Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem) Professor Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 6.9.2018
Det suburbane problem
Stereotypier og myter
Segregasjons- og livsstilsproblemet Lewis Mumford (1961): a multitude of uniform, unidentifiable houses, lined up inflexibly, at uniform distances, on uniform roads, in a treeless communal waste, inhabited by people of the same class, the same income, the same age group, witnessing the same television performances, eating the same tasteless pre-fabricated foods, from the same freezers, conforming in every outward and inward respect to a common mold, manufactured in the central metropolis
Byspredningsproblemet
Transportproblemet Bilisme og høy energibruk per capita Newman & Kenworthy (1989):
Definisjoner Harris and Larkham (1999): Harris (2010): 1. Perifer lokalisering 2. Preget av boliger 3. Lav tetthet og ofte høy selveierandel 4. En distinkt livsstil 5. En avgrensning og særskilt stedsidentitet 1. Perifer lokalisering 2. Tetthet som ligger mellom det urbane og rurale 3. Relativt nye steder
Begrepsmessig variasjon Boomburbs Edgeless cities Zwischenstadt Post-suburbia Edge Cities Metroburbia
Paul Knox: Fortryllelse og forfall Fortryllelse Forestillingen om nærhet til naturen Løsrivelse fra den sosialt, kulturelt og fysisk degraderte industri- og storbyen Uavhengighet, kollektiv privatisering og samtidig felleskap ( community ) Forfall Standardisering, rasjonalisering og stedsløshet Miljømessig degradering, sosial isolasjon og utilfredshet Byspredning, automobilisering og pendling
StorOslo sentere og forsteder
Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 Oslo Inner zone Outer zone 200000 100000 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2009
Produksjonen av forsteder i Oslo-regionen Del I: Før moderne planlegging Velstående enklaver nær byen, eller langs trikk- og jernbanelinjer Industrialismens tette og uregulerte arbeiderklasseområder utenfor bygrensen
Generalplanen av 1950
Produksjonen av forsteder Del II: Under moderne planlegging Overordnet planlegging og oppføring av (22) drabantbyer, etter modell av Le Corbusier/Howard Omfattende selvbygging og kommunal planlegging av eneboliger og rekkehus Omfattende infrastrukturutbygging, først offentlig transport og deretter vei- og motorveisystemer
Fra moderne idyll til planlagt feilgrep
Produksjon av forsteder Del III: Etter planlegging(?) Transformasjon og fortetting og færre store prosjekter i ytterkanten (ingen MPC s ) Noen drabantbyer opplever gentrifisering, eller sosial filtrering Boliger og steder selges som livsstilsprodukter (valgt tilhørighet) Forstedene urbaniseres, og det urbane kan suburbaniseres
Del IV: Planleggingens tilbakekomst(?) Planlagt urbanisering av forstedene Konsentrasjon av vekst langs et bybånd Utviklingen av multifunksjonelle minibyer Fortetting rundt noder, for å fremme kollektivtransport
Smart Mobility Suburbs(?) Forhold som legger til rette for overgang til energivennlig transport i suburbane minibyer/regionbyer: 1. Endrede mobilitetspraksiser og sosiale implikasjoner 2. Endret planlegging og styring http://www.sv.uio.no/iss/english/research/projects/sms/index.html
Regionbyer, eller minibyer Sandvika Lillestrøm Ski
Utfordringer med regional (postmoderne) planlegging Forutsetter deltakende og samskapende planlegging i ulike skalaer og på tvers av grenser Er lagt over et privatisert planleggingsregime Forutsetter økt investering i offentlig infrastruktur Vil regional planlegging virke denne gangen?
Utfordring I: Nye eksurbane satelittprosjekter Avtjerna, Bærum: -20 000-30 000 innb -En kompakt node -Perifer lokalisering
Utfordring II: Suburban og regional infrastrukturpolitikk
Problemene med denne typen sosial ingeniørkunst Forutsetter rasjonelle og nyttemaksimerende individer (innbyggere) Men hva slags mobilitets praksiser har tilflytterne? Vil livsstiler og praksiser endres, og nye kulturer utvikles? Hvem vil være I stand til å flytte til de smarte og suburbane minibyene?
Foreløpige funn Total tilbakelagt avstand med bil (Throndsen 2017)
Reisemiddelfordeling i forhold til boligens lokalisering (Throndsen 2017)
Reisemiddelfordeling i forhold til destinasjonens lokalisering (Throndsen 2017)
Mulige scenarier, eller fallgruver Regionbyene blir smarte noder som forsterker ulikheter i kommunikasjon De blir hot spots i boligmarkedet som forsterker en regional bosegregasjon De domineres av visse livsstils- og livsfasegrupper Det sosiale og funksjonelle mangfoldet uteblir