Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Rana 2015 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele

2 utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 2 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

3 Innhold 1. Sammendrag Grunnskolen Voksenopplæring Skole- og organisasjonsutvikling IKT Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9.trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Overganger i videregående skole Voksenopplæring RAVO Plan for skole- og kvalitetsutvikling To kretsløp Styringsdialog Inntrykk etter 2. dialogrunde Rektorenes tilbakemeldinger på arbeidet etter strategisk plan Oppsummering Kompetanseutvikling IKT Digitale verktøy Hypernet It slearning Kartleggeren Vokal Puls Side 3 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

4 IKTplan.no Teamviewer Salaby Creaza CD-ord Bruk av digitale verktøy Ståsted og veien videre Satsingsområder Realfagskommune Ungdomstrinn i utvikling IKTplan.no Helsefremmende skoler System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

5 1. Sammendrag Denne rapporten er en synliggjøring av viktige resultat og data for grunnskolen i Rana kommune. Skolesjefen har sett på dette i lys av vedtatt strategidokument, «Plan for skole- og kvalitetsutvikling ». Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i skoleporten om ressursbruk, om læringsresultater og om elevenes læringsmiljø. Skolesjefen gjennomførte våren 2015 læringsog styringsdialog med skolene i hht. Denne planen. I etterkant av dialogen har skolene revidert sine strategiske planer. Skolenes strategiske planer, skolebesøkene og skolenes tilbakemeldinger er også underlag for denne rapporten. Tilstandsrapporten inngår dermed i det samlede arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av hele skoleavdelinga i Rana. Det er viktig å være oppmerksom på at datatilfanget i rapporten her er samlet inn høsten Skolene henter nå inn ny kunnskap om tilstanden i avdelingen gjennom nasjonale prøver for høsten 2015 og elevundersøkelsen som også gjøres nå høsten Det bør vurderes om tidspunkt for rapportering bør flyttes til vårhalvåret da rapporten dermed vil gi «ferskere» datatilfang. Videre gjøres det også oppmerksom på at det ikke foreligger direkte sammenlignbare tall for nasjonale prøver mot tidligere perioder. Dette skyldes at poengberegningen for nasjonale prøver er endret. For elevundersøkelsen skal tallene for skoleårene 2013/2014 og 2014/2015 være sammenlignbare Grunnskolen Rana har en desentralisert skolestruktur med mange skoler og høy arealkapasitet i forhold til samlet elevtall. Dette medfører at gjennomsnittsklassen i Rana er relativt liten. Små skoler med få elever har liten bemanning. De vil ut fra dette oppleve begrensninger i den faglig kompetanse lærerstaben tilsammen dekker. Elevtallsutviklingen i Rana har de senere år vært negativ med en nedgang på ca. 250 elever i løpet av 4 år. Dette utgjør en middels stor skole i Ranasammenheng. Likevel, ut fra antall skoler og klasser i Rana, utgjør nedgangen i gjennomsnitt 2-3 elever pr. klasseenhet, noe som i liten grad påvirker antall klasser i Ranaskolene. Antall klasser har ligget stabilt rundt 175 i mange år bakover i tid. Dermed medfører nedgangen i elevtall svært liten kostnadsreduksjon i ordinær undervisning da basiskostnadene pr. klasse er noenlunde lik uavhengig av elevtallet i klassen. Resultater for siste elevundersøkelse viser at kommunens skoler totalt sett har bedret seg på de aller fleste områder. Vi nærmer oss snittet i sammenligningsgruppen KG13, mens vi i forhold til nasjonalt nivå og fylkesnivå i grove rekk ligger jevnt eller bedre an. Differansen mot sammenligningsgruppene er noe større for barnetrinnet enn for ungdomstrinnet. Side 5 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

