Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Transkript

1 Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

2 Innhold Segregasjon som offentlig anliggende Perspektiv på ulikhet og segregasjon Utvikling i økonomisk ulikhet Utvikling i sosio-økonomisk segregasjon Virkemidler mot sosio-økonomisk segregasjon Konklusjoner 2

3 Osloregionen Oslo kommune/fylke Akershus: 22 kommuner

4 Segregasjon Ulike grupper har en ulik fordeling på boligområder innenfor en by Segregasjonsindeks og dissimilaritetsindeks: den andel av en gruppe som må flytte til et annet område for at gruppen skal være jevnt fordelt på alle underområder 4

5 NOU 1978: 5 Levekår i storby Store ulikheter i byene skyldes: Arbeidsdeling i økonomien Kommersiell livsform utbredelse av markeder Ujevn fordeling av kollektive goder Aldersmessig og sosioøkonomisk segregasjon

6 Senere dokumenter St.meld Om storbyenes økonomiske situasjon St.meld Om levekår og boforhold i storbyene St.meld Utjevningsmeldingen Segregasjon oppfattes som et av de største problemene i storbyene

7 Perspektiv på ulikhet i storbyer Økonomisk og teknologisk utvikling, globalisering mm. Storbyfunksjoner: kontroll/styring, mangfold, agglomerasjon Seleksjon til storbyen Sosioøkonomisk ulikhet Segregasjon Eksternaliteter Konteksteffekter: nabolag, bydeler og andre territorier, skolekretser Livssjanser

8 Aktuelle spørsmål Fører globalisering og endring i næringsstruktur til økt ulikhet og segregasjon? Blir bosettingen mer polarisert? Hvilke konsekvenser har sosio-økonomisk segregasjon?

9 Tidligere forskning Stabilitet i sosio-økonomisk segregasjon mellom 1970 og 1995 Økende økonomisk ulikhet (inntektsforskjeller) mellom husholdninger fra midten av tallet Fysisk byutvikling bidro til stabilitet i segregasjonen i en periode med økende inntektsforskjeller Kilde: Wessel, 2000: Urban Studies 37, s

10 Eksempler på utbyggingsmønstre ØST VEST og 70-tallet: Storskala i øst, tett/lav i vest 1980-tallet og framover: mer småhus i øst, mer blokker i vest (Obosarkivet) 10

11 Har det positive bildet holdt seg på 2000-tallet? Det vil si: Er det fremdeles stabil sosio-økonomisk segregasjon?

12 Ulikhet i gruppen år, Oslo/Akershus: Ginikoeffsient for individer Markedsinntekter 0,360 0,372 0,395 Nettoinntekt etter skatt 0,314 0,308 0,299 Nettoinntekt etter skatt ligger høyt i 1993 pga. høy arbeidsledighet 12

13 Ulikhet blant alle over 20 år, Oslo/Akershus: Ginikoeffsient for individer Markedsinntekter 0,523 0,516 0,538 Nettoinntekt etter skatt 0,340 0,321 0,329 13

14 Ginikoeffisient for husholdningsinntekt etter skatt (EU-skala). Norge og Oslo Oslo 22,8 32,1 32,2 31,0 Norge 21,0 24,4 26,1 23,6 Kilde: SSB

15 Så til sosio-økonomisk segregasjon 15

16 Segregasjon (segregasjonsindeks), markedsinntekter for individer år i Oslo/Akershus Kvintil 1 14,0 17,5 18,8 Kvintil 2 13,7 15,5 16,8 Kvintil 3 13,0 11,8 13,0 Kvintil 4 11,3 11,8 12,3 Kvintil 5 27,3 30,1 30,6 Gjennomsnitt kvintiler 15,8 17,3 18,3 Prosentil 99 61,1 58,8 58,9 16

17 Prosent i kvintil 5 i Aldersgruppen år, markedsinntekter for individer, Oslo/Akershus 17

18 Segregasjon (segregasjonsindeks), nettoinntekt etter skatt, individer over 20 år i Oslo/Akershus Kvintil 1 10,1 9,9 12,1 Kvintil 2 13,8 11,9 13,8 Kvintil 3 9,6 8,9 10,3 Kvintil 4 9,2 8,3 9,3 Kvintil 5 22,4 21,7 24,1 Gjennomsnitt 13,0 12,1 13,9 18

19 Segregasjon (segregasjonsindeks), bruttoformue, alle over 20 år, Oslo/Akershus Kvintil 1 14,5 18,2 21,0 Kvintil 5 27,7 27,0 32,3 Rikeste prosent 60,9 61,0 58,7 Tendens til polarisering, men de aller rikeste er stabilt segregert 19

20 Dekomponering av økonomisk segregasjon på innvandrere og nordmenn (MLD) Segregasjonsgraden går ned, men siden innvandrerbefolkningen øker, øker også effekten av intern segregasjon blant innvandrere på hele segregasjonen. Dette slår sterkest ut i segregasjonen av grupper med lav inntekt Eksempel: Innvandrere utgjør 21% av befollkningen over 20 år, men bidrar med 33% i variasjonen av økonomisk segregasjon 20

21 Prosent av befolkningen (+20) i den laveste kvintil av bostedshierarkiet (basert på utdanning, inntekt og arbeidsledighet) 21

22 Konklusjoner: økonomisk ulikhet Inntektsfordelingen i Osloregionen viser et komplekst mønster: Ulikheten i fordelingen nettoinntekter har bitt seg fast på et høyere nivå enn tidligere Ulikheten i fordelingen av markedsinntekter (lønn, næringsinntekter, kapitalinntekter) har økt på 2000-tallet Økningen i markedsulikhet skyldes veksten og endringene i avanserte foretningstjenester (Wessel 2013, Regional Studies 48: ) 22

23 Konklusjoner: segregasjon Økt segregasjon av inntekts- og formuesgrupper på 2000-tallet: Tendens til geografisk polarisering, særlig blant av personer i alderen år Stort etterslep mellom økt ulikhet og økt økonomisk segregasjon Store endringer i bostedshierarkiet: indre øst og Groruddalen har bevegd seg hhv. oppover og nedover 23

24 Er sosio-økonomisk segregasjon viktig: Har det betydning for befolkningens livssjanser? Er det en ulempe å bo/vokse opp i fattige områder? Er det matteus-effekter i velstående strøk? 24

25 Sammenheng mellom trekk ved nabolaget i oppveksten og oppnådd utdanning ved 28/29 år 15 prosent av variasjonen kan tilbakeføres til variasjon på nabolagsnivå Effektene reduseres sterkt når individuell bakgrunn trekkes inn Effektene påvirkes av mange forhold/indikatorer: uføretrygdstøtte, attføringstrygd, arbeidsledighet, lav inntekt, lav utdanning, etc. Brattbakk og Wessel, 2013: Urban Studies 50:

26 Konklusjon: segregasjon har små men tydelige virkninger på individers livssjanser Spørsmål: 1) Hvilke implikasjoner har disse funnene for planlegging? 2) Hvilke virkemidler kan brukes for å dempe virkningene av segregasjon? 2) Hvilke virkemidler kan brukes for å for å forebygge/redusere segregasjon? 26