansatte. Skolene har vært gjennom en betydelig nedbemanni ng og omstilling de siste årene som følge av reduksjon i budsjett. For at vi skal klare å videreutvikle faglige r esultater og gode psykososiale arbeidsmiljø trenger vi dyktige og kompetente lære. Det er høyt trykk på etter - og videreutdanni ng av lærere. En fortsatt god ut vikling av skolen avhenger av nok kompetente lærere. Øyerskolen har de siste årene nyttiggjort seg de muligheter som tilbys for videreutdanning for lærere. Øyerskolen prioriterer arbeid med godt læringsmiljø og gode faglige resultater. Innenfor disse feltene er det mange områder som krever systematisk arbeid. Langsiktig arbeid basert på kunnskapsbase rt forskning virker, og vi må gjøre mer av det vi vet virker. Å investere i skole er å investere i for fremtiden. KOSTRA tall viser nedgang i netto driftsutgifter pr elev(202) fra 2014 til 2015. Det forventes en ytterligere nedgang neste år. Det er vikti g å merke seg at dette er regnskapstall. Hvis skolene i Øyer hadde holdt budsjett i 2015 hadde netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 vært på ca. 93 000, -. Dette er viktig i forståelsen av KOSTRA tall. Side 19 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilsvarende diagram og tabell under viser utvikli ng på KOSTRA tall og netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 6-15 år. Vi er glad for nye og fine bygg som står seg inn i fremtiden. Vi kan derimot ikke klare spare inn investeringer på skole drift. Dette er også viktig i omtale av KOSTRA tall på skole. Tabellen under viser utvikling av årlige netto driftsutgifter(202 og 222) i årene 2012 til 2015. År Antall elever Netto driftsutgifter til grunnskole(202) per innbygger 6-15 år Samlet sum av netto driftsutgifter(202) per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler(222) per innbygger 6-15 år Samlet summ av netto driftsutgifter skolelokaler per innbygger 6-15 år 2012 641 93 723, - 60,1 mill 15 953, - 10,2 mill 2013 623 96 488, - 60,1 mill 19 894, - 12,4 mill 2014 592 106 259, - 62,9 mill 22 651, - 13,4 mill 2015 556 102 318, - 56,8 mill 35 289, - 19,6 mill til Tabellen viser at i perioden 2012 til 2015 har årlige driftsutgifter skole blitt redusert med 3,3 millioner kroner. I samme periode har pris og lønnsvekst vært på ca. 12 %. Dern reelle redusering er derfor enda større. I samme periode har driftsut gifter til skolelokaler steget med 9,4 millioner kroner. Side 20 av 20 - Tilstandsrapport for Øyerskolen