6 Det er gledelig å se at indikatorene som måler mobbing og antisosial atferd viser en klar forbedring for barnetrinnet. Kommunens skoler ligger nå jevnt med sammenligningsgruppene. For ungdomstrinnet er det noe tilbakegang mht hvor mange elever som mener seg mobbet 2-3 ganger eller mer pr måned. Ungdomstrinnet ligger likevel bedre ann enn hva tilfellet er for sammenligningsgruppene nasjonalt og for fylket. Det har vært et sterkt fokus på skolenes forebyggende arbeid mot mobbing og handling når mobbing oppstår eller meldes. For læringsresultater indikerer dataene at elevene både på nasjonale prøver, på eksamensresultater og i standpunkt, ligger noe under de grupper vi sammenligner oss med, kommunegruppe 13, Nordland og Nasjonalt. Avviket er størst for NP i 5. trinn, mindre for 8. og 9. trinn og liten for grunnskolepoeng på 10. trinn. Andel elever som blir utredet med tanke på behov for spesialundervisning er betydelig over gjennomsnittet for sammenlignbare grupper. I Rana gjelder dette opp mot 23 prosent av elevene. For 10,3 prosent av elevene gjøres det enkeltvedtak om spesialundervisning i hht. sakkyndig vurdering. Når det gjelder omfanget; dvs antall lærertimer som avsettes til formålet er dette betydelig redusert sett mot fjoråret. Dette er nå redusert til 17,4 prosent av det totale lærertimetallet, og er nå jevnt med kommunegruppe 13. En økning av muligheten for- og kvalitet på tilpasset opplæring som medfører reduksjon i behov for spesialundervisning vil frigjøre ressurser som kommer alle elevene til gode. Dette forutsetter heving av kvaliteten på tilpasset opplæring, bedre organisering og derigjennom økt kapasitet i den ordinære opplæringen. I Rana er lærertettheten lavere på småtrinnet enn på mellomtrinnet, noe som har betydning for begynneropplæring og tidlig innsats. Resultatet av opplæringen på småtrinnet (1.- 4.) måles ved NP i 5. trinn. Her skårer våre elever lavere enn sammenligningsgruppene. Resultatet av opplæringen på mellomtrinnet, måles ved NP i 8. trinn og her ser vi god utvikling. Resultatet av læringsarbeidet i ungdomsskolen måles ved NP. på 9. trinn, st.pkt og eksamen etter 10. trinn. Her viser tallene fortsatt framgang, men likevel noe under det som kan forventes. Tall for overgang, gjennomføring og frafall i VGO, er usikre da det er vanskelig å framskaffe tallgrunnlag som er eksakt nok. Tallene indikere likevel at flere elever fra Rana starter i videregående skole enn sammenligningsgruppene. Når det gjelder andel elever som fullfører etter ordinært løp, er denne stigende for den skolen som majoriteten av grunnskolens elever søker seg til Polarsirkelen vgs. Som nevnt over gis en relativt stor andel av kommunens elever rett til spesialundervisning, og en stor del av det totale ressurstilfanget benyttes til formålet. God tilpasset opplæring og tidlig innsats er viktige grep for å redusere det høye antallet elever som gis slik rett. God tilpasset opplæring er et fokusområde i kommunens plan for skole- og kvalitetsutvikling. Arbeidet for å dykttigjøre skolene på dette området må intensiveres. Redusert spesialundervisning vil bidra til å frigjøre ressurser som ytterligere kan styrke tidlig innsats og tilpasset opplæring. Side 6 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

7 Modellen som kommunen benytter for å fordele skoleavdelingens ramme mot skolene fordeler også ressurser til spesialundervisning. Som et insitament i arbeidet for å redusere omfanget av spesialundervisning, vil det gradvis gjøres endringer i modellen slik at skoler som arbeider godt med tilpasset opplæring og tidlig innsats «premieres». Dette er gjort for inneværende skoleår og søkes fortsatt kommende skoleår. Resultatene på nasjonale prøver viser altså størst negativt avvik fra sammenligningsgruppen på 5. trinn. Resultatene for 8. trinn viser noe mindre avvik. Kostratall for lærertetthet på små- og mellomtrinn indikerer avvik fra KG13. Sammenligningsgruppen prioriterer, relativt sett, småtrinnet høyere enn hva tilfellet er for Rana kommune. Skoleavdelingens totale ressursrammen må sterkere dreies mot barnetrinnets småtrinn. Videre må den enkelte barneskole, innenfor sin ramme, prioritere ressursinnsatsen mot småtrinnet sterkere Voksenopplæring Rana voksenopplæring (RAVO) tilbyr grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens kapittel 4A. Opplæringen gis i tre klasser på ulike nivå etter opplæringslovens 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne. Ravo tilbr grunnskoleopplæring i grunnleggende ferdigheter med fokus på å komme ut i jobb. Videre oppfyller RAVO retten til spesialundervisning og vedlikeholdsundervisning på grunnskolens område for voksne etter opplæringslovens 4A-2 - Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. RAVO tilbyr norskkurs for fremmedspråklige voksne på flere nivåer etter Introduksjonsloven. Gjennomført egenutviklet brukerundersøkelse viser at elevene er svært fornøyde med det tilbudet RAVO gir Skole- og organisasjonsutvikling Skoleavdelingen avla sin første tilstandsrapport høsten De resonnemeter som ble trukket etter at plan for skole- og kvalitetsutvikling da hadde virket i underkant av ett år, er i hovedsak de samme som når en gjør opp status pr dato: Skoleavdelinga i Rana er i positiv utvikling for å bygge en felles strategi der skoleeier sammen med sine skoleledere arbeider for å utvikle felles forståelse om mål og tiltak for en bedre helhet og sammenheng i elevenes læringsarbeid. Skolene har tatt i bruk analyseverktøy for å ha en bedre faglig begrunnelse for det utviklingsarbeidet de igangsetter. Skolene har, etter å ha arbeidet etter egen strategisk plan i ett drøyt år, revidert sine første strategiske planer. Selv om en fortsatt ser mangler, så kommer det fram i styringsdialogen at de fleste har større kunnskap om sin egen virksomhet enn de har beskrevet i sine strategiske dokumenter. At skolesjefen gjennomfører en lærings- og styringsdialog årlig, vil være det viktigste tiltaket for å sikre et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsheving i den enkelte skole. Når skoleeier stiller krav til skolene gjennom et strategisk dokument, så forutsetter det at skoleeier har et system for Side 7 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

8 oppfølging og støtte til sine skoleledere. Det årlige skolebesøket vil her være av stor betydning, men like viktig at besøket følges opp med støtte og hjelp til den enkelte skole i arbeidet for å heve kvaliteten på opplæringa. For å sikre dette vil styrking av kapasitet og kompetanse hos administrativ skoleeier søkes prioritert. Det viktigste tiltaket for å heve kvaliteten på opplæringa og bedre resultatene på alle målinger vil være å ansvarliggjøre og støtte ledelsen på alle nivåer i organisasjonen fra skoleeier på kommunenivå til læreren i klasserommet. Det har vært svak tradisjon for dette i Rana. Plan for skole- og kvalitetsutvikling er ment å legge til rette for tydeligere og mer aktiv pedagogisk ledelse. Det tar tid å endre etablerte tradisjoner i en skoleorganisasjon. Dette er det viktig å akseptere, men samtidig være utålmodig nok slik at endrings- og utviklingsarbeid holdes oppe og holder fokus på skolens primære oppgave - elevenes læring IKT IKT er en viktig del av innholdet i dagens skole. Både som pedagogisk verktøy og administrativt verktøy. Avdelingens utvikling på området er derfor viet et eget kapittel i tilstandsrapporten. Flere og flere oppgaver digitaliseres og det stiller økte krav til IKT-utrustning, digital kompetanse og nettilgang. Det ble i forbindelse med tilstandsrapporten 2014 gjort en kartlegging rundt IKTutrustning og digital kompetanse. Med tanke på utstyr har vi fortsatt utfordringer. På kompetansesida gjør vi inneværende år grep for å styrke denne, blant annet med et egenutviklet elærings-opplegg, knyttet til IKT-ferdigheter, i skolens læringsplattform. Inneværende skoleår har vi gått over til et nytt skoleadministrativt system, Hypernet, med tilhørende lærer- elev- og foresattemoduler. Vi har engasjerte lærere som ser med åpent og samtidig kritisk blikk etter god pedagogisk programvare. Det siste har blant annet medført at eksisterende verktøy for lese- og skriveopplæring nå blir byttet ut til fordel for et bedre alternativ. Skolene har styrket sin kompetanse når det gjelder analyse av elevresultater. Her benytter vi analyseverktøy knyttet til nasjonal prøver, VOKAL hvor vi samler alt av kartlegginger samt at vi går til innkjøp av et kartleggingsverktøy til bruk i fagene norsk, engelsk og matematikk. Med alle resultater samlet på ett sted, VOKAL, vil dette gi lærerne et meget godt grunnlag til å gi eleven god tilpasset opplæringen basert på elevens faglige ståsted kombinert med lærerens kunnskap om eleven ellers. Side 8 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

9 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 297,4 299,3 316,7 311,4 305,1 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning ,5 99,2 97,7 97,4 95,9 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Side 9 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

10 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Rana kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nordland Nasjonalt fylke Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 305, , , ,6 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,9 97,7 95,9 97,0 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i grunnskole har gått ned fra 2010 og fram til 2015 med nærmere 300 elever. Dette tilsvarer en stor skole i Ranasammenheng. Nedgangen i elevtall, medfører tilsvarende nedgang i økonomiske rammer for skoledrift. I perioden , har det vært en variasjon i årsverk med laveste antall i 2010 med 297 til høyeste antall i 2012 med 316. For skoleåret er tallet 305. Denne variasjonen kan ikke leses ut av elevtallsutviklingen i perioden. For skoleåret er antall årsverk redusert ytterligere. Nedgangen i elevtallet gir 2-3 elever færre i hver klasse. Dette gir lite rom for å endre lærerressursen til hver enkelt klasse. Resultatet av dette blir at antall klasser ikke utvikler seg proporsjonalt med antall elever. Eller sagt på en annen måte: Antall klasser er stabilt, antall elever i hver klasse går ned, mens kostandene til å drive skole er omtrentlig de samme Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Side 10 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

11 Lokale mål Kommunen har ingen tallfestede lokale mål for lærertetthet i grunnskolen. Kommunestyret har vedtatt bruk av en ressursfordelingsmodell utviklet i Vestvågøy for å beregne driftskostnaden for skoledriften ved den enkelte skole. I Rana justeres lærertettheten for ordinær undervisning slik at kostandene for skoleavdelinga holder seg innenfor tildelt budsjettramme. Gitt at lærertetthet skulle settes som en kvalitetsindikator er det altså ikke satt noen slik standard for Rana kommune. I modellen justeres lærertettheten for å tilpasse seg til gjeldende budsjettrammer. En justering i resurssfordelingsmodellen dreier nå ressurser fra ungdomstrinnet ned til barnetrinnet. For barnetrinnet er oppgaven og utfordringen å prioritere trinn. Dette skal bidra til å opprettholde lærertettheten på trinn. Kommunen har, gjennom plan for skole- og kvalitetsutvikling, som overordnet målsetting at elevens læring settes i sentrum. Ett av fem viktige fokusområder for å oppnå dette er god tilpasset opplæring. God tilpasset opplæring betyr å sikre at hver enkelt elev får best mulig utbytte av opplæringen fortrinnsvis innenfor rammen av klassefellsesskapet. Dette betinger at skolene evner å skape læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Ei god tilpasset opplæring der flere elever finner sin plass innefor klassefellesskapet istedet for å gis spesialundervisning frigjør ressurser og vil styrke lærertettheten for klassefellesskapet. Dette vil gi skolene større fleksibilitet og økt handlingsrom i den ordinære opplæringen og vil redusere behovet for spesialundervisning. Det tilstrebes et tett samarbeid mellom skoleavdelingen og PP-tjenetsen der PP-tjensten gjennom sin kompetanse skal bidra til å styrke skolenes evne til å gi god tilpasset opplæring. Side 11 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

12 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

13 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

14 Skoleeiers egenvurdering Rana kommune har større lærertetthet enn kommuner i kommunegruppe 13 og i forhold til nasjonalt nivå. I forhold til Nordland er lærertettheten noe lavere. Rana kommune har en skolestruktur der de fleste skolene sett i forhold til KG13 er relativt små enheter med små klasser. Dette medfører at lærertettheten vil måtte være større enn i kommuner der elever er fordelt på færre skoler med større klasser. I Rana brukes 17,4 % av lærerressursene i skolen til å oppfylle rett til spesialundervisning i hht. enkeltvedtak begrunnet i sakkyndige vurderinger fra PPT. Rana er med dette på nivå med KG13. I beregning av lærertetthet er lærertimer avsatt til speasialundervisning tatt med, og viser dermed ikke eksakt hvordan lærertettheten er i ordinær undervisning. Rana er atypisk for ressurstildeling på barnetrinnet. I hht. kostratall er lærertettheten på trinn betydelig lavere enn på trinn. Den samme tendensen ser en i kommunegruppe 13, men for Rana er avviket i gruppestørrelse på 1,3 mens det for kommunegruppe 13 er på 0,5. Differansen mellom KG13 og Rana kommune er likevel lavere enn ved rapportering for fjoråret Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Side 14 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

15 Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Elevene skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring - lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Elevene skal oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve åvære inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Side 15 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

16 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

17 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,1 3,0 Læringskultur 3,4 3,7 Mestring 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Side 17 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

18 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 4,0 4,4 Vurdering for læring 3,6 3,9 Læringskultur 3,4 4,0 Mestring 3,9 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,6 Mobbing på skolen 1,4 1,3 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Skoleeiers egenvurdering Støtte fra lærerne: Elevundersøkelsen viser at elevene på 10.trinn i Ranaskolene opplever en anelse mindre støtte fra lærerne i sitt læringsarbeidet enn elever i kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Dette er likt med fjorårets måling. For 7.trinn ligger vi likt med de vi sammenligner oss med, bortsett fra en desimal lavere enn nivået for kommuegruppe 13. Her er det god forbedring sett mot målingen for forrige skoleår. Skoler og skoleeier bør reflektere over om det er noe i skolens læringspraksis som fører til at noen elever ikke opplever nok emosjonell og faglig støtte i sin skolehverdag. Vurdering for læring: Elevundersøkelsen viser at elever på 10. trinn i Rana skårer lavere på VFL enn kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Dette viste også fjorårets måling. For elever på 7. trinn er vi på høyde med nasjonalt nivå, mens vi ligger en desimal under kommunegruppe 13 og fylket. Målingen for 7. trinn viser en klar positiv utvikling i forhold til fjorårets måling. Læringskultur: Datagrunnlaget viser at for 7. trinn ligger Ranaskolene på nasjonalt nivå mens vi er rett under gjennomsnitt for både kommunegruppe 13 og Nordland fylke. For 10. trinn skårer Rana likt med kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt nivå. Målingen viser en klar bedring for 7. trinn i forhold til fjoråret. 10. trinn har også en positiv utvikling, likt med de vi sammenligner oss med. Grunnlaget for god læringskultur legges i barnetrinnet. En god læringskultur vil ha positiv effekt for redusert frafall, gjennomføring og læringsresultater i hele skoleløpet. God læringskultur vil også kunne ha positiv innvirkning på elevens mestring og trivsel. Side 18 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

19 Mestring: Undersøkelsen viser at elevene på 7.trinn i Rana opplever mestring på linje med kommunegruppe 13 og landet, og noe over fylket. Elevene på 10.trinn melder om en lavere grad av mestring enn de vi sammenligner oss med. Det ville vært interessant med en analyse ved de enkelte skolene om hvorfor det oppleves slik. Dette er forhold som bør tas opp i styringsdialogen. Elevdemokrati og medvirkning: Resultatene fra målingen viser at vi fortsatt skårer lavere enn de vi sammenligner oss med for 7. trinn. For 10.trinn har det her vært en positiv utvikling og vi ser nå at vi ligger på samme nivå som de vi sammenligner oss med. Mobbing på skolen: Her ligger vi på samme nivå som fjorårets måling. Det har likevel vært en forbedring. Det henger sammen med at de gruppene vi sammenligner oss med har hatt samme nedgangen som Rana. Størst er forbedringen for elevene på 7. trinn. Totalt Totalt sett er det en vesentlig forbedring i de aller fleste parametre i elevundersøkelsen. Dette gjelder både for barne- og ungdomstrinnet Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatoren Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Skolen skal være utformet slik innvendig og utvendig at den ivaretar elever og ansattes helse og trivsel, og legger til rette for varierte lærings- og arbeidsmåter. Skolemiljøet skal preges av trygge rammer der barn, unge og voksne skal oppleve å være inkludert i et fellesskap de selv har mulighet til å påvirke og bygge. Side 19 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

20 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 8,7 4,8 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,0 4,4 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Side 20 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

21 Skoleeiers egenvurdering I forhold til de vi sammenligner oss med ligger vi omtrent på samme nivå, likevel noe bedre resultat på 10.trinn enn på 7.trinn. Målingen viser en stor endring i forhold til fjoråret der vi lå betydelig over de vi sammenligner oss med for 7. trinn, og betydelig under for 10. trinn. Dette er den indikatoren i elevundersøkelsen som vies størst oppmerksomhet i alle skoler og på skoleeiernivå. Arbeidet for å sikre alle elever et godt psykososialt miljø skal ha høyt fokus hos alle ansatte i avdelingen hver dag gjennom hele skoleåret Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 21 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

22 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Side 22 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

23 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver, 5. trinn Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i lesing, 5. trinn Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

24 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i regning, 5. trinn Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i engelsk, 5. trinn Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

25 Skoleeiers egenvurdering Lesing: Det er fortsatt noe for mange på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 i forhold til sammenlignbare grupper. Det positive i utviklingen er nedgangen på nivå 2 og økningen på nivå 3, men det har samtidig vært en liten økning på nivå 1 noe som er bekymringsfullt. Regning: Det er fortsatt noe for mange på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 i forhold til sammenlignbare grupper. Det positive i utviklingen er nedgangen på nivå 1 fra 43,6% i fjor til 33,6% i år. Nivå to har en økning på 2,3 prosentpoeng og nivå 3 har økt med 7,7 prosentpoeng fra i fjor til i år. Rana kommune er blitt realfagskommune og vi ser fram til målinger de kommende årene med forventninger om bedring av resultatet innenfor området regning. Engelsk: Det er fortsatt noe for mange på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3 i forhold til sammenlignbare grupper. Årets måling viser en liten nedgang på 1-2 prosentpoeng for nivå 1 og nivå 3 til fordel for nivå 2. Årlige avvik må likevel ses i sammenheng med at årgangstallet i Rana er på omkring 300 elever. Datagrunnlaget er dermed for lite til å gi signifikante målinger, men det er stort nok til å indikere tendenser i utviklingen Nasjonale prøver 8. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Side 25 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

26 tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Side 26 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

27 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjononale prøver, 8. trinn Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

28 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i lesing, 8. trinn Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

29 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i regning, 8. trinn Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

30 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i engelsk, 8. trinn Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lesing: Årets måling viser en økning på 3 prosentpoeng på nivå en og en nedgang på 3 prosentpoeng på nivå 2. Ellers er resultatene lik målingen i fjor. De samme tendensene vises i gruppene vi sammenligner oss med. Det er likevel for mange som har resultater på nivå 1. Regning: Målingen viser at vi har for mange elever på nivå 1 og 2 og for få elever på nivå 4 og 5 i forhold til de vi sammenligner oss med.det er en markant økning på nivå 1 i forhold til i fjor, og en mindre økning på nivå 2. Tendensen er den samme for de vi sammenligner oss med, men i mindre grad enn det vi ser i Rana. Vi har også en større nedegang på nivå 5 enn sammenlignbare grupper. Side 30 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

31 Rana kommune er blitt realfagskommune. Dette, sammen med at vi ser en bedring i resultatet for 7.trinn, gjør at vi ser frem mot kommende års målinger med forventning om at resultatet vil bedre seg for Ranas del. Engelsk: Vi ser en stor nedgang på nivå 2. Størst økning har nivå 3, mens nivå 1, 4 og 5 har en liten økning i forhold til i fjor. Rana følger samme tendensen som de vi sammenligner oss med, men den store nedgangen fra nivå 2 til de høyere nivåene er spesielt og positivt for Ranas del Nasjonale prøver 9.trinn Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk- Nasjonale prøver i lesing, 9. trinn. Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

32 Nasjonale prøver i lesing, 9. trinn. Side 32 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

33 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Nasjonale prøver i regning, 9. trinn Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 33 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

34 Nasjonale prøver i regning, 9. trinn. Skoleeiers egenvurdering Reultatet for lesing på 9.trinn viser at Rana har en liten økning av elevene på mestringsnivå 1, 3 og 5 mens det er en liten nedgang på nivå 2 og 4 sammenlignet med fjoråret. For regning ser vi at Rana har en stor økning på mestringsnivå 4 fra 22,0 til 30,5%. Samtidig har vi også en økning på mestringsnivå 5 fra 12,8% til 15,8%. Største nedgangen ser vi på nivå 3 Sammenlignet med Fylket, K13 og Nasjonalt har vi for mange elever på nivå 1 i Lesing. Her har vi også en økning fra tidligere år. Regning viser også et litt for høyt antall på nivå 1 men også stor økning på nivå 4 og noe opp på nivå 5. Side 34 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

35 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Det er ikke nedfelt noen lokale mål på skoleeiernivå for eksamensresultater i 10 trinn. Under kapittlet om tilpasset opplæring, ligger en overordnet målsetting som også omhandler læringsreslutater etter grunnskolen. Målsetting (God tilpasset opplæring) Elevene oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og får opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Side 35 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

36 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

37 Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering For eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk, skårer elevene i Rana gjennomgående under de gruppene vi sammenligne oss med. Det er også et trekk at standpunktkarakterene er vesentlig sterkere enn eksamensresultatene. Dette gjelder forøvrig også for kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt. Side 37 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

38 At elevene i Rana har svakere resultater ved avslutning av grunnskolen enn sammenlignbare grupper er viktig å reflektere over. Det er vanskelig å tro at elevgrunnlaget i Rana skulle være vesentlig forskjellig fra det gjennomsnittseleven i Nordland presterer. Det må vurderes om det er måter undervisningen organiseres og gjennomføres på som kan være årsak Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Det er ikke nedfelt noen lokale mål på skoleeiernivå for grunnskolepoeng etter fullført10. trinn. Under kapittlet om tilpasset opplæring, ligger en overordnet målsetting som også omhandler læringsreslutater etter grunnskolen. Målsetting (God tilpasset opplæring) Elevene oppleve mestring og trygghet i et inkluderende felleskap, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt deres evner og forutsetninger. Side 38 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

39 Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Rana kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 39 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

40 Skoleeiers egenvurdering For kommunen som helhet, ligger resultatene noe under gjennomsnittet både for kommunegruppe 13, for Nordland fylke og nasjonalt. Vi ser likevel en bedring ved at avstanden minker og vi nærmer oss de vi sammenligner oss med Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Gjennom vektlegging av de grunnleggende ferdighetene i alle fag, skal elevene gis viktige redskaper for læring, personlig utvikling og allmenndannelse. Gode grunnleggende ferdigheter skal styrke elevenes mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Rana kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Rana kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nordland Nasjonalt fylke 98,8 98,2 98,0 Rana kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Rana kommune hadde for 2014 en høy andel elever som var registrert i videregående opplæring samme år som de avsluttet grunnskole. Her ligger vi over både kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Dette er en økning fra tidligere år, hvor prosentenandelen har ligget rundt Overganger i videregående skole Indikatorane for overganger i videregående opplæring gir informasjon om overgangene mellom trinnene i videregående opplæring, og viser status for de som var i vidaregåande opplæring året før. Indikatorene gjelder overganger i skoleløpet i videregående, og indikatorene følger derfor bare elever, ikke lærlinger. Informasjon om overganger i vidaregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor den delen blir som kommer til å fullføre og bestå vidaregående opplæring. Det er Side 40 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015

41 likevel rimelig å gå ut frå at en økning i delen med ordinær progresjon vil føre til ein høyere del med fullført og bestått. (Utdanningsdirektoratet) Overganger i videregående opplæring Side 41 av 60 - Tilstandsrapport for grunnskolen oktober 2015